"Hva skjedde i 2010"

[ida]

Her har det vel ikke skjedd noe som helst, annet enn at vi flyttet til Ytre Enebakk siste uka før jul. Fibi vil i den anledning få ønske dere alle et riktig godt nytt år med en sang:

[Siri]

Tja, hva skjedde i året som har gått liksom? Jeg har da ikke klisterhjerne, men noen småting kan jeg kanskje greie å spa opp....

- Willy ble pappa til sitt første valpekull - 7 valper

- Willy ble pappa til sitt andre valpekull - 6 valper født, 3 overlevde

- Willy startet i D-spor og fikk opprykk

- Willy startet i C-spor og fikk godkjent resultat

- Willy fikk sitt norske championat

- Willy fikk sitt danske championat

- Willy fikk CACIB og BIM på NKK Bjerke - og dermed Cruftskvalifisert 2011

- Willy stod som 2 BHK på tre tittelutstillinger - bak sin pappa

- Willy og jeg var nok en gang ei uke på Sølenkurs

- Babs ble 4. BTK og BIM-veteran på Svensk Briardvinnerutstilling 2010

- Babs fikk Exc 1 i veteranklassen på World Dog Show 2010 og fikk dermed tittelen Veteranverdensvinner 2010

[madam mim]

- Willy ble pappa til sitt første valpekull - 7 valper

- Willy ble pappa til sitt andre valpekull - 6 valper født, 3 overlevde

Og nevøen min er bestekompis med et av Siris "barnebarn."

[Siri]

Og nevøen min er bestekompis med et av Siris "barnebarn."

Nei, erre sant? Håper han ikke får for mange blåmerker da *fnis*. Hvem er det?

[madam mim]

Nei, erre sant? Håper han ikke får for mange blåmerker da *fnis*. Hvem er det?

Det er en sort hannhund med en hvit flekk på brystet, veier omtrent 40 kilo, heter... eehhh husker ikke.... Bor på Skjetten/Strømmen og far i huset heter Ola. Når nevøen min slenger seg ned på sofaen deres så ligger bikkja som et slakt over han. Nevøen synes det er litt stilig da, den gjør nemlig ikke det med noen av de andre i huset.

[Siri]

Det er en sort hannhund med en hvit flekk på brystet, veier omtrent 40 kilo, heter... eehhh husker ikke.... Bor på Skjetten/Strømmen og far i huset heter Ola. Når nevøen min slenger seg ned på sofaen deres så ligger bikkja som et slakt over han. Nevøen synes det er litt stilig da, den gjør nemlig ikke det med noen av de andre i huset.

Å, men det er jo Compis, det . Han vi var og traff her rett før jul - skikkelig kloning av sin far *ler*. Tror muuuuligens mor i huset reiv seg litt i håret innimellom - men han var iallefall en glad gutt *ler*. Mor fortalte forøvrig det - at de to gutta var veldig gode kompiser!

[bjartulf]

Hundemessig: gikk fra ingen hund til to, Elghundsnuppedulliken tyra kom i februar og Tjenestelabben Skiold flyttet inn i november/desember.

Privat: Gikk fra sykemeldt uten tidslinje til hunderelatert jobb jeg liker

Sosialt: Gikk fra å være han "normale" til "han med hundene"

[Siri]

Hundemessig: gikk fra ingen hund til to, Elghundsnuppedulliken tyra kom i februar og Tjenestelabben Skiold flyttet inn i november/desember.

Privat: Gikk fra sykemeldt uten tidslinje til hunderelatert jobb jeg liker

Sosialt: Gikk fra å være han "normale" til "han med hundene"

Grattis med ny hund - og grattis med å være normal til å bli "han med hundene" *ler*. Får vi se deg mer her inne i det kommende året eller ? Vi er underernært på mannfolk vettu *fnis*.

[Raksha]

Oh svarte visst på denne fortidlig jeg - vi rakk jaggu å debutere på utstilling også, valpeshow på skrangleverket og juniorklasse på kassebass.

[Anita F]

Kortversjonen:

Jubi debuterer på utstilling i JK med riktig så bra resultater! I løpet av året står vi igjen med seks cert, inkludert stor-certet.

Vi deltar på flere kurs, blodspor er favoritten. Kommer ikke til start på prøver, men debuterer i uoffisielt klubbmesterskap i pinnespor hvor hun imponerer meg og jeg skjønner at det tross alt bor noe i hunden min

Vi velger og avlive Ita i mai, 12 år gammel og med mye vondter i kroppen sin. Jeg kjenner det holder med en hund framover nå, men jeg leker likevel med tanken på en hund til en gang i framtiden. Det er jo tross alt viktig og planlegge

Langversjonen: Årskavalkade 2010

[Siri]

Oh svarte visst på denne fortidlig jeg - vi rakk jaggu å debutere på utstilling også, valpeshow på skrangleverket og juniorklasse på kassebass.

Men resultatene er selvsagt HELT uvesentlig *ler*.

[bjartulf]

Grattis med ny hund - og grattis med å være normal til å bli "han med hundene" *ler*. Får vi se deg mer her inne i det kommende året eller ? Vi er underernært på mannfolk vettu *fnis*.

Det får dere sikkert, men er litt begrenset med tid og krefter med 25 timer jobb, 20 timer skole og to hunder som skal trenes samt at prosjekt "tosifret vekt" krever litt tid enda, selv om jeg har rotet bort 19 kg på 5 måneder. Vurderer også å gå litt lydighet med Tyra for å ha ett mål i den treningen og. Godkjent på narkotika er godt nok for tjenestepelsen.

[Artemis]

Juni:

Onkel blir rerøntget på hoftene, og har nå E-hofter med forkalkninger i massevis.

Lille nevø blir født i Skottland.

August:

Nevøen kommer til Norge!

September:

Jeg flytter til England og begynner på veterinærstudiet.

Desember:

Nevø blir røntget og får konstatert OCD i det ene kneet.

Strålende år for hundene mine med andre ord.

Men de er fremdeles fryktelig søte da.

[SandyEyeCandy]

Januar: Vi er ferdige med valpekurs hvor Aiko kunne "alt" etter ett forsøk. Hun er 4 mnd gammel og gjør det strålende i utstillingsringen med bl.a. BIG4 i Letohallen.

Februar: Vi deltar på enda en utstilling, hvor Aiko viser ustabilitet i bakparten på det glatte gulvet. Dommer kommer bort til meg og sier at hun er den fineste, men at hun pga bevegelsene ikke kan plasseres først. "Vi får håpe det ikke er noe alvorlig", sier han og klapper meg på armen. Vi leker i snøen og jeg blir mer og mer forelska i den vakre, røde faren jo bedre jeg blir kjent med henne.

Mars: Aiko får løpetid 7 mnd gammel, og er som en 10 kg tung dregg å dra etter seg på tur. Vi hyller ironisk god timing, og starter på hverdagslydighet 2, og blir kløppere på frishaping. Hun er en normal og lykkelig valp som gudskjelov ikke skjønner at hun skal stille seg opp for gutta. Vi deltar på ruinsøkstrening med NRO, og Aiko skjønner halsemelding med en gang.

April: Vi går på handlerkurs med Victoria Moen. Aikos utstillingskarriere som valp avsluttes i Stangehallen, hvor dommeren begge dagene beklager at de ikke kan sende henne i store ringen pga bevegelsene, til tross for at hun er den flotteste. Jeg begynner å kjenne en gnagende uro. Veterinærer som undersøker henne finner ingenting, fordi hun alle andre steder enn på glatte gulv beveger seg helt normalt.

Mai: Vi går på handlerkurs med Steinar Balken og Friedrich Birkmar for det sosiale med andre shiba- og akitaeiere. Jeg bestemmer meg for å se hvordan Aiko gjør det som junior på Japanspesialen, fordi det er en utendørsutstilling. Hun shower enormt, står som ei påle på bordet og logrer under tannvisning. Hun kliner til og får 3 førstepremier til tross for bevegelsene, og jeg er så stolt av henne og samarbeidet vårt at jeg griner av glede. En flott avslutning på utstillingskarrieren til verdens vakreste shibajente.

Juni: Vi er i sommerhuset vårt i Larvik og koser oss med lange turer og ivrig plukking av flått. Aiko bedriver feltsøk på egenhånd og skaffer seg mange nye leker som hun finner i skogen og på stranda.

Juli: Vi deltar på en ukes sporkurs på Sølen i regi av NBF. Aiko vil bare jakte på sommerfugler og lukte på blommorna de første dagene, men så løsner det, og hun går lange spor med full intensitet. Vi vinner publikumsprisen under hundesprintkonkurransen med desidert dårligste tid, men definitivt størst sjarmfaktor. Vi drar til Larvik og trener spor, og Aiko jakter på skygger. Hun begynner å bli så ustabil i bakkroppen at jeg må bære henne opp og ned trapper, så vi bruker enormt mye tid på å trene styrke for at hun skal bygge muskulatur.

August: Vi er på handlerkurs igjen for det sosiale, denne gangen hos Caroline. Jeg begynner å vende meg til at Aiko har et helt avvikende bevegelsesmønster. Vi deltar på kurs i trening av hund i vann. Aiko fyller 1 år! Vi tar røntgen, og hun får paradoksalt nok A på både hofter og albuer. Bekkenet ser dog helt utydelig ut, og jeg gråter og er redd hun må avlives. Vi tar CT på veterinærhøyskolen, og den avdekker delvist sammenvokst lendevirvel og bekkenbein. Det er ingen forkalkninger eller slitasjer foreløpig, så vi gleder oss over det og lever videre som vanlig.

September: Vi trener spor og lydighet, og koser oss med å løpe rundt i skogen. Nå er det ingen fuglebabyer å spise, så Aiko feirer oppheving av båndtvang. Oppdretter tilbyr meg ny valp, noe jeg takker ja til, og i slutten av måneden blir Imouto født! Aiko viser åpnebare tegn til at neste løpetid er rett rundt hjørnet.

Oktober: Bronsemerkekurset vi har meldt oss på flyttes til november, fordi jeg håper at løpetida ikke skal havne midt i kurset, som sistgang. Aiko og jeg besøker valpene flere ganger, og de er så søte sammen! Vi deltar på Hundelivsmessa og rallylydighetskonkurranse, til tross for at ingen av oss egentlig kan noe lydighet. Vi får strålende kritikker og masse positiv oppmerksomhet fra publikum, og jeg er så enormt stolt av mitt livs lys! Vi prøver også Lure Coursing, noe trollbolla synes er så morsomt at hun likesågodt fortsetter å jakte på egenhånd i omtrent 20 min før en mann endelig får tak i henne..

November: Bronsemerkekurset blir utsatt av arrangør til januar. Vi henter Imouto, og Aiko har fortsatt ikke fått løpetid. De to jentene elsker hverandre, og til tross for at Imouto helt åpenbart allerede som 8 uker gammel kan gjøre ting fysisk Aiko fortsatt ikke klarer, klarer Aiko seg bra i kulda.

Desember: Aiko får endelig løpetid, og blir skikkelig hissig på andre tisper. Imouto er en elskelig fleeceball som ikke er redd for noe, og jeg planlegger neste års aktiviteter...

[HHC]

Februar:

Verdens beste Aris 5 år!

Juni:

Aris cert på Øvrevoll, nummer 5 i rekken - vi blir uglesett

August:

Aris sønnen Tapas (4mnd og 1dag) debuterer på valpeshow uten trening. Resultat: Best in show

Aris CK begge dager på Bjerke og 3bhk på søndagen (de fleste med raser der det er over 100 deltakende er veldig fornøyd med slikt )

September:NKK Rogaland, ENDELIG var det vår tur, Arisen kan endelig titulere seg med en NUCH foran navnet sitt!

Oktober: Debuterer som champion på en internasjonal utstilling (Hamar) med 1CHKK, CK, 1BHK, CACIB, BIR. Handleren vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg og er så nervøs som hun sjeldent har vært før BHK og BIR/BIM. Plukket videre i gruppa, men ikke plassert.

I Tromsø blir det 2bhk/BIM m/CACIB på oss.

Siste dagen i oktober blir han 2bhk for dommer Frank Bjerklund på hjemmebane (Utstillinga "rett borti gata her").

November:Som erstatning for at foreldra mine fucket opp 3 ukers utstillingstur i anledning WDS 2011 får jeg "trøstetur" til Poznan på dobbel internasjonal utstilling. Vi tar med oss Aris sin halvsøster Branca - en tur hvor vi ikke visste helt hva som var forhåpningene. Uansett de ble nok overgått på alle måter allikevel. Dag 1 tar halvsøskene hvert sitt CWC og CACIB. Dermed 1stk INT UCH og 1stk BIR. Vi har foreløpig ikke funnet flere norske tisper som er INT UCH Aris avslutter med stil og VINNER gruppe 8. Matmor griner...

Dag 2 er det samme greia for Aris, som nok en gang står igjen som BIR (+ Polsk Vinner 2010)

og blir runner up i gruppa.

På Kongsberg blir han BIM.

VI avslutter med årets beste flate rød på Lillestrøm (Norges 2. mestvinnende flat før utstillingen + Verdens vinneren blant championer sendt ut med blått)

Zorro (KVH) blir NORDJV-10 i sin utstillingsdebut.

Mestvinnende flat (Shimmy) er ikke klar enda, men tror han ender rundt 6-8 plass, og det må man vel kunne si seg fornøyd med når vi venta til høsten med å sanke premier?

Eller som jeg sa - frem til høsten skjedde det ikke en dritt - så tok det av!

Neste år håper jeg at jeg kan si hei til motivasjonen og hade til nervene, så skal vi gå LP.

Edit; hadde visst glemt noen ting.

[Raksha]

Men resultatene er selvsagt HELT uvesentlig *ler*.

Trodde jeg hadde skrytt nok av dem nå jeg, men sier ikke nei til engang til.

Skrangleverket ble 2. beste hanvalp og Jodlern slo til med BiM med Cert.

[Slevedyret]

Det jeg "hundemessig" kommer til å huske best fra 2010, er vel BIR'et på verdensutstillingen. Fullstendig uventet, overraskende og super-kult!

Rimelig fornøyd med at vi klarte noe sånt, jeg som er fersking med hundeutstilling, og som kjøpte Slevedyr-valpis på ren panikk-impuls etter at gamle-hunden døde brått.

[Caroline]

Har blogget om året her

[Wildah]

Glemte visst noe:

Rina ble 2. beste belger i lydighet klasse 2, på landsbasis, og årets beste belger i klasse 2 i Hordaland.

I klasse 1 ble hun 2. beste i Hordaland, og kom på 10. plass på landsbasis.

Med ett tellende resultat i begge klasser.

Og, det ser ut som om hun ble årets lydighetshund i den lokale hundeklubben. Første napp i vandrepokalen

2010 har vært veldig opp og ned. Veldig bra på hundefronten, ikke fullt så bra ellers

Begynte året med å gi opp eksen og flytte tilbake til Norge i midten av februar. Flyttet inn i "eget" hus i mai, og har holdt på å pusse det opp siden. Livet mitt har stort sett gått i hundetrening, konkurranser og jobb.

Rina:

• Cert og BIR
  
• Debuterte i LP1 med sølvmerke og opprykk
  
• Opprykk til LP3 med gullmerke 4,5 mnd etter debuten i klasse 1
  
• Røngtet og øyenlyst fri
  
• Gjennomført MH
  
• Debutert i D-spor
  

Tenker det må bli litt mer fokus på meg selv neste år

[SFX]

Jeg har blogget og oppsummert 2010 her.

[Ann-C.]

Jaehm, kan jo sikkert si litt jeg også...

Etter flere års frustrasjon fra både hund og eier reiste Mazik til et nytt og bedre land.

Han bor nå i Sverige på en stooooor gård, med to andre hunder og masse sau.

Bedre kan det vel ikke bli for en bc.

Denne andre lille fysaken av en hund jeg har har lært meg å aldri skryte til andre om henne.

Den dagen jeg skrøt av at hun ikke var som sin mor, som stjeler fra bordet, begynte hun selvsagt med det.

Selv etter flere runder med vond mage pga sjokoladetyverier har hverken hund eller eier lært.

Jeg går fra godteskål og hund i samme rom og hun går på bordet og forsyner seg.

Årets nyttårsforsett er å spise mindre godt, rydde etter meg, selv om jeg bare skal på do, og trene bikkja i å ikke gå på bordet. Forslag mottas med takk...

Ingen utstillinger, ingen fine premier å skilte med, ingen kurs, men har en suveren hund med masse pågangsmot.

Hun har også fått seg en venn på sin egen str som heter Pøni og er en veldig vakker katt.

Sist men ikke minst, det sies at hund og eier gjerne ligner hverandre.

Vel, jeg får nok påta meg skylda for at bikkja skjærer tenner som en überfrustrert eier i søvne...

[Frisbee]

1. januar fikk Tinka en tannbyll på størrelse med en golfball, veterinærvakt, narkose og operasjon.

7. Januar fylte Tinka 8 år. Det var litt vedmodig siden det har brent seg fast i hodet mitt det nevrologen på vet-høg skolen sa for 7 år siden, at hun blir nok ikke mer enn åtte år.

Februar: Etter flere måneder med eskalerende mageproblemer og dårlig form, bestemte vi oss at slik kunne ikke Tinka ha det. Vi trodde jo at nå var det på tide å innse at de indre organene hennes hadde fått nok av medisiner og takket for seg, akkurat som forventet før åtteårs alder. Blodprøver, avføringsprøver... ingen ting! Leverprøver-fine, nyreprøver-fine.

Fikk det rimelig tilfeldig for meg at jeg ville prøve mat for matintolerante hunder. Tinka har ikke vært syk siden. Jeg har en friskere hund nå, enn på flere år!

Mars: Frisbee fylte 5 år. Hørte Beardisen liksom skal bli voksen i 4 års alderen. Venter fortsatt...

April: "Carla" kom til meg, skiftet fort navn til Carlisha, eller bare Isj, eller Isha-bikkja. 5 år skulle det altså gå før jeg fikk den grå tispa jeg egentlig ønsket meg da jeg fikk Frisbee. Og det var ganske tilfeldig at hun kom også. Nydelige lille jenta. Vi trodde ikke vi savnet noe, men etter hun kom til oss ser vi jo at vi skulle hatt en Ishe-bikkje for lenge siden.

Sommeren og høsten gikk stille og rolig for seg i grunn. Mange turer og mye lek. Isha-bikkja fant seg godt til rette hos oss, og ble fort vant med hvordan vi gjør ting. Frisbee som alltid har vært en utrolig veloppdragen hund her hjemme, ble dratt med på rampestreker av den lille frøkna. Kjempegøy!

I desember var vi valpepassere for 5 små shelltievalper, kjempestas !

På julaften fikk Carlisha løpetid, og Frisbee spiste en nål...