Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Klikkertrening

"Klikkertrening er en forkortelse for praktisk bruk av operant betinging basert primært på positiv forsterkning med systematisk bruk av en betinget forsterker."

Det ble du vel kanskje ikke så mye klokere av, så vi skal prøve å gå litt dypere inn i definisjonen:

Praktisk bruk….

Adferdsanalysen er de vitenskaplige læringsprinsippene som klikkertrening bygger på. B. F. Skinner beskrev en rekke prinsipper for hvordan vår adferd blir formet av miljøet rundt oss, av de erfaringene vi gjør oss. Ut fra disse prinsippene har forskjellige personer utviklet metoder for anvendelse av denne teorien i praksis både innenfor dyretrening, undervisning og næringsliv. Altså, det ligger en grunnleggende teori i bunn, men klikkertrening er renspikket praksis som hele tiden er utvikler seg videre.

..av operant betinging…

En viktig del av klikkertrening er at dyret som trenes selv tar aktivt del i læringsprosessen. I stedet for å dytte, dra, rykke og lokke lar vi hunden i stor grad operere fritt og selv finne ut hva den må gjøre for at vi skal klikke og belønne. Vi kan si at hunden "opererer på miljøet" (derav "operant betinging", et annet ord for "adferdsanalysen"), hunden prøver en rekke adferder for å få tak i det den har lyst på. Og når hunden gjør det riktige, kommer belønningen.

Det er ikke bare under trening at hunder "opererer på miljøet". Dette skjer hver eneste dag, hvert eneste sekund med alle levende vesener. Vi gjør mange forskjellige ting og resultatet av disse handlingene avgjør sannsynligheten for om vi vil gjenta de samme handlingene senere i lignende situasjoner. Adferd som på en eller annen måte lønner seg vil ofte bli gjentatt. Adferd som ikke lønner seg vil etterhvert forsvinne.

…basert primært på positiv forsterkning….

I klikkertrening er vi ikke så opptatt av å "korrigere" hunden når den gjør "feil" eller ting vi ikke vil at den skal gjøre. Vi er mer opptatt av hele tiden å lete etter de små riktige tingene hunden gjør, forsterke (belønne) dette og utvikle dette videre. Etterhvert finner hunden ut at det faktisk lønner seg å gjøre som vi vil. Det er ikke dermed sagt at en klikkertrener aldri sier "nei" til hunden sin, eller setter grenser for hunden på en hensiktsmessig måte når hunden gjør ugang. Det kan jo lønne seg å stoppe hunden en gang i blant! Men i planlagt innlæring og trening er det sjelden nødvendig. Med positiv forsterkning går treningen mye raskere, du får en hund som liker å trene og man slipper alle ulempene som følger med kjefting, rykking i bånd og andre negative metoder.

…med systematisk bruk av en betinget forsterker.

Yes, her kommer endelig klikkeren inn. En betinget forsterker er noe som varsler at den virkelige belønningen er på vei (for eksempel godbiten, tennisballen eller noe annet morsomt). Klikkeren er en liten plastikkboks som lager en skarp klikke-lyd. Når hunden har lært at denne lyden betyr at godbiten kommer, gir klikkeren meget klar informasjon til hunden. Med klikkeren kan du forsterke i nøyaktig riktig tiendels sekund, akkurat i det hunden går noen få skritt pent i bånd, akkurat i det den kikker på oss i stedet for på hunden som går på andre siden av gata, nøyaktig idet begge albuene er i bakken etter at du har kommandert "ligg!". Du kan med andre ord "fortelle hunden" nøyaktig hvilken adferd du vil at den skal gjøre. Erfarne trenere vet hvor viktig denne "timingen" er for resultatet. Med bedre "timing" kan du gjøre innlæringstiden atskillig kortere.

Hvis du klikker akkurat idet hunden gjør som du vil, gjør det ingenting at den virkelige belønningen (godbiten, ballen eller lignede) kommer først et par, eller flere, sekunder senere. Det er det som hunden gjorde akkurat idet den hørte klikket som vil "sette seg i ryggmargen" på hunden.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...