Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er på jakt etter en voksen familiehund


Vivian81

Recommended Posts

Hei.

Jeg og min datter på 5år er på jakt etter en voksen familiehund og derfor har jeg satt inn en annonse om dette på finn,har så langt fått ett svar fra en som har en Briard på to år.

H*n forklarer hunden veldig perfekt for oss,går fint i og uten bånd,vant m katter,stille og rolig inne.

Jeg leste det som står om den på canis og fikk forståelse for at den trenger mye hjernetrim og jobbes mye med.

Noen her inne som har erfaring med denne rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Briarden går for å være en bra familiehund, men det kommer nok litt an på hvordan den er også. Det kan være store individforskjeller - noen er rolige og bedagelige og gjør ikke en flue fortred, mens andre har lopper i blodet og kvikksølv i rumpa og vil GJERNE jobbe med noe :). Jeg har vel i grunnen en av hver her i huset nå :).

Briarden er jo en stor hund og jeg synes de fortjener å få en god porsjon fysisk trim. Jeg liker jo også å aktivisere hundene med både spor og lydighet sånn at de får brukt hjernen sin, men jeg tror de fint kunne nøyd seg med den fysiske aktiviteten.

Det viktigste for en briard tror jeg i bunn og grunn er at de får være MED familien sin og ikke blir stengt ute fra fellesskapet. Det man skal være obs på er at mange har tendenser til at de napper litt når de blir giret opp. Dette er en del av gjeteradferden og er ikke nødvendigvis noe agressivt, men det er jo like vondt å få seg et nyp i rumpa enten det er av den ene eller andre årsaken. Dette kan fort trigges av barn som løper f eks.

Om du er ute etter en voksen hund, så kan du be om å få ha hunden litt på prøve for å se om den fungerer hjemme hos dere. Vær da oppmerksom på om den viker unna ungen - eller om den virker trygg og god rundt barnet. Dette er vel første bud tror jeg. Dersom hunden virker usikker på barnet ditt, så ville jeg IKKE tatt sjansen på å beholde hunden. Det er ikke det at jeg tror det vil skje noe, men det er slitsomt både for hunden og dere dersom den oppfatter barn som skummelt i hverdagen.

Ehhhh, dette blir litt usammenhengende kjenner jeg... Du får heller spørre om ting du lurer på så skal jeg svare så sant jeg kan :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:-)

jeg fikk ett bilde av han med barnet til eier på ryggen hans men han kan kanskje være usikker på andre unger så klart.

Han høres helt fantastisk ut,eneste grunn til at jeg tviler litt er at eier skal flytte torsdag og må derfor "kvitte" seg med han i morra så jeg har da ikke sjans til og treffe han før han da overlates til meg.Får liksom ikke hatt han på prøve,da hadde det straks vært bedre.

Hva syns du om en som har det så travelt med og kvitte seg med hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:-)

jeg fikk ett bilde av han med barnet til eier på ryggen hans men han kan kanskje være usikker på andre unger så klart.

Han høres helt fantastisk ut,eneste grunn til at jeg tviler litt er at eier skal flytte torsdag og må derfor "kvitte" seg med han i morra så jeg har da ikke sjans til og treffe han før han da overlates til meg.Får liksom ikke hatt han på prøve,da hadde det straks vært bedre.

Hva syns du om en som har det så travelt med og kvitte seg med hunden?

Jeg ville nok vært veldig i tvil om jeg bare skulle overtatt hunden sånn uten videre ja. Men dette er muligens en hund som er forsøkt omplassert i lengre tid - uten at eier har funnet en egnet ny eier før evt nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...