Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hva skjedde i 2010"


ipadda

Recommended Posts

Tja, hva skjedde i året som har gått liksom? Jeg har da ikke klisterhjerne, men noen småting kan jeg kanskje greie å spa opp....

- Willy ble pappa til sitt første valpekull - 7 valper

- Willy ble pappa til sitt andre valpekull - 6 valper født, 3 overlevde

- Willy startet i D-spor og fikk opprykk

- Willy startet i C-spor og fikk godkjent resultat

- Willy fikk sitt norske championat

- Willy fikk sitt danske championat

- Willy fikk CACIB og BIM på NKK Bjerke - og dermed Cruftskvalifisert 2011

- Willy stod som 2 BHK på tre tittelutstillinger - bak sin pappa

- Willy og jeg var nok en gang ei uke på Sølenkurs

- Babs ble 4. BTK og BIM-veteran på Svensk Briardvinnerutstilling 2010

- Babs fikk Exc 1 i veteranklassen på World Dog Show 2010 og fikk dermed tittelen Veteranverdensvinner 2010

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en sort hannhund med en hvit flekk på brystet, veier omtrent 40 kilo, heter... eehhh husker ikke.... :lol: Bor på Skjetten/Strømmen og far i huset heter Ola. :) Når nevøen min slenger seg ned på sofaen deres så ligger bikkja som et slakt over han. Nevøen synes det er litt stilig da, den gjør nemlig ikke det med noen av de andre i huset. :)

Å, men det er jo Compis, det :P. Han vi var og traff her rett før jul - skikkelig kloning av sin far *ler*. Tror muuuuligens mor i huset reiv seg litt i håret innimellom - men han var iallefall en glad gutt *ler*. Mor fortalte forøvrig det - at de to gutta var veldig gode kompiser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundemessig: gikk fra ingen hund til to, Elghundsnuppedulliken tyra kom i februar og Tjenestelabben Skiold flyttet inn i november/desember.

Privat: Gikk fra sykemeldt uten tidslinje til hunderelatert jobb jeg liker

Sosialt: Gikk fra å være han "normale" til "han med hundene"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundemessig: gikk fra ingen hund til to, Elghundsnuppedulliken tyra kom i februar og Tjenestelabben Skiold flyttet inn i november/desember.

Privat: Gikk fra sykemeldt uten tidslinje til hunderelatert jobb jeg liker

Sosialt: Gikk fra å være han "normale" til "han med hundene"

Grattis med ny hund - og grattis med å være normal til å bli "han med hundene" *ler*. Får vi se deg mer her inne i det kommende året eller ? Vi er underernært på mannfolk vettu *fnis*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kortversjonen:

Jubi debuterer på utstilling i JK med riktig så bra resultater! I løpet av året står vi igjen med seks cert, inkludert stor-certet.

Vi deltar på flere kurs, blodspor er favoritten. Kommer ikke til start på prøver, men debuterer i uoffisielt klubbmesterskap i pinnespor hvor hun imponerer meg og jeg skjønner at det tross alt bor noe i hunden min :)

Vi velger og avlive Ita i mai, 12 år gammel og med mye vondter i kroppen sin. Jeg kjenner det holder med en hund framover nå, men jeg leker likevel med tanken på en hund til en gang i framtiden. Det er jo tross alt viktig og planlegge :)

Langversjonen: Årskavalkade 2010

36216_406192931430_533231430_5027362_5163834_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med ny hund - og grattis med å være normal til å bli "han med hundene" *ler*. Får vi se deg mer her inne i det kommende året eller ? Vi er underernært på mannfolk vettu *fnis*.

Det får dere sikkert, men er litt begrenset med tid og krefter med 25 timer jobb, 20 timer skole og to hunder som skal trenes samt at prosjekt "tosifret vekt" krever litt tid enda, selv om jeg har rotet bort 19 kg på 5 måneder. Vurderer også å gå litt lydighet med Tyra for å ha ett mål i den treningen og. Godkjent på narkotika er godt nok for tjenestepelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Juni:

Onkel blir rerøntget på hoftene, og har nå E-hofter med forkalkninger i massevis.

Lille nevø blir født i Skottland.

August:

Nevøen kommer til Norge!

September:

Jeg flytter til England og begynner på veterinærstudiet.

Desember:

Nevø blir røntget og får konstatert OCD i det ene kneet.

Strålende år for hundene mine med andre ord. :)

Men de er fremdeles fryktelig søte da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Januar: Vi er ferdige med valpekurs hvor Aiko kunne "alt" etter ett forsøk. Hun er 4 mnd gammel og gjør det strålende i utstillingsringen med bl.a. BIG4 i Letohallen.

Februar: Vi deltar på enda en utstilling, hvor Aiko viser ustabilitet i bakparten på det glatte gulvet. Dommer kommer bort til meg og sier at hun er den fineste, men at hun pga bevegelsene ikke kan plasseres først. "Vi får håpe det ikke er noe alvorlig", sier han og klapper meg på armen. Vi leker i snøen og jeg blir mer og mer forelska i den vakre, røde faren jo bedre jeg blir kjent med henne. :)

Mars: Aiko får løpetid 7 mnd gammel, og er som en 10 kg tung dregg å dra etter seg på tur. Vi hyller ironisk god timing, og starter på hverdagslydighet 2, og blir kløppere på frishaping. Hun er en normal og lykkelig valp som gudskjelov ikke skjønner at hun skal stille seg opp for gutta. ;) Vi deltar på ruinsøkstrening med NRO, og Aiko skjønner halsemelding med en gang.

April: Vi går på handlerkurs med Victoria Moen. Aikos utstillingskarriere som valp avsluttes i Stangehallen, hvor dommeren begge dagene beklager at de ikke kan sende henne i store ringen pga bevegelsene, til tross for at hun er den flotteste. Jeg begynner å kjenne en gnagende uro. Veterinærer som undersøker henne finner ingenting, fordi hun alle andre steder enn på glatte gulv beveger seg helt normalt.

Mai: Vi går på handlerkurs med Steinar Balken og Friedrich Birkmar for det sosiale med andre shiba- og akitaeiere. Jeg bestemmer meg for å se hvordan Aiko gjør det som junior på Japanspesialen, fordi det er en utendørsutstilling. Hun shower enormt, står som ei påle på bordet og logrer under tannvisning. Hun kliner til og får 3 førstepremier til tross for bevegelsene, og jeg er så stolt av henne og samarbeidet vårt at jeg griner av glede. En flott avslutning på utstillingskarrieren til verdens vakreste shibajente.

Juni: Vi er i sommerhuset vårt i Larvik og koser oss med lange turer og ivrig plukking av flått. Aiko bedriver feltsøk på egenhånd og skaffer seg mange nye leker som hun finner i skogen og på stranda.

Juli: Vi deltar på en ukes sporkurs på Sølen i regi av NBF. Aiko vil bare jakte på sommerfugler og lukte på blommorna de første dagene, men så løsner det, og hun går lange spor med full intensitet. Vi vinner publikumsprisen under hundesprintkonkurransen med desidert dårligste tid, men definitivt størst sjarmfaktor. :) Vi drar til Larvik og trener spor, og Aiko jakter på skygger. Hun begynner å bli så ustabil i bakkroppen at jeg må bære henne opp og ned trapper, så vi bruker enormt mye tid på å trene styrke for at hun skal bygge muskulatur.

August: Vi er på handlerkurs igjen for det sosiale, denne gangen hos Caroline. Jeg begynner å vende meg til at Aiko har et helt avvikende bevegelsesmønster. Vi deltar på kurs i trening av hund i vann. Aiko fyller 1 år! Vi tar røntgen, og hun får paradoksalt nok A på både hofter og albuer. Bekkenet ser dog helt utydelig ut, og jeg gråter og er redd hun må avlives. Vi tar CT på veterinærhøyskolen, og den avdekker delvist sammenvokst lendevirvel og bekkenbein. Det er ingen forkalkninger eller slitasjer foreløpig, så vi gleder oss over det og lever videre som vanlig.

September: Vi trener spor og lydighet, og koser oss med å løpe rundt i skogen. Nå er det ingen fuglebabyer å spise, så Aiko feirer oppheving av båndtvang. :) Oppdretter tilbyr meg ny valp, noe jeg takker ja til, og i slutten av måneden blir Imouto født! Aiko viser åpnebare tegn til at neste løpetid er rett rundt hjørnet.

Oktober: Bronsemerkekurset vi har meldt oss på flyttes til november, fordi jeg håper at løpetida ikke skal havne midt i kurset, som sistgang. Aiko og jeg besøker valpene flere ganger, og de er så søte sammen! Vi deltar på Hundelivsmessa og rallylydighetskonkurranse, til tross for at ingen av oss egentlig kan noe lydighet. Vi får strålende kritikker og masse positiv oppmerksomhet fra publikum, og jeg er så enormt stolt av mitt livs lys! Vi prøver også Lure Coursing, noe trollbolla synes er så morsomt at hun likesågodt fortsetter å jakte på egenhånd i omtrent 20 min før en mann endelig får tak i henne.. :)

November: Bronsemerkekurset blir utsatt av arrangør til januar. Vi henter Imouto, og Aiko har fortsatt ikke fått løpetid. De to jentene elsker hverandre, og til tross for at Imouto helt åpenbart allerede som 8 uker gammel kan gjøre ting fysisk Aiko fortsatt ikke klarer, klarer Aiko seg bra i kulda.

Desember: Aiko får endelig løpetid, og blir skikkelig hissig på andre tisper. Imouto er en elskelig fleeceball som ikke er redd for noe, og jeg planlegger neste års aktiviteter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Februar:

Verdens beste Aris 5 år!

Juni:

Aris cert på Øvrevoll, nummer 5 i rekken - vi blir uglesett :aww:

August:

Aris sønnen Tapas (4mnd og 1dag) debuterer på valpeshow uten trening. Resultat: Best in show :D

biriutstilling208_8_201020027.jpg

Aris CK begge dager på Bjerke og 3bhk på søndagen (de fleste med raser der det er over 100 deltakende er veldig fornøyd med slikt :lol: )

ariiiis-1.jpg

September:NKK Rogaland, ENDELIG var det vår tur, Arisen kan endelig titulere seg med en NUCH foran navnet sitt! :D

Oktober: Debuterer som champion på en internasjonal utstilling (Hamar) med 1CHKK, CK, 1BHK, CACIB, BIR. Handleren vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg og er så nervøs som hun sjeldent har vært før BHK og BIR/BIM. Plukket videre i gruppa, men ikke plassert.

I Tromsø blir det 2bhk/BIM m/CACIB på oss.

Siste dagen i oktober blir han 2bhk for dommer Frank Bjerklund på hjemmebane (Utstillinga "rett borti gata her").

November:Som erstatning for at foreldra mine fucket opp 3 ukers utstillingstur i anledning WDS 2011 får jeg "trøstetur" til Poznan på dobbel internasjonal utstilling. Vi tar med oss Aris sin halvsøster Branca - en tur hvor vi ikke visste helt hva som var forhåpningene. Uansett de ble nok overgått på alle måter allikevel. Dag 1 tar halvsøskene hvert sitt CWC og CACIB. Dermed 1stk INT UCH og 1stk BIR. Vi har foreløpig ikke funnet flere norske tisper som er INT UCH :D Aris avslutter med stil og VINNER gruppe 8. Matmor griner...

Dag 2 er det samme greia for Aris, som nok en gang står igjen som BIR (+ Polsk Vinner 2010)

og blir runner up i gruppa.

IMG_6744.jpg

På Kongsberg blir han BIM.

VI avslutter med årets beste flate rød på Lillestrøm (Norges 2. mestvinnende flat før utstillingen + Verdens vinneren blant championer sendt ut med blått)

Zorro (KVH) blir NORDJV-10 i sin utstillingsdebut.

zorrovkh.jpg

Mestvinnende flat (Shimmy) er ikke klar enda, men tror han ender rundt 6-8 plass, og det må man vel kunne si seg fornøyd med når vi venta til høsten med å sanke premier? :D

Eller som jeg sa - frem til høsten skjedde det ikke en dritt - så tok det av!

Neste år håper jeg at jeg kan si hei til motivasjonen og hade til nervene, så skal vi gå LP.

Edit; hadde visst glemt noen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men resultatene er selvsagt HELT uvesentlig *ler*.

:aww: Trodde jeg hadde skrytt nok av dem nå jeg, men sier ikke nei til engang til. :lol:

Skrangleverket ble 2. beste hanvalp og Jodlern slo til med BiM med Cert. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg "hundemessig" kommer til å huske best fra 2010, er vel BIR'et på verdensutstillingen. Fullstendig uventet, overraskende og super-kult!

Rimelig fornøyd med at vi klarte noe sånt, jeg som er fersking med hundeutstilling, og som kjøpte Slevedyr-valpis på ren panikk-impuls etter at gamle-hunden døde brått.

38259_408953055372_637560372_5019416_8094904_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte visst noe:

Rina ble 2. beste belger i lydighet klasse 2, på landsbasis, og årets beste belger i klasse 2 i Hordaland.

I klasse 1 ble hun 2. beste i Hordaland, og kom på 10. plass på landsbasis.

Med ett tellende resultat i begge klasser.

Og, det ser ut som om hun ble årets lydighetshund i den lokale hundeklubben. Første napp i vandrepokalen :)

2010 har vært veldig opp og ned. Veldig bra på hundefronten, ikke fullt så bra ellers :)

Begynte året med å gi opp eksen og flytte tilbake til Norge i midten av februar. Flyttet inn i "eget" hus i mai, og har holdt på å pusse det opp siden. Livet mitt har stort sett gått i hundetrening, konkurranser og jobb.

Rina:

  • Cert og BIR
  • Debuterte i LP1 med sølvmerke og opprykk
  • Opprykk til LP3 med gullmerke 4,5 mnd etter debuten i klasse 1
  • Røngtet og øyenlyst fri
  • Gjennomført MH
  • Debutert i D-spor

25586_368593360882_610475882_5607369_927768_n.jpg

Tenker det må bli litt mer fokus på meg selv neste år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jaehm, kan jo sikkert si litt jeg også...

Etter flere års frustrasjon fra både hund og eier reiste Mazik til et nytt og bedre land.

Han bor nå i Sverige på en stooooor gård, med to andre hunder og masse sau.

Bedre kan det vel ikke bli for en bc.

Denne andre lille fysaken av en hund jeg har har lært meg å aldri skryte til andre om henne.

Den dagen jeg skrøt av at hun ikke var som sin mor, som stjeler fra bordet, begynte hun selvsagt med det.

Selv etter flere runder med vond mage pga sjokoladetyverier har hverken hund eller eier lært.

Jeg går fra godteskål og hund i samme rom og hun går på bordet og forsyner seg.

Årets nyttårsforsett er å spise mindre godt, rydde etter meg, selv om jeg bare skal på do, og trene bikkja i å ikke gå på bordet. Forslag mottas med takk...

Ingen utstillinger, ingen fine premier å skilte med, ingen kurs, men har en suveren hund med masse pågangsmot.

Hun har også fått seg en venn på sin egen str som heter Pøni og er en veldig vakker katt.

Sist men ikke minst, det sies at hund og eier gjerne ligner hverandre.

Vel, jeg får nok påta meg skylda for at bikkja skjærer tenner som en überfrustrert eier i søvne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. januar fikk Tinka en tannbyll på størrelse med en golfball, veterinærvakt, narkose og operasjon.

7. Januar fylte Tinka 8 år. Det var litt vedmodig siden det har brent seg fast i hodet mitt det nevrologen på vet-høg skolen sa for 7 år siden, at hun blir nok ikke mer enn åtte år.

Februar: Etter flere måneder med eskalerende mageproblemer og dårlig form, bestemte vi oss at slik kunne ikke Tinka ha det. Vi trodde jo at nå var det på tide å innse at de indre organene hennes hadde fått nok av medisiner og takket for seg, akkurat som forventet før åtteårs alder. Blodprøver, avføringsprøver... ingen ting! Leverprøver-fine, nyreprøver-fine.

Fikk det rimelig tilfeldig for meg at jeg ville prøve mat for matintolerante hunder. Tinka har ikke vært syk siden. Jeg har en friskere hund nå, enn på flere år!

Mars: Frisbee fylte 5 år. Hørte Beardisen liksom skal bli voksen i 4 års alderen. Venter fortsatt...

April: "Carla" kom til meg, skiftet fort navn til Carlisha, eller bare Isj, eller Isha-bikkja. 5 år skulle det altså gå før jeg fikk den grå tispa jeg egentlig ønsket meg da jeg fikk Frisbee. Og det var ganske tilfeldig at hun kom også. Nydelige lille jenta. Vi trodde ikke vi savnet noe, men etter hun kom til oss ser vi jo at vi skulle hatt en Ishe-bikkje for lenge siden.

Sommeren og høsten gikk stille og rolig for seg i grunn. Mange turer og mye lek. Isha-bikkja fant seg godt til rette hos oss, og ble fort vant med hvordan vi gjør ting. Frisbee som alltid har vært en utrolig veloppdragen hund her hjemme, ble dratt med på rampestreker av den lille frøkna. Kjempegøy!

I desember var vi valpepassere for 5 små shelltievalper, kjempestas !

På julaften fikk Carlisha løpetid, og Frisbee spiste en nål...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...