Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Klikkertrening

"Klikkertrening er en forkortelse for praktisk bruk av operant betinging basert primært på positiv forsterkning med systematisk bruk av en betinget forsterker."

Det ble du vel kanskje ikke så mye klokere av, så vi skal prøve å gå litt dypere inn i definisjonen:

Praktisk bruk….

Adferdsanalysen er de vitenskaplige læringsprinsippene som klikkertrening bygger på. B. F. Skinner beskrev en rekke prinsipper for hvordan vår adferd blir formet av miljøet rundt oss, av de erfaringene vi gjør oss. Ut fra disse prinsippene har forskjellige personer utviklet metoder for anvendelse av denne teorien i praksis både innenfor dyretrening, undervisning og næringsliv. Altså, det ligger en grunnleggende teori i bunn, men klikkertrening er renspikket praksis som hele tiden er utvikler seg videre.

..av operant betinging…

En viktig del av klikkertrening er at dyret som trenes selv tar aktivt del i læringsprosessen. I stedet for å dytte, dra, rykke og lokke lar vi hunden i stor grad operere fritt og selv finne ut hva den må gjøre for at vi skal klikke og belønne. Vi kan si at hunden "opererer på miljøet" (derav "operant betinging", et annet ord for "adferdsanalysen"), hunden prøver en rekke adferder for å få tak i det den har lyst på. Og når hunden gjør det riktige, kommer belønningen.

Det er ikke bare under trening at hunder "opererer på miljøet". Dette skjer hver eneste dag, hvert eneste sekund med alle levende vesener. Vi gjør mange forskjellige ting og resultatet av disse handlingene avgjør sannsynligheten for om vi vil gjenta de samme handlingene senere i lignende situasjoner. Adferd som på en eller annen måte lønner seg vil ofte bli gjentatt. Adferd som ikke lønner seg vil etterhvert forsvinne.

…basert primært på positiv forsterkning….

I klikkertrening er vi ikke så opptatt av å "korrigere" hunden når den gjør "feil" eller ting vi ikke vil at den skal gjøre. Vi er mer opptatt av hele tiden å lete etter de små riktige tingene hunden gjør, forsterke (belønne) dette og utvikle dette videre. Etterhvert finner hunden ut at det faktisk lønner seg å gjøre som vi vil. Det er ikke dermed sagt at en klikkertrener aldri sier "nei" til hunden sin, eller setter grenser for hunden på en hensiktsmessig måte når hunden gjør ugang. Det kan jo lønne seg å stoppe hunden en gang i blant! Men i planlagt innlæring og trening er det sjelden nødvendig. Med positiv forsterkning går treningen mye raskere, du får en hund som liker å trene og man slipper alle ulempene som følger med kjefting, rykking i bånd og andre negative metoder.

…med systematisk bruk av en betinget forsterker.

Yes, her kommer endelig klikkeren inn. En betinget forsterker er noe som varsler at den virkelige belønningen er på vei (for eksempel godbiten, tennisballen eller noe annet morsomt). Klikkeren er en liten plastikkboks som lager en skarp klikke-lyd. Når hunden har lært at denne lyden betyr at godbiten kommer, gir klikkeren meget klar informasjon til hunden. Med klikkeren kan du forsterke i nøyaktig riktig tiendels sekund, akkurat i det hunden går noen få skritt pent i bånd, akkurat i det den kikker på oss i stedet for på hunden som går på andre siden av gata, nøyaktig idet begge albuene er i bakken etter at du har kommandert "ligg!". Du kan med andre ord "fortelle hunden" nøyaktig hvilken adferd du vil at den skal gjøre. Erfarne trenere vet hvor viktig denne "timingen" er for resultatet. Med bedre "timing" kan du gjøre innlæringstiden atskillig kortere.

Hvis du klikker akkurat idet hunden gjør som du vil, gjør det ingenting at den virkelige belønningen (godbiten, ballen eller lignede) kommer først et par, eller flere, sekunder senere. Det er det som hunden gjorde akkurat idet den hørte klikket som vil "sette seg i ryggmargen" på hunden.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...