Gå til innhold
Hundesonen.no

Gravid og utstilling


Olsenbanden

Recommended Posts

Bare av nysgjerrighet så spør jeg og siden jeg selv er i denne situasjonen da.

Har noen av dere her inne vært gravid og vist hund?

Jeg har jo selfølgelig lagt mine planer for utstillingssessongen i år så langt frem til under 1 mnd før termin.

Så jeg vil bare se med dette om jeg er godtroende ovenfor mitt svangerskap og om jeg kanskje burde vudere å stå over de siste planene mine :P hehe...

Men vil gjerne høre deres erfaringer i ringen som gravid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaring med å være i ringen som gravid, men jeg har vært gravid. Og for mitt vedkommende ville jeg ikke kunnet vært i noen ring siste halvdel av svangerskapet pga bekkenløsning og andre bivirkninger på svangerskapet =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har vist hund til en uke over termin med førstemann, og to uker før termin med nr. to, med bekkenløsning og alt som hører med :aww: Saeta ble faktisk norsk champion på den siste utstillingen før jeg fikk nr. to. Det var steikvarmt, og ikke spesielt behagelig der og da, men jeg angrer ikke akkurat på at jeg tok turen dit.

Dette var dagen før (Villa som valp) :)

IMG_0799copy.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj såppas å ja :D hehe.. Kult..

Jeg har jo ikke noe planer om bekkenløsning såklart eller andre plager, selv om jeg ikke kan bestemme noe over det hehe..

Har ikke vært i ringen med hund som gravid, men er gravid nå, er 7,5 mnd på vei og det kunne ikke falt meg inn å vise hund nå. Har litt plager med bekken og rygg og kondisen er så godt som borte.. :whistle:

Men alle har forskjellige svangerskap og forskjellige plager, kanksje du er heldig. :) Jeg ville nokk sett an hvordan formen blir etterhvert og ikke planlagt så mye til punkt og prikke så du ikke blir skuffet hvis formen endrer seg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg prøver å ikke ha så store forventninger og hvis det blir sånn at jeg ikke klarer å gå i ringen så hiver jeg samboer inn i ringen med bikkja, selv om det kommer til å kreve litt smiger fra min side :P ehe...

men krysser fingrene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har stilt Lumi 2 ganger nå i vår, seinest på NKK Bergen. Da var jeg 25 uker på vei. Har både problemer med bekkenet, ryggen og dårlig kondis. Men gikk helt fint det :)

Stilte også en Manchester terrier på søndagen på NKK Bergen, så da ble det litt løping i grupperingen. Gikk fra utstillingen som normalt, så det går helt fint. Så lenge man ikke blir så veldig stor og tung. :)

Agilitytrening nå derimot... er hakket verre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Stillte flere hunder (en var min egen) mens jeg var gravid med nr 1. Ingen problemer i det heletatt det. Stillte vel inntil en mnd innen han kom til. Ved nr 2 stillte jeg ikke i det heletatt, slet med kraftig bekkenløsning og andre gravid-relaterte helseproblemer. Men jeg stillte hund 1 1/2 mnd etter at nr 2 kom til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stilt hund når jeg vare gravid under begge mine graviditeter. Med min første stilte jeg fram til en uke før fødsel. Med nummer to stilte jeg også så nærme det gikk, men grunnet STERK bekkenløsning klarte jeg ikke å løpe selv. Prøvde allikevel og kunne ikke gå på en uke etterpå :innocent:

Neste gang klarte jeg å holde meg på sidelinjen, men det holdt hardt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du bare må prøve deg fram, kanskje ha en eller annen hjelper i bakhånd når du melder på.

Jeg drev ikke med hund og utstilling da jeg var gravid, men hadde hest.

Og med verdens enkleste graviditet med null plager, så var jeg i stallen og gjorde alt av forefallende arbeide, bortsett fra selve ridninga, til og med samme dag som fødselen ble satt i gang.

Så for meg hadde det vært null problem å handle hund.

Føler du deg frisk og rask, meld på og kos deg i ringen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...