Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen liten hund bet etter valpen min


MarteM

Recommended Posts

I dag var jeg på besøk hos en venns venn som hadde 3 små hunder der. Valpen min nysgjerrig gikk å luktet rundt ute der i hagen, mens de andre hundene sto inne, men de kunne gå ut av verenda døren da. Hun som eigde hundene sa ho hadde hatt flere kull og hundene var godt vant med valper og forsikret meg at jeg bare måtte la valpen min utforske og sosialisere seg litt.

Da hunden min skulle til å legge seg å kvile litt uten stolen min kom den ene hunden hennes springene mot min mens den knurret og lagde ett leven.. Når den kom nærmere så begynte den å glefse og bite etter Molly(valpen min ). Jeg ble ganske redd for Molly og i det jeg såg det skjedde ropte eg ØØØØY og dyttet den andre hunden lity tmed foten og tok opp molly med engang som da lå å prøvde å gjemme seg under bordet der vi satt.

Etter på så lo denne dama og den jeg var med dit på besøk med av meg og sa det at det var helt normalt og at valpen min skulle bare bli satt på plass og lære av voksne hunder. Jeg har jo en voksen hund selv og han har aldri føke ut i noe sånt raseri plutselig på en valp som er lang borte i fra en. Aldre bete etter valper heller på den måten at en skal gjøre skade.

Overdrev eg når jeg plukket opp Molly i dag ? Jeg ville jo ikke hun skulle bli skadd eller få en dårlig opplevelse med andre hunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var sjølv og helste på ein liten hund av typen ulldott med vår bernerkvalp for ein stund sidan. Denne var ca. eitt år, kvalpen vår var ca. 11 veker. Ulldotten var heilt ustyrleg, hoppa og spratt, nappa (småbeit), hylte og skreik og prøvde til og med "å lage kvalpar" på kvalpen, altså ein 11 veker gamal hannhund :icon_confused: . Kvalpen vår sat flott og roleg, og viste alle dei dempande signalene eg har sett og høyrd om (snu seg vekk, flate øyrer, leggje seg ned, sleike i munnviken osv), utan at noko av dette hadde nokon som helst effekt.

Eigaren av ulldotten meinte at begge hundane hadde eit utmerka språk, og var veldig oppteken av at vi for all del ikkje måtte gripe inn, for ein eller annan trenar ho hadde snakka med hadde sagt at hundane måtte få ordne opp sjølve. Eg lot dei halde på LITT, kvalpen hadde allereie vist seg VELDIG tolmodig, stabil og mentalt sterk, og hadde alt helst på mange hundar av mange typar (òg liten hund), så eg lot han få oppleve den type hund òg. Det er jo ikkje til å unngå at dei vil treffe på slike seinare i livet òg. Men å la hundane "ordne opp sjølve", som den andre eigaren meinte, var for meg fullstendig uaktuelt. Ulldotten hadde overhode ikkje noko utmerka språk. Slik eg kunne sjå, hadde han ikkje noko språk i det heile, og ingenting kvalpen gjorde, hadde nokon som helst effekt. Eg skilde dei difor etter relativt kort tid. (vart lettare irritert over den andre eigarens måte å handtere sin hund på òg, men det treng eg jo ikkje utbrodere for heile internett :innocent: ).

Konklusjon: Eg er ingen erfaren hundemann, og eg kjenner ikkje din kvalp. Eg vil derimot påstå at eg kjenner min eigen kvalp ganske godt, og slik han er, så følte eg at det var heilt rett å la han få oppleve at det finst slike hundar òg, men skilje dei frå kvarandre utan at det gjekk altfor lang tid. Eg valde forresten å ta den andre hunden vekk frå min kvalp, ikkje motsatt. Tenker kanskje det er lurt? Om det er mogleg i den aktuelle situasjonen, vel å merke :aww: .

Kor gamal er Molly?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn utifra hva du skriver og sånn jeg oppfatter det så syntes jeg du gjorde det rette. Om valpen lå og koste seg i sola og overhodet ikke en gang var int i de voksene hundene, så blir det jo en angrep helt fra det blå mot den lille valpen? kan liksom ikke skjønne hvordan hun skulle lære eller få noe nyttig ut av og få juling av en voksen hund? Er trygge hunder(som kan omgås småvalper på en riktig måte, som forstår dette med "valpelisensen")som er de beste læremestre for slike småtasser.. er jo slike som kan lære valpen et ok hundespråk.. hunder som er veldig busete, brå og "vil ta" små valper sånn uten videre er jo bare med på og skape uttrygghet og forvirring..

Så nei, jeg syntes ikke du overdrev, er jo din oppgave som "hundemamma" og bryte inn før det blir en negativ situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly ble ti uker på søndag. Ja, valpen snuste ut i lufta mot de andre og bare kosa seg og utforsket i gresset der i hagen. Så prøvde han å legge seg til å kvile rett under stolen min. Eg følte at Molly ble angrepe og jeg ble etterpå av de som eigde hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du gjorde helt rett i å ta opp valpen, er bare bra den ser du passer på så den ikke blir nervøs å føler den må være på vakt om andre hunder kan angripe... Synes nå heller det var litt merkelig at eier av den andre hunden bare sto å lo å syntes dette var normal oppførsel, jeg har en omplaseringshund som ikke eier språk å sosiale antenner men til og med han gjør ikke slikt som dette... Men vist d var ei tispe så er det jo en del tisper som ikke tåler trynet på andre valper en sine egne synes jeg det virker som, vist det var en han skal jo hannene ha en viss valpe sperre. Men ville gjort akurat d samme som deg om dette var min valp det skjedde me :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...