Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresskløe?


ipadda

Recommended Posts

Vi har fått inn søsteren til Betty her, på grunn av stor adferdsendring etter endring i faste rutiner hos familien hun bodde i.

Jeg tenkte jeg kunne starte med å fortelle litt om forandringene som har skjedd det siste året.

Da de kjøpte hunden av oss var det datteren som skulle ha hovedansvar for hunden, å det fungerte fint helt til hun plutselig begynte å være en uke hos moren, og en uke hos faren. Moren i huset jobber turnus, så hun har ofte nattevakt, å da er hunden hjemme alene fra 23-08:30 ca, får en 15 minutters tur, før mammen i huset legger seg for å sove. Så får hunden ca en times tur på dagen, å samme rutiner resten av uken. Faren i huset jobber offshore, så han er hjemme noen uker, å på jobb noen, i de ukene han er hjemme får gjerne hunden 2-3 timers tur til dagen, mens når han ikke er hjemme, strekker ikke tiden til til så lange turer.

Kløingen begynte å fremtre etter at datteren i huset startet å være hjemme en uke av, og en uke på. Hunden har også begynt å vokte huset veldig, å står gjerne i vinduet og bjeffer på folk.

Nå har vi hatt hunden her 2 dager, så det er jo alt for tidlig å egentlig si noe, men min oppfattelse av hunden er at det er en snill og god hund, som har fått alt for lite mentalt og fysisk stimuli, og at hun derfor har endret adferd. Kløen tror jeg kommer av stress, for her har hun ikke klødd seg overhodet.

Der hun bodde før gitt hun på spesialfôr, å klødde fremdeles, her går hun på vanlig eukanuba adult mini, uten at det ser ut til å gi utslag i kløe.

Kan det hende at hunden faktisk er stresset, og har utviklet såkaldt "stresskløe"? Veterinæren ville vi skulle se det ann en ukes tid til, for om det ikke blir observert noen kløe her, så skulle vi slå oss til ro med at kløen var forutsaket av stress.

Er det noen som har vært borti lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kløe kan ofte være et dempende signal som sier at hunden er utilpass. Så det kan godt være at hunden har begynt å misstrives med den store endringen i hverdagsrutiner og dermed klør seg for å dempe. De demper jo ofte hvis det er en sitvasjon som de ikke føler seg tilpass i eller for å fortelle til den som da er problemet at de må ta det litt rolig. Så ja det kan jo godt være at den er utilpass om da bygger de lett stress, men det er selvsakt vanskelig å si så lenge vi ikke har sett hunden. :icon_redface: Du får ha lykke til med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd lignende... min tollertispe (Easy) på 6 år hadde en veldig lang stressperiode som valp... hun går enda på kortison...

når hun var 7mnd gammel tok vi fly til nord norge, det gikk alltid fint med moren til Easy, så vi tenkte egentlig ikke noe særlig på det... men Easy taklet ikke flyturen.. vi var i nordnorge i 2 uker og tok flyet tilbake. da hadde hun et høyt stressnivå i 2 uker, når vi kom hjem fikk hun sin første løpetid, dette er selvfølgelig en veldig stressende periode. når hun endelig var ferdig fikk moren hennes løpetid, og med hannhunder i hagen døgnet rund, så fikk hun aldri roet seg helt ned... vi prøvde alt av metoder for å få stresset ned... det gikk ikke. hun begynte å gnage på potene og rlø rundt munnen.. vi fikk diagnose allergi...

vi prøvde alt av metoder for å unngå kortison, men til slutt så vi at hun har det ikke bra uten hjelp. så når det gikk så utover dyrevelferden, så ble det til at vi måtte begynne på kortison.. vi vet det ikke er bra for henne.. men det er bedre enn å klø så ekstremt...

men det var nok kun pga stresset stress= sykdom og sykdom =stress..

men dere har vel tatt hunden tidlig nok håper jeg...

lykketil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...