Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hva skjedde i 2010"


ipadda

Recommended Posts

Tja, hva skjedde i året som har gått liksom? Jeg har da ikke klisterhjerne, men noen småting kan jeg kanskje greie å spa opp....

- Willy ble pappa til sitt første valpekull - 7 valper

- Willy ble pappa til sitt andre valpekull - 6 valper født, 3 overlevde

- Willy startet i D-spor og fikk opprykk

- Willy startet i C-spor og fikk godkjent resultat

- Willy fikk sitt norske championat

- Willy fikk sitt danske championat

- Willy fikk CACIB og BIM på NKK Bjerke - og dermed Cruftskvalifisert 2011

- Willy stod som 2 BHK på tre tittelutstillinger - bak sin pappa

- Willy og jeg var nok en gang ei uke på Sølenkurs

- Babs ble 4. BTK og BIM-veteran på Svensk Briardvinnerutstilling 2010

- Babs fikk Exc 1 i veteranklassen på World Dog Show 2010 og fikk dermed tittelen Veteranverdensvinner 2010

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, erre sant? Håper han ikke får for mange blåmerker da *fnis*. Hvem er det?

Det er en sort hannhund med en hvit flekk på brystet, veier omtrent 40 kilo, heter... eehhh husker ikke.... :P Bor på Skjetten/Strømmen og far i huset heter Ola. :lol: Når nevøen min slenger seg ned på sofaen deres så ligger bikkja som et slakt over han. Nevøen synes det er litt stilig da, den gjør nemlig ikke det med noen av de andre i huset. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en sort hannhund med en hvit flekk på brystet, veier omtrent 40 kilo, heter... eehhh husker ikke.... :lol: Bor på Skjetten/Strømmen og far i huset heter Ola. :) Når nevøen min slenger seg ned på sofaen deres så ligger bikkja som et slakt over han. Nevøen synes det er litt stilig da, den gjør nemlig ikke det med noen av de andre i huset. :)

Å, men det er jo Compis, det :P. Han vi var og traff her rett før jul - skikkelig kloning av sin far *ler*. Tror muuuuligens mor i huset reiv seg litt i håret innimellom - men han var iallefall en glad gutt *ler*. Mor fortalte forøvrig det - at de to gutta var veldig gode kompiser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundemessig: gikk fra ingen hund til to, Elghundsnuppedulliken tyra kom i februar og Tjenestelabben Skiold flyttet inn i november/desember.

Privat: Gikk fra sykemeldt uten tidslinje til hunderelatert jobb jeg liker

Sosialt: Gikk fra å være han "normale" til "han med hundene"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundemessig: gikk fra ingen hund til to, Elghundsnuppedulliken tyra kom i februar og Tjenestelabben Skiold flyttet inn i november/desember.

Privat: Gikk fra sykemeldt uten tidslinje til hunderelatert jobb jeg liker

Sosialt: Gikk fra å være han "normale" til "han med hundene"

Grattis med ny hund - og grattis med å være normal til å bli "han med hundene" *ler*. Får vi se deg mer her inne i det kommende året eller ? Vi er underernært på mannfolk vettu *fnis*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kortversjonen:

Jubi debuterer på utstilling i JK med riktig så bra resultater! I løpet av året står vi igjen med seks cert, inkludert stor-certet.

Vi deltar på flere kurs, blodspor er favoritten. Kommer ikke til start på prøver, men debuterer i uoffisielt klubbmesterskap i pinnespor hvor hun imponerer meg og jeg skjønner at det tross alt bor noe i hunden min :)

Vi velger og avlive Ita i mai, 12 år gammel og med mye vondter i kroppen sin. Jeg kjenner det holder med en hund framover nå, men jeg leker likevel med tanken på en hund til en gang i framtiden. Det er jo tross alt viktig og planlegge :)

Langversjonen: Årskavalkade 2010

36216_406192931430_533231430_5027362_5163834_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med ny hund - og grattis med å være normal til å bli "han med hundene" *ler*. Får vi se deg mer her inne i det kommende året eller ? Vi er underernært på mannfolk vettu *fnis*.

Det får dere sikkert, men er litt begrenset med tid og krefter med 25 timer jobb, 20 timer skole og to hunder som skal trenes samt at prosjekt "tosifret vekt" krever litt tid enda, selv om jeg har rotet bort 19 kg på 5 måneder. Vurderer også å gå litt lydighet med Tyra for å ha ett mål i den treningen og. Godkjent på narkotika er godt nok for tjenestepelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Juni:

Onkel blir rerøntget på hoftene, og har nå E-hofter med forkalkninger i massevis.

Lille nevø blir født i Skottland.

August:

Nevøen kommer til Norge!

September:

Jeg flytter til England og begynner på veterinærstudiet.

Desember:

Nevø blir røntget og får konstatert OCD i det ene kneet.

Strålende år for hundene mine med andre ord. :)

Men de er fremdeles fryktelig søte da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Januar: Vi er ferdige med valpekurs hvor Aiko kunne "alt" etter ett forsøk. Hun er 4 mnd gammel og gjør det strålende i utstillingsringen med bl.a. BIG4 i Letohallen.

Februar: Vi deltar på enda en utstilling, hvor Aiko viser ustabilitet i bakparten på det glatte gulvet. Dommer kommer bort til meg og sier at hun er den fineste, men at hun pga bevegelsene ikke kan plasseres først. "Vi får håpe det ikke er noe alvorlig", sier han og klapper meg på armen. Vi leker i snøen og jeg blir mer og mer forelska i den vakre, røde faren jo bedre jeg blir kjent med henne. :)

Mars: Aiko får løpetid 7 mnd gammel, og er som en 10 kg tung dregg å dra etter seg på tur. Vi hyller ironisk god timing, og starter på hverdagslydighet 2, og blir kløppere på frishaping. Hun er en normal og lykkelig valp som gudskjelov ikke skjønner at hun skal stille seg opp for gutta. ;) Vi deltar på ruinsøkstrening med NRO, og Aiko skjønner halsemelding med en gang.

April: Vi går på handlerkurs med Victoria Moen. Aikos utstillingskarriere som valp avsluttes i Stangehallen, hvor dommeren begge dagene beklager at de ikke kan sende henne i store ringen pga bevegelsene, til tross for at hun er den flotteste. Jeg begynner å kjenne en gnagende uro. Veterinærer som undersøker henne finner ingenting, fordi hun alle andre steder enn på glatte gulv beveger seg helt normalt.

Mai: Vi går på handlerkurs med Steinar Balken og Friedrich Birkmar for det sosiale med andre shiba- og akitaeiere. Jeg bestemmer meg for å se hvordan Aiko gjør det som junior på Japanspesialen, fordi det er en utendørsutstilling. Hun shower enormt, står som ei påle på bordet og logrer under tannvisning. Hun kliner til og får 3 førstepremier til tross for bevegelsene, og jeg er så stolt av henne og samarbeidet vårt at jeg griner av glede. En flott avslutning på utstillingskarrieren til verdens vakreste shibajente.

Juni: Vi er i sommerhuset vårt i Larvik og koser oss med lange turer og ivrig plukking av flått. Aiko bedriver feltsøk på egenhånd og skaffer seg mange nye leker som hun finner i skogen og på stranda.

Juli: Vi deltar på en ukes sporkurs på Sølen i regi av NBF. Aiko vil bare jakte på sommerfugler og lukte på blommorna de første dagene, men så løsner det, og hun går lange spor med full intensitet. Vi vinner publikumsprisen under hundesprintkonkurransen med desidert dårligste tid, men definitivt størst sjarmfaktor. :) Vi drar til Larvik og trener spor, og Aiko jakter på skygger. Hun begynner å bli så ustabil i bakkroppen at jeg må bære henne opp og ned trapper, så vi bruker enormt mye tid på å trene styrke for at hun skal bygge muskulatur.

August: Vi er på handlerkurs igjen for det sosiale, denne gangen hos Caroline. Jeg begynner å vende meg til at Aiko har et helt avvikende bevegelsesmønster. Vi deltar på kurs i trening av hund i vann. Aiko fyller 1 år! Vi tar røntgen, og hun får paradoksalt nok A på både hofter og albuer. Bekkenet ser dog helt utydelig ut, og jeg gråter og er redd hun må avlives. Vi tar CT på veterinærhøyskolen, og den avdekker delvist sammenvokst lendevirvel og bekkenbein. Det er ingen forkalkninger eller slitasjer foreløpig, så vi gleder oss over det og lever videre som vanlig.

September: Vi trener spor og lydighet, og koser oss med å løpe rundt i skogen. Nå er det ingen fuglebabyer å spise, så Aiko feirer oppheving av båndtvang. :) Oppdretter tilbyr meg ny valp, noe jeg takker ja til, og i slutten av måneden blir Imouto født! Aiko viser åpnebare tegn til at neste løpetid er rett rundt hjørnet.

Oktober: Bronsemerkekurset vi har meldt oss på flyttes til november, fordi jeg håper at løpetida ikke skal havne midt i kurset, som sistgang. Aiko og jeg besøker valpene flere ganger, og de er så søte sammen! Vi deltar på Hundelivsmessa og rallylydighetskonkurranse, til tross for at ingen av oss egentlig kan noe lydighet. Vi får strålende kritikker og masse positiv oppmerksomhet fra publikum, og jeg er så enormt stolt av mitt livs lys! Vi prøver også Lure Coursing, noe trollbolla synes er så morsomt at hun likesågodt fortsetter å jakte på egenhånd i omtrent 20 min før en mann endelig får tak i henne.. :)

November: Bronsemerkekurset blir utsatt av arrangør til januar. Vi henter Imouto, og Aiko har fortsatt ikke fått løpetid. De to jentene elsker hverandre, og til tross for at Imouto helt åpenbart allerede som 8 uker gammel kan gjøre ting fysisk Aiko fortsatt ikke klarer, klarer Aiko seg bra i kulda.

Desember: Aiko får endelig løpetid, og blir skikkelig hissig på andre tisper. Imouto er en elskelig fleeceball som ikke er redd for noe, og jeg planlegger neste års aktiviteter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Februar:

Verdens beste Aris 5 år!

Juni:

Aris cert på Øvrevoll, nummer 5 i rekken - vi blir uglesett :aww:

August:

Aris sønnen Tapas (4mnd og 1dag) debuterer på valpeshow uten trening. Resultat: Best in show :D

biriutstilling208_8_201020027.jpg

Aris CK begge dager på Bjerke og 3bhk på søndagen (de fleste med raser der det er over 100 deltakende er veldig fornøyd med slikt :lol: )

ariiiis-1.jpg

September:NKK Rogaland, ENDELIG var det vår tur, Arisen kan endelig titulere seg med en NUCH foran navnet sitt! :D

Oktober: Debuterer som champion på en internasjonal utstilling (Hamar) med 1CHKK, CK, 1BHK, CACIB, BIR. Handleren vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg og er så nervøs som hun sjeldent har vært før BHK og BIR/BIM. Plukket videre i gruppa, men ikke plassert.

I Tromsø blir det 2bhk/BIM m/CACIB på oss.

Siste dagen i oktober blir han 2bhk for dommer Frank Bjerklund på hjemmebane (Utstillinga "rett borti gata her").

November:Som erstatning for at foreldra mine fucket opp 3 ukers utstillingstur i anledning WDS 2011 får jeg "trøstetur" til Poznan på dobbel internasjonal utstilling. Vi tar med oss Aris sin halvsøster Branca - en tur hvor vi ikke visste helt hva som var forhåpningene. Uansett de ble nok overgått på alle måter allikevel. Dag 1 tar halvsøskene hvert sitt CWC og CACIB. Dermed 1stk INT UCH og 1stk BIR. Vi har foreløpig ikke funnet flere norske tisper som er INT UCH :D Aris avslutter med stil og VINNER gruppe 8. Matmor griner...

Dag 2 er det samme greia for Aris, som nok en gang står igjen som BIR (+ Polsk Vinner 2010)

og blir runner up i gruppa.

IMG_6744.jpg

På Kongsberg blir han BIM.

VI avslutter med årets beste flate rød på Lillestrøm (Norges 2. mestvinnende flat før utstillingen + Verdens vinneren blant championer sendt ut med blått)

Zorro (KVH) blir NORDJV-10 i sin utstillingsdebut.

zorrovkh.jpg

Mestvinnende flat (Shimmy) er ikke klar enda, men tror han ender rundt 6-8 plass, og det må man vel kunne si seg fornøyd med når vi venta til høsten med å sanke premier? :D

Eller som jeg sa - frem til høsten skjedde det ikke en dritt - så tok det av!

Neste år håper jeg at jeg kan si hei til motivasjonen og hade til nervene, så skal vi gå LP.

Edit; hadde visst glemt noen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men resultatene er selvsagt HELT uvesentlig *ler*.

:aww: Trodde jeg hadde skrytt nok av dem nå jeg, men sier ikke nei til engang til. :lol:

Skrangleverket ble 2. beste hanvalp og Jodlern slo til med BiM med Cert. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg "hundemessig" kommer til å huske best fra 2010, er vel BIR'et på verdensutstillingen. Fullstendig uventet, overraskende og super-kult!

Rimelig fornøyd med at vi klarte noe sånt, jeg som er fersking med hundeutstilling, og som kjøpte Slevedyr-valpis på ren panikk-impuls etter at gamle-hunden døde brått.

38259_408953055372_637560372_5019416_8094904_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte visst noe:

Rina ble 2. beste belger i lydighet klasse 2, på landsbasis, og årets beste belger i klasse 2 i Hordaland.

I klasse 1 ble hun 2. beste i Hordaland, og kom på 10. plass på landsbasis.

Med ett tellende resultat i begge klasser.

Og, det ser ut som om hun ble årets lydighetshund i den lokale hundeklubben. Første napp i vandrepokalen :)

2010 har vært veldig opp og ned. Veldig bra på hundefronten, ikke fullt så bra ellers :)

Begynte året med å gi opp eksen og flytte tilbake til Norge i midten av februar. Flyttet inn i "eget" hus i mai, og har holdt på å pusse det opp siden. Livet mitt har stort sett gått i hundetrening, konkurranser og jobb.

Rina:

  • Cert og BIR
  • Debuterte i LP1 med sølvmerke og opprykk
  • Opprykk til LP3 med gullmerke 4,5 mnd etter debuten i klasse 1
  • Røngtet og øyenlyst fri
  • Gjennomført MH
  • Debutert i D-spor

25586_368593360882_610475882_5607369_927768_n.jpg

Tenker det må bli litt mer fokus på meg selv neste år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jaehm, kan jo sikkert si litt jeg også...

Etter flere års frustrasjon fra både hund og eier reiste Mazik til et nytt og bedre land.

Han bor nå i Sverige på en stooooor gård, med to andre hunder og masse sau.

Bedre kan det vel ikke bli for en bc.

Denne andre lille fysaken av en hund jeg har har lært meg å aldri skryte til andre om henne.

Den dagen jeg skrøt av at hun ikke var som sin mor, som stjeler fra bordet, begynte hun selvsagt med det.

Selv etter flere runder med vond mage pga sjokoladetyverier har hverken hund eller eier lært.

Jeg går fra godteskål og hund i samme rom og hun går på bordet og forsyner seg.

Årets nyttårsforsett er å spise mindre godt, rydde etter meg, selv om jeg bare skal på do, og trene bikkja i å ikke gå på bordet. Forslag mottas med takk...

Ingen utstillinger, ingen fine premier å skilte med, ingen kurs, men har en suveren hund med masse pågangsmot.

Hun har også fått seg en venn på sin egen str som heter Pøni og er en veldig vakker katt.

Sist men ikke minst, det sies at hund og eier gjerne ligner hverandre.

Vel, jeg får nok påta meg skylda for at bikkja skjærer tenner som en überfrustrert eier i søvne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. januar fikk Tinka en tannbyll på størrelse med en golfball, veterinærvakt, narkose og operasjon.

7. Januar fylte Tinka 8 år. Det var litt vedmodig siden det har brent seg fast i hodet mitt det nevrologen på vet-høg skolen sa for 7 år siden, at hun blir nok ikke mer enn åtte år.

Februar: Etter flere måneder med eskalerende mageproblemer og dårlig form, bestemte vi oss at slik kunne ikke Tinka ha det. Vi trodde jo at nå var det på tide å innse at de indre organene hennes hadde fått nok av medisiner og takket for seg, akkurat som forventet før åtteårs alder. Blodprøver, avføringsprøver... ingen ting! Leverprøver-fine, nyreprøver-fine.

Fikk det rimelig tilfeldig for meg at jeg ville prøve mat for matintolerante hunder. Tinka har ikke vært syk siden. Jeg har en friskere hund nå, enn på flere år!

Mars: Frisbee fylte 5 år. Hørte Beardisen liksom skal bli voksen i 4 års alderen. Venter fortsatt...

April: "Carla" kom til meg, skiftet fort navn til Carlisha, eller bare Isj, eller Isha-bikkja. 5 år skulle det altså gå før jeg fikk den grå tispa jeg egentlig ønsket meg da jeg fikk Frisbee. Og det var ganske tilfeldig at hun kom også. Nydelige lille jenta. Vi trodde ikke vi savnet noe, men etter hun kom til oss ser vi jo at vi skulle hatt en Ishe-bikkje for lenge siden.

Sommeren og høsten gikk stille og rolig for seg i grunn. Mange turer og mye lek. Isha-bikkja fant seg godt til rette hos oss, og ble fort vant med hvordan vi gjør ting. Frisbee som alltid har vært en utrolig veloppdragen hund her hjemme, ble dratt med på rampestreker av den lille frøkna. Kjempegøy!

I desember var vi valpepassere for 5 små shelltievalper, kjempestas !

På julaften fikk Carlisha løpetid, og Frisbee spiste en nål...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...