Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling


Emily

Recommended Posts

Har ei cocker spaniel tispe på to år som jeg er fôrvert for. Hun har bare vært hos oss et par uker. Er veldig hengiven og tillitsfull og fotfølger meg nærmest overalt og viser en enorm gjensynsglede hvis jeg har vært borte en liten stund. Problemet er at jeg har litt problemer med å få hennne til å komme til meg. Noen ganger går det veldig greit, andre ganger er det helt håpløst og det er ikke noe særlig systematikk i dette. Når vi er inne oppstår problemet når hun enten ligger i sofaen eller i buret sitt. Hvis jeg ber henne komme da oppnår jeg kontakt, hun logrer, men går rundt i sirkler og "snubler" litt rundt og vil liksom ikke komme. Når jeg gjentar "kom" kan hun begynne å småpipe. Det er akkurat som om hun gjerne vil, men ikke kan/tør, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Ute går det litt bedre. Pleier å gå tur til steder hvor hun kan gå løs. Når jeg roper på henne da kommer hun ofte, men ikke så ofte at jeg kan si at hun som regel kommer. Av og til kan det samme som skjer inn oppstå også ute. Har prøvd å gi henne godbiter når hun kommer på kommando, og også når hun tilfeldigvis kommer på eget initiativ. Har imidlertid ikke funnet noen godbiter hun er skikkelig vill etter, så det er litt synd. Ikke er hun sørlig leken heller, så leker fungerer heller ikke. Imidlertid virker det som om hun setter pris på ros og klapp, så jeg har mer gått over til det. Skulle veldig gjerne fått henne til å slutte med dette jeg beskrev som skjer inne, så hvis noen har gode råd er jeg åpen for forslag! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Dette blir vild gjetting, men det høres ut som hun forbinder det å komme bort til noen som roper på henne innendørs med noen negativt. Det kan ha vært at hun har blitt tatt hardt i/straffa for noe hun ikke forstår i etterkant/etter hun har blitt ropt på, eller det kan være så enkelt som at hun forbinder det å komme inntil etter å ha blitt ropt på med ubehaglige, men nødvendige ting som kloklipp, pelsstell e.l. Uansett ville jeg gitt henne tid til å lære seg å stole på dere. Dere har bare hatt henne i to uker. Sørg for at det alltid er positivt å komme til dere, og ikke mas på henne om hun ikke kommer med en gang. Masing og lokking kan også oppfattes negativt av en usikker hund.

Samtidig bør dere prøve dere fram til en belønning som funker så dere får trent på innkalling ute. Det kan være farlig å ha en hund uten god innkalling løs ute. Langline kan være verdt å bruke mens dere trener på det. Hva med tørka lever, kok kylling, pølser e.l.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en tidligere diskusjon om innkalling, kanskje den kan være til hjelp:

Innkalling

Dessverre ser det ikke ut til at artikkelen det linkes til finnes lengre.

Ellers så har dere jo ikke hatt hunden lenge, og det tar nok litt tid før alt faller på plass. Ville fortsatt med at det å komme til dere skal være en positiv opplevelse, og ellers kan dere godt starte grunnleggende innkallingstrening på nytt. Legge listen lavt, og begynne med at hunden skal komme i omgivelser med lite forstyrrelser. Jeg synes at langline er fint å bruke. Da kan hunden taues inn om den ikke vil komme, og man lager litt automatikk i det at innkalling betyr at man skal komme hver eneste gang.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Therese og akkurat det hun sier i sitt innlegg. Det virker definitivt som om hunden har hatt noen negative opplevelser av dette før, ikke bare en gang, men at det har blitt en vane. Sa oppdretteren noe om hvem som har hatt hunden før og hvorfor den ble omplassert i to års alder?

Det eneste du kan gjøre er jo å lære henne nye vaner, gradvis, og være veldig, veldig obs på å aldri bruke makt eller harde ord. Sånn at hun begynner å stole på deg, og vet at den slags behøver hun ikke å forvente fra deg.

Har du forsøkt å steke kyllingfilet og dele det opp i småterninger, og bruke det som belønning? Kyllingkjøtt er det aller beste min hund vet! Hun rynker på nesa av lever (tørket), som etter sigende skal være "det beste alle hunder vet" :lol: Min hund liker iallefall ikke lever.

Så prøve med kylling! Legg dagsrasjonen av godbiter i kjøleskapet, hendig plassert i en pose. Steker du opp mer enn du får brukt opp på tre-fire dager (som er så lenge jeg ville latt det ligge i kjølern) så kan du fordele det i dagsrasjoner i flere poser, legge de i fryseren. Enkelt å ta ut i en fei. Små terninger tines jo fort, og kan tas ut om kvelden før man legger seg, så er det tint til neste dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fine svar! Jeg har nok også tenkt det samme som dere nevner, at hun har noen negative opplevelser tidligere. Og at dette nok har skjedd inne. Hun kunne ikke/ville ikke gå i bånd når hun kom til oss, men etter mange langvarige, dog korte turer og jeg opp og ned på huk for å lokke henne til meg og masse ros når hun kom så går hun nå i bånd som om hun aldri skulle ha gjort noe annet. Mine foreldre har stor inngjerdet hage og der er det kjempestas å gå løs. Kommer ofte på innkalling der, men det er nok også litt fordi det vi er på fremmed grunn og hun klenger veldig på meg. I løpet av dagen leste jeg litt om langline som dere nevner, så det tror jeg må forsøkes, det virker som en fin metode for å lære å komme uten å mate mase å ikke oppnå det man ønsker. Har så innmari lyst til at hun skal bli en trygg hund som er sikker på seg selv. Må nok prøve ut forslagene deres til godbiter og bruke mye tid på dette. Men så blir man jo så ivrig da... og vil at de skal lære og forstå alt på en gang. Uansett hvor lang tid det måtte ta så vil jeg ihvertfall at alt vi driver med skal være positivt. Må jo si nei og være litt streng hvis hun sniker seg til å gå på bordet og slikt selvfølgelig, men ellers prøver jeg å overse ting hun gjør som ikke er heeelt etter min plan. Er redd for å være for streng med henne som er så forsiktig ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...