Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen liten hund bet etter valpen min


MarteM

Recommended Posts

I dag var jeg på besøk hos en venns venn som hadde 3 små hunder der. Valpen min nysgjerrig gikk å luktet rundt ute der i hagen, mens de andre hundene sto inne, men de kunne gå ut av verenda døren da. Hun som eigde hundene sa ho hadde hatt flere kull og hundene var godt vant med valper og forsikret meg at jeg bare måtte la valpen min utforske og sosialisere seg litt.

Da hunden min skulle til å legge seg å kvile litt uten stolen min kom den ene hunden hennes springene mot min mens den knurret og lagde ett leven.. Når den kom nærmere så begynte den å glefse og bite etter Molly(valpen min ). Jeg ble ganske redd for Molly og i det jeg såg det skjedde ropte eg ØØØØY og dyttet den andre hunden lity tmed foten og tok opp molly med engang som da lå å prøvde å gjemme seg under bordet der vi satt.

Etter på så lo denne dama og den jeg var med dit på besøk med av meg og sa det at det var helt normalt og at valpen min skulle bare bli satt på plass og lære av voksne hunder. Jeg har jo en voksen hund selv og han har aldri føke ut i noe sånt raseri plutselig på en valp som er lang borte i fra en. Aldre bete etter valper heller på den måten at en skal gjøre skade.

Overdrev eg når jeg plukket opp Molly i dag ? Jeg ville jo ikke hun skulle bli skadd eller få en dårlig opplevelse med andre hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var sjølv og helste på ein liten hund av typen ulldott med vår bernerkvalp for ein stund sidan. Denne var ca. eitt år, kvalpen vår var ca. 11 veker. Ulldotten var heilt ustyrleg, hoppa og spratt, nappa (småbeit), hylte og skreik og prøvde til og med "å lage kvalpar" på kvalpen, altså ein 11 veker gamal hannhund :icon_confused: . Kvalpen vår sat flott og roleg, og viste alle dei dempande signalene eg har sett og høyrd om (snu seg vekk, flate øyrer, leggje seg ned, sleike i munnviken osv), utan at noko av dette hadde nokon som helst effekt.

Eigaren av ulldotten meinte at begge hundane hadde eit utmerka språk, og var veldig oppteken av at vi for all del ikkje måtte gripe inn, for ein eller annan trenar ho hadde snakka med hadde sagt at hundane måtte få ordne opp sjølve. Eg lot dei halde på LITT, kvalpen hadde allereie vist seg VELDIG tolmodig, stabil og mentalt sterk, og hadde alt helst på mange hundar av mange typar (òg liten hund), så eg lot han få oppleve den type hund òg. Det er jo ikkje til å unngå at dei vil treffe på slike seinare i livet òg. Men å la hundane "ordne opp sjølve", som den andre eigaren meinte, var for meg fullstendig uaktuelt. Ulldotten hadde overhode ikkje noko utmerka språk. Slik eg kunne sjå, hadde han ikkje noko språk i det heile, og ingenting kvalpen gjorde, hadde nokon som helst effekt. Eg skilde dei difor etter relativt kort tid. (vart lettare irritert over den andre eigarens måte å handtere sin hund på òg, men det treng eg jo ikkje utbrodere for heile internett :innocent: ).

Konklusjon: Eg er ingen erfaren hundemann, og eg kjenner ikkje din kvalp. Eg vil derimot påstå at eg kjenner min eigen kvalp ganske godt, og slik han er, så følte eg at det var heilt rett å la han få oppleve at det finst slike hundar òg, men skilje dei frå kvarandre utan at det gjekk altfor lang tid. Eg valde forresten å ta den andre hunden vekk frå min kvalp, ikkje motsatt. Tenker kanskje det er lurt? Om det er mogleg i den aktuelle situasjonen, vel å merke :aww: .

Kor gamal er Molly?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn utifra hva du skriver og sånn jeg oppfatter det så syntes jeg du gjorde det rette. Om valpen lå og koste seg i sola og overhodet ikke en gang var int i de voksene hundene, så blir det jo en angrep helt fra det blå mot den lille valpen? kan liksom ikke skjønne hvordan hun skulle lære eller få noe nyttig ut av og få juling av en voksen hund? Er trygge hunder(som kan omgås småvalper på en riktig måte, som forstår dette med "valpelisensen")som er de beste læremestre for slike småtasser.. er jo slike som kan lære valpen et ok hundespråk.. hunder som er veldig busete, brå og "vil ta" små valper sånn uten videre er jo bare med på og skape uttrygghet og forvirring..

Så nei, jeg syntes ikke du overdrev, er jo din oppgave som "hundemamma" og bryte inn før det blir en negativ situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly ble ti uker på søndag. Ja, valpen snuste ut i lufta mot de andre og bare kosa seg og utforsket i gresset der i hagen. Så prøvde han å legge seg til å kvile rett under stolen min. Eg følte at Molly ble angrepe og jeg ble etterpå av de som eigde hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du gjorde helt rett i å ta opp valpen, er bare bra den ser du passer på så den ikke blir nervøs å føler den må være på vakt om andre hunder kan angripe... Synes nå heller det var litt merkelig at eier av den andre hunden bare sto å lo å syntes dette var normal oppførsel, jeg har en omplaseringshund som ikke eier språk å sosiale antenner men til og med han gjør ikke slikt som dette... Men vist d var ei tispe så er det jo en del tisper som ikke tåler trynet på andre valper en sine egne synes jeg det virker som, vist det var en han skal jo hannene ha en viss valpe sperre. Men ville gjort akurat d samme som deg om dette var min valp det skjedde me :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...