Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliver valper med skjønnhetsfeil


eple

Recommended Posts

  • Svar 261
  • Created
  • Siste svar

ok, fikk bare et inntrykk av at det var en generelt krevende rase :lol:

Utsnitt fra wikipedia

"Den trenger en tydelig og konsekvent leder, som også kan gi hunden nok mosjon og psykiske utfordringer til at den trives og er harmonisk. Det sies noen steder at dette ikke bør være din første hund, men det er ikke nødvendigvis riktig."

Det der hørtes da ikke noe mer ut enn mange andre raser, som f.eks. golden retriever. Naboen min kjøpte sin første hund for ca. 1 år siden, de har lite erfaring med hund.

Endte opp med en BC/kelpie miks fra finn.no, altså skikkelig fy fy. For en harmonisk flott hund det har blitt, og lydigere en munsterlanderen vår Chico.

Men det er jo så mye jobb når valpene bare er verd 7000 kontra 14000 for de "korrekte" søskenene :rolleyes2:

Helt klart! Tenk bare på hvor lang tid det tar å lage finn.no-annonse.. hele 5-10minutter og man gjør det nøye og korrekt med flotte bilder. Dessuten koster jo dette fryktelig mye, når valpene selger til halvpris taper man jo masse penger der, i tillegg 25kr for annonse, evt. mer om man vil øke tydeligheten, og enda 25kr for fornyelse... deeet er aaaltfor mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der hørtes da ikke noe mer ut enn mange andre raser, som f.eks. golden retriever. Naboen min kjøpte sin første hund for ca. 1 år siden, de har lite erfaring med hund.

Endte opp med en BC/kelpie miks fra finn.no, altså skikkelig fy fy. For en harmonisk flott hund det har blitt, og lydigere en munsterlanderen vår Chico.

mente ikke at det er sånn for appsolutt alle, såklart kan det gå bra, og noen ganger går det rett ned desverre... jeg vet ihvertfall at den vi har hatt på besøk for å leke med bikkjene våre har vært veldig hard(en ridgeback) men eiern er ganske konsekvent og godt vant med hund, men han sa at han kjente en annen med en ridgeback hvor det endte med at den ble så aggresiv at den måtte avlives(den manglet ridgen og var innkjøpt som familiehund), så det er tilfeller. Men såklart skal ikke ta alle over en kam

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner oppdretter meget godt når det gjelder annonsering på Finn.no. og de fleste hunder som blir solgt billig eller gitt bort er jo de som stadig "vandrer rundt" og blir problem hunder.

Har selv en annonse og vet ikke hvor mange tlf og mailer av useriøse folk som tror de skal få en gratis hund... når de ringer så husker de ikke engang hva slags hund det er de ringer på!

og si den nevnte oppdretter er pengegriske folk blir vel feil.. da hadde de vel ikke avlivet de 4 valpene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner oppdretter meget godt når det gjelder annonsering på Finn.no. og de fleste hunder som blir solgt billig eller gitt bort er jo de som stadig "vandrer rundt" og blir problem hunder.

Har selv en annonse og vet ikke hvor mange tlf og mailer av useriøse folk som tror de skal få en gratis hund... når de ringer så husker de ikke engang hva slags hund det er de ringer på!

og si den nevnte oppdretter er pengegriske folk blir vel feil.. da hadde de vel ikke avlivet de 4 valpene?

Hvorfor annonserer du på Finn.no om det er bare useriøse kjøpere der?

Det høres jo rimelig sært ut i mine ører...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at for hver dårlige hundeeier på finn er det åtte gode.. man bare hører oftere om de negative tilfellene.

Ja det tror jeg å.

ALLE som kjøper på finn er jo ikke idioter :huh:

Jeg har ikke kjøpt derifra selv, men det er ikke fordi jeg mener alle oppdretterne der er useriøse, det går vel mer på at vi fant en oppdretter vi ville kjøpe hund av og ikke valgte oppdretter i forhold til hvem som har valper NÅ.

Skulle jeg solgt valper, ville jeg ikke hatt noe problem med og legge de ut på finn.no , absolutt ikke. Man må jo fortsatt sile i de som ringer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner oppdretter meget godt når det gjelder annonsering på Finn.no. og de fleste hunder som blir solgt billig eller gitt bort er jo de som stadig "vandrer rundt" og blir problem hunder.

Har selv en annonse og vet ikke hvor mange tlf og mailer av useriøse folk som tror de skal få en gratis hund... når de ringer så husker de ikke engang hva slags hund det er de ringer på!

og si den nevnte oppdretter er pengegriske folk blir vel feil.. da hadde de vel ikke avlivet de 4 valpene?

Er du tett!?!

Aner ikke hvor mange hunder eg kjenner som har blitt funnet på finn og har et fantastisk liv.

Når en skal finne et hjem til en hund, må en gjøre en innsats.

Eg er vel en udugelig eiger eg og då siden eg fant Akita på finn.no. Stakkars hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den grad det spiller noen rolle (fordi det burde gjenspeiles i oppdrettet, og fordi det også gjelder andre raser enn rr på generell basis) så er rr en krevende hund, ja. Jeg er selv motstander av begrepet "førstegangsrase", men jeg skulle vært veldig sikre på at folk visst hva de ville og gikk til om jeg skulle solgt dem en rr. Den krever en del fysisk, det er riktig, men også den enklere delen av den. Det krever en del innsikt og arbeid å få hunden til å jobbe med deg og motivere hunden. Jeg har vel selv kommentert til et par i kelpie-gjengen her hvor misunnelig jeg er... Kovu er en mnd eldre enn kelpisene, og kan ikke en brøkdel. Det er krevende å få ham til å jobbe, og intensitet i trening har vi ikke oppdaget enda. Det er også krevende å trene ham på hverdagslydighet og sette grenser, uten å måtte bruke fysisk makt (som vi vil komme til kort med ganske raskt).

Det er ingen golden, og det er absolutt ingen hund jeg ville solgt til hvem som helst.

Nå virker det jo som folk hisser seg mer opp om kommentaren om useriøsitet på finn enn selve handlingen med å avlive valpene, så det sporer litt av... jeg tviler på at Marianne har ment at alle som kjøper eller selger hund via finn er useriøse, det er ikke en gang sikkert at hun er sitert riktig på det. Er det mulig å ikke male ting helt svart/hvitt tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den krever en del fysisk, det er riktig, men også den enklere delen av den. Det krever en del innsikt og arbeid å få hunden til å jobbe med deg og motivere hunden. Jeg har vel selv kommentert til et par i kelpie-gjengen her hvor misunnelig jeg er... Kovu er en mnd eldre enn kelpisene, og kan ikke en brøkdel. Det er krevende å få ham til å jobbe, og intensitet i trening har vi ikke oppdaget enda. Det er også krevende å trene ham på hverdagslydighet og sette grenser, uten å måtte bruke fysisk makt (som vi vil komme til kort med ganske raskt).

Det er ingen golden, og det er absolutt ingen hund jeg ville solgt til hvem som helst.

Jeg er oppriktig nysgjerrig, hva eksakt er det som gjør RR til en krevende hund, sånn utover det at den ikke er like lett å motivere som kelpier? For det er mange raser som er vanskelige å motivere, uten at jeg vil kalle de krevende av den grunn, de er bare vanskelige å motivere, liksom.. Så hva mener man med krevende når man snakker om RR? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor mange RR går egentlig til aktive konkurransehjem? Synes de virker som om de aller fleste går til normale familiehjem som ønsker en turkamerat (som sikkert mesteparten av Norges hunder lever som egentlig). En grei familiehund trenger jo ikke akkurat å være så lettmotivert for å lære en haug med diverse tricks for å bli en grei familiehund. Det holder lenge nok å være snill og grei egentlig.

Og det er vel heller tvilsomt at de blir så mye mer krevende av å mangle enn stripe på ryggen eller ikke. Har nå truffet på noen av de her i byen, og samtlige har vært utmerkede eksemplarer med eiere som har oppdratt de godt. Men de har nok stripe hele gjengen sikkert da (de har hatt dekken på i vinter, så jeg kan ikke se om de har den eller ikke da...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den grad det spiller noen rolle (fordi det burde gjenspeiles i oppdrettet, og fordi det også gjelder andre raser enn rr på generell basis) så er rr en krevende hund, ja. Jeg er selv motstander av begrepet "førstegangsrase", men jeg skulle vært veldig sikre på at folk visst hva de ville og gikk til om jeg skulle solgt dem en rr. Den krever en del fysisk, det er riktig, men også den enklere delen av den. Det krever en del innsikt og arbeid å få hunden til å jobbe med deg og motivere hunden. Jeg har vel selv kommentert til et par i kelpie-gjengen her hvor misunnelig jeg er... Kovu er en mnd eldre enn kelpisene, og kan ikke en brøkdel. Det er krevende å få ham til å jobbe, og intensitet i trening har vi ikke oppdaget enda. Det er også krevende å trene ham på hverdagslydighet og sette grenser, uten å måtte bruke fysisk makt (som vi vil komme til kort med ganske raskt).

Det er ingen golden, og det er absolutt ingen hund jeg ville solgt til hvem som helst.

Nå virker det jo som folk hisser seg mer opp om kommentaren om useriøsitet på finn enn selve handlingen med å avlive valpene, så det sporer litt av... jeg tviler på at Marianne har ment at alle som kjøper eller selger hund via finn er useriøse, det er ikke en gang sikkert at hun er sitert riktig på det. Er det mulig å ikke male ting helt svart/hvitt tro?

Jeg har diskutert denne saken i andre fora, så skal ikke gjenta meg selv her. Ville bare si at finnes nok av oppdrettere av RR som i alle år, uansett dårlig eller bra marked, har klart å finne like gode hjem til de ridgeløse som til sine stripete søsken. Din oppdretter er en av dem, og hun har holdt på lenge. Det er også ganske vanlig å annonsere på Finn i tillegg til at kullet står på raseklubbens sider. Ja, man må kanskje sile litt mer, men det skulle vel bare mangle når målet er å ta ansvar for det man har satt til verden? Krevende eller ei..

Rasen har sine særegenheter i forhold til motivasjon & repitisjonsvilje, men de aller fleste er jo fødte matvrak så innmari vanskelig er det liksom ikke.. Gir man bikkja det den trenger fysisk og mentalt går det stort sett veldig greit. De kan være en prøvelse under unghundstiden (hvilken rase er ikke det liksom), men blir stort sett veldig fine til slutt.Ønsker man seg intensiteten til en Kelpi derimot har man kanskje valgt feil rase :huh:

Hilsen lykkelig førstegangseier av ikke spesielt krevende voksen hannhund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...