Bell skaper seg på tur

[Bell]

Hvis jeg går på tur med Bell uten noen med meg så begynner hun å skape seg når vi har kommet et stykke. Hun er kun grei når vi går steder vi har vært maaange ganger før. Enten så setter hun seg bom ned og nekter å bevege seg til vi evt snur, eller så hiver hun seg rundt og biter etter båndet. Jeg kan vente det ut, men da begynner hun bare på an igjen etter en stund.

Hun kan få seg sånne raptuser hvis jeg har med meg søsteren min også, men det er sjelden og helst hvis vi går på kvelden. Da kan jeg skjønne det fordi hun har mye energi opparbeidet osv.

Men hvorfor hun skaper seg så voldsomt når jeg går med henne aleine det skjønner jeg ikke helt. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det

Stoler hun ikke på meg? Er det miljøet som er skummelt? Hva gjør jeg med det?

Hvis jeg har med meg mannen min på tur så er hun med overalt uten problemer, halen er høyt oppe og hun logrer hele turen omtrent..

Føler meg så utrolig mislykket når jeg ikke en gang kan gå en skikkelig tur med henne aleine

[Mika]

*snip beskrivelse av tullehund/hund som tuller*

Men hvorfor hun skaper seg så voldsomt når jeg går med henne aleine det skjønner jeg ikke helt. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det

Stoler hun ikke på meg? Er det miljøet som er skummelt? Hva gjør jeg med det?

Hvis jeg har med meg mannen min på tur så er hun med overalt uten problemer, halen er høyt oppe og hun logrer hele turen omtrent..

Føler meg så utrolig mislykket når jeg ikke en gang kan gå en skikkelig tur med henne aleine

I stedet for å bekymre deg for om hun ikke stoler på deg, om miljøet er skummelt osv osv, syns jeg heller du skal tenke som så at Bell er heldig som får være med deg på tur.

Det at hun er helt ok når mannen din er med kan komme av at han kanskje har et mer avslappet forhold til hele opplegget "tur". Man beveger seg fra A til B liksom.

Det du kan prøve er å senke skuldrene, puste med magen, sette headsettet til mp3 spilleren på ørene og gå tur med dyret i 1 m line. Og gå tur som om du går alene. Konsentrer deg om det du har på øret, og gå. Ikke tusle, gå.

Gå der du ønsker å gå og konsentrer deg om det du har på øret. Kjenner du motstand i båndet, så bare fortsett å gå (så lenge hun ikke stopper for å gjøre stort eller tisse). Gå så lang tur som du har lyst til.

Hvis hun begynner å kødde med båndet så kort det inn og fortsett og gå. Ikke la Bell bestemme retning, det er du som går tur, og Bell er heldig som får være med.

Etter ett par sånne turer, når Bell har funnet ut at det ikke fungerer å prøve å sette seg eller kødde med båndet, du går jo bare alikevel og hun har null styring på deg, så kan du prøve å gi henne lengre bånd.

Hvis hun prøver å tulle så kort inn båndet, senk skuldrene igjen og pust med magen og gå.

[Snickers]

Har ingenting fornuftig å komme med, untatt at noen kjenninger har en border collie som gjlr akkurat det samme, får disse "raptusene" på tur og biter og rister på båndet.. Den gjør det ofte uten grunn, men noen ganger fordi han har lyst å slippes løs, feks for å jage en bil...

[Bell]

I stedet for å bekymre deg for om hun ikke stoler på deg, om miljøet er skummelt osv osv, syns jeg heller du skal tenke som så at Bell er heldig som får være med deg på tur.

Det at hun er helt ok når mannen din er med kan komme av at han kanskje har et mer avslappet forhold til hele opplegget "tur". Man beveger seg fra A til B liksom.

Det du kan prøve er å senke skuldrene, puste med magen, sette headsettet til mp3 spilleren på ørene og gå tur med dyret i 1 m line. Og gå tur som om du går alene. Konsentrer deg om det du har på øret, og gå. Ikke tusle, gå.

Gå der du ønsker å gå og konsentrer deg om det du har på øret. Kjenner du motstand i båndet, så bare fortsett å gå (så lenge hun ikke stopper for å gjøre stort eller tisse). Gå så lang tur som du har lyst til.

Hvis hun begynner å kødde med båndet så kort det inn og fortsett og gå. Ikke la Bell bestemme retning, det er du som går tur, og Bell er heldig som får være med.

Etter ett par sånne turer, når Bell har funnet ut at det ikke fungerer å prøve å sette seg eller kødde med båndet, du går jo bare alikevel og hun har null styring på deg, så kan du prøve å gi henne lengre bånd.

Hvis hun prøver å tulle så kort inn båndet, senk skuldrene igjen og pust med magen og gå.

Takk for svar Du har rett i at mannen min har et mer avslappet forhold til turgåingen. Han hører på musikk osv..

Bah :/ Jeg er blitt altfor hønemor. Jeg skal prøve å puste med magen i morgen og bare gå på. Så får Bell gjøre som hun vil. Det som har stoppet meg fra å gjøre det hittil har vært at jeg har syntes at det er så utrolig flaut å ha en hund som holder på slik. "Alle" de andre går så fint Jeg får ta på meg headset og solbriller og late som om det er helt normalt med en bikkje som hopper seg bortover mens hun har båndet i kjeften..

Har ingenting fornuftig å komme med, untatt at noen kjenninger har en border collie som gjlr akkurat det samme, får disse "raptusene" på tur og biter og rister på båndet.. Den gjør det ofte uten grunn, men noen ganger fordi han har lyst å slippes løs, feks for å jage en bil...

Takk! du aner ikke hvor godt det er å høre at du ikke er den eneste med et sånt problem. Jeg tror nok at hun også gjerne vil slippes løs når hun får raptusene sine. Oppfører seg litt som en unge i trassalderen.

[ida]

Scilosen her får sånne småraptuser innimellom, han også. Men det er igrunnen bare på slutten av turen, når han kanskje syns at han burde få springe og herje litt. Driter egentlig i det, jeg.

Du trenger ikke være flau. Den som har best kontroll på tolleren vår, er hun på 16. Ja, nå er det ikke så rart, kanskje, men for et par tre år siden var det bittelitt flaut, kanskje. Lille jenta gikk med en hund som passerte all verdens som et tent lys. Med meg var det rett som det var et helvetes spetakkel og alt og alle skulle kjeftes på med store bokstaver. Jaja, nu går da alt så meget bedre, men likevel...

[Bell]

Jeg "mannet" meg opp i går og tok en av de turene som pleier å bli utrivelige fordi Bell er helt umulig. Vi kom til det stykket der hun pleier å klikke fullstendig og jeg bare fortsatte å gå og jaggu meg så gav hun seg til slutt. I tillegg så gikk hun faktisk fint ved siden av meg mesteparten av turen og vi brukte halvparten av tiden vi vanligvis bruker..

Hvis jeg nå greier å få henne med meg over torgallmenningen slik at vi kan gå Fløien o.l. så ville det vært helt perfekt. Skal prøve meg aleine på mandag, håper det går greit. Det er som regel der hun er verst.