Bjeffing og uling på ting utenfor

[Anette]

Jeg har hatt et "problem" voksende, og er litt usikker på hva jeg burde gjøre.

Amiga bjeffer på alt hun hører på utsiden når hun er i gangen (hvor vannskåler er, og hvor de ofte ligger pga det er kjølig), hun bjeffer, uler og boffer om hun hører mennesker antar jeg, eller andre ting som går forbi. Vi har også en vei rett ved.

Om hun ligger der på natta kan jeg ofte høre en times tid etter vi har lagt oss at hun hyler og bjeffer på ting som går forbi. En av grunnene til at jeg heller har henne på rommet, hun kan boffe i ny og ne hos meg om vi hører naben eller noe ute etc. men da stoper hun så fort jeg sier nei og ser på henne.

Vi var på Vear i jula og der bor de enda nærmere en traffikert vei med mennesker hunder etc. Hun sa aldri et ord inne, hun varslet om hun var i løpegården ute men da ble hun tatt inn med en gang.

Så hva skal jeg gjøre? De får lov til å ligge i gangen, der er det kaldt, rolig etc.Om natta kan jeg ta Amiga til meg, "problem" solved. Sånn bortsett fra at hun i ny og sutrer p morran, hvor jeg putter hu i senga så sover hun videre (ja hun har tilbakefall av jeg vil op kl 6).

Men når hun uler og bjeffer, jeg kan gå ut og si nei, men hun logrer og bare smiler og bare se muttern jeg sa ifra. Jeg kan ignorere det og blir gal, og jeg kan rope på henne og fåh enne hit, ofte snur hun om hun ser det ikke skjer noe og sprinter tilbake for å bjeffe.

Jeg vet ikke helt hvordan stoppe det, vil jo ikke stenge de fra gangen, det er jo der de liker å ligge, vannet er, en seng er (har 3 rundtom i huset).

Jeg er litt

[Krelise]

Jeg har ikke alverdens erfaring, det skal jeg inrømme. Men jeg har litt av den samme utfordringen med Pax. Han ligger i gangen om natta, med kompostgrind i døra inn til soverommet. De siste månedene etter at vaktinstinktet har våknet kan han finne på å boffe på lyder i oppgangen. Å overse er ikke et alternativ for meg siden vi bor i blokk og ikke kan la han bjeffe om natta.

Det jeg gjør er å gå ut i gangen, stille meg foran han med ryggen til han og hendene spredt. Blir på en måte stående mellom han og lyden han bjeffer på. Da tier han faktisk som oftest stille. Hender det kommer et eller to boff til, men som regel ikke.

Jeg tar over "vakta" på en måte, og han kan slappe av. Når han er rolig sier jeg vennlig " det går bra" og går å legger meg. Jeg har brukt denne metoden en stund og det ser ut til å virke. Nå hender det at det holder at jeg sier "det er nok" uten å stå opp. Jeg leste om denne teknikken i "bjeffeboka" til Turid Rugaas. Hun kaller det "splitting". Har tilpasset det litt slik det funker best for oss.

Jeg gjør dette hvis han bjeffer på lyder om dagen også. Jeg nekter å ha en bjeffehund. Varsling er greit, han er jo tross alt en vakthund av rase, men det får være måte på

[Anette]

Om jeg går ut dit virker det som Amiga blir veldig glad, på en måte får STØTTE i bjeffingen. Hun logrer smiler og bare muttermuttern, de er der. Samme om jeg korrekterer (sier ah æ) eller bare går ut og henter noe etc. Men jeg kan jo prøve å gå imellom og stå der.

Om hun gjør det om vi ikke er hjemme vet jeg ingenting om, for har ingen rundt oss som kan si det. Men jeg vil jo få dette vekk ettersom vi skal flytte til byen etterhvert og bo i leilighet etc. For min skyld og alle andre må jeg få plukket dette vekk somehow, og ja,corgi har vakt i seg de også. Må varsle om alt, passet jo gård og barn!

Å si det holder, ah æ, nei, etc har ikke hatt største invirkning. ah æ er kjempebra på alt annet enn akkurat den bjeffinga

[HeleneFS]

Det kommer nok veldig an på hva hun bjeffer for.

Dersom hun bjeffer for å "jage vekk" forbigående er dette veldig selvforsterkende ved at de gående går vekk (fordi de går forbi) når hun bjeffer. Da må man øve på forbigående og gi belønning hver gang hun IKKE bjeffer.

Dersom hun bjeffer for å få din oppmerksomhet (Les: Sosial oppmerksomhet, dvs positiv og negativ oppmerksomhet fra eier og familien vil ofte fungere som en belønning for hunden. Det vil si at vi faktisk kan risikere å belønne og dered øke frekvensen av den uønskede atferden fordi vi gir oppmerksomhet. Veldig mye av det vi oppfatter som uønsket eller plagsom atferd etableres ved at vi gir oppmerksomhet, som oftest negativ, på at hunden gjør noe uønsket.), så er nok den beste metoden ignorering.

edit, med tanke på hva du skriver her:

Om jeg går ut dit virker det som Amiga blir veldig glad, på en måte får STØTTE i bjeffingen. Hun logrer smiler og bare muttermuttern, de er der.

kan det jo kanskje virke som en oppmerksomhetsting

[Siri]

Det er vel ikke så merkelig at hundene bjeffer og er den vaktbikkja de får lov til å være når de får ligge i "førstelinje" og passe på. Du sier jo selv at problemet er løst om du tar henne inn på rommet, så da gjør du det. Problem solved. At de LIKER å ligge der er en ting, men om de vokter når de ligger der er en uting som de ikke trenger å få utviklet. Vannet flytter du inn på soverommet.

[Anette]

Da får jeg prøve det. Jeg har jo skjønt hun selvbelønner seg om jeg kommer dit, enda jeg fjerner eller stopper hva hun gjør.

Må nok sette vannskål oppi en balje, siden lille miss plaskeplask er glad i vann (også grunnen til at vannskåla stod oppå sluket i gangen ). Skal gjøre om etterpå og se om det hjelper. Må fjerne litt senger etc.

[madam mim]

Det er vel ikke så merkelig at hundene bjeffer og er den vaktbikkja de får lov til å være når de får ligge i "førstelinje" og passe på. Du sier jo selv at problemet er løst om du tar henne inn på rommet, så da gjør du det. Problem solved. At de LIKER å ligge der er en ting, men om de vokter når de ligger der er en uting som de ikke trenger å få utviklet. Vannet flytter du inn på soverommet.

Støtter Siri.

Da får jeg prøve det. Jeg har jo skjønt hun selvbelønner seg om jeg kommer dit, enda jeg fjerner eller stopper hva hun gjør.

Må nok sette vannskål oppi en balje, siden lille miss plaskeplask er glad i vann (også grunnen til at vannskåla stod oppå sluket i gangen ). Skal gjøre om etterpå og se om det hjelper. Må fjerne litt senger etc.

Kan du ikke bruke vannskål med kant rundt, da? Jeg er litt ræ**a til å forklare meg, men omtrent en sånn :

http://www.vetshop.no/storefront.php?pid=88

[Anette]

Støtter Siri.

Kan du ikke bruke vannskål med kant rundt, da? Jeg er litt ræ**a til å forklare meg, men omtrent en sånn :

http://www.vetshop.no/storefront.php?pid=88

Vi har sånne, hun tar da og dypper labben nedi og sprayer utover Vi har sånne travel safe skåler, hun har også klarte å dra i lokket hardt nok til at vann og skåler fløy veggemellom. Jeg har hatt blytunge skåler, hvor hun hopper av all sin kraft for å tippe den. Jeg har hatt skåler med gummi kant og skal være "velvesikre" hvor hun fint ekspederer de også.

ER jo en grunn til at jeg kjøpte mini badebasseng til henne i sommer....

[madam mim]

Vi har sånne, hun tar da og dypper labben nedi og sprayer utover Vi har sånne travel safe skåler, hun har også klarte å dra i lokket hardt nok til at vann og skåler fløy veggemellom. Jeg har hatt blytunge skåler, hvor hun hopper av all sin kraft for å tippe den. Jeg har hatt skåler med gummi kant og skal være "velvesikre" hvor hun fint ekspederer de også.

ER jo en grunn til at jeg kjøpte mini badebasseng til henne i sommer....

Ah, utfordring

[LineS]

Jeg ville gjort som Krelise foreslår (det er veldig effektivt!), bortsett fra når det er snakk om en situasjon med gangen. Nettopp fordi det trigger vokterinstinktet i hunden, som noen andre nevner her. Det er ikke et instinkt vi trenger å forsterke:)

I situasjoner hvor man går mellom lyden og hunden er det veldig viktig at man holder øynene vekk fra hunden. Du skal ikke gi hunden oppmerksomhet (verken ved å SE eller SNAKKE til hunden). Du skal gå rolig bort til situasjonen uten å se på hunden, og stille deg mellom hunden og lyden, og stille deg slik som Krelise beskriver.

Selv om du ikke skal bruke denne metoden i gangen får du helt sikkert bruk for det i andre situasjoner:)

Vi bor selv i borrettslag med en omplassert "bjeffehund". I starten bjeffet hun rundt 56 ganger i løpet av 10 timer.. Nå er det nede i 2-10 ganger. Og hun har bodd hos oss i tre uker! Alt vi har gjort er bygget på metoden Krelise beskriver.

Boka hun nevner heter "Bjeffing - språket som høres". En bok alle hundefolk burde lese:)

[Anette]

Jeg ville gjort som Krelise foreslår (det er veldig effektivt!), bortsett fra når det er snakk om en situasjon med gangen. Nettopp fordi det trigger vokterinstinktet i hunden, som noen andre nevner her. Det er ikke et instinkt vi trenger å forsterke:)

I situasjoner hvor man går mellom lyden og hunden er det veldig viktig at man holder øynene vekk fra hunden. Du skal ikke gi hunden oppmerksomhet (verken ved å SE eller SNAKKE til hunden). Du skal gå rolig bort til situasjonen uten å se på hunden, og stille deg mellom hunden og lyden, og stille deg slik som Krelise beskriver.

Selv om du ikke skal bruke denne metoden i gangen får du helt sikkert bruk for det i andre situasjoner:)

Vi bor selv i borrettslag med en omplassert "bjeffehund". I starten bjeffet hun rundt 56 ganger i løpet av 10 timer.. Nå er det nede i 2-10 ganger. Og hun har bodd hos oss i tre uker! Alt vi har gjort er bygget på metoden Krelise beskriver.

Boka hun nevner heter "Bjeffing - språket som høres". En bok alle hundefolk burde lese:)

Takk for tips, skal se på boka. Foreløpig har jeg løst det med å flytte senga inn der den andre hunden ligger og vannskål står på kjøkken og døra til gangen er lukket. I ny og ne har de ligget der uten lyd foreløpig. Er jo bare dette huset hun gjør det i, prøvde å gå i mellom og ikke se på etc, men hun hoppet og hylte og skrek på meg bare.