Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som følger med på oss og Fanta..


soelvd

Recommended Posts

Har sendt deg en PM (skriver det her i tilelle du er like treg som meg til å se at du har fått PM :-) )

Har fått med meg PM og alle andre kommentarene her. Når jeg får mer enn ett minutts "fri" så skal jeg klare å svare alle sammen skikkelig også. Puh.. :)

Jeg vet ikke om det er faktisk sånn du er mot hunden til vanlig, men jeg synes det der virker ganske slitsomt. Jeg synes ikke det virker som om hun er aggressiv eller redd, men mer usikker på situasjonen. Altså, har noen av mine vært dustete og knurret, så bare dytter jeg de unna, så får de være drittsekk et annet sted. Men de har liksom aldri heller hatt noe behov for å knurre mot meg heller, og har det vært noe, så har det vært i form av ressurser.

Men hva om du faktisk bare ignorerer hunden? Til hunden tar kontakt med deg på en måte selv? Hvordan er hunden i treningssituasjoner? Hjelper det å avlede knurringen (sånn som i filmen), med å trene i stedet (lydighet, pølsesøk/spor, apportering?)? Å gjøre en kjip situasjon gøy i stedet? Og egentlig ikke bare tenke på knurringen som en issue, på en måte? For om du går og tenker på det hele tiden, og er "nervøs" rundt din egen hund, vil det jo gi et annet inntrykk av deg til hunden også. Fordi du frykter at noe KAN skje. Selvsagt KAN noe skje, men det skjer når det skjer om det er meningen at det skal skje. Jeg synes du egentlig skal bare legge vekk den biten med opphenging av aggresjon, og heller gjøre noe gøy i stedet for å fokusere.

Nei, vi er ikke sånn tilvanlig, men for å få det på video så måtte vi provosere henne litt. TIl vanlig lar vi henne bare være om hun knurrer sånn, snur oss og går eller skyver henne vekk. Allikevel eskalerer det fort. Tja, vi har vel enda ikke forsøkt å ignorere henne helt. Men vi har heller ikke gitt henne noe særlig oppmerksomhet annet enn når hun kommer til oss. Og vi, etter å ha sett videoene hundre ganger (som faktisk er veldig nyttig for oss som ser henne hver dag også), har endt opp på at vi synes hun virker usikker på situasjonene.

Nå har vi hatt trenerne fra kursene våre her i helgen, hatt lange samtaler med de og kommet frem til et treningsopplegg. Fra nå av får hun aldri foret sitt i måltider. Men vi skal ta noen økter om dagen der vi sitter med henne på gulvet. Hun har en tom skål og vi skal klikke og hive et par forkuler oppi når hun setter seg og er rolig. Når hun spiser forkulene klikker vi igjen og hiver oppi en belønning. Da er jo målet at hun ikk eskal bry seg om at hånden vår kommer mot forskålen selv om hun spiser, samtidig som det alltid er forbundet med noe positivt å spise ved oss. Så skal vi jo da øke antall forkuler og belønne flere ganger. Når hun til slutt kan få hele måltidet skal vi rolig belønne færre og færre ganger. I tillegg, når det kommer ti knurringen ellers, som på filmen, så skal vi bare hive en godbit til henne hver gang vi henvender oss til henne eller går forbi henne. Så det Alltid er positivt at vi er i nærheten. Så får vi se hvordan et går :-)

Synes det ser ut som om hun synes du er litt for pågående. Og at hun demper en del, ihvetfall i det første klippet. Men det kan jo være noe helt annet. Bra råd det med å prøve å ignorer henne. Mye i den første tiden for å se om hu etterhvert tar kontakt på eget initiativ. Hvordan er hun når hun ikke får oppmerksomhet?

Ja, ang dempende signaler så har jeg i dag gått til innkjøp av "klikkertrening og dempende signaler". Så får vi se om jeg har fått noe nyttig ut av det. Når hun ikke får oppmerksomhet så er hun ofte oppmerksomhetssøkende. Hun kan fint knurre på meg om jeg kikker på henne, mens halvannet minutt etterpå hopper hun selv opp i sofaen og legger seg på ryggen for å få kos på magen.

Ellers, se første innlegget mitt i dag.

Hvordan er du med hunden? Er du usikker på henne? Nøler du f.eks. i situasjoner hvor hun begynner sånn?

Ser for meg at om det er slik, så vil hunden ikke forstå hvor den skal plassere deg, og hvordan den skal forholde seg. Selvfølgelig er det mulig at det kan være noe mer, men det har jeg ikke erfaring eller kunnskap nok til å uttale meg om.

Som andre nevner, virker det også som hun føler seg presset. Jeg vet du nevner at du fremprovoserer med vilje, men da er det vel mulig at du i andre tilfeller gjør det samme, men i mindre grad. Om dette hadde vært min hund, hadde jeg nok brukt til "villhest metode"; altså prøvd å ignorere henne og gjøre meg selv interessant, sånn at hun blir nysgjerrig og etterhvert trygg på deg. Bygge opp tilliten fra bunnen av altså.

Jepp, jeg nøler og er usikker. Og det er ingen tvil om at det påvirker knurringen hennes. Men hva skal man gjøre når hun overrasker oss med knurringen og har bitt i en sånn situsjon før? Da får man nerver.. Og det du sier har jeg tenkt mer og mer på de siste dagene, at min usikkerhet gjør henne enda mer usikker. De tegnene jeg synes jeg ser viser hun på samboeren ofte også, han bare klapper henne og da skjer det ikkenoe.. Takk for tips :-) Kikk på innlegget jeg skrev først i dag. :)

Det lille jeg får ut av videoene er at du virker usikker.

Lydene som Fanta lager høres og ser for meg ut som prating, ikke knurring.

Nei det er det ikke. Det er vel det eneste jeg er sikker på. Hun har bitt i akkurat samme situasjon om jeg nærmer meg mer.

Nå har jeg bare skummlest tråden, men er et par ting jeg legger merke til.

Det virker som i alle videoene at du er vendt direkte mot henne og kanskje i enkelte tilfeller lener deg mot/over henne. Begge deler er noe en hund føler direkte truende. Hunder har mange dempende signaler, en annen hund hadde kanskje gjespet, løftet på labben eller vendt hodet bort, mens hunden din velger å dempe ved å knurre. Dette kan være(uten at jeg aner hvordan dere har gjort ting) for at de tidligere signalene hennes ikke har blitt oppfattet/tatt hensyn til og hun velger da et signal som er "lettere" å oppfatte. Av det lille man kan få inntrykk av på en video så er hun nok usikker ja. Enig med andre der.

Jeg ville ikke gitt henne så mye oppmerksomhet når hun kommer til dere. Noen klapp på hode (men pass på å ikke se rett på henne/vend kroppen litt vekk) Tren heller på at hun kommer til deg når DU vil det. Du skal være en person hun ønsker å komme til, bruk godbiter og vær obs på kroppspråket ditt. Begynn med å rope på henne når du sitter på huk med ryggen til. Ikke mas, bare sitt å vent til hun kommer. Så roser du masse og gir godbiter så nærme deg som mulig.

Det skal ikke være en innkalling, men en assiasjon at det å komme til deg er positivt. Etterhvert vender du deg mer mot henne når du roper, men kanskje vender hodet bort.

Som sagt, jeg veit jo ikke mye om deres situasjon. Men når hunden er usikker er uansett dette en fin øvelse.

Er enig i at vi er truende i disse videoene. Og kanskje e vi det også i andre situasjoner, bare mye mindre (siden vi faktisk provoserte her). Ellers, tusen takk for innlegg, skal ha det i bakhodet. Det du skriver ligner også veldig på hva vi nås kal prøve oss på etter hjelp fra hundetrenerne våre. Se første innlegg jeg har skrevet i dag. Takk igjen :-)

Har dere sjekka synet på bikkja?

Kanskje bikkja rett og slett har dårlig syn, og av den grunn blir veldig usikker på dere.

:icon_confused:

Tja, dyrlegen sjekket synes på bikkja i form av at hun sjekket reaksjonen på lyd, bevegelser, etc. Og hun ser jo meg når jeg snur blikket mot henne fra flere meters hold.. Jeg skjønner ikke hvorfor hun kan ha blitt gradvis så usikker på oss, vi har da klikkertrent henne hele veien, alltid brukt positive metoder, masse turgåing, masse hjernetrim og massemasse kjærlighet. Sukk..

Ser jo at hun trekker på leppa og legger ørene bakover, for meg er det knurring "hold deg unna!" og ikke bare prating :blink:

Og hunden burde faktisk tåle at man er "påtrengende" og snakker med den uten å bli usikker. Mener jeg.

Jeg synes de skal tåle at vi hilser og kommer bort, ja. Tenk på barn, de forstår ikke sånt. Det må gå an. Og igjen, skjønner ikke hvordan hun kan være så usikker.

Jeg er helt enig i at en hund skal tåle at man er litt påtrengende og masete, men om hunden i utgangspunktet er litt "skjør" i skallen, så skal det ikke så mange feilskjær til før det trigger uønsket adferd mer og mer.

Veldig sant, det er nok kanskje her vi har bomma. Men om hun er skjør i skallen så forstår je gikke helt hva vi skal gjøre med henne..

Helt ærlig - den oppførselen hadde jeg bare ikke akseptert. Det er egentlig umulig å si noe som helst sikkert ut i fra en liten videosnutt, men jeg får uansett ett inntrykk. Jeg oppfatter henne som noe usikker og ellers svært sær. Om hun er usikker, så må du lære henne å takle det på en bedre måte.

Jeg ville prøvd å få et bedre forhold til hunden ved å gjøre noe sammen (trene agility, lydighet, sport e.l.) og så en god tone på trening. Samtidig ville jeg sagt tydelig og bestemt i fra at det ALDRI er hun som bestemmer om du skal holde deg unna eller ikke. Det en hund og jeg mener at det er eieren som bestemmer over hunden, ikke omvendt. Gi henne EN fast plass som er hennes fristed (en seng, bur, hjørne, som el.l.). Når du tror hun er sliten, kan du lokke henne til denne plassen og tar ikke kontakt med henne. Hvis hun knurrer på deg (eller andre), ville jeg faktisk tatt opp konflikten med henne og kjeftet eller tatt tak i henne, eller sendt henne til friplassen sin. Vis i hvertfall at den typen oppførsel er uakseptabel.

Det er sikkert mange som er uenig i denne og det er mulig det er feil (jeg har jo bare sett den videoen og vet ikke hvor dypt problemet sitter), men jeg oppfatter det som noe overfladisk.

En privatkonsultasjon er sikkert lurt, men det gjelder å finne en som KAN hund og det er sannelig ikke lett å finne...

Takk for svar :-) VI vil ikke akseptere det - men om hun i utgangspunktet er usikker og småredd så ser jeg ikke hvilken nytte det vil gjøre å slå ned på det på måten du sier. Vi vil forsøke å bygge tryggere rammer, aldri gi henne noen grunn til å være usikker, heller belønne all ønsket adferd mer flittig, etc. Se første innlegget jeg skrev i dag. Ellers er dette med fristed en god ide, det har vi ikke tenkt noe særlig på. Hun legger seg på kjøkkenet når hun vil være i fred, men der er jo vi i blant uansett. Kanskje hun burde få noe som er helt, helt eget.

Overflatisk oppfatter vi ikke problemet som..

(Svarer alle dere som har sendt PM snart.. :))

Vennligst bruk multisiter knappen ved svar av flere. Hvis du ikke vet hvordan, ta kontakt på Pm. Moderator Djervekvinnen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...