Gå til innhold
Hundesonen.no

Uvane når hunden kjeder seg ute


soelvd

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Hvor har du det fra at dette ikke dreier seg om å kjede seg? Jeg skriver jo at det er det det er. Dette er ikke stress. Det er helt uavhengig av om hun har gått en lang tur, trent agility, gått en tur med mye lydighetstrening (les: bikkje som er sliten i hodet), etc. Hun kjeder seg tydelig og vil ha oppmerksomhet. Og jeg vet ikke om du har lest hele tråden men jeg kan godt si igjen: vi har lagt ned mye trening i passering og å møte folk. Og til en viss grad er godbiter spennende. Men en eller annen gang må hun kunne vente littegrann uten godbit, synes jeg. Vi har nok gitt henne for mye oppmerksomhet når hun har bitt i båndet. Problemet her med å bare vente føler jeg er at da får hun drakampen og "leken". Skulle ønske jeg kunne stanse det før hun kommer i gang, om du skjønner.

Men hvorfor ikke bytte til et kjettingbånd? Det er jo ingen form for ubehag for hunden knytta til det annet enn at det ikke er noe godt å bite i så hunden ikke får belønna seg med drakamp og du slipper å lage en konflikt eller belønne med en ny positiv kommando. Om hunden ikke er stressa kan du jo bare bytte til kjettingbånd og overse henne fullstendig helt til hun gir opp og slapper av? Da kan hun få belønning i form av litt oppmerksomhet og rolig kos. det kan ta lang tid i begynnelsen, og funker bare om du er konsekvent. Godbitene ville jeg droppa fullstendig, for når hun blir belønna med godbit blir det trening og en form for moro. Det du vil ha er jo en rolig hund som slapper av fordi det ikke skjer noe.

Personlig ville jeg rett og slett satt krav til hunden og sakt nei og evt bedt den legge seg når den begynte å tulle sånn. Jeg ville også passa på å kommet med neiet før hunden tar tak i båndet og begynner å dra seg opp og belønne seg selv. Men jeg ser at du ikke vil gjøre det, og da tror kjettingbånd ihvertfall er et førstegrep :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Men hvorfor ikke bytte til et kjettingbånd? Det er jo ingen form for ubehag for hunden knytta til det annet enn at det ikke er noe godt å bite i så hunden ikke får belønna seg med drakamp og du slipper å lage en konflikt eller belønne med en ny positiv kommando. Om hunden ikke er stressa kan du jo bare bytte til kjettingbånd og overse henne fullstendig helt til hun gir opp og slapper av? Da kan hun få belønning i form av litt oppmerksomhet og rolig kos. det kan ta lang tid i begynnelsen, og funker bare om du er konsekvent. Godbitene ville jeg droppa fullstendig, for når hun blir belønna med godbit blir det trening og en form for moro. Det du vil ha er jo en rolig hund som slapper av fordi det ikke skjer noe.

Personlig ville jeg rett og slett satt krav til hunden og sakt nei og evt bedt den legge seg når den begynte å tulle sånn. Jeg ville også passa på å kommet med neiet før hunden tar tak i båndet og begynner å dra seg opp og belønne seg selv. Men jeg ser at du ikke vil gjøre det, og da tror kjettingbånd ihvertfall er et førstegrep :)

Det kan vi prøve, ja. :) Men det erstatter jo ikke flexibåndet, som vi bruker mye, kanskje litt vel mye ;) Dessuten er hun litt redd sånne ting som klirrer og sånn (sånn som matskåla), men dette lager kanskje mindre lyd. Skal definitivt prøves, takk for tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...