Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset i bil


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Blondie er og har alltid vært super stresset i bil. Hun peser eller klynker for det meste og hyler når hun er alene i bilen. Er det en måte man kan trene bort dette på? Jeg ser for meg at det blir litt vanskelig å sitte i bagasjerommet med godbiter liksom :( Hun er aller mest stresset når vi kjører fort.

Jeg tar dette opp nåog ikke for flere år siden da vi for det meste har tatt buss i alle år (noe hun ikke bryr seg om) mens nå som jeg har lappen kjører vi bil mye oftere og dermed merker jeg mer til stressingen hennes.

Skrevet

Ja, hun sitter i bur. Ikke prøvd teppe over buret. Skal det være over hele buret da? :rolleyes2:

Tja, du kan jo prøve å ha det litt åpent inn i bilen mot dere. Men jeg ville dekt sidene, toppen og bak! Skader ikke å prøve :( Veldig enkelt hvis det funker ihvertfall.

Skrevet

Går det ikke bare å starte ny tilvenning?

Altså inn i bilen (i buret) også belønning, og ut igjen. Deretter starte motoren, skru av og så ut osv. Du skjønner tankegangen regner jeg med, altså belønne henne før hun "feiler".

Litt sånn samme tankegang som hjemme alene trening :lol:

Skrevet

Det er et plastikkbur så det har bare sprinkler på sidene og fremme. Åpningen fremme er vendt mot bagasjeromsdøren.

Da ville jeg prøvd å legge et teppe over åpningen og den ene veggen jeg! Noen ganger så skal det ikke mere til, så jeg anbefaler deg å prøve det ihvertfall :lol:

Skrevet

Jeg har prøvd teppe litt nå. Det var et litt lite teppe så det dekket fronten og litt på ene siden. En andre siden ble dekket av veggene i bilen. Egentlig ingen forbedring. Hun klarte å rive det av i går og hun ble egentlig bare verre til tider. Skrapte mye i buret.

Jeg kunne prøvd som du sier, Siri. Men hva skal jeg gjøre mens jeg kjører? Ta korte turer til å begynne med og belønne med at vi går en tur eks?

Æsj, også er det det at jeg må bryte treningen de dagene vi skal noe og hun uansett må sitte en stund i bilen. :icon_redface:

Skrevet

Jeg har prøvd teppe litt nå. Det var et litt lite teppe så det dekket fronten og litt på ene siden. En andre siden ble dekket av veggene i bilen. Egentlig ingen forbedring. Hun klarte å rive det av i går og hun ble egentlig bare verre til tider. Skrapte mye i buret.

Jeg kunne prøvd som du sier, Siri. Men hva skal jeg gjøre mens jeg kjører? Ta korte turer til å begynne med og belønne med at vi går en tur eks?

Æsj, også er det det at jeg må bryte treningen de dagene vi skal noe og hun uansett må sitte en stund i bilen. :icon_redface:

Synd at det ikke var så enkelt som et teppe, men verdt å prøve da.

Det er jo en kjip måte å trene på ja. Men å belønne med tur, eller en form for trening som hun liker er jo suuupert. Evt. kjøre 100m nedi i gaten og ta en treningsøkt.

Kom forresten nå på at Chico hadde en periode hvor han var litt kjip på å hoppe inn i bilen. Det var fordi det ofte innebar at jeg tok han i bilen for så å gjøre noenting først (hvor han ble igjen i bilen). Dette løste jeg ved å dra rett på tur, noe han virkelig elsker.

Hun blir ikke bilsyk da? Vet ikke hvordan sånt funker, men vet jo at man ofte bruker litt tid som oppdretter på å vende valpen til biltur, og at man av og til tar flere bilturere selv for å vende nye valpen sin til det.

Skrevet

Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det. I går etter at vi var på tur og hadde trent litt, så var hun sliten og dermed lagde hun ikke lyd eller peset. Hun var riktignok løs i bagasjerommet i en venninne sin bil. Men på veien til var hun også løs i samme bil og da stresset hund.

Jeg har ikke fått høre noe om oppdretter som har kjørt bil med valpene, men det kan godt være.

Men hva skal jeg gjøre med de gangene vi er nødt til å bare kaste oss inn i bilen og dra uten noe tilvenning? Det bryter jo treningen litt..

Skrevet

Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det. I går etter at vi var på tur og hadde trent litt, så var hun sliten og dermed lagde hun ikke lyd eller peset. Hun var riktignok løs i bagasjerommet i en venninne sin bil. Men på veien til var hun også løs i samme bil og da stresset hund.

Jeg har ikke fått høre noe om oppdretter som har kjørt bil med valpene, men det kan godt være.

Men hva skal jeg gjøre med de gangene vi er nødt til å bare kaste oss inn i bilen og dra uten noe tilvenning? Det bryter jo treningen litt..

Hmm.. skulle ikke være enkelt nei. Hvordan er hun framme hos deg da? Evt. om det funker bra med bilsele i setet med deg så kan du jo bruke det de gangene dere bare må kaste dere i bilen :wub:

Skrevet

Er hun redd? Er det bilsyk hun er? Er hun skeptisk til å gå inn i bilen? Hva er det som oftest dere skal når dere er ute og kjører - er det ting hun elsker? Reagerer hun annerledes om hun f.eks. sitter på fanget til noen i forsetet kontra når hun er i bilburet?

Når det gjelder slike ting er det ofte greit å vite litt om hva som er årsaken til problemet, siden det vil være nokså utslagsgivende til hva slags treningsopplegg man bør velge. :wub:

Skrevet

Hmm.. skulle ikke være enkelt nei. Hvordan er hun framme hos deg da? Evt. om det funker bra med bilsele i setet med deg så kan du jo bruke det de gangene dere bare må kaste dere i bilen :)

Hun stresser uansett hvor i bilen hun er.

Er hun redd? Er det bilsyk hun er? Er hun skeptisk til å gå inn i bilen? Hva er det som oftest dere skal når dere er ute og kjører - er det ting hun elsker? Reagerer hun annerledes om hun f.eks. sitter på fanget til noen i forsetet kontra når hun er i bilburet?

Når det gjelder slike ting er det ofte greit å vite litt om hva som er årsaken til problemet, siden det vil være nokså utslagsgivende til hva slags treningsopplegg man bør velge. :P

Hun går noen ganger frivillig inn i bilen, men prøver å unngå det på en måte. Vanskelig å forklare, men jeg kan filme en gang kanskje. Jeg tenger ikke å løfte, dra eller tvinge hun inn. Skal vi inn i bilen så hopper hun inn når jeg ber henne om det. Buret er litt verre. Før gikk hun inn der også frivillig når jeg ba henne, men nå må jeg ofte ta tak i selen og lede henne inn.

På trening på tirsdag nektet hun å være nær bilen. Alle steg mot den prøvde hun å nekte på. Så jeg klikkertrente henne litt til å hoppe inn i bilen frivillig og bli der. Først hoppet hun inn, fikk godbit, hoppet ut igjen. Etterhvert ble hun igjen der. Tenker å fortsette med dette og trene på å gå inn i buret frivillig inne i huset.

Vi drar som oftest alltid på trening, tur, på besøk til folk osv. Altså ting hun liker.

Jeg er faktisk ikke sikker på hva det er. Om hun er redd eller bilsyk eller hva. Hvordan kan man merke det egentlig? Hun kaster ikke opp. Hun kan være rolig i bilen om hun er sliten.

Skrevet

Min valp haaaatet bilen i begynnelsen, selv om hun ble vandt til bilen med en gang og vi kjørte mye med henne. Men hun var nervøs, ville ikke inn i bilen, gikk stoore omveier for å unngå den. Men så kastet hun opp når vi tok lengre bilturen og derfor begynte vi med bilsyketabletter på henne. Nå eeelsker hun bilen, ligger bare å sover og slapper av og tar livet med ro :ahappy: I tillegg begynner hun jo også å forstå at bil betyr morro, og det hjelper mye! Men tidligere var hun også bare i bilen når vi skulle noe morsomt, så... I alle fall hjalp det mye med henne når vi gav henne tabletter mot bilsyke. (gir henne forresten slike som man kjøper til mennesker, postafen eller hva det heter. Ekstremt dyre de hos dyrlegen, og dyrlegen sa vi kunne kjøpe postafen istedet). Men er jo ikke sikkert din er bilsyk da, men er jo en tanke(de trenger vel neppe å kaste opp hele tiden for å være bilsyk..det vet man jo på mennesker,at vi kan være kvalme uten å kaste opp..).

Håper du finner ut av det, er ikke gøy når de er så redde i bilen!

Skrevet

Hvordan kan man finne ut om hun er bilsyk da? Prøve bilsyke tabeletter og se om hun blir bedre? Hvor ofte gir du dem til hunden da? Dalig? Kun når dere skal kjøre bil?

Skrevet

Vil tro det går an å bare prøve tablettene ja.. men har ikke så mye peiling på d:p. Gir henne de når vi skal på lange turer, skal gies en time før. De skal ikke gis hver dag, må i alle fall ha en dags pause i mellom når man bruker dette(var i alle fall det jeg fikk beskjed om) Bruker to tabletter på min golden retriver, men går an å høre med dyrlegen hvor mange tabletter din hund skal ha. Dette er tabletter som hunden ikke blir sløv av eller merker noe annet til, annet enn at hunden kan bli tørst. Men jeg hadde tatt en snakk med en dyrlege hvis jeg var deg, hvis du er så heldig som meg å har noen flinke og hjelpsomme dyrleger :ahappy:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Men hva med korte bilturer da? Hva skal jeg gjøre da?

I helgen satt hun mye på fanget i bilen. Hun var roligere, men fortsatt litt stresset. Det virker som at hun er mer stresset når hun sitter bak. Kan dette bety at hun er bilsyk? I buss er hun også mye roligere, men peser litt der og.

Vi trener forresten på å gå frivillig inn i buret og legge seg der for å hvile nå om dagen :)

Skrevet

I dag satt hun helt fremme i buret sitt og stresset mer enn før. Nå kan det jo kanskje ha litt med foten hennes å gjøre og medisinen som gjør henne kvalm.

Skrevet

Hvis hun er uvel pga medisinering, bør du unngå mest mulig å kjøre bil med henne - det er nemlig veldig lett å assosiere kvalme med bilkjøring for all fremtid.

Jeg ville nok forsøkt å kjøpe sånn bilsele til hund og sette henne i passasjersetet når dere kjører. Så begynn med korte turer til morsomme ting (dvs som å starte ny tilvending). Og ta tilvendingen derfra. Så hadde jeg byttet bilbur til et annet bur av annen type som hun ikke har opparbeidet negative assosiasjoner til med nytt teppe inni etc, og gjerne en annen plassering i bilen. Og da startet på nytt med de morsomme korte turene, ikke latt henne ligge lenge alene i bil etc Kjipe saker men en slik tilvending bør ikke ta mer enn et par uker - men så er det jo vanvittig viktig at hunden trives i bil, så det er verdt en del innsats det!

Skrevet

Det eneste problemet er jo de gangene man må dra et stykke uten den gøye delen å komme frem til. Og nå som hun ikke kan gjøre så mye med brukket fot så er det ikke akkurat mye gøy vi kan gjøre heller :icon_redface: Men vi kan sikkert prøve dette når hun er blitt frisk :icon_redface: Takk for svar.

Skrevet

Jeg har hatt en utfordring med loppa mi ang det å være i bur i bilen. Det var mer det at det var kjedlig og at han gikk glipp av alt det gøyale, enn at buret var skremmende. Han er den typen som må få med seg alt, og fotfølger dyr og mennesker for å være der det skjer. Så å måtte sitte i buret å veeeente på noe som mest sannsynlig kommer til å være veldig artig, det er boring! Jeg prøvde ulike ting, men til ingen nytte.

Til slutt tenkte jeg at jeg måtte starte helt fra start og fram med klikker. Rett og slett. Da trente jeg det å gå inn i buret og bli der mens jeg lukket døra, mens jeg gikk unna osv. Startet noen sek først, og utvidet veldig gradvis. Det tok tid, og jeg måtte repetere mange ganger over en periode.

(Da han var i puberteten var det værst, og da måtte jeg lukke ørene litt for det, for da var det flere ting som ikke var heeelt kuli akkurat da).

For meg har dette fungert veldig bra. Det hender jo han begynner på pipe av utolmodighet ennå, spesielt når han kjenner seg igjen på hvor vi er. (Han kjenner igjen kjøreveiene, for jeg har dekket buret med teppe). Men nå kan jeg bare snakke til han, så går det bra.

En periode kunne jeg nesten ikke prate med den som satt på med meg, fordi han overdøvet med pipingen og skrikingen sin. Var vi stille, så kunne han være stille også. Men skravlet vi, DA måtte han virkelig si fra at han også var der....

Nå skal det sies at min hund var en stor håndfull når det gjalt det der, så jeg brukte lang tid på det, men det gikk til slutt. Ikke sikkert din hund er like "seig" som min, men det kan kanskje fungere å starte helt fra begynnelsen igjen. Altså med bilen parkert, så hunden venner seg til bare å være i buret og i bilen uten deg. Det kan hende det er lettere for Blondie å takle kjøreturen etterhvert fordi hun har blitt mer vant til å være der? Jeg tror jeg hadde trent masse på det der jeg, til det faktisk løste seg.

Mulig andre har bedre tips og erfaringer å komme med her.

Lykke til ihvertfall! :P

Edit: dårlige formuleringer ser jeg, men du overlever vel :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...