Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig begynt å bjeffe når hun er alene hjemme.


Ville

Recommended Posts

Nå trenger jeg noen råd.

Ble et langt innlegg, men tenkte at det var lurt dere hørte gangen i det.

Jeg har en Golden Retriever tispe på 2. år som jeg hver dag kjører hjem til min mor og far før jeg drar på jobben. Dette gjør jeg fordi det er en ordning som er grei for alle parter og for at hunden min skal slippe å ligge hjemme alene i 8 timer 5 dager i uken.

Mamma og pappa jobber de også, men ofte blir det tilsammen 3,4 eller 5 timer hunden min er alene pr dag.

Hun har ingen problem å være alene hjemme der.

Men så i sommer tenkte jeg at det kunne være greit å la henne være alene her hjemme vi bor. Jeg bor i borettslag og deler inngang med en kar som bor over meg.

Så jeg sa i fra til han i sommer at jeg ville trene på dette. Jeg prater med naboen stort sett hverdag, han jobber hjemmen i fra og vil evt høre hunden min.

Men alt gikk på skinner i sommer, hun var helt stille hørte ikke en lyd fra henne.

Så for ikke lenge siden, skulle jeg bli hentet av en venninne, vi skulle til byen en tur å tenkte at hunden min kunne være hos meg for å holde vedlike treningen her vi bor.

I mellomtiden mens jeg står ute å venter på at min venninne skal hente meg ringer mobilen min, jeg tar den og prater å gjør samtalen ferdig. Men da har min hund begynt å bjeffe noe veldig, jeg blir litt paff og hun gir seg ikke.

DUM som jeg var, gikk jeg inn til henne mens hun bjeffet. gjore de samme ritualene som vi pleier å ha når jeg går i fra henne. Hun får en god- bit i sengen sin og jeg sier ha det, være flink jente nå. Men fra den gangen er hun helt håpløs her vi bor.

Har nå trent med henne flere dager på rad, hun bjeffer i ett uten opphold mens jeg er borte.

Når jeg kommer hjemme peser hun. har snakket med naboen min hverdag etter at hun har vært alene, han sier det er stille de første 5. minuttene så setter hun i gang. Hun er kun på soverommet selv om hun kan være i hele leiligheten, men han hører at det er soverommet hun er på.

Det var også der hun lå når hun var alene hjemme i sommer og alt gikk greit.

De dagene jeg har trent med henne har hun vært fra 15-30 min alene.

Har i tilegge godt tur med henne før jeg går i fra henne.

Bruker de samme ritualene her som hjemme hos min mor og far.

Hva skal jeg gjøre?, trenger noen gode råd.

Er så redd for å ødlegge alenetimene hjemme hos min mor og far også, for der går det helt greit enda... :(

Jeg låser meg ikke inn før hun har sluttet å bjeffe.

Men hun hører bilen min, for når jeg har parkert den, låst den så er det helt stille.

Tenkte å prøve å gå i fra henne i 3 minutter litt senere i dag. Låse døren og gjøre som normalt og stå utenfor et sted de få minuttene i håp om at hun ikke bjeffer noe.

Slik at hun kanskje kan kobble om i hodet sitt at jeg kommer hjem uten at hun trenger å bjeffe.

Gjett om jeg skru av mobilen da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde nå i stad med bare å låse meg ut for så å låse meg inn igjen, håpet at de sekundene eller det ene lille minutte skule gå bra slik at jeg kunne gå inn før hun begynte å bjeffe, for så å rose henne.

Men det gikk i vasken!

Hun begynte å ni bjeffe i ett, bare noen sekuender etter at døren var låst!

Håpløst å finne et tidspunkt å låse seg inn på også når bjeffingen går i ett.

Noen gode råde ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På noen hunder kan det være greit å "holde det ved like" ved å jevnlig være borte fra dem.

Er du sikker på at hun er rolig når hun er alene hos foreldrene dine? Jeg ville tatt det opp på lyd og sjekket om dette faktisk er tilfelle.

Ja hjemme hos mamma er hun helt stille.

De har en eldre mann som leier hybel-leilighet hos dem, det er felles inngang, å inn til mamma og dem er det kun en glass dør. Har spurt han masse og det er helt stille og han ser at hun ligger i sengen sin eller på gulvet når han kommer ut og inn.

Har sagt at han må si i fra om han hører noe fra henne, å det skulle han gjøre.

Men hvordan skal jeg få henne til å ikke bjeffe i det hele tatt slik at det blir en god opplevelse for henne her hjemme?

Tenkte kanskje bare å prøve å låse døren og gå rett inn igjen,rett og slett ut og inn.

Om dette går skal hun få mye ros og god biter. etter hvert kan jeg kanskje øke til et minutt osv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan faktisk hende at denne mannen gjør at hun ikke føler seg alene.

Du kan prøve å sette henne på et lukket område og gå ut og inn og se hvordan hun oppfører seg da, men ikke gi henne oppmerksomhet når du går inn igjen. Tenk at det skal være kjedelig at du kommer tilbake. Det er ikke noe poeng å legge opp superkorte intervaller som du nevner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...