Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset i bil


MegaMarie

Recommended Posts

Tusen takk for svar :P Jeg tror kanskje noe slikt kan hjelpe :P

Men drog du noen ganger på bilturer i treningsprosessen? Altså om du måtte et sted med hunden, men den var enda ikke trent for så lange bilturer, men du drog likevel? Om du gjorde det, hvordan fungerte treningsopplegget da? Ble det ødelagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjører mest lengre turer. Svert lange. For eks er det ni timer til Stockholm. Nå går det greit uansett hvor i bilen. Men jeg hadde bure forran i passasjersetet med åpning mot meg rimlig mange turer. Det er slitsomt å kjøre med en pipende hund ved siden av seg. Men man har jo som regel ikke noe valg. Jeg lar mine nesten aldri være alene i bilen.

Det er viktig at de aldri opplever å bli for kalde eller for varme når man kjører. Jeg vil jo at de skal forbinde det å kjøre med noe positivt.

Jeg har en flapp av en tøykurv som hunden fikk med fra oppdretter, den elsker hun, om hun kan ligge på den i buret så er alt greit. Men vi har hatt en del bilturer med piping før vi kom til en løsning på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :P Jeg tror kanskje noe slikt kan hjelpe :P

Men drog du noen ganger på bilturer i treningsprosessen? Altså om du måtte et sted med hunden, men den var enda ikke trent for så lange bilturer, men du drog likevel? Om du gjorde det, hvordan fungerte treningsopplegget da? Ble det ødelagt?

Altså, når jeg skulle steder, så dro jeg. Og da fikk "masingen" bare stå til. Men ellers trente jeg hjemme når bilen stod i ro. Jeg kunne sikkert ha latt motoren stå på noen ganger også så han lærte seg til at det samme gjalt da. (Det kan du jo se an. Ikke så frytelig miljøvennlig å la bilen stå på tomgang i all evighet, men for en kort treningsøkt så kan det tenkes at det går :P)

Jeg kan ikke si at kjøreturene våre ødela treningen. Det som sikkert hadde gjort saken bedre for min del, var om jeg hadde min egen bil fra han var valp. Så kunne jeg tatt meg turer oftere. Vi var to som delte på en bil, og begge skulle farte masse hele tiden. Men jeg visste heller ikke på forhånd at dette med å slappe av i bilen skulle ta av så mye, for å være ærlig.

Når jeg trente måtte jeg være veldig tolmodig og bare klikke når han ble stille, før han fikk belønning. Først med meg synlig, og senere etter å ha vært stille når a mor hadde "gått". Så gikk det lenger og lenger tid mellom klikkene og nammisen. Sakte men sikkert så funka det. Og det var ganske digg å kunne dra på langturer med en stille hund i bil :P

Du får prøve deg litt fram og kjenne litt på hva du synes funker for Blondie og ikke :P

Edit: Nå vet jeg ikke hva som egentlig er utfordringen til Blondie da, om hun er bilsyk, redd eller som Marvin - boring! Så mitt svar blir litt generelt ang å venne til å være i bur og at det er ok.

Jeg har ikke erfaring med bilsyk hund, så hvis det er det som er tilfellet så vet jeg ikke helt hva du burde gjøre på sikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga var den i kullet som hylte og brakk seg i bil, men jeg bare puttet henne i buret baki og kjørte, når hun var rolig stoppet jeg og tok henne ut og tuslet litt og lekte litt, så satte jeg henne i bilen igjen og kjørte hjemover, så roet hun seg og jeg parkerte hjemme og hun var lykkelig. Oppkastinga ga seg litt etter litt og det har ikke vært noe siden August. Men jeg har jo venner som har hunder som trenger piller når de skal kjøre bil for å slippe å kaste opp, også går det greit.

Amiga lærte også å assosiere bilen med trening som var gøy! For vi parkerer bilene åpne rundt der vi trente og hun lærte fort at biltur = trening, tur og kos. Men før det var jo biltur noe av det verste som fantes :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en sånnen hund. Etter noen år med mye bilkjøring så lager han ikke lyd lenger men han er stresset. Jeg tok buret inn og begynte på begynnelsen med burtrening. Jeg klikkertrening ikke men fant ut at dette var kanskje noe jeg kunne begynne med i bur sammenheng. Klikkertreniner ikke etter "boken" for jeg kan be han gå inn i det eller legge seg for eksempel så jeg hjelper han litt for at han skal finne ut hva han skal gjøre.

Buret er nå inne. Begynte med klikk og godbit når han så på buret, gikk mot det, en labb inn, flere labber inn, helt inne, satte seg, la seg, ble liggende en stund så sånn bygget vi det opp og nå er bur virkelig KULT! i hvert fall inne. Når han lå der en stund uten problemer med burdøren åpen så lukket jeg den og bellønte gjennom sprinklene.

Det er ikke bur i bilen for øyeblikket da jeg valgte og trene disse for seg selv. Men vi er heller ikke på noen lange bilturer. Passer på og ikke kjøre langt. Tar han ofte med meg på turer der det er litt bil, litt utenfor bilen, litt bil igjen sånt at det ikke er mye bil og gangen. Så er noe av det mest effektive, bil 10-20 min LANGT tur sånn at hunden er skikkelig sliten (eller trening men det er viktig at hunden er veldig sliten) så er det bilkjøring igjen. Kjør gjerne noen ekstra omveier sånn at hunden får roet seg for så og kjøre hjem og ta hunden ut når den har roet seg.

Det hjelper her. :lol: Men nå hopper ikke han frem i bilen heller da, vet ikke om din gjør det da. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

På de to siste bilturene har Blondie vært veldig rolig. Jeg har henne i bag i fremsetet nå pga den brukne foten. Hun har klart å være rolig kjempe lenge, før hun har peset litt, og deretter blitt helt rolig igjen :D Super overrasket. Jeg vet ikke hva som har trigget dette. Kanskje det er baggen. Så når hun er frisk igjen tenker jeg å trene mye på at buret er kult og sakte, men sikkert flytte buret ned til bilen og lengre og lengre bak i bilen :)

Takk for alle tips, forhåpentligvis så er jeg på vei mot en roligere hund i bilen :D

En ting som er kjempe rart, er at hun blir rolig med en gang hun får lov til å henge ut vinduer :lol: Hva kan det komme av egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de to siste bilturene har Blondie vært veldig rolig. Jeg har henne i bag i fremsetet nå pga den brukne foten. Hun har klart å være rolig kjempe lenge, før hun har peset litt, og deretter blitt helt rolig igjen :D Super overrasket. Jeg vet ikke hva som har trigget dette. Kanskje det er baggen. Så når hun er frisk igjen tenker jeg å trene mye på at buret er kult og sakte, men sikkert flytte buret ned til bilen og lengre og lengre bak i bilen :)

Takk for alle tips, forhåpentligvis så er jeg på vei mot en roligere hund i bilen :D

En ting som er kjempe rart, er at hun blir rolig med en gang hun får lov til å henge ut vinduer :lol: Hva kan det komme av egentlig?

det aner jeg ikke men Ivo er/var også det når han fikk stikke snuten ut vinduet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag måtte jeg putte henne helt baki i buret fordi kjæresten skulle sitte fremmeog jeg orker ikke at hun skal håre både fremme i bilen, bak og i bagasjerommet (noe som bar lite vits i å bekymre seg over ettersom at jeg hadde en røytende bordercollie bak). Det gikk overraskende bra :D Vanligvis piper hun om vi stopper bilen og hun ikke får komme ut, i dag var det helt stilt :) Lurer på hva som har gjort forandringen, men topp er det ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zoey er også kjempestresset i bil.

Jeg har prøvd stort sett det meste, men det eneste som fungerer er å kun kjøre korte turer med hunden løs i bilen.. Nå har det seg sånn, at det funker ikke for meg.. For det første kjører jeg ofte langt, og for det andre så er det helt uaktuelt å risikere døden både for meg og hundne i et krasj hvis hun er løs. Derfor må hun pent finne seg i å sitte i bur bak i bilen.. Hun peser og peser, men det må hun nesten bare gjøre.. Føler meg slem, men akkurat det får bare gå i bilen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...