Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger råd om renslighetstrening! Noen som kan hjelpe?


LinnK

Recommended Posts

Hei.

Jeg har en helskjønn pomeraniantispe på 13 1/2 uke og vi (jeg og familien) sliter med å få henne til å la være å gå på do innendørs. Har hatt henne i akkurat en måned i dag og skulle tro det begynte å gå fremover, men i det siste har det helste blitt værre og det vil vi jo ikke ha noe av.

Når jeg trener henne bruker jeg klikkertrening og hun er ganske lettlært og kan litt lydighet allerede, selv om det (selvfølgelig) er ting som må repeteres en del. Klikkertrening har jeg også brukt for å få henne til å like å gå på do ute bedre enn inne, ved å belønne henne for å gå på do ute, men overse det om hun gjør det inne, men som nevnt ovenfor så ser det ikke ut til å fungere...

Noe jeg da lurer på er om noen av dere har noen råd? Hva gjorde dere med deres hund for å få den husrein? Er min første hund (som jeg har hatt inne i allefall) og kunne absolutt trengt noen gode råd. ;)

På forhånd tusen takk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta henne ut etter at hun har spist, sovet, lekt og ellers hver gang det er lenge siden sist eller om dere ser hun begynner å snuse på gulvet. Når dere er ute ikke gå tur med forhold deg rolig på et kjent sted. Da blir det ikke så spennende å følge med på alt annet slik at man glemmer å tisse. Husk noen hunder trenger lengre tid, og noen (gjerne små hunder) er ikke husrene før de er nærmere året. Det handler om tålmodighet. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tåmodighet, tålmodighet og tålmodighet!

Du har fortsatt en bitteliten valp, den har kanskje ikke den beste blærekontrollen ennå, og kanskje synes den det er utrygt å gjøre fra seg ute. De færreste valper er stuereine i løpet av en mnd - noen bruker flere mnd på dette.

Følg følgende regler så går det seg forhåpentligvis til etterhvert:

- ut etter soving

- ut etter spising

- ut etter leking

- ut når valpen begynner å tråkke rundt

Å klikke og belønne for at valpen tisser ute har liten hensikt og tar antaklig vekk fokset for valpen. NÅR valpen setter seg ned ute så kan du rolig rose med en stille og behagelig stemme - ikke noe tjo og hei og godbiter. Følg også med på valpen når den er inne og forsøk å ferske den i det den setter seg for å tisse. Da løfter du den bare med ut - setter den ned og venter til den har tisset. Dette krever kanskje en stor dose tålmodighet, men kan lønne seg i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar begge to. Får se om vi kan få prøvet noe av dette å se om det hjelper. Får også se om vi kanskje kutter ut klikkingen når det gjelder do-treningen, om dere tror det kan fungere. Så igjen, takk for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vist du tar bikkja på fersken i å tisse inn kan d være greit å løfte den opp å bære den ut å sett den ned, fordet om den kanskje allerede har bynnt å tisse å d kommer en stripe me tiss fra stua å ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klikkertrening er flott for å time forsterker så presist som mulig. Men i atferden "gjøre fra seg" :icon_redface: ligger det en del faktorer som på en måte kan bli litt rart å klikkertrene på. For det første er atferden negativt forsterket ved at man blir kvitt ubehaget ved å måtte på do, når man tisser og bæsjer. For det andre er det vanskelig for en valp å holde seg, uansett om den kanskje egentlig vet at det er ute som er do og da er det litt urettferdig å bli straffet for noe den ikke kan noe for og absolutt ikke kan endre på.Ignorering er også straff, vet du. Uteblivelse av forsterkere på tidligere forsterket atferd, er straff. Og hvis du klikker inn tissing og bæsjing, hvordan kan valpen vite at det er bare ute den atferden medfører godis? Det er liksom ikke en slik atferd man ønsker at hunden skal tilby i hytt og gevær og både her og der :blink:

Uff, dette ble vanskelig å forklare, men jeg ville altså ikke klikket inn renslighet, prøver jeg å si. Heller ikke ignorert tissing inne. Ta hunden i det den setter seg og løft den ut, med halen som "kork". (Nei, ikke putt halen i hullet, men press haleroten mot hullet, mens du springer ut med nurket) Ikke si noe, ikke vær brutal, bare vis med din handling hvor du ønsker at do skal være og gi annerkjennelse for å gjøre fra seg ute..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss fungerte det veldig bra å avgrense området som valpen fikk være på, i tillegg til de andre rådene du har fått.

Vi stengte av så han bare fikk vært på halve stua rundt måltidene og på kveldstid. Da var det lettere for oss å se tegnene på når han måtte ut også var det ikke mulig for han å gå og gjemme seg litt unna for å gjøre sitt. Det endte fort med at han satte seg ved døra ut av stua når han kjente han måtte tisse/bæsje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen tusen, tusen takk for svar! :) Har nå droppet å klikke og heller rose rolig og så får jeg se om vi ikke får fulgt noen av de andre rådene etter hvert. Som f.eks. å bære hunden ut med halen som "kork" om den er i ferd med å gå på do inne. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...