Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger råd om renslighetstrening! Noen som kan hjelpe?


LinnK

Recommended Posts

Hei.

Jeg har en helskjønn pomeraniantispe på 13 1/2 uke og vi (jeg og familien) sliter med å få henne til å la være å gå på do innendørs. Har hatt henne i akkurat en måned i dag og skulle tro det begynte å gå fremover, men i det siste har det helste blitt værre og det vil vi jo ikke ha noe av.

Når jeg trener henne bruker jeg klikkertrening og hun er ganske lettlært og kan litt lydighet allerede, selv om det (selvfølgelig) er ting som må repeteres en del. Klikkertrening har jeg også brukt for å få henne til å like å gå på do ute bedre enn inne, ved å belønne henne for å gå på do ute, men overse det om hun gjør det inne, men som nevnt ovenfor så ser det ikke ut til å fungere...

Noe jeg da lurer på er om noen av dere har noen råd? Hva gjorde dere med deres hund for å få den husrein? Er min første hund (som jeg har hatt inne i allefall) og kunne absolutt trengt noen gode råd. ;)

På forhånd tusen takk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta henne ut etter at hun har spist, sovet, lekt og ellers hver gang det er lenge siden sist eller om dere ser hun begynner å snuse på gulvet. Når dere er ute ikke gå tur med forhold deg rolig på et kjent sted. Da blir det ikke så spennende å følge med på alt annet slik at man glemmer å tisse. Husk noen hunder trenger lengre tid, og noen (gjerne små hunder) er ikke husrene før de er nærmere året. Det handler om tålmodighet. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tåmodighet, tålmodighet og tålmodighet!

Du har fortsatt en bitteliten valp, den har kanskje ikke den beste blærekontrollen ennå, og kanskje synes den det er utrygt å gjøre fra seg ute. De færreste valper er stuereine i løpet av en mnd - noen bruker flere mnd på dette.

Følg følgende regler så går det seg forhåpentligvis til etterhvert:

- ut etter soving

- ut etter spising

- ut etter leking

- ut når valpen begynner å tråkke rundt

Å klikke og belønne for at valpen tisser ute har liten hensikt og tar antaklig vekk fokset for valpen. NÅR valpen setter seg ned ute så kan du rolig rose med en stille og behagelig stemme - ikke noe tjo og hei og godbiter. Følg også med på valpen når den er inne og forsøk å ferske den i det den setter seg for å tisse. Da løfter du den bare med ut - setter den ned og venter til den har tisset. Dette krever kanskje en stor dose tålmodighet, men kan lønne seg i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar begge to. Får se om vi kan få prøvet noe av dette å se om det hjelper. Får også se om vi kanskje kutter ut klikkingen når det gjelder do-treningen, om dere tror det kan fungere. Så igjen, takk for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vist du tar bikkja på fersken i å tisse inn kan d være greit å løfte den opp å bære den ut å sett den ned, fordet om den kanskje allerede har bynnt å tisse å d kommer en stripe me tiss fra stua å ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klikkertrening er flott for å time forsterker så presist som mulig. Men i atferden "gjøre fra seg" :icon_redface: ligger det en del faktorer som på en måte kan bli litt rart å klikkertrene på. For det første er atferden negativt forsterket ved at man blir kvitt ubehaget ved å måtte på do, når man tisser og bæsjer. For det andre er det vanskelig for en valp å holde seg, uansett om den kanskje egentlig vet at det er ute som er do og da er det litt urettferdig å bli straffet for noe den ikke kan noe for og absolutt ikke kan endre på.Ignorering er også straff, vet du. Uteblivelse av forsterkere på tidligere forsterket atferd, er straff. Og hvis du klikker inn tissing og bæsjing, hvordan kan valpen vite at det er bare ute den atferden medfører godis? Det er liksom ikke en slik atferd man ønsker at hunden skal tilby i hytt og gevær og både her og der :blink:

Uff, dette ble vanskelig å forklare, men jeg ville altså ikke klikket inn renslighet, prøver jeg å si. Heller ikke ignorert tissing inne. Ta hunden i det den setter seg og løft den ut, med halen som "kork". (Nei, ikke putt halen i hullet, men press haleroten mot hullet, mens du springer ut med nurket) Ikke si noe, ikke vær brutal, bare vis med din handling hvor du ønsker at do skal være og gi annerkjennelse for å gjøre fra seg ute..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss fungerte det veldig bra å avgrense området som valpen fikk være på, i tillegg til de andre rådene du har fått.

Vi stengte av så han bare fikk vært på halve stua rundt måltidene og på kveldstid. Da var det lettere for oss å se tegnene på når han måtte ut også var det ikke mulig for han å gå og gjemme seg litt unna for å gjøre sitt. Det endte fort med at han satte seg ved døra ut av stua når han kjente han måtte tisse/bæsje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen tusen, tusen takk for svar! :) Har nå droppet å klikke og heller rose rolig og så får jeg se om vi ikke får fulgt noen av de andre rådene etter hvert. Som f.eks. å bære hunden ut med halen som "kork" om den er i ferd med å gå på do inne. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...