Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan sakke ned farten?


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Siden vi liksom har tenkt å starte i B i løpet av 2011 prøver vi å få inn fremadsendingen. Jeg syns egentlig det er en drittøvelse, men den er jo verdt såpass at den bør trenes inn syns jeg.

Jaily kan fra før av "Gå forran i line" så det med å sende fremover er ikke et problem. Men.... Når hun får kommandoen så er det ikke måte på til fart ut! Og uansett hva jeg prøver så er det null, niks, njet, nada tempoendring før gruppa. Ikke etter heller for den saksskyld.

Så mitt spørsmål er da. Er det noen som har et godt tips til hvordan jeg kan trene inn litt roligere tempo? Hvordan får jeg til tempoveksling før hun har krysset hele banen? :blink:

Jeg har forsøkt med langline, men da får hun et kjempe "joink" i nakken og det hjelper i grunn ikke en dott etter det heller for så fort "joinket" er over drar hun videre som den villigste trekkhest. :D

For å gjøre det hele mer utfordrende lærte jeg inn IPO fremadsendingen i fjor på henne (løp rett ut, veldig fort ca 50 skritt, klaskedekk, gå bort, hente hund, fot ned igjen) så det å løpe rett ut er veldig naturlig for henne nå selvom det er en helt annen kommando på den øvelsen.

Skrevet

Momenter.

Jeg begynner i motsatt ende. Først lærer jeg hunden min gå sakte.

Dette gjør jeg ved å plassere hunden i stå forann meg og øvelsen starter når jeg har plassert meg bak. Jeg bruker gjerne langline i sele eller lignene. Langlinen ligger i bakken så jeg kan trampe på den og samtidig ha en oppreist holdning.

Å stoppe henne med linen var ikke for å korrigerer, men hindre henne i å "løpe fra meg" og å bruke tid på å stille oss opp igjen, kløne rundt o.l.

Jeg starter med å klikke for det første skrittet som taes i det tempoet jeg vil ha. For min del er det passgang på den yngste og trav på den eldste. Skal se om jeg finner en video av det prosjektet jeg hadde med den yngste i fjor vinter for at hun skulle hjernevaskes i passgang (ett gang tempo hun ikke har i kroppen..)

Edit: fant desverre ikke videoen.

Skrevet

Det var omtrent sånn jeg hadde planer om å begynne, men lille frøken hadde visst litt for mange assosiasjoner til IPO-fremadsendingen med full spurt rett ut til at det gikk smertefritt. Og da blir vi gjerne stående litt sånn: :)

Når du da plasserte hunden forran, hvor langt bak stilte du deg? Så langt som øvelsen krever eller nærmere?

Og hvis hunden gikk for fort og du trampet på linen, var det tilbake til start eller fortsatte du fra det punktet uten å begynne på nytt?

Kan jeg også spørre hvordan du belønnet? Jeg har brukt mye ekstern belønning for å få inn retningen og sånt, men det fører også til at hun blir vanvittig heit. Har (blant annet på innkalling med stå) gjort begge deler med ball på bakken og ball i lomma, men når hun skal gå forran meg så får jeg liksom ikke koordinert det helt ordentlig. Og hun blir gjerne veldig overbevist om at belønningen da alltid kommer fra meg uansett hva som ligger på bakken.

Det ble visst litt mange spørsmål, det. :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...