Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbilt svangerskap


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Det er jo mange som steriliserer hundene sine om de har innbilt svangerskap. Hvor lang har det gått da før de tar avgjørelsen med å sterilisere dem?

Blondie har nå for første gang innbilt svangerskap. Det jeg har merket så langt er produksjon av melk, og akkurat nå lå hun og slikket på en bamse og løftet opp foten til den slik at den kunne få tak i melken. Hun har også hatt litt stor mage for noen dager siden, men om dette kom av mat eller om hun faktisk blåste den opp, det vet jeg ikke.

Hun har ikke møtt på så noen hunder når hun har hatt innbilt, så jeg vet ikke hvordan hun reagerer på de. I dag hadde vi besøk av to små unger, det skjedde ingenting gale da heller. Mamma mente at hun prøvde å vokte sofaen her hinn dagen fordi hun ville "føde" valpene sine der, men jeg fikk ikke det med meg, så jeg vet ikke om det var sant.

Når blir innbilt et så pass stort problem at man steriliserer hunden?

Skrevet

For min del ble valget om sterilisering pga innbildt tatt sammen med dyrlegen.

Min hund har vært innbildt siden første løpetid. Og alle kjerringråd med trening, før,under,etter løpetid, mindre mat osv er prøvd men hunden ble like fullt innbildt.

Det var ikke det at det var så plagsomt at det rant melk av henne, for det var det eneste synlige for det blotte øye, resten var at hun ble daff sløv og slapp i forkant , og etter innbildt, hun var en annen hund og derfor ble hun etter sin 5 løpetid.

Skrevet

Fra naturens side skal alle tisper ha innbilt i mer eller mindre grad. Det er fordi de skal kunne ta til seg andre valper i flokken, om noe skulle skje med valpenes egentlige mor. Så det er jo ikke akkurat noe galt med en tispe med innbilt.

Men om det blir så mye at det plager tispen, så kan det jo være greit å høre med veterinær om det er noe man kan gjøre.

Selma har hatt innbiltvalp etter hver løpetid så langt. Det går over såpass raskt at jeg ikke ser på det som noe problem. Men hun er ofte sur som ei bleie rundt løpetid, og det ser jeg mer svart på :lol:

Skrevet

Jeg streriliserte M etter 3 løpetider... Hun var nesten 5 år når hun kom i hus, hun hadde løpetid hver 5. mnd med innbildt mellom hver løpetid, som medførte humørskifter, slapphet, masse melk, liten treningslyst og generelt lav interesse for å forlate hagen. Jeg snakket med forrig eier og h*n fortalte at innbildt og hypige løpetider hadde hun hatt hele tiden.

Tok dette opp med 2 forskjellige vetrinærer før jeg bestemte meg. Etter operasjonen fikk jeg beskjed om at livmoren var såpass herpet at det var større risk for livmorbetennelse enn at hun kom til å stryke med av alderdomsplager. Hun måtte bli liggende hos vet på drypp og blodoverføring 2 t lengre enn normalt da hun hadde hatt store blødninger underveis.

Er veldig fornøyd med resultatet av steriliseringen, jevnt humør og mye mer tålmodig/språksikker ovenfor andre hunder. :lol:

Skrevet

Jeg streriliserte M etter 3 løpetider... Hun var nesten 5 år når hun kom i hus, hun hadde løpetid hver 5. mnd med innbildt mellom hver løpetid, som medførte humørskifter, slapphet, masse melk, liten treningslyst og generelt lav interesse for å forlate hagen. Jeg snakket med forrig eier og h*n fortalte at innbildt og hypige løpetider hadde hun hatt hele tiden.

Ja, det er vell når det blir såpass ille at det plager både eier og hund at man bør tenke på å ta den avgjørelsen. Blondie er egentlig ganske teit å trene når hun har løpetid. Hun er ukonsentrert og mer interessert i mannehundene enn meg og treningen. Men jeg har ikke trent henne noe nå som hun har innbilt, så jeg vet ikke om det blir noe problem. Men om hun først skal ha 3 uker med løpetid, og deretter et par øker med innbilt hvor hun er daff og ukonsentrert, så må jeg vell kanskje vurdere noe slikt. Men papilloner får jo et tonn med pels da :lol: Håper på at hun ikke er teit å trene med innbilt!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...