Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisser i buret


Cilje

Recommended Posts

Men det er vel uansett sånn at en valp blir fortere stueren hvis den har større plass? Det er jo når den har valget om å tisse et annet sted enn der den sover at den blir stueren. Jo oftere du klarer å få valpen til å tisse borte fra der den "er", jo fortere vil den bli stueren. Det er ihvertfall den erfaringen jeg har.

Derfor går jeg heller ut en gang for mye!

Som tidligere nevnt synes jeg det høres ut som et bra forslag for dere å sette opp en valpegrind sammen med buret. Du får kjøpt billig kompostgrind på biltema, og så bare "stripser" du de fast. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Helt ærlig..? :whistle: Fordi jeg ikke gadd... :icon_redface:Etter min erfaring er det mye mer jobb å få hunden trygg alene fritt i et rom enn å få den trygg i et bur. Nå har det vært tre hunder i mitt liv, to av dem har hatt bur helt i fra begynnelsen av og hundene har vært tilfreds med sin lille hule. Den siste hadde angst for bil og angst for å være alene, men etter bur ble innført ble det en mye mer trygg hund.

Jeg hadde Tufani i bur når han var hjemme alene i begynnelsen, fordi jeg trodde det var rett :hmm: Han tisset alltid inni buret, uansett hvor lenge jeg var borte. Og han makulerte teppene sine. Da skjønte jeg at han ikke hadde noe i et bur å gjøre, og lot han være alene i hele huset. Tror han tisset på gulvet to ganger. Rørte aldri noe av inventaret. Så min erfaring er at han ble mye tryggere, mye raskere, UTEN buret :) Har fortsatt et bur stående her, for spesielle tilfeller. Som da Tufani ble kastrert, og var veldig groggy etter narkosen. Da la jeg han der, slik at han kunne være helt i fred for de andre dyrene. (Bare mens han sov. Når han våknet til litt, ble han plassert oppå en dyne i godstolen). Begge hundene har nå tilgang på hele huset både om natten og når de er hjemme alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Santo på 5 år er i bur når det ikke er noen andre hjemme (det er som regel noen her, spesielt nå som jeg studerer). Jeg var hjemme med han i over 2 mnd etter at jeg hentet han 9 uker gammel, og han klarte seg uten bur til han var ca ett år. Etter dette ble han sinnsykt stresset når han var løs. Han gjorde masse tull, stjal alt han kunne stjele (mat blir nå gjemt oppå viften over komfyren) og ødela det han kom over. Han hadde et bur stående, men døren ble aldri lukket før han var ca ett år.

Både jeg og faren min brukte mye tid på å prøve å kunne ha han løs, men vi fant ut at det var bedre å se hvordan det gikk å ha han i bur når vi var borte. Dette gikk helt supert. I stedet for å ødelegge, stjele og gjøre fra seg over alt inne så klarte han å slappe helt av i buret.

For oss var det en løsning som fungerte bedre enn forventet. Selvfølgelig er det beste å kunne ha han løs, men bare vi er borte fra han 5 minutter så er han utrolig stresset når vi kommer tilbake. Ligger han i bur de 5 minuttene så sover han når vi kommer inn igjen...

Men; Han er ALDRI i bur hvis han kaster opp eller er dårlig i magen, da er jeg heller hjemme sammen med han. Han skal ikke trenge å ligge i sin egen avføring/spy.

Er det forresten noen som har tips til hvordan jeg kan trene på at han skal være alene hjemme uten å finne på tull? Det var jo en som sa at man ikke kan trene på noe når man ikke er sammen med hunden. I kompostgrind klarer han heller ikke å slappe ordentlig av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lær hunden å være alene hjemme uten bur :) Jeg har aldri brukt bur når min valp har vært alene hjemme. Vet ikke hvilke råd TS har lyst på men valper tisser inne, slik er det. Noen trenger lengre tid, noen kort tid. Å ha hunden i bur fordi man ikke orker å tørke tiss eller ORKER å valpesikre ett rom virker som latskap syns jeg... :hmm:

Dere som sier at dere ikke ser noe galt med å ha en valp i bur en arbeidsdag? En hund har behov for å kunne strekke på seg, endre stilling, bevege seg, endre underlag, drikke vann (ja MANGE har hundene sine i bur uten vann), flytte seg UNNA om den tisser (slemt å la valpen måtte sitte/stå/ligge i eget tiss og du skal ha et veeeldig stort bur i såfall om du klarer å tilfredsstille alt? Lær hunden å være trygg alene hjemme, sett opp noen grinder som sperrer for ledninger eller lag en valpegård. Tissing går over av seg selv når valpen klarer å holde seg :)

Man har skaffet seg ansvaret for et LIV. Og å si at man ikke GADD å gjøre hunden trygg alene så de brukte bur? Det blir for dumt spør du meg, såpass bør man klare å prøve hvertfall. Min var løs alene hjemme fra han var 4 mnd omtrent, NULL problem i heletatt. Null stress...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt mine i bur..utenom i bil (pgav sikkerhet)bruk en del av kjøkkenet/gang e.l Han må jo ha større plass, så han slipper å tisse der han ligger..det er overhodet ikke noe hunder liker! Gå en GOD tur på morran..beste oppskrift!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur er en forbanna uting! Er nok mange hunder som lider pga overdrevent burbruk. Er hunden urolig, gjør fra seg og ødelegger ting når den er alene hjemme så vil ikke seperasjons-problemene forsvinne så fort den kommer i sin "trygge hule" (som så mange pent kaller det) valper blir heller ikke husreine av å ligge i sin egen avføring. Ingen hunder ligger på nøyaktig samme plass hele dagen. Og dere som mener at hunden trives i buret, hvorfor ikke fjerne døra på buret og la det stå åpent? om hunden trives der så vil den vel bli liggende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at alle skal ha hundene sine i bur, men for noen fungerer det utrolig bra. Sånn som f eks for min hund.

Grunnen til at vi har lagt mye tid i å prøve å kunne ha han løs hjemme/avsperret (han kommer seg lett over slike kompostgrinder, og åpner dører) er at jeg synes selv det er mye bedre for hunder å kunne være løs i hjemmet. Men, det finnes også et alternativ. Skaffer man seg stort nok bur så slipper faktisk hunden å ligge på samme sted, i samme stilling. Den kan også velge om den vil ligge på et teppe/pute eller om den vil ligge kaldt.

Til TS; Jeg har en rottweiler på 9 mnd, som er så og si renslig. Er det lenge siden hun har vært ute og vi ikke tar signalene hennes så tisser hun heller inne, men det er vår feil. Det er ingen vits i å stresse med renslighetstreningen, hunden blir renslig når den er klar for det. Bur har ingenting med denne treningen å gjøre, jeg vil heller si at det er enklere å ha hunden løs så lenge den ikke er renslig. Ja, dammene og avføringen blir spredt utover, men hunden slipper å ligge i det. Og når hunden slipper å ligge i det blir det bedre for valpen og for deg som slipper å bade valpen i tillegg til å vaske tepper/leker og evt andre ting som ligger i buret. Jeg for min del mener at det er enklere å vaske gulvet enn å vaske hele buret OG valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig..? :whistle: Fordi jeg ikke gadd... :icon_redface: Etter min erfaring er det mye mer jobb å få hunden trygg alene fritt i et rom enn å få den trygg i et bur.

Hæ? :blink: Hva i all verden er det for slags oppfatning? Nå har du misforstått noe alvorlig!

Hva slags hunder er det du egentlig har, som må puttes i bur fordi de "ikke takler friheten å være løs i et hus og blir utrygge"???? Du skriver "mye mer jobb å få hunden trygg alene fritt i et rom ". Jeg begynner seriøst å lure! En hund trenger da for svingende ikke å jobbes med for å føle seg trygg der den bor, for eksempel på kjøkkenet!

Hunden min har gått fritt i huset fra dag en. Null problem, det var bare å la henne gå selv det! Jobb og jobb...

Unnskyld at jeg sier det rett ut, frøken, men det der er virkelig noe av det dummeste begrunnelsespreiket jeg har hørt for å forsvare burbruk på hunden sin!

Det går virkelig ikke an å være så..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei, jeg har en 5mnd papillon valp :)

Om dagene er jeg på skolen, men i matpause er jeg hjemme hos valpen å slipper han ut, men uansett fortsetter han å tisser i buret, buret er ikke for stort så han har ikke mye plass på å gjøre fra seg, han tisser så skraper han bort hånduken han har i buret slik at han slipper å ligge i sitt eget tiss.

Noen andre som har erfaring med dette, og vet hvordan jeg kan få dette til å forsvinne, eller blir han bedre etterhvert? Syntes han begynner å bli såppas gammel nå at han skal klare å holde igjen.

Hei hopp, ser det eskalerte i en bur diskusjon. Har ikke lest igjennom alle svarene, men jeg ville gjort som flere anbefaler- lag deg en valpebinge e.l, så kan heller buret være i valpebingen, så kan valpen få gå inn i buret dersom den vil. På en 5 mndrs papillon er jo alt smått, også blæra, så til den klarer å holde seg ville jeg gitt den en plass hvor den kan velge å tisse, så stakkarn slipper å ligge på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...