Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta pent


Bikkjehuset.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette har jeg også slitt litt med når Aïda synes trening er supergøy. Det jeg gjør er å holde fast godbiten/gjemme den litt i hånden, og hun får den ikke før hun er forsiktig. Hvis hun styrter mot hånda, gjemmer jeg godbiten sånn at hun lukter den men ikke får tak i den og sier "forsiktig", og når hun er forsiktig da så får hun den :P

Skrevet

Jeg sliter også med det med Chanti. Hun biter meg når hun skal ta godbitene. Det gjør ganske vondt, så jeg kvier meg for å trene med henne orntlig. :P Har prøvd å ha den i håndflaten med tommelen og gi utover på en måte med hånden. Det kan gå greit, men det er vanskelig og hun får seg alikevel lett et jafs av tommelen eller skraper hånden. Hun er ganske ille.. Kan jo kaste godbiten til henne, men da får jeg avbrudd i øvelsene syns jeg, da hunden hopper opp eller at jeg bommer og hunden må snuse etter den og blir da ukonsentrert.

Skrevet

Amiga er også godbitsnafser. Så på mine første 2 kurs så jeg blodig ut hver eneste trening og har masse arr fortsatt :P Kluet var å komme med den, ser jeg hun hopper/begynner og skal nafse ta den snur jeg handbakken til, så jeg gjemmer godbiten, da stopper hun opp, og jeg snur og hun tar den normalt. Jeg har prøvd å holde ut på kanter og kasting og diverse.

Har holdt på sånn leeenge nå, og det har begynt å bedre seg, får noen tilbakefall om hun er kjempeivrig, men som regel kan jeg gi med å bare gi godbiten nå.

Skrevet

Huff godt det er andre her også.

Ja det gjør jo skikkelig vondt :P spesielt nå som er det så kaldt ute, fingrene mine er frossene. Heldig vis er vi feridig med valpetennene da.

Jeg kan kaste godbiten av og til men som du sier Djervekvinnen, da blir det jo opphold og lett for at han bare snuser i stedefor å trene med meg.

Skrevet

Jeg lager på en måte en tunnel med fingrene og håndflaten og har godbiten ca på dybde med langefingeren. Da er hunden nødt til å brukte tunga for å få tak i godbiten.

Litt krøkkete forklart, men håper du skjønner :P

Skrevet

Jeg lager på en måte en tunnel med fingrene og håndflaten og har godbiten ca på dybde med langefingeren. Da er hunden nødt til å brukte tunga for å få tak i godbiten.

Litt krøkkete forklart, men håper du skjønner :P

Ta bilde :P

For jeg tror min ville bare gått for hele hånda for det :P

Skrevet

Ta bilde :P

For jeg tror min ville bare gått for hele hånda for det :P

Da får den jo ikke tak i noe! Altså det kan bli litt (eller mye :P ) nibling på pekefingeren de første gangene, men så lenge man ikke gir etter for det vil de nok ta tegninga til slutt.

Skal se om jeg får ordna bilde ila dagen...

Nytt forsøk på forklaring: Lag en sirkel med pekefinger og tommel og form resten av "tunellen" med de andre fingrene!

Skrevet

Da får den jo ikke tak i noe! Altså det kan bli litt (eller mye :P ) nibling på pekefingeren de første gangene, men så lenge man ikke gir etter for det vil de nok ta tegninga til slutt.

Skal se om jeg får ordna bilde ila dagen...

Nytt forsøk på forklaring: Lag en sirkel med pekefinger og tommel og form resten av "tunellen" med de andre fingrene!

Det gjorde vondt :P Amiga tok og glefsa til, men jeg skal prøve å se om hun kanskje vil ta forsiktigere, for akkurat nå blør jeg på handa :P

Skrevet

Det gjorde vondt :P Amiga tok og glefsa til, men jeg skal prøve å se om hun kanskje vil ta forsiktigere, for akkurat nå blør jeg på handa :P

Hmm, birde kanskje hatt med en disclaimer til tipset mitt :P

Prøve med litt mindre fristende godt først kanskje, så hun ikke er fullt så ivrig til hun tar tegninga? Har gjort dette på min hund siden han var valp, så aldri kommet så langt som til blodige sår...

Skrevet

Hmm, birde kanskje hatt med en disclaimer til tipset mitt :P

Prøve med litt mindre fristende godt først kanskje, så hun ikke er fullt så ivrig til hun tar tegninga? Har gjort dette på min hund siden han var valp, så aldri kommet så langt som til blodige sår...

Jeg har en krokodille corgi, er dog bedre nå UTEN valpetenner :P og jeg tok den kjipeste godbiten vi har, tørre leverbiter :P

Skrevet

Hva om du trener på å ta godbiten slik at dersom hun tar for hardt i så tar du hånden bak på ryggen, venter litt og så prøver igjen. Litt som leken blir avbrutt om man biter i menneskehender trenning man ofte gjør med valper. Evt gjøre øvelsen med en hanske på først :P

Skrevet

her er en variant, som jeg overtok fra en proff hundetrener som passet hunden ved en anledning.

Gi godbit: Holde neven lukket med godbit inni. Vente på blikk-kontakt - åpne neven flatt på skrå mot hunden - hunden tar godbiten pent fra håndflaten.

Jeg glemte å spørre om hun hadde brukt hansker før hunden skjønte ideen med ro / blikk som åpner hånden. Tror jeg hadde satset på det, for egen del, hvis hunden var heftig, hadde skarpe tenner eller ikke lærte veldig fort.)

Skrevet

Matvraket mitt vil ha mat for alt i verden. Og han spiste litt hender i starten. Kall det en kjip metode, men det funket. Jeg tok egentlig bare godbiten tilbake, og gjentok det sånn var gang det gjorde vondt. Og tok den rolig mot munnen hans igjen. Med en "ta pent"-kommando inn mellom alt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...