Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hva skjedde i 2010"


ipadda

Recommended Posts

Tja, hva skjedde i året som har gått liksom? Jeg har da ikke klisterhjerne, men noen småting kan jeg kanskje greie å spa opp....

- Willy ble pappa til sitt første valpekull - 7 valper

- Willy ble pappa til sitt andre valpekull - 6 valper født, 3 overlevde

- Willy startet i D-spor og fikk opprykk

- Willy startet i C-spor og fikk godkjent resultat

- Willy fikk sitt norske championat

- Willy fikk sitt danske championat

- Willy fikk CACIB og BIM på NKK Bjerke - og dermed Cruftskvalifisert 2011

- Willy stod som 2 BHK på tre tittelutstillinger - bak sin pappa

- Willy og jeg var nok en gang ei uke på Sølenkurs

- Babs ble 4. BTK og BIM-veteran på Svensk Briardvinnerutstilling 2010

- Babs fikk Exc 1 i veteranklassen på World Dog Show 2010 og fikk dermed tittelen Veteranverdensvinner 2010

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, erre sant? Håper han ikke får for mange blåmerker da *fnis*. Hvem er det?

Det er en sort hannhund med en hvit flekk på brystet, veier omtrent 40 kilo, heter... eehhh husker ikke.... :P Bor på Skjetten/Strømmen og far i huset heter Ola. :lol: Når nevøen min slenger seg ned på sofaen deres så ligger bikkja som et slakt over han. Nevøen synes det er litt stilig da, den gjør nemlig ikke det med noen av de andre i huset. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en sort hannhund med en hvit flekk på brystet, veier omtrent 40 kilo, heter... eehhh husker ikke.... :lol: Bor på Skjetten/Strømmen og far i huset heter Ola. :) Når nevøen min slenger seg ned på sofaen deres så ligger bikkja som et slakt over han. Nevøen synes det er litt stilig da, den gjør nemlig ikke det med noen av de andre i huset. :)

Å, men det er jo Compis, det :P. Han vi var og traff her rett før jul - skikkelig kloning av sin far *ler*. Tror muuuuligens mor i huset reiv seg litt i håret innimellom - men han var iallefall en glad gutt *ler*. Mor fortalte forøvrig det - at de to gutta var veldig gode kompiser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundemessig: gikk fra ingen hund til to, Elghundsnuppedulliken tyra kom i februar og Tjenestelabben Skiold flyttet inn i november/desember.

Privat: Gikk fra sykemeldt uten tidslinje til hunderelatert jobb jeg liker

Sosialt: Gikk fra å være han "normale" til "han med hundene"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundemessig: gikk fra ingen hund til to, Elghundsnuppedulliken tyra kom i februar og Tjenestelabben Skiold flyttet inn i november/desember.

Privat: Gikk fra sykemeldt uten tidslinje til hunderelatert jobb jeg liker

Sosialt: Gikk fra å være han "normale" til "han med hundene"

Grattis med ny hund - og grattis med å være normal til å bli "han med hundene" *ler*. Får vi se deg mer her inne i det kommende året eller ? Vi er underernært på mannfolk vettu *fnis*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kortversjonen:

Jubi debuterer på utstilling i JK med riktig så bra resultater! I løpet av året står vi igjen med seks cert, inkludert stor-certet.

Vi deltar på flere kurs, blodspor er favoritten. Kommer ikke til start på prøver, men debuterer i uoffisielt klubbmesterskap i pinnespor hvor hun imponerer meg og jeg skjønner at det tross alt bor noe i hunden min :)

Vi velger og avlive Ita i mai, 12 år gammel og med mye vondter i kroppen sin. Jeg kjenner det holder med en hund framover nå, men jeg leker likevel med tanken på en hund til en gang i framtiden. Det er jo tross alt viktig og planlegge :)

Langversjonen: Årskavalkade 2010

36216_406192931430_533231430_5027362_5163834_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med ny hund - og grattis med å være normal til å bli "han med hundene" *ler*. Får vi se deg mer her inne i det kommende året eller ? Vi er underernært på mannfolk vettu *fnis*.

Det får dere sikkert, men er litt begrenset med tid og krefter med 25 timer jobb, 20 timer skole og to hunder som skal trenes samt at prosjekt "tosifret vekt" krever litt tid enda, selv om jeg har rotet bort 19 kg på 5 måneder. Vurderer også å gå litt lydighet med Tyra for å ha ett mål i den treningen og. Godkjent på narkotika er godt nok for tjenestepelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Juni:

Onkel blir rerøntget på hoftene, og har nå E-hofter med forkalkninger i massevis.

Lille nevø blir født i Skottland.

August:

Nevøen kommer til Norge!

September:

Jeg flytter til England og begynner på veterinærstudiet.

Desember:

Nevø blir røntget og får konstatert OCD i det ene kneet.

Strålende år for hundene mine med andre ord. :)

Men de er fremdeles fryktelig søte da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Januar: Vi er ferdige med valpekurs hvor Aiko kunne "alt" etter ett forsøk. Hun er 4 mnd gammel og gjør det strålende i utstillingsringen med bl.a. BIG4 i Letohallen.

Februar: Vi deltar på enda en utstilling, hvor Aiko viser ustabilitet i bakparten på det glatte gulvet. Dommer kommer bort til meg og sier at hun er den fineste, men at hun pga bevegelsene ikke kan plasseres først. "Vi får håpe det ikke er noe alvorlig", sier han og klapper meg på armen. Vi leker i snøen og jeg blir mer og mer forelska i den vakre, røde faren jo bedre jeg blir kjent med henne. :)

Mars: Aiko får løpetid 7 mnd gammel, og er som en 10 kg tung dregg å dra etter seg på tur. Vi hyller ironisk god timing, og starter på hverdagslydighet 2, og blir kløppere på frishaping. Hun er en normal og lykkelig valp som gudskjelov ikke skjønner at hun skal stille seg opp for gutta. ;) Vi deltar på ruinsøkstrening med NRO, og Aiko skjønner halsemelding med en gang.

April: Vi går på handlerkurs med Victoria Moen. Aikos utstillingskarriere som valp avsluttes i Stangehallen, hvor dommeren begge dagene beklager at de ikke kan sende henne i store ringen pga bevegelsene, til tross for at hun er den flotteste. Jeg begynner å kjenne en gnagende uro. Veterinærer som undersøker henne finner ingenting, fordi hun alle andre steder enn på glatte gulv beveger seg helt normalt.

Mai: Vi går på handlerkurs med Steinar Balken og Friedrich Birkmar for det sosiale med andre shiba- og akitaeiere. Jeg bestemmer meg for å se hvordan Aiko gjør det som junior på Japanspesialen, fordi det er en utendørsutstilling. Hun shower enormt, står som ei påle på bordet og logrer under tannvisning. Hun kliner til og får 3 førstepremier til tross for bevegelsene, og jeg er så stolt av henne og samarbeidet vårt at jeg griner av glede. En flott avslutning på utstillingskarrieren til verdens vakreste shibajente.

Juni: Vi er i sommerhuset vårt i Larvik og koser oss med lange turer og ivrig plukking av flått. Aiko bedriver feltsøk på egenhånd og skaffer seg mange nye leker som hun finner i skogen og på stranda.

Juli: Vi deltar på en ukes sporkurs på Sølen i regi av NBF. Aiko vil bare jakte på sommerfugler og lukte på blommorna de første dagene, men så løsner det, og hun går lange spor med full intensitet. Vi vinner publikumsprisen under hundesprintkonkurransen med desidert dårligste tid, men definitivt størst sjarmfaktor. :) Vi drar til Larvik og trener spor, og Aiko jakter på skygger. Hun begynner å bli så ustabil i bakkroppen at jeg må bære henne opp og ned trapper, så vi bruker enormt mye tid på å trene styrke for at hun skal bygge muskulatur.

August: Vi er på handlerkurs igjen for det sosiale, denne gangen hos Caroline. Jeg begynner å vende meg til at Aiko har et helt avvikende bevegelsesmønster. Vi deltar på kurs i trening av hund i vann. Aiko fyller 1 år! Vi tar røntgen, og hun får paradoksalt nok A på både hofter og albuer. Bekkenet ser dog helt utydelig ut, og jeg gråter og er redd hun må avlives. Vi tar CT på veterinærhøyskolen, og den avdekker delvist sammenvokst lendevirvel og bekkenbein. Det er ingen forkalkninger eller slitasjer foreløpig, så vi gleder oss over det og lever videre som vanlig.

September: Vi trener spor og lydighet, og koser oss med å løpe rundt i skogen. Nå er det ingen fuglebabyer å spise, så Aiko feirer oppheving av båndtvang. :) Oppdretter tilbyr meg ny valp, noe jeg takker ja til, og i slutten av måneden blir Imouto født! Aiko viser åpnebare tegn til at neste løpetid er rett rundt hjørnet.

Oktober: Bronsemerkekurset vi har meldt oss på flyttes til november, fordi jeg håper at løpetida ikke skal havne midt i kurset, som sistgang. Aiko og jeg besøker valpene flere ganger, og de er så søte sammen! Vi deltar på Hundelivsmessa og rallylydighetskonkurranse, til tross for at ingen av oss egentlig kan noe lydighet. Vi får strålende kritikker og masse positiv oppmerksomhet fra publikum, og jeg er så enormt stolt av mitt livs lys! Vi prøver også Lure Coursing, noe trollbolla synes er så morsomt at hun likesågodt fortsetter å jakte på egenhånd i omtrent 20 min før en mann endelig får tak i henne.. :)

November: Bronsemerkekurset blir utsatt av arrangør til januar. Vi henter Imouto, og Aiko har fortsatt ikke fått løpetid. De to jentene elsker hverandre, og til tross for at Imouto helt åpenbart allerede som 8 uker gammel kan gjøre ting fysisk Aiko fortsatt ikke klarer, klarer Aiko seg bra i kulda.

Desember: Aiko får endelig løpetid, og blir skikkelig hissig på andre tisper. Imouto er en elskelig fleeceball som ikke er redd for noe, og jeg planlegger neste års aktiviteter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Februar:

Verdens beste Aris 5 år!

Juni:

Aris cert på Øvrevoll, nummer 5 i rekken - vi blir uglesett :aww:

August:

Aris sønnen Tapas (4mnd og 1dag) debuterer på valpeshow uten trening. Resultat: Best in show :D

biriutstilling208_8_201020027.jpg

Aris CK begge dager på Bjerke og 3bhk på søndagen (de fleste med raser der det er over 100 deltakende er veldig fornøyd med slikt :lol: )

ariiiis-1.jpg

September:NKK Rogaland, ENDELIG var det vår tur, Arisen kan endelig titulere seg med en NUCH foran navnet sitt! :D

Oktober: Debuterer som champion på en internasjonal utstilling (Hamar) med 1CHKK, CK, 1BHK, CACIB, BIR. Handleren vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg og er så nervøs som hun sjeldent har vært før BHK og BIR/BIM. Plukket videre i gruppa, men ikke plassert.

I Tromsø blir det 2bhk/BIM m/CACIB på oss.

Siste dagen i oktober blir han 2bhk for dommer Frank Bjerklund på hjemmebane (Utstillinga "rett borti gata her").

November:Som erstatning for at foreldra mine fucket opp 3 ukers utstillingstur i anledning WDS 2011 får jeg "trøstetur" til Poznan på dobbel internasjonal utstilling. Vi tar med oss Aris sin halvsøster Branca - en tur hvor vi ikke visste helt hva som var forhåpningene. Uansett de ble nok overgått på alle måter allikevel. Dag 1 tar halvsøskene hvert sitt CWC og CACIB. Dermed 1stk INT UCH og 1stk BIR. Vi har foreløpig ikke funnet flere norske tisper som er INT UCH :D Aris avslutter med stil og VINNER gruppe 8. Matmor griner...

Dag 2 er det samme greia for Aris, som nok en gang står igjen som BIR (+ Polsk Vinner 2010)

og blir runner up i gruppa.

IMG_6744.jpg

På Kongsberg blir han BIM.

VI avslutter med årets beste flate rød på Lillestrøm (Norges 2. mestvinnende flat før utstillingen + Verdens vinneren blant championer sendt ut med blått)

Zorro (KVH) blir NORDJV-10 i sin utstillingsdebut.

zorrovkh.jpg

Mestvinnende flat (Shimmy) er ikke klar enda, men tror han ender rundt 6-8 plass, og det må man vel kunne si seg fornøyd med når vi venta til høsten med å sanke premier? :D

Eller som jeg sa - frem til høsten skjedde det ikke en dritt - så tok det av!

Neste år håper jeg at jeg kan si hei til motivasjonen og hade til nervene, så skal vi gå LP.

Edit; hadde visst glemt noen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men resultatene er selvsagt HELT uvesentlig *ler*.

:aww: Trodde jeg hadde skrytt nok av dem nå jeg, men sier ikke nei til engang til. :lol:

Skrangleverket ble 2. beste hanvalp og Jodlern slo til med BiM med Cert. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg "hundemessig" kommer til å huske best fra 2010, er vel BIR'et på verdensutstillingen. Fullstendig uventet, overraskende og super-kult!

Rimelig fornøyd med at vi klarte noe sånt, jeg som er fersking med hundeutstilling, og som kjøpte Slevedyr-valpis på ren panikk-impuls etter at gamle-hunden døde brått.

38259_408953055372_637560372_5019416_8094904_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte visst noe:

Rina ble 2. beste belger i lydighet klasse 2, på landsbasis, og årets beste belger i klasse 2 i Hordaland.

I klasse 1 ble hun 2. beste i Hordaland, og kom på 10. plass på landsbasis.

Med ett tellende resultat i begge klasser.

Og, det ser ut som om hun ble årets lydighetshund i den lokale hundeklubben. Første napp i vandrepokalen :)

2010 har vært veldig opp og ned. Veldig bra på hundefronten, ikke fullt så bra ellers :)

Begynte året med å gi opp eksen og flytte tilbake til Norge i midten av februar. Flyttet inn i "eget" hus i mai, og har holdt på å pusse det opp siden. Livet mitt har stort sett gått i hundetrening, konkurranser og jobb.

Rina:

  • Cert og BIR
  • Debuterte i LP1 med sølvmerke og opprykk
  • Opprykk til LP3 med gullmerke 4,5 mnd etter debuten i klasse 1
  • Røngtet og øyenlyst fri
  • Gjennomført MH
  • Debutert i D-spor

25586_368593360882_610475882_5607369_927768_n.jpg

Tenker det må bli litt mer fokus på meg selv neste år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jaehm, kan jo sikkert si litt jeg også...

Etter flere års frustrasjon fra både hund og eier reiste Mazik til et nytt og bedre land.

Han bor nå i Sverige på en stooooor gård, med to andre hunder og masse sau.

Bedre kan det vel ikke bli for en bc.

Denne andre lille fysaken av en hund jeg har har lært meg å aldri skryte til andre om henne.

Den dagen jeg skrøt av at hun ikke var som sin mor, som stjeler fra bordet, begynte hun selvsagt med det.

Selv etter flere runder med vond mage pga sjokoladetyverier har hverken hund eller eier lært.

Jeg går fra godteskål og hund i samme rom og hun går på bordet og forsyner seg.

Årets nyttårsforsett er å spise mindre godt, rydde etter meg, selv om jeg bare skal på do, og trene bikkja i å ikke gå på bordet. Forslag mottas med takk...

Ingen utstillinger, ingen fine premier å skilte med, ingen kurs, men har en suveren hund med masse pågangsmot.

Hun har også fått seg en venn på sin egen str som heter Pøni og er en veldig vakker katt.

Sist men ikke minst, det sies at hund og eier gjerne ligner hverandre.

Vel, jeg får nok påta meg skylda for at bikkja skjærer tenner som en überfrustrert eier i søvne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. januar fikk Tinka en tannbyll på størrelse med en golfball, veterinærvakt, narkose og operasjon.

7. Januar fylte Tinka 8 år. Det var litt vedmodig siden det har brent seg fast i hodet mitt det nevrologen på vet-høg skolen sa for 7 år siden, at hun blir nok ikke mer enn åtte år.

Februar: Etter flere måneder med eskalerende mageproblemer og dårlig form, bestemte vi oss at slik kunne ikke Tinka ha det. Vi trodde jo at nå var det på tide å innse at de indre organene hennes hadde fått nok av medisiner og takket for seg, akkurat som forventet før åtteårs alder. Blodprøver, avføringsprøver... ingen ting! Leverprøver-fine, nyreprøver-fine.

Fikk det rimelig tilfeldig for meg at jeg ville prøve mat for matintolerante hunder. Tinka har ikke vært syk siden. Jeg har en friskere hund nå, enn på flere år!

Mars: Frisbee fylte 5 år. Hørte Beardisen liksom skal bli voksen i 4 års alderen. Venter fortsatt...

April: "Carla" kom til meg, skiftet fort navn til Carlisha, eller bare Isj, eller Isha-bikkja. 5 år skulle det altså gå før jeg fikk den grå tispa jeg egentlig ønsket meg da jeg fikk Frisbee. Og det var ganske tilfeldig at hun kom også. Nydelige lille jenta. Vi trodde ikke vi savnet noe, men etter hun kom til oss ser vi jo at vi skulle hatt en Ishe-bikkje for lenge siden.

Sommeren og høsten gikk stille og rolig for seg i grunn. Mange turer og mye lek. Isha-bikkja fant seg godt til rette hos oss, og ble fort vant med hvordan vi gjør ting. Frisbee som alltid har vært en utrolig veloppdragen hund her hjemme, ble dratt med på rampestreker av den lille frøkna. Kjempegøy!

I desember var vi valpepassere for 5 små shelltievalper, kjempestas !

På julaften fikk Carlisha løpetid, og Frisbee spiste en nål...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...