Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing og uling på ting utenfor


Anette

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt et "problem" voksende, og er litt usikker på hva jeg burde gjøre.

Amiga bjeffer på alt hun hører på utsiden når hun er i gangen (hvor vannskåler er, og hvor de ofte ligger pga det er kjølig), hun bjeffer, uler og boffer om hun hører mennesker antar jeg, eller andre ting som går forbi. Vi har også en vei rett ved.

Om hun ligger der på natta kan jeg ofte høre en times tid etter vi har lagt oss at hun hyler og bjeffer på ting som går forbi. En av grunnene til at jeg heller har henne på rommet, hun kan boffe i ny og ne hos meg om vi hører naben eller noe ute etc. men da stoper hun så fort jeg sier nei og ser på henne.

Vi var på Vear i jula og der bor de enda nærmere en traffikert vei med mennesker hunder etc. Hun sa aldri et ord inne, hun varslet om hun var i løpegården ute men da ble hun tatt inn med en gang.

Så hva skal jeg gjøre? De får lov til å ligge i gangen, der er det kaldt, rolig etc.Om natta kan jeg ta Amiga til meg, "problem" solved. Sånn bortsett fra at hun i ny og sutrer p morran, hvor jeg putter hu i senga så sover hun videre (ja hun har tilbakefall av jeg vil op kl 6).

Men når hun uler og bjeffer, jeg kan gå ut og si nei, men hun logrer og bare smiler og bare se muttern jeg sa ifra. Jeg kan ignorere det og blir gal, og jeg kan rope på henne og fåh enne hit, ofte snur hun om hun ser det ikke skjer noe og sprinter tilbake for å bjeffe.

Jeg vet ikke helt hvordan stoppe det, vil jo ikke stenge de fra gangen, det er jo der de liker å ligge, vannet er, en seng er (har 3 rundtom i huset).

Jeg er litt :P

Skrevet

Jeg har ikke alverdens erfaring, det skal jeg inrømme. Men jeg har litt av den samme utfordringen med Pax. Han ligger i gangen om natta, med kompostgrind i døra inn til soverommet. De siste månedene etter at vaktinstinktet har våknet kan han finne på å boffe på lyder i oppgangen. Å overse er ikke et alternativ for meg siden vi bor i blokk og ikke kan la han bjeffe om natta.

Det jeg gjør er å gå ut i gangen, stille meg foran han med ryggen til han og hendene spredt. Blir på en måte stående mellom han og lyden han bjeffer på. Da tier han faktisk som oftest stille. Hender det kommer et eller to boff til, men som regel ikke.

Jeg tar over "vakta" på en måte, og han kan slappe av. Når han er rolig sier jeg vennlig " det går bra" og går å legger meg. Jeg har brukt denne metoden en stund og det ser ut til å virke. Nå hender det at det holder at jeg sier "det er nok" uten å stå opp. Jeg leste om denne teknikken i "bjeffeboka" til Turid Rugaas. Hun kaller det "splitting". Har tilpasset det litt slik det funker best for oss.

Jeg gjør dette hvis han bjeffer på lyder om dagen også. Jeg nekter å ha en bjeffehund. Varsling er greit, han er jo tross alt en vakthund av rase, men det får være måte på :P

Skrevet

Om jeg går ut dit virker det som Amiga blir veldig glad, på en måte får STØTTE i bjeffingen. Hun logrer smiler og bare muttermuttern, de er der. Samme om jeg korrekterer (sier ah æ) eller bare går ut og henter noe etc. Men jeg kan jo prøve å gå imellom og stå der.

Om hun gjør det om vi ikke er hjemme vet jeg ingenting om, for har ingen rundt oss som kan si det. Men jeg vil jo få dette vekk ettersom vi skal flytte til byen etterhvert og bo i leilighet etc. For min skyld og alle andre må jeg få plukket dette vekk somehow, og ja,corgi har vakt i seg de også. Må varsle om alt, passet jo gård og barn! :P

Å si det holder, ah æ, nei, etc har ikke hatt største invirkning. ah æ er kjempebra på alt annet enn akkurat den bjeffinga :P

Skrevet

Det kommer nok veldig an på hva hun bjeffer for.

Dersom hun bjeffer for å "jage vekk" forbigående er dette veldig selvforsterkende ved at de gående går vekk (fordi de går forbi) når hun bjeffer. Da må man øve på forbigående og gi belønning hver gang hun IKKE bjeffer.

Dersom hun bjeffer for å få din oppmerksomhet (Les: Sosial oppmerksomhet, dvs positiv og negativ oppmerksomhet fra eier og familien vil ofte fungere som en belønning for hunden. Det vil si at vi faktisk kan risikere å belønne og dered øke frekvensen av den uønskede atferden fordi vi gir oppmerksomhet. Veldig mye av det vi oppfatter som uønsket eller plagsom atferd etableres ved at vi gir oppmerksomhet, som oftest negativ, på at hunden gjør noe uønsket.), så er nok den beste metoden ignorering.

edit, med tanke på hva du skriver her:

Om jeg går ut dit virker det som Amiga blir veldig glad, på en måte får STØTTE i bjeffingen. Hun logrer smiler og bare muttermuttern, de er der.

kan det jo kanskje virke som en oppmerksomhetsting

Skrevet

Det er vel ikke så merkelig at hundene bjeffer og er den vaktbikkja de får lov til å være når de får ligge i "førstelinje" og passe på. Du sier jo selv at problemet er løst om du tar henne inn på rommet, så da gjør du det. Problem solved. At de LIKER å ligge der er en ting, men om de vokter når de ligger der er en uting som de ikke trenger å få utviklet. Vannet flytter du inn på soverommet.

Skrevet

Da får jeg prøve det. Jeg har jo skjønt hun selvbelønner seg om jeg kommer dit, enda jeg fjerner eller stopper hva hun gjør.

Må nok sette vannskål oppi en balje, siden lille miss plaskeplask er glad i vann (også grunnen til at vannskåla stod oppå sluket i gangen :P ). Skal gjøre om etterpå og se om det hjelper. Må fjerne litt senger etc.

Skrevet

Støtter Siri.

Kan du ikke bruke vannskål med kant rundt, da? Jeg er litt ræ**a til å forklare meg, men omtrent en sånn :P :

http://www.vetshop.no/storefront.php?pid=88

Vi har sånne, hun tar da og dypper labben nedi og sprayer utover :P Vi har sånne travel safe skåler, hun har også klarte å dra i lokket hardt nok til at vann og skåler fløy veggemellom. Jeg har hatt blytunge skåler, hvor hun hopper av all sin kraft for å tippe den. Jeg har hatt skåler med gummi kant og skal være "velvesikre" hvor hun fint ekspederer de også.

ER jo en grunn til at jeg kjøpte mini badebasseng til henne i sommer.... :P

Skrevet

Jeg ville gjort som Krelise foreslår (det er veldig effektivt!), bortsett fra når det er snakk om en situasjon med gangen. Nettopp fordi det trigger vokterinstinktet i hunden, som noen andre nevner her. Det er ikke et instinkt vi trenger å forsterke:)

I situasjoner hvor man går mellom lyden og hunden er det veldig viktig at man holder øynene vekk fra hunden. Du skal ikke gi hunden oppmerksomhet (verken ved å SE eller SNAKKE til hunden). Du skal gå rolig bort til situasjonen uten å se på hunden, og stille deg mellom hunden og lyden, og stille deg slik som Krelise beskriver.

Selv om du ikke skal bruke denne metoden i gangen får du helt sikkert bruk for det i andre situasjoner:)

Vi bor selv i borrettslag med en omplassert "bjeffehund". I starten bjeffet hun rundt 56 ganger i løpet av 10 timer.. Nå er det nede i 2-10 ganger. Og hun har bodd hos oss i tre uker! Alt vi har gjort er bygget på metoden Krelise beskriver.

Boka hun nevner heter "Bjeffing - språket som høres". En bok alle hundefolk burde lese:)

Skrevet

Jeg ville gjort som Krelise foreslår (det er veldig effektivt!), bortsett fra når det er snakk om en situasjon med gangen. Nettopp fordi det trigger vokterinstinktet i hunden, som noen andre nevner her. Det er ikke et instinkt vi trenger å forsterke:)

I situasjoner hvor man går mellom lyden og hunden er det veldig viktig at man holder øynene vekk fra hunden. Du skal ikke gi hunden oppmerksomhet (verken ved å SE eller SNAKKE til hunden). Du skal gå rolig bort til situasjonen uten å se på hunden, og stille deg mellom hunden og lyden, og stille deg slik som Krelise beskriver.

Selv om du ikke skal bruke denne metoden i gangen får du helt sikkert bruk for det i andre situasjoner:)

Vi bor selv i borrettslag med en omplassert "bjeffehund". I starten bjeffet hun rundt 56 ganger i løpet av 10 timer.. Nå er det nede i 2-10 ganger. Og hun har bodd hos oss i tre uker! Alt vi har gjort er bygget på metoden Krelise beskriver.

Boka hun nevner heter "Bjeffing - språket som høres". En bok alle hundefolk burde lese:)

Takk for tips, skal se på boka. Foreløpig har jeg løst det med å flytte senga inn der den andre hunden ligger og vannskål står på kjøkken og døra til gangen er lukket. I ny og ne har de ligget der uten lyd foreløpig. Er jo bare dette huset hun gjør det i, prøvde å gå i mellom og ikke se på etc, men hun hoppet og hylte og skrek på meg bare.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...