Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresskløe?


ipadda

Recommended Posts

Vi har fått inn søsteren til Betty her, på grunn av stor adferdsendring etter endring i faste rutiner hos familien hun bodde i.

Jeg tenkte jeg kunne starte med å fortelle litt om forandringene som har skjedd det siste året.

Da de kjøpte hunden av oss var det datteren som skulle ha hovedansvar for hunden, å det fungerte fint helt til hun plutselig begynte å være en uke hos moren, og en uke hos faren. Moren i huset jobber turnus, så hun har ofte nattevakt, å da er hunden hjemme alene fra 23-08:30 ca, får en 15 minutters tur, før mammen i huset legger seg for å sove. Så får hunden ca en times tur på dagen, å samme rutiner resten av uken. Faren i huset jobber offshore, så han er hjemme noen uker, å på jobb noen, i de ukene han er hjemme får gjerne hunden 2-3 timers tur til dagen, mens når han ikke er hjemme, strekker ikke tiden til til så lange turer.

Kløingen begynte å fremtre etter at datteren i huset startet å være hjemme en uke av, og en uke på. Hunden har også begynt å vokte huset veldig, å står gjerne i vinduet og bjeffer på folk.

Nå har vi hatt hunden her 2 dager, så det er jo alt for tidlig å egentlig si noe, men min oppfattelse av hunden er at det er en snill og god hund, som har fått alt for lite mentalt og fysisk stimuli, og at hun derfor har endret adferd. Kløen tror jeg kommer av stress, for her har hun ikke klødd seg overhodet.

Der hun bodde før gitt hun på spesialfôr, å klødde fremdeles, her går hun på vanlig eukanuba adult mini, uten at det ser ut til å gi utslag i kløe.

Kan det hende at hunden faktisk er stresset, og har utviklet såkaldt "stresskløe"? Veterinæren ville vi skulle se det ann en ukes tid til, for om det ikke blir observert noen kløe her, så skulle vi slå oss til ro med at kløen var forutsaket av stress.

Er det noen som har vært borti lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kløe kan ofte være et dempende signal som sier at hunden er utilpass. Så det kan godt være at hunden har begynt å misstrives med den store endringen i hverdagsrutiner og dermed klør seg for å dempe. De demper jo ofte hvis det er en sitvasjon som de ikke føler seg tilpass i eller for å fortelle til den som da er problemet at de må ta det litt rolig. Så ja det kan jo godt være at den er utilpass om da bygger de lett stress, men det er selvsakt vanskelig å si så lenge vi ikke har sett hunden. :icon_redface: Du får ha lykke til med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd lignende... min tollertispe (Easy) på 6 år hadde en veldig lang stressperiode som valp... hun går enda på kortison...

når hun var 7mnd gammel tok vi fly til nord norge, det gikk alltid fint med moren til Easy, så vi tenkte egentlig ikke noe særlig på det... men Easy taklet ikke flyturen.. vi var i nordnorge i 2 uker og tok flyet tilbake. da hadde hun et høyt stressnivå i 2 uker, når vi kom hjem fikk hun sin første løpetid, dette er selvfølgelig en veldig stressende periode. når hun endelig var ferdig fikk moren hennes løpetid, og med hannhunder i hagen døgnet rund, så fikk hun aldri roet seg helt ned... vi prøvde alt av metoder for å få stresset ned... det gikk ikke. hun begynte å gnage på potene og rlø rundt munnen.. vi fikk diagnose allergi...

vi prøvde alt av metoder for å unngå kortison, men til slutt så vi at hun har det ikke bra uten hjelp. så når det gikk så utover dyrevelferden, så ble det til at vi måtte begynne på kortison.. vi vet det ikke er bra for henne.. men det er bedre enn å klø så ekstremt...

men det var nok kun pga stresset stress= sykdom og sykdom =stress..

men dere har vel tatt hunden tidlig nok håper jeg...

lykketil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...