Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliver valper med skjønnhetsfeil


eple

Recommended Posts

  • Svar 261
  • Created
  • Siste svar

ok, fikk bare et inntrykk av at det var en generelt krevende rase :lol:

Utsnitt fra wikipedia

"Den trenger en tydelig og konsekvent leder, som også kan gi hunden nok mosjon og psykiske utfordringer til at den trives og er harmonisk. Det sies noen steder at dette ikke bør være din første hund, men det er ikke nødvendigvis riktig."

Det der hørtes da ikke noe mer ut enn mange andre raser, som f.eks. golden retriever. Naboen min kjøpte sin første hund for ca. 1 år siden, de har lite erfaring med hund.

Endte opp med en BC/kelpie miks fra finn.no, altså skikkelig fy fy. For en harmonisk flott hund det har blitt, og lydigere en munsterlanderen vår Chico.

Men det er jo så mye jobb når valpene bare er verd 7000 kontra 14000 for de "korrekte" søskenene :rolleyes2:

Helt klart! Tenk bare på hvor lang tid det tar å lage finn.no-annonse.. hele 5-10minutter og man gjør det nøye og korrekt med flotte bilder. Dessuten koster jo dette fryktelig mye, når valpene selger til halvpris taper man jo masse penger der, i tillegg 25kr for annonse, evt. mer om man vil øke tydeligheten, og enda 25kr for fornyelse... deeet er aaaltfor mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der hørtes da ikke noe mer ut enn mange andre raser, som f.eks. golden retriever. Naboen min kjøpte sin første hund for ca. 1 år siden, de har lite erfaring med hund.

Endte opp med en BC/kelpie miks fra finn.no, altså skikkelig fy fy. For en harmonisk flott hund det har blitt, og lydigere en munsterlanderen vår Chico.

mente ikke at det er sånn for appsolutt alle, såklart kan det gå bra, og noen ganger går det rett ned desverre... jeg vet ihvertfall at den vi har hatt på besøk for å leke med bikkjene våre har vært veldig hard(en ridgeback) men eiern er ganske konsekvent og godt vant med hund, men han sa at han kjente en annen med en ridgeback hvor det endte med at den ble så aggresiv at den måtte avlives(den manglet ridgen og var innkjøpt som familiehund), så det er tilfeller. Men såklart skal ikke ta alle over en kam

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner oppdretter meget godt når det gjelder annonsering på Finn.no. og de fleste hunder som blir solgt billig eller gitt bort er jo de som stadig "vandrer rundt" og blir problem hunder.

Har selv en annonse og vet ikke hvor mange tlf og mailer av useriøse folk som tror de skal få en gratis hund... når de ringer så husker de ikke engang hva slags hund det er de ringer på!

og si den nevnte oppdretter er pengegriske folk blir vel feil.. da hadde de vel ikke avlivet de 4 valpene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner oppdretter meget godt når det gjelder annonsering på Finn.no. og de fleste hunder som blir solgt billig eller gitt bort er jo de som stadig "vandrer rundt" og blir problem hunder.

Har selv en annonse og vet ikke hvor mange tlf og mailer av useriøse folk som tror de skal få en gratis hund... når de ringer så husker de ikke engang hva slags hund det er de ringer på!

og si den nevnte oppdretter er pengegriske folk blir vel feil.. da hadde de vel ikke avlivet de 4 valpene?

Hvorfor annonserer du på Finn.no om det er bare useriøse kjøpere der?

Det høres jo rimelig sært ut i mine ører...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at for hver dårlige hundeeier på finn er det åtte gode.. man bare hører oftere om de negative tilfellene.

Ja det tror jeg å.

ALLE som kjøper på finn er jo ikke idioter :huh:

Jeg har ikke kjøpt derifra selv, men det er ikke fordi jeg mener alle oppdretterne der er useriøse, det går vel mer på at vi fant en oppdretter vi ville kjøpe hund av og ikke valgte oppdretter i forhold til hvem som har valper NÅ.

Skulle jeg solgt valper, ville jeg ikke hatt noe problem med og legge de ut på finn.no , absolutt ikke. Man må jo fortsatt sile i de som ringer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner oppdretter meget godt når det gjelder annonsering på Finn.no. og de fleste hunder som blir solgt billig eller gitt bort er jo de som stadig "vandrer rundt" og blir problem hunder.

Har selv en annonse og vet ikke hvor mange tlf og mailer av useriøse folk som tror de skal få en gratis hund... når de ringer så husker de ikke engang hva slags hund det er de ringer på!

og si den nevnte oppdretter er pengegriske folk blir vel feil.. da hadde de vel ikke avlivet de 4 valpene?

Er du tett!?!

Aner ikke hvor mange hunder eg kjenner som har blitt funnet på finn og har et fantastisk liv.

Når en skal finne et hjem til en hund, må en gjøre en innsats.

Eg er vel en udugelig eiger eg og då siden eg fant Akita på finn.no. Stakkars hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den grad det spiller noen rolle (fordi det burde gjenspeiles i oppdrettet, og fordi det også gjelder andre raser enn rr på generell basis) så er rr en krevende hund, ja. Jeg er selv motstander av begrepet "førstegangsrase", men jeg skulle vært veldig sikre på at folk visst hva de ville og gikk til om jeg skulle solgt dem en rr. Den krever en del fysisk, det er riktig, men også den enklere delen av den. Det krever en del innsikt og arbeid å få hunden til å jobbe med deg og motivere hunden. Jeg har vel selv kommentert til et par i kelpie-gjengen her hvor misunnelig jeg er... Kovu er en mnd eldre enn kelpisene, og kan ikke en brøkdel. Det er krevende å få ham til å jobbe, og intensitet i trening har vi ikke oppdaget enda. Det er også krevende å trene ham på hverdagslydighet og sette grenser, uten å måtte bruke fysisk makt (som vi vil komme til kort med ganske raskt).

Det er ingen golden, og det er absolutt ingen hund jeg ville solgt til hvem som helst.

Nå virker det jo som folk hisser seg mer opp om kommentaren om useriøsitet på finn enn selve handlingen med å avlive valpene, så det sporer litt av... jeg tviler på at Marianne har ment at alle som kjøper eller selger hund via finn er useriøse, det er ikke en gang sikkert at hun er sitert riktig på det. Er det mulig å ikke male ting helt svart/hvitt tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den krever en del fysisk, det er riktig, men også den enklere delen av den. Det krever en del innsikt og arbeid å få hunden til å jobbe med deg og motivere hunden. Jeg har vel selv kommentert til et par i kelpie-gjengen her hvor misunnelig jeg er... Kovu er en mnd eldre enn kelpisene, og kan ikke en brøkdel. Det er krevende å få ham til å jobbe, og intensitet i trening har vi ikke oppdaget enda. Det er også krevende å trene ham på hverdagslydighet og sette grenser, uten å måtte bruke fysisk makt (som vi vil komme til kort med ganske raskt).

Det er ingen golden, og det er absolutt ingen hund jeg ville solgt til hvem som helst.

Jeg er oppriktig nysgjerrig, hva eksakt er det som gjør RR til en krevende hund, sånn utover det at den ikke er like lett å motivere som kelpier? For det er mange raser som er vanskelige å motivere, uten at jeg vil kalle de krevende av den grunn, de er bare vanskelige å motivere, liksom.. Så hva mener man med krevende når man snakker om RR? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor mange RR går egentlig til aktive konkurransehjem? Synes de virker som om de aller fleste går til normale familiehjem som ønsker en turkamerat (som sikkert mesteparten av Norges hunder lever som egentlig). En grei familiehund trenger jo ikke akkurat å være så lettmotivert for å lære en haug med diverse tricks for å bli en grei familiehund. Det holder lenge nok å være snill og grei egentlig.

Og det er vel heller tvilsomt at de blir så mye mer krevende av å mangle enn stripe på ryggen eller ikke. Har nå truffet på noen av de her i byen, og samtlige har vært utmerkede eksemplarer med eiere som har oppdratt de godt. Men de har nok stripe hele gjengen sikkert da (de har hatt dekken på i vinter, så jeg kan ikke se om de har den eller ikke da...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den grad det spiller noen rolle (fordi det burde gjenspeiles i oppdrettet, og fordi det også gjelder andre raser enn rr på generell basis) så er rr en krevende hund, ja. Jeg er selv motstander av begrepet "førstegangsrase", men jeg skulle vært veldig sikre på at folk visst hva de ville og gikk til om jeg skulle solgt dem en rr. Den krever en del fysisk, det er riktig, men også den enklere delen av den. Det krever en del innsikt og arbeid å få hunden til å jobbe med deg og motivere hunden. Jeg har vel selv kommentert til et par i kelpie-gjengen her hvor misunnelig jeg er... Kovu er en mnd eldre enn kelpisene, og kan ikke en brøkdel. Det er krevende å få ham til å jobbe, og intensitet i trening har vi ikke oppdaget enda. Det er også krevende å trene ham på hverdagslydighet og sette grenser, uten å måtte bruke fysisk makt (som vi vil komme til kort med ganske raskt).

Det er ingen golden, og det er absolutt ingen hund jeg ville solgt til hvem som helst.

Nå virker det jo som folk hisser seg mer opp om kommentaren om useriøsitet på finn enn selve handlingen med å avlive valpene, så det sporer litt av... jeg tviler på at Marianne har ment at alle som kjøper eller selger hund via finn er useriøse, det er ikke en gang sikkert at hun er sitert riktig på det. Er det mulig å ikke male ting helt svart/hvitt tro?

Jeg har diskutert denne saken i andre fora, så skal ikke gjenta meg selv her. Ville bare si at finnes nok av oppdrettere av RR som i alle år, uansett dårlig eller bra marked, har klart å finne like gode hjem til de ridgeløse som til sine stripete søsken. Din oppdretter er en av dem, og hun har holdt på lenge. Det er også ganske vanlig å annonsere på Finn i tillegg til at kullet står på raseklubbens sider. Ja, man må kanskje sile litt mer, men det skulle vel bare mangle når målet er å ta ansvar for det man har satt til verden? Krevende eller ei..

Rasen har sine særegenheter i forhold til motivasjon & repitisjonsvilje, men de aller fleste er jo fødte matvrak så innmari vanskelig er det liksom ikke.. Gir man bikkja det den trenger fysisk og mentalt går det stort sett veldig greit. De kan være en prøvelse under unghundstiden (hvilken rase er ikke det liksom), men blir stort sett veldig fine til slutt.Ønsker man seg intensiteten til en Kelpi derimot har man kanskje valgt feil rase :huh:

Hilsen lykkelig førstegangseier av ikke spesielt krevende voksen hannhund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...