Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset i bil


MegaMarie

Recommended Posts

Blondie er og har alltid vært super stresset i bil. Hun peser eller klynker for det meste og hyler når hun er alene i bilen. Er det en måte man kan trene bort dette på? Jeg ser for meg at det blir litt vanskelig å sitte i bagasjerommet med godbiter liksom :( Hun er aller mest stresset når vi kjører fort.

Jeg tar dette opp nåog ikke for flere år siden da vi for det meste har tatt buss i alle år (noe hun ikke bryr seg om) mens nå som jeg har lappen kjører vi bil mye oftere og dermed merker jeg mer til stressingen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun sitter i bur. Ikke prøvd teppe over buret. Skal det være over hele buret da? :rolleyes2:

Tja, du kan jo prøve å ha det litt åpent inn i bilen mot dere. Men jeg ville dekt sidene, toppen og bak! Skader ikke å prøve :( Veldig enkelt hvis det funker ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ikke bare å starte ny tilvenning?

Altså inn i bilen (i buret) også belønning, og ut igjen. Deretter starte motoren, skru av og så ut osv. Du skjønner tankegangen regner jeg med, altså belønne henne før hun "feiler".

Litt sånn samme tankegang som hjemme alene trening :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et plastikkbur så det har bare sprinkler på sidene og fremme. Åpningen fremme er vendt mot bagasjeromsdøren.

Da ville jeg prøvd å legge et teppe over åpningen og den ene veggen jeg! Noen ganger så skal det ikke mere til, så jeg anbefaler deg å prøve det ihvertfall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd teppe litt nå. Det var et litt lite teppe så det dekket fronten og litt på ene siden. En andre siden ble dekket av veggene i bilen. Egentlig ingen forbedring. Hun klarte å rive det av i går og hun ble egentlig bare verre til tider. Skrapte mye i buret.

Jeg kunne prøvd som du sier, Siri. Men hva skal jeg gjøre mens jeg kjører? Ta korte turer til å begynne med og belønne med at vi går en tur eks?

Æsj, også er det det at jeg må bryte treningen de dagene vi skal noe og hun uansett må sitte en stund i bilen. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd teppe litt nå. Det var et litt lite teppe så det dekket fronten og litt på ene siden. En andre siden ble dekket av veggene i bilen. Egentlig ingen forbedring. Hun klarte å rive det av i går og hun ble egentlig bare verre til tider. Skrapte mye i buret.

Jeg kunne prøvd som du sier, Siri. Men hva skal jeg gjøre mens jeg kjører? Ta korte turer til å begynne med og belønne med at vi går en tur eks?

Æsj, også er det det at jeg må bryte treningen de dagene vi skal noe og hun uansett må sitte en stund i bilen. :icon_redface:

Synd at det ikke var så enkelt som et teppe, men verdt å prøve da.

Det er jo en kjip måte å trene på ja. Men å belønne med tur, eller en form for trening som hun liker er jo suuupert. Evt. kjøre 100m nedi i gaten og ta en treningsøkt.

Kom forresten nå på at Chico hadde en periode hvor han var litt kjip på å hoppe inn i bilen. Det var fordi det ofte innebar at jeg tok han i bilen for så å gjøre noenting først (hvor han ble igjen i bilen). Dette løste jeg ved å dra rett på tur, noe han virkelig elsker.

Hun blir ikke bilsyk da? Vet ikke hvordan sånt funker, men vet jo at man ofte bruker litt tid som oppdretter på å vende valpen til biltur, og at man av og til tar flere bilturere selv for å vende nye valpen sin til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det. I går etter at vi var på tur og hadde trent litt, så var hun sliten og dermed lagde hun ikke lyd eller peset. Hun var riktignok løs i bagasjerommet i en venninne sin bil. Men på veien til var hun også løs i samme bil og da stresset hund.

Jeg har ikke fått høre noe om oppdretter som har kjørt bil med valpene, men det kan godt være.

Men hva skal jeg gjøre med de gangene vi er nødt til å bare kaste oss inn i bilen og dra uten noe tilvenning? Det bryter jo treningen litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det. I går etter at vi var på tur og hadde trent litt, så var hun sliten og dermed lagde hun ikke lyd eller peset. Hun var riktignok løs i bagasjerommet i en venninne sin bil. Men på veien til var hun også løs i samme bil og da stresset hund.

Jeg har ikke fått høre noe om oppdretter som har kjørt bil med valpene, men det kan godt være.

Men hva skal jeg gjøre med de gangene vi er nødt til å bare kaste oss inn i bilen og dra uten noe tilvenning? Det bryter jo treningen litt..

Hmm.. skulle ikke være enkelt nei. Hvordan er hun framme hos deg da? Evt. om det funker bra med bilsele i setet med deg så kan du jo bruke det de gangene dere bare må kaste dere i bilen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun redd? Er det bilsyk hun er? Er hun skeptisk til å gå inn i bilen? Hva er det som oftest dere skal når dere er ute og kjører - er det ting hun elsker? Reagerer hun annerledes om hun f.eks. sitter på fanget til noen i forsetet kontra når hun er i bilburet?

Når det gjelder slike ting er det ofte greit å vite litt om hva som er årsaken til problemet, siden det vil være nokså utslagsgivende til hva slags treningsopplegg man bør velge. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. skulle ikke være enkelt nei. Hvordan er hun framme hos deg da? Evt. om det funker bra med bilsele i setet med deg så kan du jo bruke det de gangene dere bare må kaste dere i bilen :)

Hun stresser uansett hvor i bilen hun er.

Er hun redd? Er det bilsyk hun er? Er hun skeptisk til å gå inn i bilen? Hva er det som oftest dere skal når dere er ute og kjører - er det ting hun elsker? Reagerer hun annerledes om hun f.eks. sitter på fanget til noen i forsetet kontra når hun er i bilburet?

Når det gjelder slike ting er det ofte greit å vite litt om hva som er årsaken til problemet, siden det vil være nokså utslagsgivende til hva slags treningsopplegg man bør velge. :P

Hun går noen ganger frivillig inn i bilen, men prøver å unngå det på en måte. Vanskelig å forklare, men jeg kan filme en gang kanskje. Jeg tenger ikke å løfte, dra eller tvinge hun inn. Skal vi inn i bilen så hopper hun inn når jeg ber henne om det. Buret er litt verre. Før gikk hun inn der også frivillig når jeg ba henne, men nå må jeg ofte ta tak i selen og lede henne inn.

På trening på tirsdag nektet hun å være nær bilen. Alle steg mot den prøvde hun å nekte på. Så jeg klikkertrente henne litt til å hoppe inn i bilen frivillig og bli der. Først hoppet hun inn, fikk godbit, hoppet ut igjen. Etterhvert ble hun igjen der. Tenker å fortsette med dette og trene på å gå inn i buret frivillig inne i huset.

Vi drar som oftest alltid på trening, tur, på besøk til folk osv. Altså ting hun liker.

Jeg er faktisk ikke sikker på hva det er. Om hun er redd eller bilsyk eller hva. Hvordan kan man merke det egentlig? Hun kaster ikke opp. Hun kan være rolig i bilen om hun er sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp haaaatet bilen i begynnelsen, selv om hun ble vandt til bilen med en gang og vi kjørte mye med henne. Men hun var nervøs, ville ikke inn i bilen, gikk stoore omveier for å unngå den. Men så kastet hun opp når vi tok lengre bilturen og derfor begynte vi med bilsyketabletter på henne. Nå eeelsker hun bilen, ligger bare å sover og slapper av og tar livet med ro :ahappy: I tillegg begynner hun jo også å forstå at bil betyr morro, og det hjelper mye! Men tidligere var hun også bare i bilen når vi skulle noe morsomt, så... I alle fall hjalp det mye med henne når vi gav henne tabletter mot bilsyke. (gir henne forresten slike som man kjøper til mennesker, postafen eller hva det heter. Ekstremt dyre de hos dyrlegen, og dyrlegen sa vi kunne kjøpe postafen istedet). Men er jo ikke sikkert din er bilsyk da, men er jo en tanke(de trenger vel neppe å kaste opp hele tiden for å være bilsyk..det vet man jo på mennesker,at vi kan være kvalme uten å kaste opp..).

Håper du finner ut av det, er ikke gøy når de er så redde i bilen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil tro det går an å bare prøve tablettene ja.. men har ikke så mye peiling på d:p. Gir henne de når vi skal på lange turer, skal gies en time før. De skal ikke gis hver dag, må i alle fall ha en dags pause i mellom når man bruker dette(var i alle fall det jeg fikk beskjed om) Bruker to tabletter på min golden retriver, men går an å høre med dyrlegen hvor mange tabletter din hund skal ha. Dette er tabletter som hunden ikke blir sløv av eller merker noe annet til, annet enn at hunden kan bli tørst. Men jeg hadde tatt en snakk med en dyrlege hvis jeg var deg, hvis du er så heldig som meg å har noen flinke og hjelpsomme dyrleger :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Men hva med korte bilturer da? Hva skal jeg gjøre da?

I helgen satt hun mye på fanget i bilen. Hun var roligere, men fortsatt litt stresset. Det virker som at hun er mer stresset når hun sitter bak. Kan dette bety at hun er bilsyk? I buss er hun også mye roligere, men peser litt der og.

Vi trener forresten på å gå frivillig inn i buret og legge seg der for å hvile nå om dagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er uvel pga medisinering, bør du unngå mest mulig å kjøre bil med henne - det er nemlig veldig lett å assosiere kvalme med bilkjøring for all fremtid.

Jeg ville nok forsøkt å kjøpe sånn bilsele til hund og sette henne i passasjersetet når dere kjører. Så begynn med korte turer til morsomme ting (dvs som å starte ny tilvending). Og ta tilvendingen derfra. Så hadde jeg byttet bilbur til et annet bur av annen type som hun ikke har opparbeidet negative assosiasjoner til med nytt teppe inni etc, og gjerne en annen plassering i bilen. Og da startet på nytt med de morsomme korte turene, ikke latt henne ligge lenge alene i bil etc Kjipe saker men en slik tilvending bør ikke ta mer enn et par uker - men så er det jo vanvittig viktig at hunden trives i bil, så det er verdt en del innsats det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste problemet er jo de gangene man må dra et stykke uten den gøye delen å komme frem til. Og nå som hun ikke kan gjøre så mye med brukket fot så er det ikke akkurat mye gøy vi kan gjøre heller :icon_redface: Men vi kan sikkert prøve dette når hun er blitt frisk :icon_redface: Takk for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en utfordring med loppa mi ang det å være i bur i bilen. Det var mer det at det var kjedlig og at han gikk glipp av alt det gøyale, enn at buret var skremmende. Han er den typen som må få med seg alt, og fotfølger dyr og mennesker for å være der det skjer. Så å måtte sitte i buret å veeeente på noe som mest sannsynlig kommer til å være veldig artig, det er boring! Jeg prøvde ulike ting, men til ingen nytte.

Til slutt tenkte jeg at jeg måtte starte helt fra start og fram med klikker. Rett og slett. Da trente jeg det å gå inn i buret og bli der mens jeg lukket døra, mens jeg gikk unna osv. Startet noen sek først, og utvidet veldig gradvis. Det tok tid, og jeg måtte repetere mange ganger over en periode.

(Da han var i puberteten var det værst, og da måtte jeg lukke ørene litt for det, for da var det flere ting som ikke var heeelt kuli akkurat da).

For meg har dette fungert veldig bra. Det hender jo han begynner på pipe av utolmodighet ennå, spesielt når han kjenner seg igjen på hvor vi er. (Han kjenner igjen kjøreveiene, for jeg har dekket buret med teppe). Men nå kan jeg bare snakke til han, så går det bra.

En periode kunne jeg nesten ikke prate med den som satt på med meg, fordi han overdøvet med pipingen og skrikingen sin. Var vi stille, så kunne han være stille også. Men skravlet vi, DA måtte han virkelig si fra at han også var der....

Nå skal det sies at min hund var en stor håndfull når det gjalt det der, så jeg brukte lang tid på det, men det gikk til slutt. Ikke sikkert din hund er like "seig" som min, men det kan kanskje fungere å starte helt fra begynnelsen igjen. Altså med bilen parkert, så hunden venner seg til bare å være i buret og i bilen uten deg. Det kan hende det er lettere for Blondie å takle kjøreturen etterhvert fordi hun har blitt mer vant til å være der? Jeg tror jeg hadde trent masse på det der jeg, til det faktisk løste seg.

Mulig andre har bedre tips og erfaringer å komme med her.

Lykke til ihvertfall! :P

Edit: dårlige formuleringer ser jeg, men du overlever vel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...