Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling


Emily

Recommended Posts

Har ei cocker spaniel tispe på to år som jeg er fôrvert for. Hun har bare vært hos oss et par uker. Er veldig hengiven og tillitsfull og fotfølger meg nærmest overalt og viser en enorm gjensynsglede hvis jeg har vært borte en liten stund. Problemet er at jeg har litt problemer med å få hennne til å komme til meg. Noen ganger går det veldig greit, andre ganger er det helt håpløst og det er ikke noe særlig systematikk i dette. Når vi er inne oppstår problemet når hun enten ligger i sofaen eller i buret sitt. Hvis jeg ber henne komme da oppnår jeg kontakt, hun logrer, men går rundt i sirkler og "snubler" litt rundt og vil liksom ikke komme. Når jeg gjentar "kom" kan hun begynne å småpipe. Det er akkurat som om hun gjerne vil, men ikke kan/tør, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Ute går det litt bedre. Pleier å gå tur til steder hvor hun kan gå løs. Når jeg roper på henne da kommer hun ofte, men ikke så ofte at jeg kan si at hun som regel kommer. Av og til kan det samme som skjer inn oppstå også ute. Har prøvd å gi henne godbiter når hun kommer på kommando, og også når hun tilfeldigvis kommer på eget initiativ. Har imidlertid ikke funnet noen godbiter hun er skikkelig vill etter, så det er litt synd. Ikke er hun sørlig leken heller, så leker fungerer heller ikke. Imidlertid virker det som om hun setter pris på ros og klapp, så jeg har mer gått over til det. Skulle veldig gjerne fått henne til å slutte med dette jeg beskrev som skjer inne, så hvis noen har gode råd er jeg åpen for forslag! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Dette blir vild gjetting, men det høres ut som hun forbinder det å komme bort til noen som roper på henne innendørs med noen negativt. Det kan ha vært at hun har blitt tatt hardt i/straffa for noe hun ikke forstår i etterkant/etter hun har blitt ropt på, eller det kan være så enkelt som at hun forbinder det å komme inntil etter å ha blitt ropt på med ubehaglige, men nødvendige ting som kloklipp, pelsstell e.l. Uansett ville jeg gitt henne tid til å lære seg å stole på dere. Dere har bare hatt henne i to uker. Sørg for at det alltid er positivt å komme til dere, og ikke mas på henne om hun ikke kommer med en gang. Masing og lokking kan også oppfattes negativt av en usikker hund.

Samtidig bør dere prøve dere fram til en belønning som funker så dere får trent på innkalling ute. Det kan være farlig å ha en hund uten god innkalling løs ute. Langline kan være verdt å bruke mens dere trener på det. Hva med tørka lever, kok kylling, pølser e.l.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en tidligere diskusjon om innkalling, kanskje den kan være til hjelp:

Innkalling

Dessverre ser det ikke ut til at artikkelen det linkes til finnes lengre.

Ellers så har dere jo ikke hatt hunden lenge, og det tar nok litt tid før alt faller på plass. Ville fortsatt med at det å komme til dere skal være en positiv opplevelse, og ellers kan dere godt starte grunnleggende innkallingstrening på nytt. Legge listen lavt, og begynne med at hunden skal komme i omgivelser med lite forstyrrelser. Jeg synes at langline er fint å bruke. Da kan hunden taues inn om den ikke vil komme, og man lager litt automatikk i det at innkalling betyr at man skal komme hver eneste gang.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Therese og akkurat det hun sier i sitt innlegg. Det virker definitivt som om hunden har hatt noen negative opplevelser av dette før, ikke bare en gang, men at det har blitt en vane. Sa oppdretteren noe om hvem som har hatt hunden før og hvorfor den ble omplassert i to års alder?

Det eneste du kan gjøre er jo å lære henne nye vaner, gradvis, og være veldig, veldig obs på å aldri bruke makt eller harde ord. Sånn at hun begynner å stole på deg, og vet at den slags behøver hun ikke å forvente fra deg.

Har du forsøkt å steke kyllingfilet og dele det opp i småterninger, og bruke det som belønning? Kyllingkjøtt er det aller beste min hund vet! Hun rynker på nesa av lever (tørket), som etter sigende skal være "det beste alle hunder vet" :lol: Min hund liker iallefall ikke lever.

Så prøve med kylling! Legg dagsrasjonen av godbiter i kjøleskapet, hendig plassert i en pose. Steker du opp mer enn du får brukt opp på tre-fire dager (som er så lenge jeg ville latt det ligge i kjølern) så kan du fordele det i dagsrasjoner i flere poser, legge de i fryseren. Enkelt å ta ut i en fei. Små terninger tines jo fort, og kan tas ut om kvelden før man legger seg, så er det tint til neste dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fine svar! Jeg har nok også tenkt det samme som dere nevner, at hun har noen negative opplevelser tidligere. Og at dette nok har skjedd inne. Hun kunne ikke/ville ikke gå i bånd når hun kom til oss, men etter mange langvarige, dog korte turer og jeg opp og ned på huk for å lokke henne til meg og masse ros når hun kom så går hun nå i bånd som om hun aldri skulle ha gjort noe annet. Mine foreldre har stor inngjerdet hage og der er det kjempestas å gå løs. Kommer ofte på innkalling der, men det er nok også litt fordi det vi er på fremmed grunn og hun klenger veldig på meg. I løpet av dagen leste jeg litt om langline som dere nevner, så det tror jeg må forsøkes, det virker som en fin metode for å lære å komme uten å mate mase å ikke oppnå det man ønsker. Har så innmari lyst til at hun skal bli en trygg hund som er sikker på seg selv. Må nok prøve ut forslagene deres til godbiter og bruke mye tid på dette. Men så blir man jo så ivrig da... og vil at de skal lære og forstå alt på en gang. Uansett hvor lang tid det måtte ta så vil jeg ihvertfall at alt vi driver med skal være positivt. Må jo si nei og være litt streng hvis hun sniker seg til å gå på bordet og slikt selvfølgelig, men ellers prøver jeg å overse ting hun gjør som ikke er heeelt etter min plan. Er redd for å være for streng med henne som er så forsiktig ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...