Gå til innhold
Hundesonen.no

To tette


Diffi

Recommended Posts

Lurer på om noen har erfaring med to tette hunder av ulik rase.

Er det fullstendig galskap av meg å ha lyst på en hund til nå som jeg har en valp på 4 måneder!?

Jeg har veldig lenge hatt lyst på en Berner Sennen og nå som vi har flyttet til stor enebolig, så blir ønsket stadig sterkere.

Er jo veldig fornøyd med de to jeg har, men har veldig lyst på en hund som kan bære en del når vi er på langtur og som det er litt mer vokt i.

Rodeo var veldig flink til å si ifra de første dagene, men nå er han blitt så vant til at folk flyr ut og inn at han ikke bryr seg lenger. Om to-tre år så begynner det dessuten å bli på tide for han å trappe ned på kløvinga og...

Fyr løs med meninger/erfaringer :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jeg deg, ville jeg ventet - uavhengig av rase du har nå og eventuelt skaffer deg.

Du har en valp, en uferdig hund som trenger masse tid og oppmerksomhet fra deg framover. En tror valpetiden er tøff, men tenåringstiden er heller ingen dans på roser, og er etter min erfaring mer krevende enn å få en stakkars valp stueren og klar over hva den heter.

Min anbefaling er at du venter til valpen er nærmere to år. Da har du fått en hund som ikke trenger like mye grunntrening og grunnoppdragelse, forhåpentligvis har den vokst seg til å bli en fornuftig og fin voksen hund som også kan være et godt forbilde for den nye valpen. Om valpen du har nå derimot er for ung, kan den i verste fall gi merarbeid ved å lære valpen nykker du ikke ønsker og ikke har fått plukket bort enda.

For å si det rett ut: Hadde du ringt som valpeinteressert på bernerkullet jeg planlegger nå, hadde du måttet jobbe hardt og godt for å overbevise meg om at du vet hva du går til, har en plan klar og kan klare dette. Jeg ville vært redd for at det ville gått utover både valpen du allerede har og valpen du skaffer deg.

Og det hadde ikke vært noen forskjell om valpen du har var berner sennenhund.

Men for all del, jeg vet ingenting om deg - er du i full jobb, har du en partner, har du fem barn under syv år, er du hjemmeværende og styrer livet selv? Slike ting kan helt klart påvirke hvordan en klarer det. Men jeg vil ikke anbefale to valper så tett, når det er enklere å vente et år eller to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fullstendig galskap av meg å ha lyst på en hund til nå som jeg har en valp på 4 måneder!?

Har du virkelig helt seriøst det? :icon_redface: Når du i tillegg har en eldre hund? Oj, godt vi ikke er like. :lol::lol:

Men jeg synes Emma skriver fornuftige ting. Veldig greit å vente til den valpen du har nå vokser opp og du ser hvordan den blir før du får inn én til i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste halvåret har eg levd med to hunder i samme hus, kun 6 mnd mellom de, og i tillegg begge hannhunder. Min var ca 18 mnd da vi flytta sammen med den andre, som var ca 12 mnd da.

Til tider har det vert helt j***** å dele hus med disse to firbeinte idiotene. Begge i slyngelalderen, begge full i hormoner, og med stengte ører. Ligger den ene og sover kan du banne på at den andre egler seg innpå for å krangle/leke. Vi har også en relativt stor forskjell i størrelse, eldste er ca dobbel så tung som yngste, og stor forskjell på lekemåte gjør at de ikkje kan være uten tilsyn sammen i det hele tatt. Om vi så bare går i kjelleren for å hente noe, og ingen andre er hjemme, ja da må ene hunden være med. Det er fryktelig tungvint å leve på denne måten, og eneste grunnen til at eg ikkje har flyttet for lenge siden, er at eg ikkje har råd til å leie samtidig som eg bygger hus. Det er fine dager innimellom, og hadde det ikkje vert for kjellerstua, hadde både hund og mennesker gått på veggene for lenge siden...

Mitt råd blir derfor at du venter til du ser at valpen din har begynt å bli en fornuftig og voksen hund. Det er ikkje sikkert du må vente til hunden er 2-3 år, kan hende den utvikler seg fortere. Det skal valp igjen i hus her innen ett års tid, men da er eg utflytta til eget hus, sammen med en voksen og (forhåpentligvis) fornuftig hund på tre år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du tenkt på hvorfor du har så inderlig lyst på å ha to valper samtidig? :lol:

Ja, det her jeg jo og prøde å si noe om det i hovedinnlegget, men det kom kanskje ikke helt frem.

Går mye på det at vi ofte er på tur og synes det er greit å ha en hund som kan bære litt. Eldstemann bør trappe ned om noen år og da er det greit med en arvtager :lol:

Også kunne jeg som sagt tenkt meg en hund med litt vokt i.

men jeg er også opptatt av at verken "nye" eller "gamle" hunder skal "lide" og hvis folk som har erfaring med to tette sier det ikke er lurt så hører jeg på det! Tåler å vente et år eller to, selv om jeg vil aldri så gjerne akkurat nå med en gang :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du har mange gode poenger, og mye av det har jeg tenkt på selv også.

Samtidig ser jeg jo at flere har to valper også begynner jeg å tenke... kanskje likevel?

Ikke se hva andre gjør, finn ut av hva som passer for deg. Det er de som har fem valper samtidig også, ville du gjort det bare fordi de gjør det?

Jeg synes også det er forskjell på å ha to valper fra samme kull, og å ha to valper med seks-syv måneders mellomrom. De to siste krever veldig forskjellig opplegg og er på meget ulike stadier, de vil neppe ha så stort utbytte av hverandre enda, og gir deg dobbelt arbeid. Minst.

Mens to valper fra samme kull skal i hvert fall lære og oppleve det samme, er på samme stadie, og du kan ha én plan for begge to. Men du må likevel regne med merarbeid fordi det er viktig at de også trenes og sosialiseres hver for seg, så de ikke blir avhengig av hverandre og uselvstendige.

Du sier ikke noe om hvor gammel den gamle hunden din er, men hvordan har den hatt det nå som det kom valp i hus? Mange gamle hunder har dårligere tålmodighet, og kan være litt urettferdige mot brå og herjete valper. En annen ting er at gamle hunder kan kjenne på vondt'er som gjør at det er urettferdig å eksponere dem for en valp eller to som ikke er i stand til å ta hensyn til den gamle.

Du vil garantert få kjøpt berner av en eller annen, om du ønsker det. Men jeg vil ikke anbefale det. Vent til sheltien er eldre og roligere, og har både mer kroppskontroll, bedre språk, mer oppdragelse og er mer sanset. En vilter bernervalp i lek med en eplekjekk tenåringssheltie kan være ganske dirty spill, det tar ikke lang tid før berneren veier betydelig mer enn sheltien, og da er det viktig at i hvert fall en av dem er voksen nok til å avslutte leken, roe ned leken, la seg kontrollere og ikke risikere noe i vilter lek eller herjing på tur. Selv om du skal være sjefen, er det fort gjort at en fire måneder gammel bernerlabb som kommer veivende kan skade noen. Det er dessverre ting en må tenke på når en har stor og liten rase sammen. Vi har hatt berner og shih tzu sammen, så jeg snakker av erfaring. De er aldri likeverdige, berneren har alltid et ess i ermet med tyngden og størrelsen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er det bra at du ikke er alene om å være gal da? :lol:

Balder var 5 mnd når jeg fikk Baby. Nå er de 5 og 7 mnd gamle. :aww:

Joda, de gærne har det godt :lol: Hvordan fungerer det med de to da?

Emma: Tror du mistolker meg litt. Jeg har ikke bestemt meg for at jeg SKAL ha en valp nå ASAP. Jeg har hatt lyst på Berner siden før vi fikk Storm. I det siste har jeg tenkt mye "hva viss atte vi fikk en nå", så da tenkte jeg det var like greit å høre med sonenfolket om erfaringer og eventuelt få det ut av hodet istedenfor å gå og kverne på det.

men det kan jo se ut som at det kan være lurt å vente noen år. Kanskje jeg kan begynne så smått å gjøre litt research da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to - eh - tre tette forsåvidt. 3 hunder under tre år. Vel - det fungerer her. Fordi jeg VIL at det skal fungere, fordi jeg legger opp til at det skal fungere og fordi jeg har muligheten til å styre livet mitt etter hundene.

Er vel 7 mnd mellom gutta her, og det går aldeles utmerket. Men det kunne ikke falle meg inn å anbefale det. For det er jammen ikke sikkert at det er like smertefritt hos andre. Sistemann her var ikke planlagt - det bare ble sånn, og jeg hadde aldri tatt i mot han om jeg ikke visste at jeg hadde en oppdretter i ryggen som kunne ta tilbake valpen om det skulle skjære seg, samt som ikke er hysterisk om noe skulle skje og stoler på at jeg har nok erfaring til å se om det fungerer eller ikke.

Og overgangen fra to til tre hunder er ganske stor. Jeg har hatt litt problemer mellom den eldste og den yngste, og er først nå i det siste at yngstemann virkelig har blitt akspetert som et fullverdig familiemedlem av eldstemann, såpass at hun tar hans parti når det trengs og ikke bare stiller seg på jodlern sin side om det blir en konflikt.

Så ja, det lar seg gjøre - noen ganger går det aldeles utmerket - men man har ingen garantier. Absolutt ingenting jeg anbefaler.

Forøvrig, misforstå meg riktig. Jeg er ikke noe superhundeeier eller supermenneske i noe som helst forstand som gjør at det fungerer her - det har mer med sammensetningen av personlighetene i hundene, og mulighetene jeg har til å legge det til rette og skille når ting ikke fungerer. Hadde vært mye artigere å sagt at "jeg er så flink, så klart jeg får det til" :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, de gærne har det godt :aww: Hvordan fungerer det med de to da?

Emma: Tror du mistolker meg litt. Jeg har ikke bestemt meg for at jeg SKAL ha en valp nå ASAP. Jeg har hatt lyst på Berner siden før vi fikk Storm. I det siste har jeg tenkt mye "hva viss atte vi fikk en nå", så da tenkte jeg det var like greit å høre med sonenfolket om erfaringer og eventuelt få det ut av hodet istedenfor å gå og kverne på det.

men det kan jo se ut som at det kan være lurt å vente noen år. Kanskje jeg kan begynne så smått å gjøre litt research da :icon_redface:

Jeg syns det fungerer veldig bra jeg da. :lol: Men det er jo viktig å gi begge to litt alenetid også. :lol: Så jeg pleier som regel å gå en tur med bare en av de også i tilegg til den turen de får sammen. Og når vi er på miljøtreninger så har jeg med kun en av hundene.

De er valper så de har mye energi, men de får ikke lov til å leke inne, og det respekterer de som regel, blir det for ille så tar vi oss en tur ut så de får løpe og leke fra seg på et jorde eller noe. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg har så mye peilig på berner. Men er det så mye vokt i de? Levde sammen med en når jeg var yngere og den letta ikke på hodet engang når det ringte på døra.

Trodde det var litt vokt i de jeg :icon_redface:

Fra Bernersennenhundklubbens sider:

I nyere tid er berner sennenhunden kjent som en sveitsisk gårdshund, brukt som trekkhund av bøndene for å frakte melk fra gårdens buskap ned til meieriene i dalen, samt gjeter- og vakthund for buskap og gård.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at "familiefreden" blir noe bedre om du venter litt :icon_redface:

Jeg er selv i tankeboksen på en mascot, men ikke enda.

Harly er 7 mnd, full i energi og antageligvis på vei inn i en mindre "sjarmerende" periode om ikke så lenge.

Så med mindre du er en sucker for selvpining ville jeg ha ventet til valpen er nærmere 2 år :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: Tror du mistolker meg litt. Jeg har ikke bestemt meg for at jeg SKAL ha en valp nå ASAP. Jeg har hatt lyst på Berner siden før vi fikk Storm. I det siste har jeg tenkt mye "hva viss atte vi fikk en nå", så da tenkte jeg det var like greit å høre med sonenfolket om erfaringer og eventuelt få det ut av hodet istedenfor å gå og kverne på det.

men det kan jo se ut som at det kan være lurt å vente noen år. Kanskje jeg kan begynne så smått å gjøre litt research da :icon_redface:

Ok, jeg forsto det som at du ville ha valp nå. Det er jo ofte slik det fungerer, en får lyst på valp og skaffer seg den. Og i og med at du spør om å få to valper tett, antok jeg det faktisk var i nærmeste framtid slik at de faktisk er tett i alder :lol:

Men ja, bruk tiden på å gjøre research og sjekke ut rase og oppdrettere, bli bedre kjent. Jeg er fantastisk glad i berner sennenhunden og kunne ikke tenke meg å leve uten - men jeg ville ikke kjøpt hvor som helst, nei. Men det gjelder jo alle raser.

Ikke at jeg har så mye peilig på berner. Men er det så mye vokt i de? Levde sammen med en når jeg var yngere og den letta ikke på hodet engang når det ringte på døra.

Trodde det var litt vokt i de jeg :lol:

Fra Bernersennenhundklubbens sider:

Det sitatet beskriver rasen i nyere tid i motsetning til beskrivelsen fra romertiden for 2.000 år siden. Så nyere tid kan tidfestes til 1900-tallet. Det er i dag ingen berner sennenhunder som brukes som kjerrehund til meieriene - det er vel ingen gårdsbruk som drives på den måten at de bruker hundekrefter og ikke lastebil eller traktor :aww: Berneren ble brukt som en potet på gården, hvor den trakk tunge melkekjerrer, den bisto noe i gjetingen (men det sies ikke å være en gjeterrase som de i gruppe 2, det er andre sennenhunder med mer gjeterlyst i seg, så den var nok mer en samler og driver, enn noe annet), og den passet på gården - men den skulle slippe inn venner og kjente, og varsle om fremmede nærmet seg.

Så det du beskriver om hunden din som ikke reagerer når ungene (?) flyr inn og ut av huset, det vil være en typisk bernerreaksjon også.

Her bjeffes det på ringeklokka og hun kan vokte bilen om andre hunder nærmer seg. Men om hun kjenner den som åpner inngangsdøra er det logring og hjertelig velkommen, og det kommer også meget kjapt når jeg har åpnet døra for den fremmede. Om jeg for eksempel skulle hatt håndverkere her, ville jeg forvente at hun sa fra når de ringte på dørklokka, men deretter skulle de fått lov til å gå ut og inn av huset for å hente stæsj i bilen så mye de ville. Mer vokt enn det skal de altså ikke ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært der du er :lol:

Men nå har jeg klart å vente, og har en hund på 2,5år som snart får seg lillebror :icon_redface: Gjett om jeg er glad for at jeg ventet, selvom Tinka virkelig ikke hadde vært noe krevende å ha sammen en valp til, uansett når i livet hennes. Men jeg har kunnet legge et mye bedre grunnlag i treningen hennes, blitt kjent med mange flere raser, og individer, samt lært meg masse mer.

Allerede er jeg på god vei inn i miljøet til den rasen jeg skal ha, da foreldrene mine har en hund av samme rase som jeg har begynt å stille ut aktivt, og trene med.

Derimot vil jeg absolutt anbefale deg allerede nå å sjekke ut linjer, titte på hunder, og gjøre deg opp en mening om hvordan du ønsker at hunden skal være :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg har så mye peilig på berner. Men er det så mye vokt i de? Levde sammen med en når jeg var yngere og den letta ikke på hodet engang når det ringte på døra.

Min erfaring er at de har litt 'passe på flokken' egenskaper. Tre av de fire vi har hatt har varslet at det kommer folk. Men det er kanskje ikke det som menes med vokt?

Ellers mener jeg at TS kan bestemme det helt selv, det trenger ikke gå galt. Men hun/han bør vite hva det kan innebære, og det lureste er nok å vente litt. Bernere kan være ganske krevende som valper og unghunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 valper sammen?!

Skrekk og gru sier jeg bare!! (og ja, snakker av erfaring, og jeg var glad det ikke var permanent)

Mine hunder er alle forholdsvis "tette", med ca 18 mnd mellom hver. Det går greit, for da begynner de verste barnslige og pubertale faktene å roe seg...

Men å få valp, mens den andre fremdeles er bebis... Uff nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg forsto det som at du ville ha valp nå. Det er jo ofte slik det fungerer, en får lyst på valp og skaffer seg den. Og i og med at du spør om å få to valper tett, antok jeg det faktisk var i nærmeste framtid slik at de faktisk er tett i alder :blink:

Men ja, bruk tiden på å gjøre research og sjekke ut rase og oppdrettere, bli bedre kjent. Jeg er fantastisk glad i berner sennenhunden og kunne ikke tenke meg å leve uten - men jeg ville ikke kjøpt hvor som helst, nei. Men det gjelder jo alle raser.

Har nok slått fra meg tanken om valp akkurat nå ja, og blir nok å vente en 2-3 år, så får jeg kose meg med research og det to jeg har så lenge :lol:

Det er sånn vokt som du beskriver som jeg kunne tenkt meg ja!

Takk for svar allesammen. Galskapen trekker seg gradvis tilbake til normalt nivå igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...