Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det greit å ringe nødnummeret?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Går veldig mye på øde steder i skogen nær Oslo, så har tenkt på at det kunne skje før det skjedde - og man innbiller seg kanskje at det er verre enn det er?

Det var helt uproblematisk, og jeg har gått der alene også etter den episoden. Var bare en stakkars gammel mann som hadde det vondt og ikke orket mer, så la seg til å sove uten å ville våkne igjen.

Egentlig må det være en fin måte å dø på. :rolleyes2: En jeg gikk i klasse med hadde vært på fjelltur med en gruppe, og der var det en eldre mann. Plutselig sa han "Nei, nå trur jeg at jeg dør!". Satte seg ned og døde. Må være mye bedre å dø slik, enn i en seng på et gamlehjem...

Kynisk var kanskje ikke riktig ord, men mente det samme som deg - at det er for vanlig til at de (kan) bry seg. Men det er jo uansett trist og man må jo ringe / prøve å hjelpe uansett hva slags mennesketype det er. En jeg lekte med da jeg var liten endte opp slik, og selv om han var vanskelig å være mor til da det stod på som verst, så sitter det en knust familie igjen nå mange år etter.

Man kan ikke la alle skjebnene gå inn på seg nei. Da trur jeg at man blir sprø til slutt. Noen har helt ufattelig vonde livshistorier å fortelle, og om man bruker litt tid av og til for å lytte, så lærer man hvor utrolig heldig man er selv her i livet. Selv om man ikke er rik, bor i det flotteste huset, har den fineste bilen eller den mestvinnende hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel aldri ringt ambulanse eller brannbil, men jeg ringte politiet en gang på jobb. Da kom det en tydelig beruset mann inn på butikklokalet og handlet (prøvde seg på øl, noe som ble nektet). Han ble lettere irritert og jeg plukket opp telefonen for å ringe før det hendte noe.

Fulgte mannen ut, og så at han satte seg i bilen sin, som han kjørte inn i trappen vår på vei ut. Hele veien beskriver jeg situasjonen for politimannen. Så kommer mannen seg ut på veien, og 200m nedi veien hører vi et BANG, da hadde han kjørt inn i et steingjerde.

PS: Kan jo nevne at vi prøvde å hindre mannen i å sette seg i bilen, så i å kjøre ut, men måtte ta et sikkerhetsvalg i forhold til oss selv (han enset ingenting i veien, og ville antagelivis bare kjørt på oss) og heller la politiet ta saken videre.

Ellers har jeg ringt "lokal"-nummeret til politiet pga. tydelig beruset mann som hang rundt på friarealet. Da lurte politimannen på hvordan temperatur det var ute, fordi han satt med perfekt frisk temperatur på kontoret sitt med AC. Jeg forklarte at både jeg og venninnene mine syntes det var ubehagelig å ha et slikt menneske luskende rundt, men han sa de ikke gadd å sende noen.

Heldigvis må han ha ombestemt seg, eller flere må ha ringt, fordi det dukket opp noen politibiler etterthvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ringt 112 noen ganger. En gang fordi en polakk prøvde å knuse vinduer for å komme seg inn i huset vårt, en gang fordi vinduet på bilen (som stod i ro i garasjen) var knust og det var blod overalt, en gang fordi vi fikk besøk av en dame som hadde sprengt av seg tommelen utenfor hyttedøren vår en nyttårsaften, og en gang fordi det var en skikkelig stygg bilulykke rett utenfor her.

Har hatt litt splittede opplevelser, fra superservice til en politimann som ikke trodde på meg når jeg sa det stod en mann og prøvde å bryte seg inn vinduet. Forstod fort at jeg hadde rett når han hørte hunden brøle - hva skulle man gjort uten Mr. Bjeff? Haha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat vært på førstehjelpskurs, og da fikk vi beskjed om at man kan ringe nødnummer hvis man er usikre. Videre fikk vi beskjed om at man bør ringe 113 i tydelig alvorlige situasjoner (hjertestans osv), men også ved bilulykker, bruddskader osv. Spesielt brudd på bekken/hofte, fordi dette kan stoppe blodtilførselen til beinet. Ved tydelige arm- og beinbrudd er det også lurt å ringe etter ambulanse i stedet for å frakte personen til legevakt selv. Det kan hindre skaden i å forverre seg pluss at man raskere får hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, aldri trengt å ringe nødnr - men har ringt 02800 et par ganger, og alltid fått hyggelige svar. Siste gangen var da hesten var borte da jeg stod opp om morgenen. :rolleyes2: Viste seg å være riktig plass å ringe, for hesten var fanget inn og trygt plassert. Dog, de bommet med omtrent 12 mil fra hvor hesten var til hva jeg fikk beskjed om. :lol:

Blir litt smånervøs når jeg leser om alle opplevelsene og tenker at jeg har vært heldig som har blitt spart for masse skumle greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig må det være en fin måte å dø på. :rolleyes2: En jeg gikk i klasse med hadde vært på fjelltur med en gruppe, og der var det en eldre mann. Plutselig sa han "Nei, nå trur jeg at jeg dør!". Satte seg ned og døde. Må være mye bedre å dø slik, enn i en seng på et gamlehjem...

Ja stille og rolig under snøtunge trær...

Så rart at han mannen kunne merke at han kom til å dø!

Jeg har ringt 112 noen ganger. En gang fordi en polakk prøvde å knuse vinduer for å komme seg inn i huset vårt, en gang fordi vinduet på bilen (som stod i ro i garasjen) var knust og det var blod overalt, en gang fordi vi fikk besøk av en dame som hadde sprengt av seg tommelen utenfor hyttedøren vår en nyttårsaften, og en gang fordi det var en skikkelig stygg bilulykke rett utenfor her.

Har hatt litt splittede opplevelser, fra superservice til en politimann som ikke trodde på meg når jeg sa det stod en mann og prøvde å bryte seg inn vinduet. Forstod fort at jeg hadde rett når han hørte hunden brøle - hva skulle man gjort uten Mr. Bjeff? Haha!

Oi, fant dere ut hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, fant dere ut hvorfor?

Jepp, det gjorde vi. Lå en 200-lapp ved siden av girspaken, og noen ungdommer hadde prøvd å bryte seg inn i bilen for å få tak i den (!). De hadde knust vinduet, og kuttet seg ganske stygt. Så hadde de dratt til legevakten da, og fortalt ærlig hva som hadde skjedd... Kostet de mer enn en 200-lapp til slutt det der ja :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke ringt noen av nødnumrene jeg tror jeg.... Aldri vært i situasjoner der jeg har følt det har trengtes i ambulanse situasjon, det har liksom holdt lenge med vanlig legevakt. Men ville vel tydd til dem der jeg følte jeg ikke hadde kontroll og oversikt over sak eller skadeomfang. For feks et beinbrudd ville jeg nok ikke ringt før jeg følte at vi selv ikke fikk fraktet vedkommende til sykehus uten altfor store problemer. Trengs det ambulanse liksom?

Politiet har jeg alltid brukt 02800 istedet. Aldri vært i situasjoner som har krevd raskere reaksjon enn dem evnt kan gi. Men har derimot ringt dem MANGE ganger. Vedr alt fra fyllefest og bråk hos naboen, til etterlatte biler, til hunder på rømmen. Og også engang i forbindelse med brann, noe som leder meg til siste nødnummer...

Brann har jeg vel, jooo! Når jeg tenker meg om! EN gang har vi ringt 110.... Vi gikk tur i nabolaget og så det flammet opp av pipa på et hus! Raste inn døra og det viste seg at begge som bodde der var døve. Vi fikk fort forklart at det måtte stenge all trekk i ovnen, så bare kastet vi oss på telefonen dems og ringte 110.

Ellers har jeg brukt 02800 i et par tilfeller vedr dette også. En gang når vi selv skulle brenne noen filler (fare for selvantenning) hjemme på gårdsplassen midt i sentrum hvor vi bodde før. Greit å gi beskjed om det skulle bli stor røykutvikling osv av det. Og en annen gang da det brant på en byggeplass 100 m unna vinduet mitt. Det var brann i en søppelhaug, og ingen fare for at det skulle spre seg med det første, så annså det ikke som en 110-sak. (det ble full utrykning, slukking og REPRISE dagen etterpå! Og ikke minst TO helvetes bøter på de som drev byggeplassen. *flire* )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...