Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden besvimte


dorab01

Recommended Posts

Ja hei alle sammen er litt desperat her. Min ene hund 4 år gammel tispe hadde løpetid for ca 2 uker siden. Hun hater kulde og det har hun alltid gjort etter løpetiden har hun ikke vert seg selv hun har hengt med hode nesten ikke spsit noen ting og drukket veldig lite. I dag julaften fikk hun en liten potet bit ved bordet etter 3 sekunder dat hun om på siden helt livløs. :icon_confused: Jeg ble livredd mannen min reagerte fort og fikk henne opp og friet luftveiene så kviknet hun til. Dette er 2. gang dette skjer forrig gang var i fjor når det var sånn rekord kulde. Da var det med en liten bit kylling. Hva kan dette være??? Jeg er livredd for at det er noe alvorlig. Hun er ikke i god form men ikke noe feber eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo men nå midt på julaften? Er det ikke kun akkutt vet er som er åpen nå? For nå er hun jo helt fin ligger på varmekabler på badet.

Jo men ærlig talt, at en hund detter om og slutter å puste er da virkelig akutt!

Ok så er den bra nå, men når dette har skjedd før vet dere jo ingenting om når dette skjer igjen.

Kom dere til veterinær fortest mulig, der burde dere ha vært sist dette skjedde også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var jo hos vet en forrige gang dagen etter men de fant absolutt ingenting og vi konkluderte med at det fikk den i vranghalsen. Detter var jo akkurat ett år siden faktisk. Men ja jeg skall selvfølgelig til veterinæren med henne igjen, men veneter i hvert fall til i morgen. For hun er jo fin nå. Men er det ingen som har opplevd noe slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hunden kan vel ha satt poteten i halsen også?

Bridie her er så glupsk at hun ikke kan få sånn som poteter osv i "halsstørrelse" før det er fare for at hun setter det fast og kveler seg. Har måtte heise henne opp etter bakbeina og banka henne på hver siden av brystet for at hun skal få luft igjen noen ganger.

Hun har ikke endt opp så ille at hun har svimt av, men gått rundt i panikk og forsøkt å bryte seg. Men tunga hennes har blitt blå den ene gangen og ja....

Kan det være noe så enkelt som skjer med deres hund? Hvor store har potet/kylling bitene vært som hunden har fått? Og du skriver jo at mannen din fikk renset luftveiene den ene gangen og at da kom hunden seg igjen.

Jeg ville iallefall vært påpasselig med å kun gi hunden biter som er små nok til å gå rett ned, evnt så store at de MÅ tygges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...