Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har erfaring med flaskevalp?


Galskapen

Recommended Posts

Skrevet

Da har jeg opplevd det værste med å ha valper hittil..

Lille Aikogutten blir skjøvet unna av di andre, og har derfor ikke fått i seg så mye mat!

Har tatt bort di andre å lagt Aiko til den beste patten, men han har liksom ikke helt skjønt det med å suge..

Han lå sammen med di andre når jeg gikk inn på kjøkkenet, når jeg kom ut lå han litt lengre unna på siden med føttene rett ut :P Heiv meg ned på gulvet å fikk gnidd liv i han.. Ringte dyreklinikken samtidig, men fikk bare beskjed om å flytte di andre valpene, å hjelpe Aiko med å spise! Han sugde ikke og jeg klemte på for å få klemt ut litt melk av mamma'n, men til ingen nytte! Heldigvis hadde jeg bedt sambo om å kjøpe med morsmelkerstatning hjem fra jobb pga at Aiko spiste dårlig i dag.. Han kom rett etterpå, da var det bare å blande å mate på.. Han har heldigvis kviknet til nå, ligger på brystkassa mi i en håndduk og sover nå; sitter som en hauk å ser på at han puster.. Tok laaang tid å få skrevet dette ihvertfall..

Noen som har erfaring med flaskevalper? Fikk beskjed om å gi han erstatning hver 2. time...

Guest Gråtass
Skrevet

Nå høres jeg sannsynligvis skikkelig brutal og kynisk ut, men hvis mora ikke vil ha noe med han å gjøre, men tar seg av de andre så er det ofte en grunn til det. Husk at du må massere han med en fuktig klut el bomull med olje på magen slik at beket kommer ut, så han ikke får forstoppelse.

Lykke til!

Skrevet

Nå høres jeg sannsynligvis skikkelig brutal og kynisk ut, men hvis mora ikke vil ha noe med han å gjøre, men tar seg av de andre så er det ofte en grunn til det. Husk at du må massere han med en fuktig klut el bomull med olje på magen slik at beket kommer ut, så han ikke får forstoppelse.

Lykke til!

Hva kan være grunnen til at mora ikke vil ha noe med han å gjøre da? Vanskelig å gi et fasitsvar på det kanskje..

Jepp, det skal jeg gjøre! Samme hvilken olje det er, eller er det en spesiell?

Guest Gråtass
Skrevet

Grunnen kan være så enkel som at mora mener han ikke har livets rett. Vanlig matolje går fint, da kan det hende at tispa vil slikke litt på han også.

Skrevet

Grunnen kan være så enkel som at mora mener han ikke har livets rett. Vanlig matolje går fint, da kan det hende at tispa vil slikke litt på han også.

Åh, men åssen blir det da nå, siden jeg fikk liv i han igjen? Vil hun unngå han, eller vil hun ta han til seg?

Okei, ja di gangene jeg har lagt han ved siden av hodet hennes har hun tatt et drag med tunga over hodet hans bare, før hun har fortsatt med di andre! Men hun ligger å følger med meg når jeg mater han nå..

Skrevet

Har fostret opp noen flaskevalper via jobben, og flere har blitt flotte, store hunder, selv om en del ender opp veldig små. Kun et fåtall har stryki med. Da har vi hele tiden passet på at valpen har den beste patten og gitt morsmelkerstatning hver 2.time. Det blir noen slitsomme netter, men mange trenger bare å bli litt sterkere før de klarer resten på egenhånd.

Skrevet

Ingen råd om hvordan dere ordner ting etc., men solskinnshistorie: Valpen min (f. 17. okt.) var flaskevalp i 14 dager og han ble den største og mest robuste i kullet. :P

Oi, så flott :P

Skrevet

Har fostret opp noen flaskevalper via jobben, og flere har blitt flotte, store hunder, selv om en del ender opp veldig små. Kun et fåtall har stryki med. Da har vi hele tiden passet på at valpen har den beste patten og gitt morsmelkerstatning hver 2.time. Det blir noen slitsomme netter, men mange trenger bare å bli litt sterkere før de klarer resten på egenhånd.

Ja, ga han flaske kl 19:00, og igjen kl 21:00, så la jeg han ved den beste patten og nå dier han som bare det på mamma'n! Virka som at han ikke visste hvordan han skulle suger før han fikk flaska.. Men han kom seg fort! Tispa hadde ikke vaska han bak, så han hadde størkna avføring også, jeg vaska bort det, så når det var gjort og han i tillegg lærte å die så ble alt så mye bedre. Både for han og tispa, hun vasker han og tar seg av han også nå :P

Guest Jonna
Skrevet

Nå høres jeg sannsynligvis skikkelig brutal og kynisk ut, men hvis mora ikke vil ha noe med han å gjøre, men tar seg av de andre så er det ofte en grunn til det. Husk at du må massere han med en fuktig klut el bomull med olje på magen slik at beket kommer ut, så han ikke får forstoppelse.

Lykke til!

Jeg er veldig enig. Jeg kan gjerne hjelpe valpen med å prøve sutte i starten, men om tispen også ser ut til å avvise valpen. Ja da hører jeg på tispen..

Skrevet

Jeg er veldig enig. Jeg kan gjerne hjelpe valpen med å prøve sutte i starten, men om tispen også ser ut til å avvise valpen. Ja da hører jeg på tispen..

Avliver du da, eller lar du den stryke med av seg selv?

Guest Jonna
Skrevet

Avliver du da, eller lar du den stryke med av seg selv?

Blaze sin fikk stryke med av seg selv. Mest pga det hender at de brått kvikner til, så den sjangsen skal den få.

Skrevet

Blaze sin fikk stryke med av seg selv. Mest pga det hender at de brått kvikner til, så den sjangsen skal den få.

Ok, takk for svar. :lol:

Guest Jonna
Skrevet

Ok, takk for svar. :lol:

Må bare legge til at jeg syns det er forsjell på valp moren avviser ved fødsel, og en valp som har blitt noen uker. En valp som har blitt noen uker prøver jeg gjerne med.

Skrevet

JeanetteH: Unskyld meg, men lar du den bare lide sin langsomme død av sult? Har du noen dokumentasjon på at selv så små valp ikke føler sult og smerte? Nei, la heller dyrlegen la den sovne inn på en human måte før den dør av seg selv..

For å dra en parelell til kaninavl som jeg driver med (eller drev med..) så blir de ungene man absolutt ser ikke kan klare seg tatt med en gang. Det hadde ikke falt meg inn å bare la den være i redet, for å så fjerne den døde kaninungen fra redet neste morgen.. Det er ikke humant i det hele tatt!

Guest Jonna
Skrevet

JeanetteH: Unskyld meg, men lar du den bare lide sin langsomme død av sult? Har du noen dokumentasjon på at selv så små valp ikke føler sult og smerte? Nei, la heller dyrlegen la den sovne inn på en human måte før den dør av seg selv..

Med tanke på at valpene dør på ca 30-90 min og veterinæren sist sendte meg heller hjem med den enn å avlive den på stedet, så ja.

Og å avlive en valp som blir født på natten e.l. tar ca like lang tid som det tar for den å dø ved å ikke få i seg melk evt få varme av moren. Hvorfor skal jeg da "kjempe" for å holde noe i live for så å avlive det hos veterinær og kanskje pine den i 3-6 timer til veterinæren åpner?

Dvs om ikke jeg avliver den på en måte som ikke er lov da. Kakke den i hode, hive den i frysen eller drukne den i vann. Det er ikke slik at veterinærer kommer løpende for å avlive valper som moren har avvist. De fleste sier bare "la den ligge, den dør snart.".

De avlivingsmetodene som jeg nevner der er vel akkurat de metodene som ble brukt på "dødens gård" om jeg ikke husker feil?

Skrevet

Denne moren fødte med keisersnitt ifølge en annen tråd, og kom sent igang med å ta seg av valpene generelt noe som kom seg etterhvert. Men jeg vet ikke om jeg ville stolt på hun har noe god grunn til å ikke ta seg av valpen. Jeg ville ikke latt være å hjelpe valpen på grunnlaget av moren alene i denne situasjonen?

Guest Jonna
Skrevet

Denne moren fødte med keisersnitt ifølge en annen tråd, og kom sent igang med å ta seg av valpene generelt noe som kom seg etterhvert. Men jeg vet ikke om jeg ville stolt på hun har noe god grunn til å ikke ta seg av valpen. Jeg ville ikke latt være å hjelpe valpen på grunnlaget av moren alene i denne situasjonen?

Det er jo litt forsjell på EN valp som blir avvist, når den ikke suger selv eller prøver dette på egen maskin. Og en valp som prøver, men ikke får komme til moren.

Da snakker vi to forsjellige situasjoner.

Jeg har jo selv hatt to keisersnitt på samme tispe. Første kullet tok det litt tid, men jeg hjalp Blaze med å akspetrer valpene første døgnet før hun satt i gang selv. Men valpene var livvlige og fine.

Andre gangen var valpen slapp, Blaze prøvde, men gav opp. Valpen prøvde ikke suge og selv etter injeksjon med druesukker så kviknet den ikke. Så etter at vi hadde prøvd få den til å die så fikk den være og håpte den kviknet av seg selv.

Veterinæren sendte meg hjem med en slik valp på grunnlag av at de KAN kvikne til og derfor er det dumt å avlive.

Ikke kult, men jeg kommer til å gjøre det samme igjen.

Skrevet

Valpene vi har holdt liv i er kanskje verdt 200.000-300.000kr, så vi gjør alt for å holde valpene i live på en human måte. Som sagt har mange vokst opp og blitt supre servicehunder, så jeg hadde nok gjort det samme for egne valper.

At "det er en grunn til at valpen blir avstøtt" og at det er naturlig og slikt bryr jeg meg ikke noe særlig om. Det er ikke naturlig å ta keisersnitt når tispen sliter heller. Det er så mye rundt hundeholdet vårt som er utenfor naturens lover at jeg mer enn gjerne prøver å redde en valp.

Skrevet

Wow, her var det kommet mye forskjellig innlegg..

Jeg kan ihvertfall meddele at den valpen jeg gjerne sier at jeg redda livet til, nå er godtatt av mamma'n og lever i beste velgående! Hvorfor valpen ikke klarte å ta patten selv til å begynne med, og hvorfor mamma'n ikke vaska den, det vet jeg ikke! Men etter hardt arbeid fra mi side med stimulering, kos og erstatning er valpen blitt såpass sterk at jeg la den i valpekassen sammen med mamma'n og søsknene i fire-tida i ettermiddag, og etter det har han bare blitt bedre.. Han tar patten selv, mamma'n vasker han!

Ja, jeg hadde litt olje på en lunka klut for å få igang tarmsystem og urinblære, det funka godt :lol: Det eneste som er galt nå, er at han bretter nakken slik at hodet trykkes under brystkassa når han kryper.. Det har jeg nettopp snakka med oppdretteren til Yaro om, og hun mener det kan være fordi valpen har vært litt svak, og at hodet er tungt i forhold til resten! Hun ba meg se an i helgen, og hvis det ikke er bedret til mandag, så skal jeg besøke dyrlegen! Slik det ser ut for meg nå, så er det bittelitt bedre allerede :D

Spørsmål ut ifra enkelte innlegg som har kommet inn; Er det noen som mener at jeg bare skulle latt valpen dø?

Guest Jonna
Skrevet

Regner med at du tenker på mitt

Innlegg bla. Hva man velger og hvor mye man velger å legge i valpene er opp til en selv mener jeg.

Jeg personlig har muligens ett veldig kynisk forhold til hvor grensen går for hva jeg vil redde. Er nok sterkt preget der etter å ha vært rundt og selv jobbet på gård i mange år. Det fins ikke noen måte å forklare når grensen er nådd eller om andre burde gjort mer eller mindre.

Guest Gråtass
Skrevet

Er jo helt avhengig av situasjonen det da. Jeg hadde en valp i forrige kull som døde etter 11 timer, da hadde jeg prøvd respirot, han ville ikke suge, det surkla når han pusta. Selv om alle liv betyr mye for meg, uavhengig av prisen dyra har, så er det en grense. Hadde han ikke dødd av seg selv da, hadde jeg avlivet han. Men det var jo en helt annen situasjon enn din, derfor kan man ikke sammenligne, man må bare følge magefølelsen og intuisjonen sin.

Skrevet

Regner med at du tenker på mitt

Innlegg bla. Hva man velger og hvor mye man velger å legge i valpene er opp til en selv mener jeg.

Jeg personlig har muligens ett veldig kynisk forhold til hvor grensen går for hva jeg vil redde. Er nok sterkt preget der etter å ha vært rundt og selv jobbet på gård i mange år. Det fins ikke noen måte å forklare når grensen er nådd eller om andre burde gjort mer eller mindre.

Ja, det var kanskje det.

Skjønner selvfølgelig at det er forskjell fra person til person.

Jeg har vel egentlig ikke noen "grunn" til hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde for å få redda livet til valpen her hjemme, men avgjørelsen kom kanskje av at det er første kullet til tispa, og første kullet med valper vi har. Jeg følte liksom at vi ikke hadde noen å miste. Så jeg gjorde det jeg følte var rett der og da. Og når jeg ser på han nå, så er jeg overbevist om at jeg gjorde det rette. Han søker kontakt med både søsknene og tispa! Og tispa tar selvfølgelig kontakt med han også nå. Så han er like inkludert nå, som det de andre har vært siden onsdag. Men ikke misforstå meg, jeg dømmer ikke deg for at du har dine meninger :) Alle er forskjellige!

Skrevet

Er jo helt avhengig av situasjonen det da. Jeg hadde en valp i forrige kull som døde etter 11 timer, da hadde jeg prøvd respirot, han ville ikke suge, det surkla når han pusta. Selv om alle liv betyr mye for meg, uavhengig av prisen dyra har, så er det en grense. Hadde han ikke dødd av seg selv da, hadde jeg avlivet han. Men det var jo en helt annen situasjon enn din, derfor kan man ikke sammenligne, man må bare følge magefølelsen og intuisjonen sin.

Ikke sant, å det jeg følte når valpen ble som han ble, var sånn at jeg ville gi han en ekstra sjanse. Hadde han ikke blitt bedre av det jeg gjorde, og tispa fortsatt ikke hadde godtatt han, så hadde det blitt noe annet. Men siden han ble bedre, og nå ikke har fått erstatning eller noe form for "hjelp" fra meg på 9 timer, og han er varm og dier og har fått kontakt med tispa, på lik linje med de andre, så føler jeg at det ble rett i denne situasjonen. Valpen vokser og trives nå :)

Guest Jonna
Skrevet

Ja, det var kanskje det.

Skjønner selvfølgelig at det er forskjell fra person til person.

Jeg har vel egentlig ikke noen "grunn" til hvorfor jeg gjorde det jeg gjorde for å få redda livet til valpen her hjemme, men avgjørelsen kom kanskje av at det er første kullet til tispa, og første kullet med valper vi har. Jeg følte liksom at vi ikke hadde noen å miste. Så jeg gjorde det jeg følte var rett der og da. Og når jeg ser på han nå, så er jeg overbevist om at jeg gjorde det rette. Han søker kontakt med både søsknene og tispa! Og tispa tar selvfølgelig kontakt med han også nå. Så han er like inkludert nå, som det de andre har vært siden onsdag. Men ikke misforstå meg, jeg dømmer ikke deg for at du har dine meninger :) Alle er forskjellige!

Man ser selv hva man føler er riktig. Somsagt den valpen som jeg tilslutt lot være var ikke bare født og lot ligge der den var. Den var hos veterinær, ble stimulert og fikk det en veterinær kunne gi den, etter intensiv prøving med å sprute melk inn i munnen på han hvor han ikke viste noen intensjon til å sutte så følte jeg at det var nok. Han fikk ligge inntil mammaen sin i håp om at han kviknet til, men sovnet inn der.

Det høres sikkert kynisk ut og at man ikke bryr seg om liv. Men det er mye snørr og tårer i noen timer gammel bebis som slike avgjørelser taes for, men jeg gjør det jeg føler er riktig i en slik situasjon. På lik linje som første kullet hvor det var helt klart at alle ville kjempe tilstross for den voldsomme velkomsten til verden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...