Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresskløe?


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Vi har fått inn søsteren til Betty her, på grunn av stor adferdsendring etter endring i faste rutiner hos familien hun bodde i.

Jeg tenkte jeg kunne starte med å fortelle litt om forandringene som har skjedd det siste året.

Da de kjøpte hunden av oss var det datteren som skulle ha hovedansvar for hunden, å det fungerte fint helt til hun plutselig begynte å være en uke hos moren, og en uke hos faren. Moren i huset jobber turnus, så hun har ofte nattevakt, å da er hunden hjemme alene fra 23-08:30 ca, får en 15 minutters tur, før mammen i huset legger seg for å sove. Så får hunden ca en times tur på dagen, å samme rutiner resten av uken. Faren i huset jobber offshore, så han er hjemme noen uker, å på jobb noen, i de ukene han er hjemme får gjerne hunden 2-3 timers tur til dagen, mens når han ikke er hjemme, strekker ikke tiden til til så lange turer.

Kløingen begynte å fremtre etter at datteren i huset startet å være hjemme en uke av, og en uke på. Hunden har også begynt å vokte huset veldig, å står gjerne i vinduet og bjeffer på folk.

Nå har vi hatt hunden her 2 dager, så det er jo alt for tidlig å egentlig si noe, men min oppfattelse av hunden er at det er en snill og god hund, som har fått alt for lite mentalt og fysisk stimuli, og at hun derfor har endret adferd. Kløen tror jeg kommer av stress, for her har hun ikke klødd seg overhodet.

Der hun bodde før gitt hun på spesialfôr, å klødde fremdeles, her går hun på vanlig eukanuba adult mini, uten at det ser ut til å gi utslag i kløe.

Kan det hende at hunden faktisk er stresset, og har utviklet såkaldt "stresskløe"? Veterinæren ville vi skulle se det ann en ukes tid til, for om det ikke blir observert noen kløe her, så skulle vi slå oss til ro med at kløen var forutsaket av stress.

Er det noen som har vært borti lignende?

Skrevet

Kløe kan ofte være et dempende signal som sier at hunden er utilpass. Så det kan godt være at hunden har begynt å misstrives med den store endringen i hverdagsrutiner og dermed klør seg for å dempe. De demper jo ofte hvis det er en sitvasjon som de ikke føler seg tilpass i eller for å fortelle til den som da er problemet at de må ta det litt rolig. Så ja det kan jo godt være at den er utilpass om da bygger de lett stress, men det er selvsakt vanskelig å si så lenge vi ikke har sett hunden. :icon_redface: Du får ha lykke til med den.

Skrevet

Jeg har opplevd lignende... min tollertispe (Easy) på 6 år hadde en veldig lang stressperiode som valp... hun går enda på kortison...

når hun var 7mnd gammel tok vi fly til nord norge, det gikk alltid fint med moren til Easy, så vi tenkte egentlig ikke noe særlig på det... men Easy taklet ikke flyturen.. vi var i nordnorge i 2 uker og tok flyet tilbake. da hadde hun et høyt stressnivå i 2 uker, når vi kom hjem fikk hun sin første løpetid, dette er selvfølgelig en veldig stressende periode. når hun endelig var ferdig fikk moren hennes løpetid, og med hannhunder i hagen døgnet rund, så fikk hun aldri roet seg helt ned... vi prøvde alt av metoder for å få stresset ned... det gikk ikke. hun begynte å gnage på potene og rlø rundt munnen.. vi fikk diagnose allergi...

vi prøvde alt av metoder for å unngå kortison, men til slutt så vi at hun har det ikke bra uten hjelp. så når det gikk så utover dyrevelferden, så ble det til at vi måtte begynne på kortison.. vi vet det ikke er bra for henne.. men det er bedre enn å klø så ekstremt...

men det var nok kun pga stresset stress= sykdom og sykdom =stress..

men dere har vel tatt hunden tidlig nok håper jeg...

lykketil

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...