Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det greit å ringe nødnummeret?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Går veldig mye på øde steder i skogen nær Oslo, så har tenkt på at det kunne skje før det skjedde - og man innbiller seg kanskje at det er verre enn det er?

Det var helt uproblematisk, og jeg har gått der alene også etter den episoden. Var bare en stakkars gammel mann som hadde det vondt og ikke orket mer, så la seg til å sove uten å ville våkne igjen.

Egentlig må det være en fin måte å dø på. :rolleyes2: En jeg gikk i klasse med hadde vært på fjelltur med en gruppe, og der var det en eldre mann. Plutselig sa han "Nei, nå trur jeg at jeg dør!". Satte seg ned og døde. Må være mye bedre å dø slik, enn i en seng på et gamlehjem...

Kynisk var kanskje ikke riktig ord, men mente det samme som deg - at det er for vanlig til at de (kan) bry seg. Men det er jo uansett trist og man må jo ringe / prøve å hjelpe uansett hva slags mennesketype det er. En jeg lekte med da jeg var liten endte opp slik, og selv om han var vanskelig å være mor til da det stod på som verst, så sitter det en knust familie igjen nå mange år etter.

Man kan ikke la alle skjebnene gå inn på seg nei. Da trur jeg at man blir sprø til slutt. Noen har helt ufattelig vonde livshistorier å fortelle, og om man bruker litt tid av og til for å lytte, så lærer man hvor utrolig heldig man er selv her i livet. Selv om man ikke er rik, bor i det flotteste huset, har den fineste bilen eller den mestvinnende hunden...

Skrevet

Jeg har vel aldri ringt ambulanse eller brannbil, men jeg ringte politiet en gang på jobb. Da kom det en tydelig beruset mann inn på butikklokalet og handlet (prøvde seg på øl, noe som ble nektet). Han ble lettere irritert og jeg plukket opp telefonen for å ringe før det hendte noe.

Fulgte mannen ut, og så at han satte seg i bilen sin, som han kjørte inn i trappen vår på vei ut. Hele veien beskriver jeg situasjonen for politimannen. Så kommer mannen seg ut på veien, og 200m nedi veien hører vi et BANG, da hadde han kjørt inn i et steingjerde.

PS: Kan jo nevne at vi prøvde å hindre mannen i å sette seg i bilen, så i å kjøre ut, men måtte ta et sikkerhetsvalg i forhold til oss selv (han enset ingenting i veien, og ville antagelivis bare kjørt på oss) og heller la politiet ta saken videre.

Ellers har jeg ringt "lokal"-nummeret til politiet pga. tydelig beruset mann som hang rundt på friarealet. Da lurte politimannen på hvordan temperatur det var ute, fordi han satt med perfekt frisk temperatur på kontoret sitt med AC. Jeg forklarte at både jeg og venninnene mine syntes det var ubehagelig å ha et slikt menneske luskende rundt, men han sa de ikke gadd å sende noen.

Heldigvis må han ha ombestemt seg, eller flere må ha ringt, fordi det dukket opp noen politibiler etterthvert.

Skrevet

Jeg har ringt 112 noen ganger. En gang fordi en polakk prøvde å knuse vinduer for å komme seg inn i huset vårt, en gang fordi vinduet på bilen (som stod i ro i garasjen) var knust og det var blod overalt, en gang fordi vi fikk besøk av en dame som hadde sprengt av seg tommelen utenfor hyttedøren vår en nyttårsaften, og en gang fordi det var en skikkelig stygg bilulykke rett utenfor her.

Har hatt litt splittede opplevelser, fra superservice til en politimann som ikke trodde på meg når jeg sa det stod en mann og prøvde å bryte seg inn vinduet. Forstod fort at jeg hadde rett når han hørte hunden brøle - hva skulle man gjort uten Mr. Bjeff? Haha!

Skrevet

Jeg har akkurat vært på førstehjelpskurs, og da fikk vi beskjed om at man kan ringe nødnummer hvis man er usikre. Videre fikk vi beskjed om at man bør ringe 113 i tydelig alvorlige situasjoner (hjertestans osv), men også ved bilulykker, bruddskader osv. Spesielt brudd på bekken/hofte, fordi dette kan stoppe blodtilførselen til beinet. Ved tydelige arm- og beinbrudd er det også lurt å ringe etter ambulanse i stedet for å frakte personen til legevakt selv. Det kan hindre skaden i å forverre seg pluss at man raskere får hjelp.

Skrevet

Huff, aldri trengt å ringe nødnr - men har ringt 02800 et par ganger, og alltid fått hyggelige svar. Siste gangen var da hesten var borte da jeg stod opp om morgenen. :rolleyes2: Viste seg å være riktig plass å ringe, for hesten var fanget inn og trygt plassert. Dog, de bommet med omtrent 12 mil fra hvor hesten var til hva jeg fikk beskjed om. :lol:

Blir litt smånervøs når jeg leser om alle opplevelsene og tenker at jeg har vært heldig som har blitt spart for masse skumle greier.

Skrevet

Egentlig må det være en fin måte å dø på. :rolleyes2: En jeg gikk i klasse med hadde vært på fjelltur med en gruppe, og der var det en eldre mann. Plutselig sa han "Nei, nå trur jeg at jeg dør!". Satte seg ned og døde. Må være mye bedre å dø slik, enn i en seng på et gamlehjem...

Ja stille og rolig under snøtunge trær...

Så rart at han mannen kunne merke at han kom til å dø!

Jeg har ringt 112 noen ganger. En gang fordi en polakk prøvde å knuse vinduer for å komme seg inn i huset vårt, en gang fordi vinduet på bilen (som stod i ro i garasjen) var knust og det var blod overalt, en gang fordi vi fikk besøk av en dame som hadde sprengt av seg tommelen utenfor hyttedøren vår en nyttårsaften, og en gang fordi det var en skikkelig stygg bilulykke rett utenfor her.

Har hatt litt splittede opplevelser, fra superservice til en politimann som ikke trodde på meg når jeg sa det stod en mann og prøvde å bryte seg inn vinduet. Forstod fort at jeg hadde rett når han hørte hunden brøle - hva skulle man gjort uten Mr. Bjeff? Haha!

Oi, fant dere ut hvorfor?

Skrevet

Oi, fant dere ut hvorfor?

Jepp, det gjorde vi. Lå en 200-lapp ved siden av girspaken, og noen ungdommer hadde prøvd å bryte seg inn i bilen for å få tak i den (!). De hadde knust vinduet, og kuttet seg ganske stygt. Så hadde de dratt til legevakten da, og fortalt ærlig hva som hadde skjedd... Kostet de mer enn en 200-lapp til slutt det der ja :rolleyes2:

Skrevet

Har ikke ringt noen av nødnumrene jeg tror jeg.... Aldri vært i situasjoner der jeg har følt det har trengtes i ambulanse situasjon, det har liksom holdt lenge med vanlig legevakt. Men ville vel tydd til dem der jeg følte jeg ikke hadde kontroll og oversikt over sak eller skadeomfang. For feks et beinbrudd ville jeg nok ikke ringt før jeg følte at vi selv ikke fikk fraktet vedkommende til sykehus uten altfor store problemer. Trengs det ambulanse liksom?

Politiet har jeg alltid brukt 02800 istedet. Aldri vært i situasjoner som har krevd raskere reaksjon enn dem evnt kan gi. Men har derimot ringt dem MANGE ganger. Vedr alt fra fyllefest og bråk hos naboen, til etterlatte biler, til hunder på rømmen. Og også engang i forbindelse med brann, noe som leder meg til siste nødnummer...

Brann har jeg vel, jooo! Når jeg tenker meg om! EN gang har vi ringt 110.... Vi gikk tur i nabolaget og så det flammet opp av pipa på et hus! Raste inn døra og det viste seg at begge som bodde der var døve. Vi fikk fort forklart at det måtte stenge all trekk i ovnen, så bare kastet vi oss på telefonen dems og ringte 110.

Ellers har jeg brukt 02800 i et par tilfeller vedr dette også. En gang når vi selv skulle brenne noen filler (fare for selvantenning) hjemme på gårdsplassen midt i sentrum hvor vi bodde før. Greit å gi beskjed om det skulle bli stor røykutvikling osv av det. Og en annen gang da det brant på en byggeplass 100 m unna vinduet mitt. Det var brann i en søppelhaug, og ingen fare for at det skulle spre seg med det første, så annså det ikke som en 110-sak. (det ble full utrykning, slukking og REPRISE dagen etterpå! Og ikke minst TO helvetes bøter på de som drev byggeplassen. *flire* )

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...