Gå til innhold
Hundesonen.no

"Rar" i munnen?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en flat coated retriever som ble 2 år i februar. Nå siden nyttår sånn ca så har han vært veldig ustabil både når det gjelder å spise mat/godiser og å apportere.

Når han skal spise er han ofte veldig treg til å komme i gang, legger seg gjerne ned og tar en kule, ruller den rundt i munnen, spytter den ut, tar den mellom tennene, spytter den ut igjen før han endelig tygger over den. Bare han kommer i gang så spiser han normalt til han enten har spist opp eller han avslutter sånn plutselig på samme måte som han begynte. Han er veldig interessert i maten når jeg gjør den klar, men ikke like interessert når han skal til å spise. Har ikke byttet fôr på han siden han var valp heller.

Når det gjelder apportering så har det ingenting å si hva han skal apportere, om det er tre, metall eller dummier. Han begynte med å nøle i opptaket, han kan stå og slikke lenge på dem før han klumsete og veldig forsiktig plukker dem opp. Samtidig så har han blitt utrolig dårlig på å holde dem, han kan ofte miste dem både en og to ganger før han er inne hos meg. Samtidig så går jo halen sånn som bare flat-haler kan gå og han stamper og står i, så han virker jo ikke uvillig.

Samtidig så har han siden starten på vinteren vært en kjønnsfrosk. Han kom tydelig i kjønnsmodning. Han ble plutselig veldig opptatt av lukter, sånn totalt fraværende. Han er også interessert i å snuse/slikke der de andre hundene her hjemme har ligget (særlig valpen som nå er 6 mnd) Han blir like dirretryne uansett om han snuser/slafser ute eller inne. Jeg bryter selvfølelig den atferden så fort jeg ser han er i gang. Da nabohunden hadde løpetid for litt siden var han helt satt ut, han spiste utrolig dårlig og bare stresset rundt her mens han pep. Han er vel fortsatt kjønnsfrosk, vil helst ri på alt av tisper, sitter bare og værer som en tulling om det er tisper i nærheten. Dette jobber vi med.

I tillegg så vokser han fortsatt, snuten hans har blitt lenger. Han har gått fra å ha tangbitt til nå ett korrekt saksebitt i følge veterinæren. Vet ikke om dette kan ha noe å si? Veternæren mente det ikke skulle ha det.

Uansett, vedr spising og apportering så har jeg selvfølgelig vært hos veterinæren med han. Veterinæren sjekket tenner og munnhule samt kjente på mandler/lymfeknuter. Han fant ikke noe galt.

Noen som har noen ideer om hva som kan foregå her? Jeg kjenner jeg blir litt sånn :icon_confused: Samtidig så er det ikke noe gøy at jeg får følelsen av at det feiler han noe :hmm:

Guest Gråtass
Skrevet

Hvis han har vært hos vet og sjekket tenner og at alt er som det skal, så vil jeg si at det er tillært adferd. Start på nytt med apporteringstreningen og ikke la han få fjolle med maten, gi maten begynner han ikke å spise med engang så mister han muligheten for det måltidet.

Men jeg ville ha dopet han ned og tatt en grundig sjekk av tenner først evt tannrtg, for det kan være noe som ikke syns ved første øyekast, som plager han i munnen.

Skrevet

Jeg tenker litt som deg, men før jeg ville avlære tullet han driver med vil jeg forsikre meg om at det ikke ligger noe mer bak.

Røntgen som du skriver tenker jeg at jeg må få gjort. Jeg har også snakket med ei veterinærvenninne nå og hun sier han kan være kvalm... så hun anbefalte å få sjekket lever- og nyreverdier samt bukspyttkjertelen hans. Tror nok jeg får spandere på han en blodprøve også.

Når jeg tenker etter så har han jo alltid hatt noen "greier". Han drikker f.eks utrolig mye vann, nå har jeg bare hatt bc'en å sammenligne med og han drikker jo altfor lite igjen. Han har også stadig gulpet opp en skvett etter å ha drukket, han kan også gulpe opp tørrfôr morgenen etter kveldsmaten. Han har i perioder kastet opp ganske ofte, noe vi tror/trodde var fordi han spiser det utroligste og at det er måten han har kvittet seg med det på. Nå er jeg litt usikker.

Nå har han gått ned ca 2 kg de siste to månedene. Ikke så rart når han spiser dårlig da men.

Han er jo også en hund som har mye stress, det hjelper vel ikke det heller. Verdenen hans går i 110 og han gnager pels både på halen og buksene bak. Nå i det siste har han i stedet gnaget seg på frembena.

Veterinær neste, får ta blodprøver og røntgen. Takk for svar forresten :)

Skrevet

Har du sjekket selve kjeveleddet, evnt nakken? Da min hund hadde låsninger i kjeve og nakke ville han knapt spise og klarte ikke/ville ikke tygge i stykker en myk Frolic en gang. Sølve er normalt glad i tyggeben, men da rørte han ingenting.

Så jeg ville tatt en titt på selve kjeveleddet og nakken i samme slengen når du skal til veterinær.

Skrevet

Lykke til hos veterinæren i dag, håper dere finner ut hva som eventuelt er galt, om det er noe, og at det ikke er noe alvorlig, helst ikke noe i det hele tatt, bare kjønnsfrosktull! :ahappy:

Skrevet

Lykke til hos veterinæren i dag, håper dere finner ut hva som eventuelt er galt, om det er noe, og at det ikke er noe alvorlig, helst ikke noe i det hele tatt, bare kjønnsfrosktull! :ahappy:

Reiser snart, håper det bare er kjønnsfrosktull jeg også :ahappy:

Skrevet

Ja, var hos veterinær i dag og noen grundigere undersøkelse enn han har hatt i dag kan vi ikke få til :P Alle verdier var innenfor normalen på blodprøvene, ikke noe å se på røntgen. Hun kunne heller ikke finne noen stivheter i nakke eller fremkalle noe smerte i kjeven.

Mistanken om pubertetslus ble vel heller bekreftet nok en gang :icon_redface: Da vi kom inn på venterommet fant han en flekk på gulvet, la seg ned og slikket og skummet og dirret i hele trynet. I tillegg begynte han å jukke, dette gikk kjempefort... fikk brutt han der. Så bar det inn til veterinæren, han står på bordet glad og lykkelig som vanlig. Liker seg hos dyrlegen han :ahappy: Veterinær tok en enkel helsekontroll først, se i ører, munn, kjenne over han osv. Da hun kom til å kjenne mellom bakbena hans begynte han f*** meg å jukke igjen. Sånn har han virkelig aldri oppført seg før, konklusjonen ble hormoner.

Snakket da etterpå med hun som eier mamma'en hans og oppdretter. Mamma-eieren kunne jo fortelle at det er store variasjoner i kjønnsdrifter på rasen og han kan virke som en av de heftige. Nå har han jo som sagt akkurat fylt to år så jeg håper jo det roer seg med alder og modenhet. Får bare se rett og slett.

Jeg har med andre ord litt mer å jobbe med, men det er helt greit så lenge han er frisk og rask :ahappy:

Skrevet

Ja, var hos veterinær i dag og noen grundigere undersøkelse enn han har hatt i dag kan vi ikke få til :P Alle verdier var innenfor normalen på blodprøvene, ikke noe å se på røntgen. Hun kunne heller ikke finne noen stivheter i nakke eller fremkalle noe smerte i kjeven.

Mistanken om pubertetslus ble vel heller bekreftet nok en gang :icon_redface: Da vi kom inn på venterommet fant han en flekk på gulvet, la seg ned og slikket og skummet og dirret i hele trynet. I tillegg begynte han å jukke, dette gikk kjempefort... fikk brutt han der. Så bar det inn til veterinæren, han står på bordet glad og lykkelig som vanlig. Liker seg hos dyrlegen han :ahappy: Veterinær tok en enkel helsekontroll først, se i ører, munn, kjenne over han osv. Da hun kom til å kjenne mellom bakbena hans begynte han f*** meg å jukke igjen. Sånn har han virkelig aldri oppført seg før, konklusjonen ble hormoner.

Snakket da etterpå med hun som eier mamma'en hans og oppdretter. Mamma-eieren kunne jo fortelle at det er store variasjoner i kjønnsdrifter på rasen og han kan virke som en av de heftige. Nå har han jo som sagt akkurat fylt to år så jeg håper jo det roer seg med alder og modenhet. Får bare se rett og slett.

Jeg har med andre ord litt mer å jobbe med, men det er helt greit så lenge han er frisk og rask :ahappy:

:lol: Beklager at jeg ler altså, men de er så himla sjarmerende i den alderen når hormonene tar overhånd *fniser litt til*. Jepp - da er det nok bare å jobbe på, være tålmodig og ikke forvent undere - og så retter det seg om et halvt års tid kanskje (ok - her snakker jeg bare av egenerfaring med guttelusa hjemme - det er vel først nå det siste halvåret jeg føler at vi har fått noe igjen for den treningen vi har lagt ned og at oppmerksomheten er mer rettet mot meg enn mot alt annet som skjer - han har rett og slett blitt moden og mottakelig for trening liksom :)).

Skrevet

:lol: Beklager at jeg ler altså, men de er så himla sjarmerende i den alderen når hormonene tar overhånd *fniser litt til*. Jepp - da er det nok bare å jobbe på, være tålmodig og ikke forvent undere - og så retter det seg om et halvt års tid kanskje (ok - her snakker jeg bare av egenerfaring med guttelusa hjemme - det er vel først nå det siste halvåret jeg føler at vi har fått noe igjen for den treningen vi har lagt ned og at oppmerksomheten er mer rettet mot meg enn mot alt annet som skjer - han har rett og slett blitt moden og mottakelig for trening liksom :)).

Hehehe er ikke så mye annet å gjøre enn å le da :lol: Her skal du få mer å le av Siri: Tassen skulle på Aquadog i dag for nok en behandling, da spurte jeg damen om hun hadde mulighet til å gå over Domino også (hun var advart i forhold til evt. jokking :lol: ) Jeg tenkte det var greit å få ei som er utdannet på musklatur/ledd osv til å se på han i tillegg til veterinær som ikke er fullt så godt inne i sånn problematikk.

Domino svinset fornøyd inn der, lykkelig over å finne ett menneske som ville tafse masse på han. Spratt opp på bordet, logret lykkelig hele tiden. Damen begynte foran og jobbet seg bakover. Hun fant ikke noen ting som var stivt/hardt helt til hun kom til halen, han var visst litt stiv i overgangen til halen. Hun startet da å massere haleroten hans. Hans reaksjon på det var nok en gang å begynne å jokke, fikk avbrutt han etter ett par jokk og han satt seg pent ned. Damen fortsatte å massere haleroten hans og jeg la merke til at tuppen av "blyanten" hans var ute. Plutselig så spruter det villt under han og han tømte seg på bordet til damen :icon_redface: Kan trygt si han er frustrert og full av hormoner om dagene, slett ikke rart han ikke er seg selv og ikke husker noe av det han har lært :lol: Stakkars, frusterte hormontroll. Får som du sier bare se det an framover og ikke forvente stort av han :lol:

Edit: De andre hannhundene jeg har hatt har ikke vært sånn, jeg har knapt merket at de har blitt kjønnsmodne liksom. Da har det bare vært at de vil slafse på flekker og sånt, aldri opplevd sånn som det her. Ny erfaring :lol:

Skrevet

Damen fortsatte å massere haleroten hans og jeg la merke til at tuppen av "blyanten" hans var ute. Plutselig så spruter det villt under han og han tømte seg på bordet til damen :icon_redface: Kan trygt si han er frustrert og full av hormoner om dagene, slett ikke rart han ikke er seg selv og ikke husker noe av det han har lært :lol: Stakkars, frusterte hormontroll. Får som du sier bare se det an framover og ikke forvente stort av han :lol:

Beklager, men :lol: :lol: :lol: Han er nok veldig frustrert stakkar :lol:

Skrevet

Hehehe er ikke så mye annet å gjøre enn å le da :lol: Her skal du få mer å le av Siri: Tassen skulle på Aquadog i dag for nok en behandling, da spurte jeg damen om hun hadde mulighet til å gå over Domino også (hun var advart i forhold til evt. jokking :lol: ) Jeg tenkte det var greit å få ei som er utdannet på musklatur/ledd osv til å se på han i tillegg til veterinær som ikke er fullt så godt inne i sånn problematikk.

Domino svinset fornøyd inn der, lykkelig over å finne ett menneske som ville tafse masse på han. Spratt opp på bordet, logret lykkelig hele tiden. Damen begynte foran og jobbet seg bakover. Hun fant ikke noen ting som var stivt/hardt helt til hun kom til halen, han var visst litt stiv i overgangen til halen. Hun startet da å massere haleroten hans. Hans reaksjon på det var nok en gang å begynne å jokke, fikk avbrutt han etter ett par jokk og han satt seg pent ned. Damen fortsatte å massere haleroten hans og jeg la merke til at tuppen av "blyanten" hans var ute. Plutselig så spruter det villt under han og han tømte seg på bordet til damen :icon_redface: Kan trygt si han er frustrert og full av hormoner om dagene, slett ikke rart han ikke er seg selv og ikke husker noe av det han har lært :lol: Stakkars, frusterte hormontroll. Får som du sier bare se det an framover og ikke forvente stort av han :lol:

Edit: De andre hannhundene jeg har hatt har ikke vært sånn, jeg har knapt merket at de har blitt kjønnsmodne liksom. Da har det bare vært at de vil slafse på flekker og sånt, aldri opplevd sånn som det her. Ny erfaring :lol:

:lol::lol::lol: (og jeg burde da absolutt ikke le - det samme skjedde jo da jeg tok snoppevask på guttungen også da han var sånn rundt 18 mnd :icon_redface:).

Skrevet

:lol::lol::lol: (og jeg burde da absolutt ikke le - det samme skjedde jo da jeg tok snoppevask på guttungen også da han var sånn rundt 18 mnd :icon_redface:).

:lol::lol::lol: Lekre guttunger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...