Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan kunne klare å holde en valp i ro etter operasjon?


Recommended Posts

Hei.

Jeg fikk den klare beskjeden i går, om at jeg måtte holde den lille italienske mynden i ro i 6 uker. Skulle kun gå når han ¨skulle gå på do.

Men, hvordan skal man klare dette? Han nekter å ligge stille, og med en gang jeg setter han i buret, så begynner han å skal leke i buret.

Har noen av dere vært i samme situasjon, og har dere noen tips? Han må da kunne belaste beinet litt de 6 ukene han skal ha bandasjen på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en voksen hund med knekt fot nå som skal holdes i ro, og jeg vil tro dette er MYE enklere. Litt belastning vil det uansett bli, men det skal være så lite som mulig. Du kan jo trene hunden din, da blir jo den sliten. Lære hunden å bli f.eks, det er en rolig øvelse. Vi trener mye på dette om dagen. Du kan ta hun med på biltur om hun liker det. Har du en veske hun kan sitte oppi? Kanskje du kan ta henne med rundt i den. Kose mye med henne.

Ellers så syns jeg smertestillene gjorde hunden min mye roligere, regner med din får det også. Nå som hun sluttet på det så ble hun mye mer aktiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke lett å holde en liten valp i ro nei. Vi har ikke hatt hund som har brukket ben, men vi har hatt en hund på 12 mnd som fikk fire brudd i bekkenbenet som måtte skrus sammen med skruer og plater, samt en hund som ble operert for OCD i kneet 7 mnd gammel. Så ikke det samme, men lignende problemstilling.

Førstnevnte hund var dårlig ganske lenge og gjennomgikk fire operasjoner, så han var det forsåvidt lettere å holde i ro fordi han følte seg dårlig.

Sistnevnte var i full vigør etter rundt to dager. Haha. Nå kan ikke en OCD-operasjon sammenlignes helt med et brukket ben, men den forsiktige opptreningen med et par min tur om dagen gikk fløyten for å si det slik. :P Han ville så gjerne bevege seg!

Vi brukte ikke bur på noen av dem, men skilte tidvis hundene fra hverandre(hadde en eldre hund i tillegg i begge tilfeller, eldstehunden ble sendt ut på tur med andre i familien så ofte som mulig, hehe) fordi det begrenset lekingen inne. Ellers så ble det kjøpt inn solide lagre med tyggeben, griseører, tørket vom, tørrfisk osv. Rett og slett for å gi hundene noe å gjøre på når de kjedet seg og ville ha action. Kong fylt med hundemat og leverpostei var også fint tidsfordriv.

Men det finnes vel ingen vidunderkur for hvordan man holder en valp i ro, og det er jo litt urealistisk å forvente at en valp skal ligge stille i seks uker, og kun gå når den skal ut på do...

Lykke til i hvert fall! Det er ikke noen trivelig situasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er lei alt av leker. Han er veldig kresen på det med leker. Struper og sånne ting bruker han litt tid på, men til slutt syntes han det er kjedelig og. Så jeg må vell bare smøre meg med tålmodighet og prøve å finne noe han virkelig liker! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klikketrener du? Anbealer å trene med det, hunden min som brakk beinet ble i hvertfall veldig rolig av det. Sitt, ligg, bli, bli liggende (kan utvides i det uendelige!), target med snuten, nikke, vente på "vær så god", balansere godbit på snuten.. ja det mye du kan lære ham. Husk gode godbiter. :)

En annen øvelse, plasser en godbit inn i et av mange pappkrus, hunden skal da finne og velte den riktige. Jeg utvidet det til å la ham finne en tepose isteden for, så får han godbit av meg.

Mye sengekos er også å anbefale :) Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lyst at han skal sove i senga med meg, men jeg tørr bare ikke nå.

Det er vanskelig å drive med klikketrening, for fra 1 stund så blir han så gira, så når jeg sier ligg, så hopper han ned, og da legger han skikkelig brekk på beinet. Prøver noe litt frem og tilbake, men han blir for fort gira.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nylig operert valp som skulle være iro, det ble veldig utfordrende da han er en veldig aktiv hund. Jeg hadde han i valpegrind og det gikk mye tyggebein, frosset kong med leverpostei, hjernetrimleker osv, og jeg satt mye sammen med han å leste osv.

Desverre så var det vanskelig å holde gipsen på, den første holdt i 6 dager!! Men etter å ha bytteet 4 dager på rad uten at den holdt seg på plass så ga vi opp, men det gikk heldigvis bra.

Lykke til iallefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...