Gå til innhold
Hundesonen.no

Leonberger eller nuffe?


Guest Michellus

Recommended Posts

Ok, så la meg begynne med å si at jeg lager denne rasetråden på vegne av min mor. Hun flytter nå fra samboeren sin, og hun lar da labmixen være igjen, da han passer mere til exsamboeren hennes mtp aktivitetsnivå og kompabilitet.

Hun vil dog gjerne ha en hund når hun bor alene, men sliter med å finne en rase som oppfyller hennes kriterier:

- Må tåle å være alene. Da hun er vikar på sykehjem og jobber uregelmessig (i betydningen morgen, kveld og natt) avhengig av hva hun får av vakter. Når hun er hjemme vil selvfølgelig tiden hennes gå til hunden.

- Ikke høyt aktivitetsnivå. Mest pga punktet over, men også pga at man gjerne er slitne etter å ha jobbet (spesielt etter nattvakt).

- Enkel å ha med å gjøre. Mamma har ikke så mye hundeerfaring, og vil ikke ha en hund som kan være "vanskelig" og/eller "sær".

Hun er veldig forelsket i leonbergere og newfoundlandshunder, og det høres jo bra ut i mine ører, men jeg vet ærlig talt ikke, da jeg ikke har noen erfaring med noen av rasene.

Så for å gjøre det enkelt: Hva tror dere? Kunne en diger bamse passet til min mor?

Nå har jeg hoppet over alle innleggene utenom startinnlegget fordi jeg må legge meg. :P

Men iallefall. Leonbergerne er relativt krevende hunder med et høyt aktivitetsnivå, iallefall de jeg kjenner både privat og via hundepensjonatet. De kan være ganske så sta og egne. Det er selvsagt forskjell, men jeg personlig vil si de er ganske krevende hunder.

Nuffene er nok ikke så krevende, de kan derimot være ganske sta, egne og sære. :lol: Stort sett bare sjarmerende, men kan nok være slitsomt. Man må selvsagt også sjekke linjene nøye, det er en del problemer med våteksem på nuffer iallefall(på de jeg kjenner med våteksem, har de blitt mye bedre når de går på Proplan med laks og ris, bare for å nevne det), på leonbergerne har jeg ikke vært borti det som et problem. Og såklart HD'en. De blir jo stort sett heller ikke så gamle.

Men generelt for store hunder er jo at de krever litt, da. Jeg ville dog heller anbefale nuffe enn leonberger, ut ifra de hundene jeg kjenner. Men hvis hun ikke har mye hundeerfaring, ville jeg heller gått for en litt mindre rase, da en stor, litt sta, egen og sær hund, kan være litt mye for en noe uerfaren hundeeier.

Det er ikke noen andre raser hun også er interessert i, da? Cavalier er fine hunder, bare man finner friske linjer. Mops er jo også fine hunder, herlige kamerater, og relativt "lette" å ha. Shetland sheepdog kanskje? Det er en rase jeg selv kunne tenke meg både pga "enkelheten" og utseendet, de har jo litt pels og er snille hunder. Puddel er også flotte hunder, selv om det kanskje ikke er helt det utseendet hun er ute etter? :ahappy:

Håper dere finner den riktige rasen, men i forhold til hennes kriterier ville jeg nok ikke satse på nuffe eller leonberger. Skulle det være en stor bamse-hund, måtte det vel være berneren, det er den jeg ser på som den "enkleste" og minst sta av de store bamsene. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

De som jeg nå tenker å presentere for henne ordentlig:

- Newfoundlandshund

- Berner Sennenhund

Slått fra meg (meg fordi det er jeg som hjelper henne) leonbergeren da jeg har fått inntrykk av at det er veldig store mentale forskjeller.

Så var det de jeg er usikre på som dere har foreslått:

- Cavalier. Jeg vet mamma liker dem, men det er jo masse sykdom ute og går uheldigvis :hmm:

- Mops. Jeg digger dem :P Men er det ikke mye sykdom på dem også? Eller er det bare noe jeg har hørt?

- Sheltie. Hmm, jeg har inntrykk av at dette er en hund som trives best om den får jobbe en god del mentalt? Tar jeg feil der?

- Puddel. Altså, jeg SKAL ha en storpuddel i framtiden :P Jeg kan høre om hva hun synes, men jeg tror isåfall det da blir mellom eller stor.

- Lapphund. Kan jo se hva hun synes, selv om jeg tror hun synes samojeden er "finere".

- Japansk spisshund. Denne ligner kanskje bittelitt på en minisammy utseendemessig. Vet ikke hvordan den rasen er :P

Det var vel det tror jeg. Skal gå litt nærmere inn på dem og se hva hun synes.

Kom gjerne med flere innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Mops. Jeg digger dem :P Men er det ikke mye sykdom på dem også? Eller er det bare noe jeg har hørt?

Mops ja! Jeg syns igrunn dette høres ut som en rase for mammaen din.

Men, Mopser bråker en HEL del, de snorker, fiser, raper og spytter. Samt har lett for å pese og bråker en hel del når de peser.

SKal hun kjøpe mops kan vi heller PM's om oppdrettere. Men jeg vet hvilke linjer du skal holde deg unna.Men jeg vil ikke henge ut noen her.

Mops er en herlig rase, en rase som ligger meg nært inntil hjertet. Den passer meg perfekt med sitt aktivitetsnivå (jeg er nemlig litt lat) De fleste av individene gjør HVA som HELST for å leke litt eller en godbit. Det er en gøyal rase som elsker sofaen like mye som de elsker å løpe i skogen.

Føler jeg har glemt masse, men jeg ser på det imorgen for nå begynner jeg å bli trøtt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...