Gå til innhold
Hundesonen.no

Kalenderdikt v. 2.0


Julenissen
 Share

Recommended Posts

Hundesonen

En plats på nätet där vi samlas, för att prata om allt mellan himmel och jord.

Men nog är det tryggast att hålla sig under bord.

För det sker ju ibland att någon blir arg.

Man blir då lätt ett byte för en varg.

En påse kan vara bra att trä över huvudet, så blir slagen inte så hårda.

Men nog kan jag hoppas att vi språket kan vårda.

Då behöver vi varken smink eller choklad.

Det hade nog räckt med att nissefar gjorde sin goda marmelad.

Men lite drama och gruff, gör en bara mera tuff.

Det har då aldrig skadat att ge varandra en liten knuff.

Låt oss därför samlas på hundesonen och utveckla denna sonentronen.

Hundesonen er et flott sted å være

Og vi kan mye av hverandre lære

Her diskuteres alt fra mote, sminke og stæsj

til fòring, trening og hundebæsj

Her får vi både i pose og sekk

enten man er interessert i lydighet, utstilling eller trekk

Det er lov å diskutere og bli sint

bare man ikke flyr helt i flint

Hver desember vi et nytt medlem får

det er nissefar som er ute å går

Han gir oss oppgaver som vi skal løse

og det gjør oss ofte litt nervøse

Vi vil jo alle gjerne vinne

og da må vi løsningsordene finne.

På sonen sitter nissefar og er så gla

for det er bra

nissemor løper rundt og er sint

og nissefar går nesten i flint.

Nissemor har mistet sminken sin

og alle hjelperne leter rundt.

Men nissemor sin pose

er blitt helt tornerose.

Ingen finner den

og nissemor blir mer og mer og ber krakilsk

og da henvendte nissefar seg til det o store hundesonen orakelet.

Og sonentronen løste gryta

så nissemor fikk sminket seg til juleaften.

Det var kvelden før kvelden på Hundesonen

Alle var i stemning, med den riktige tonen

Til jul ønsket man seg i pose og sekk

Noen ønsket til og med snøen vekk

Kvelden kom og timene begynte så smått å minke

Jentene hadde lagt frem sine klær og sin sminke

Idyllen ble brutt av et brøl fra en kar

Osten var borte, musen var snar

Mannen som sint på katten sin var

Ingen ringere enn vår alles nissefar

Hundesonen var fylt med julestemning,

og som vanlig var medlemmene uten hemning.

Diskuterte det som diskuteres kan;

råfore, gå uten sminke og bruke flexibånd.

Men selv om vi om hverandre er glad og sint,

kan de aller fleste av oss ta et hint.

For om en av oss mener man skal bruke pose

og en annen synes det er tull for bæsj tilslutt blir mose,

gleder nissefar oss i slutten av hvert år

med krim, kalender og tiden den går.

Tilslutt er vi sannelig venner igjen,

vi har nemlig blitt glade i hverandre smått om senn.

Det var 19. desember på hundesonen,

og hodet var i kok hos nissekonen.

Det var snart jul og tid for å få i pose og sekk,

og slett ikke tiden for å være frekk,

Mens nissemor la på lag med sminke,

sørget nissefar for at alvene var flinke.

Men så ble han brått så sint,

og det var like før han fløy i flint!

For til sonenhytten var den enorme haugen med gaver klar,

men så mange soniser det ikke lenger var!

For ute i mørket en morder lusket,

og å myrde nesten alle sonisene hadde morderen husket.

Og det nærmer seg stadig julaften,

mens morderen går løs på livskraften.

For hven kan nå morderen være?

Og hvem skal komme fra det hele med ære?

JULETREFEST

Hundesonens juletrefest står for tur

alle de fjonge har sminke på lur.

Pose med drikkevarer henger på armen,

i år skal vi alle få skrudd på sjarmen.

Så er det tid for skikkelig fest,

noen ankom glamorøst til hest.

Nissefar står for underholdning med gåter,

og ei blir så sint at hun hyler og gråter.

Det er ikke fest uten latter og tårer...

roper ei, mens hun fekter med årer.

Merkelige hendelser er på plass,

mens en frøken ligger og spyr på dass.

Festen ble vellykket og veldig fin,

spesielt med kroppen full av vin.

Sonenmedlemmene sjanglet hjem,

og kom ikke hjem før klokken ble fem.

Kjære nissefar, og alle dine hjelpere

i år vil jeg med mine ønsker motivere.

Jeg ønsker ingen sminke,

for sånt gjør ikke oss jenter flinke.

Ikke at jeg vil ende opp som Tante Pose,

jeg skal ikke gro igjen med mose.

Men du skjønner det, Nissefar,

at jeg er litt rar.

I år ønsker jeg at ingen skal bli unødvendig sint,

for det er så slitsomt når folk flyr i flint.

Jeg er medlem av et forum som heter Hundesonen,

og der kan man ved å nevne "bur" utløse den store kanonen.

Det er så innmari slitsomt, syns jeg,

når folk blir arge - selv om det ikke er på meg.

Om bare alle hadde fulgt ordet til Politimester Bastian

eller til godeste keiser Hadrian.

Da tror jeg verden hadde blitt et fint sted å leve!

Og jeg hadde blitt så glad, at jeg nesten kunne sveve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...