Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva lærer man på et "grunnkurs"?


MiO

Recommended Posts

Skrevet

Det ble ikke noe valpekurs på oss nå i mai, så jeg satser istedet på et grunnkurs for de litt eldre valpene til høsten. Yatzi er da et halvt år, 6-7 mnd ca. Regner derfor med at de såkalte "grunnkursene" er det som passer for oss, for etter hva jeg har forstått er det de som kommer etter valpekursene aldersmessig?

Jeg er imidlertid litt spent på hva man lærer der! Spørsmålet mitt blir jo det da; hva lærer man? Hvilke hverdagsferdigheter? (unntatt den sosiale biten ;) )

Yatzi er 15 uker i dag. Hun er en gløgg liten tass og kan allerede "sitt" på kommando, og også "dekk" på kommando. Hun har også lært å vente pent i sittende posisjon mens vi serverer maten hennes. Hun sitter rolig og venter til vi sier "værsågod", da går hun frem og spiser maten i skåla si. Jeg syns hun er superflink til å være så liten! Hun går også greit i bånd, men det er ingen kommando som har lært henne. Hun bare holder seg rundt meg av seg selv, og trekker ikke (ennå!). Der må vi lære litt mer, for det er litt "sosing" fra side til side nå. Og jeg regner med at det blir mer trekking i båndet etterhvert som hun blir eldre og mere frempå.

Skrevet

Jeg mener helt klart at det aller viktigste hun vil lære på kurs, er å konsentrere seg og jobbe med deg selv om det er mange andre hunder og mennesker til stede, og (forhåpentligvis) å slappe av i bil e.l. i pausene :) Ellers lærer du sikkert hvordan du skal lære henne å gå pent i bånd, sitte, ligge, stå (og bli i posisjoner), bli håndtert av kjente og fremmede, innkalling, passering, osv. Vanlige hverdagslydighetsgreier, altså. Også er det ikke uvanlig med en aktiviseringskveld e.l. der man nok ofte går spor :)

Også er kurs kjempegøy :D Det med sosing er forresten ganske enkelt - bare gjør det umulig å gå fra side til side (hold igjen hvis hun prøver å passere forbi deg) og vips! går hun plutselig kun på én side.

Skrevet

Er det blanding av voksne hunder og valper på grunnkurs? Til forskjell fra valpekurs som jo er for ja, nettopp valper, så vil vi støte på alle mulige aldere på grunnkurs?

Skrevet

Hei,

hvordan kurset er lagt opp og hva du lærer kommer vel an på hvilken hundeskole du går på? Grunnkurset jeg har gått var ved en skole hvor grunnkurs er åpent for alle alderstrinn. Hvor hundene skulle lære å jobbe og vi skulle lære hvordan å trene :) Med andre ord, ikke fokus på sosialisering og "valpelek" og moro som på valpekurs. Ved akkurat den hundeskolen tror jeg nok at jeg ville drøyd det noen mnd, fordi kurskveldene er lange og intensive, og etter min mening for tøffe for de yngste som -igjen etter min mening- bør lære at kurs og trening er GØY, og hvor man gir seg lenge før strikken er uttøyd :)

Med en valp på 6-7 mnd ville jeg personlig fortsatt valgt valpekurs foran grunnkurs, basert på mine erfaringer fra de kursene jeg har gått.

Skrevet

Takk for tipset. Men jeg ble litt overrasket over det du skriver om valpekurs...?

Den hundeskolen jeg har kikket på som har kurs her lokalt (10 minutter med buss unna oss) skriver at valpekursene er for hunder opptil 6 mnd, om jeg ikke husker helt feil? (gidder ikke lete det opp akkurat nå, må ha mere kaffe først... :P ) Derfor tenkte jeg at, ok, da må vi gå videre på neste kurs, for hunden min er akkurat "for gammel" for selve valpekursene når høsten kommer, da hun er 6 mnd i midten av august og 7 mnd i september. Sist jeg sjekket kurskalenderen deres var det bare satt opp kurs frem til slutten av mai, og så ingenting mer. Regner med at det er sommerferie uten kurs, og så at høstens kurs blir planlagt noe senere.

Skrekken er liksom å komme på kurset og møte svære slamper og bøller av halvvoksne hunder som går over de mindre som en dampveivals og skremmer vannet av henne. Yatzi er nemlig blitt veltet (bokstavelig talt!) flere ganger allerede av slike hunder og er nå temmelig skeptisk til andre hunder. Jeg fatter egentlig ikke... hva er i veien med dagens hunder? Jeg syns ALLE vi møter er sånn!?? Til og med en pomeranian (!) nedi gata her hopper på med en gang og greide å velte henne på ryggen.

Jeg kjenner ingen med snille, normale hunder! Hehe :lol:

Skrevet

ja, som sagt, det kan fint variere hvordan ulike skoler legger opp sine kurs. Det beste er vel å ta kontakt med hundeskolen din og spørre hva de synes? Og det etter at du også har tatt en runde med deg selv på hva det er du vil ha ut av kurset? Hvis poenget er å gi hunden din gode erfaringer rundt andre hunder ville jeg nok heller satset på å få gå valpekurset selv om hunden eeeegentlig er "for gammel". For det er som du sier gjerne unghundslamper med pubertetshormoner som raser i kroppen som er i kjernealderen for grunnkurs - ikke det beste stedet å lære å bli trygg for ei som har hatt litt ymse erfaringer sålangt, muligens? ;) Men så klart, er du der for å komme igang med lydigheta, så er det muligens (?) ikke lagt opp til det på valpekurset ved akkurat din skole?

Så altså: gå en runde med deg selv på hva du vil, og forhør deg med skolen din om hva som passer best for deg og din hund. Sånne "regler" er som regel veiledende ;)

Skrevet

Jeg har aldri sett poenget med å la hundene (valpene) herje og leke på kurs, for når jeg trener med hunden min vil jeg at den skal trene med meg, ikke tenke på at den kanskje skal få leke med de andre hundene etterhvert :whistle: vil man ha sosialisering, så finnes det ofte åpne treninger i klubber hvor man kan avtale at valpen får hilst på trygge, voksne hunder.

På valpekurset jeg gikk var den eldste valpen 9 mnd ved kursstart, mens den yngste var 10 uker - naturligvis kunne de eldre valpene jobbe lengre og mer konsentert og med færre & kortere pauser enn de yngre valpene. Syns også det da var ganske naturlig at vi ikke lot dem leke da; store valper er ikke lure nok inni hodene sine til å leke fint med små valper. Så jeg hadde ikke brydd meg om hva slags kurs det er, egentlig, men enig med Rødhette&Ulven om at det kan bli temmelig heftig for en valp å holde koken hele kurskvelden igjennom. Men selv på valpekurs må man jo ta ofte pauser så valpen ikke blir sliten, altså, så jeg ser ikke det heeelt store problemet jeg da.

Skrevet

Scilosen her vil gjerne leke med småjentene, han. Han synes store hunder kan være litt skumle, men smådamer er toppen! Han er bare litt tjoheiherkommerjeg og flyr rett bort og skal leke, men det er jo bare å holde ham igjen til de har fått hilst. Bare si i fra :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...