Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset sammen med mange mennesker


adi85

Recommended Posts

Jeg har en golden retriver tispe på 9 måneder :ahappy: Hjemme er hun for tiden veldig rolig og snill, merker at hun begynner og bli større og er blitt flinkere å roe seg ned inne. Nå går det faktisk an å hoppe over en tur innimellom, og vi kan sette oss i sofaen uten at hun maser. Hvis hun ikke får oppmerksomhet går hun bare å legger seg, leker litt for seg selv eller bare sover. Problemet vi har nå er at når hun er sammen med flere mennesker samtidig blir hun sååå stresset hele tiden. Hun ELSKER mennesker, blir suuuper glad hvis vi får besøk og vil bare være sammen heeele tiden med alle, og kan ikke skjønne hvorfor ikke alle vil klappe og kose og leke med henne hele tiden! Vi har hatt noen helgeturer hjem til foreldrene til både meg og samboeren min, og da går det ok. Stresser og er litt urolig i begynnelsen, men roer seg litt etterhvert. Men nå for noen uker siden hadde vi et døgn (kom ettermiddag og dro neste ettermiddag) hjemme hos mine foreldre, og da var det bursdagsfeiring noe som gjorde at det var en del flere mennesker(5 voksne og 3 barn), og det ble et mareritt... Minste barnet er også bare nesten 2 år, så vi måtte passe godt på( Mira(hunden) springer overalt, og med et lite barn som ikke er såå stødig ble ikke det bare bare. Men i alle fall så stresset Mira heeeele tiden, faktisk helt til vi dro(foruten om at vi neste dag hadde en lang fjelltur som gjorde henne kjempe sliten og da sov hun en liten stund). Vi var obs på at det kunne bli litt stressing for henne og hadde derfor med oss både margben og andre godsaken som vi tenkte hun kunne ligge litt for seg selv og kose seg med. Men til og med det gikk ikke, hadde vi henne sammen med oss sprang hun fra person til person, peset og styret og klarte ikke å legge seg ned en gang(selv om vi prøvde å få henne til å gjøre dette), prøvde å legge henne på et rom med godsaker, og til og med det hjalp ikke(og hun ELSKER alt som kan spises..), da bjeffet hun og styret på(hun bjeffer skjeldent..). Synes det blir spesielt vanskelig når det er barn innvolvert, for det er ikke så lett for dem som for oss voksne som bare kan snu oss og overse henne, når hun nesten er større enn dem når hun hopper opp. Syns det er så synd at det er slik... hun er så flink og snill og rolig hjemme, men ingen andre får se det, for sammen med andre stresser og styrer hun. Blir så ille at jeg nesten ikke vil ha store familiesammenkomster, for jeg får så ondt av henne, hun kan da ikke ha det bra når hun har det sånn. Er det noen som har noen tips om hvordan man kan få det bedre??? Vil at hun skal slippe og stresse sånn når hun er med andre folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en golden retriver tispe på 9 måneder :ahappy: Hjemme er hun for tiden veldig rolig og snill, merker at hun begynner og bli større og er blitt flinkere å roe seg ned inne. Nå går det faktisk an å hoppe over en tur innimellom, og vi kan sette oss i sofaen uten at hun maser. Hvis hun ikke får oppmerksomhet går hun bare å legger seg, leker litt for seg selv eller bare sover. Problemet vi har nå er at når hun er sammen med flere mennesker samtidig blir hun sååå stresset hele tiden. Hun ELSKER mennesker, blir suuuper glad hvis vi får besøk og vil bare være sammen heeele tiden med alle, og kan ikke skjønne hvorfor ikke alle vil klappe og kose og leke med henne hele tiden! Vi har hatt noen helgeturer hjem til foreldrene til både meg og samboeren min, og da går det ok. Stresser og er litt urolig i begynnelsen, men roer seg litt etterhvert. Men nå for noen uker siden hadde vi et døgn (kom ettermiddag og dro neste ettermiddag) hjemme hos mine foreldre, og da var det bursdagsfeiring noe som gjorde at det var en del flere mennesker(5 voksne og 3 barn), og det ble et mareritt... Minste barnet er også bare nesten 2 år, så vi måtte passe godt på( Mira(hunden) springer overalt, og med et lite barn som ikke er såå stødig ble ikke det bare bare. Men i alle fall så stresset Mira heeeele tiden, faktisk helt til vi dro(foruten om at vi neste dag hadde en lang fjelltur som gjorde henne kjempe sliten og da sov hun en liten stund). Vi var obs på at det kunne bli litt stressing for henne og hadde derfor med oss både margben og andre godsaken som vi tenkte hun kunne ligge litt for seg selv og kose seg med. Men til og med det gikk ikke, hadde vi henne sammen med oss sprang hun fra person til person, peset og styret og klarte ikke å legge seg ned en gang(selv om vi prøvde å få henne til å gjøre dette), prøvde å legge henne på et rom med godsaker, og til og med det hjalp ikke(og hun ELSKER alt som kan spises..), da bjeffet hun og styret på(hun bjeffer skjeldent..). Synes det blir spesielt vanskelig når det er barn innvolvert, for det er ikke så lett for dem som for oss voksne som bare kan snu oss og overse henne, når hun nesten er større enn dem når hun hopper opp. Syns det er så synd at det er slik... hun er så flink og snill og rolig hjemme, men ingen andre får se det, for sammen med andre stresser og styrer hun. Blir så ille at jeg nesten ikke vil ha store familiesammenkomster, for jeg får så ondt av henne, hun kan da ikke ha det bra når hun har det sånn. Er det noen som har noen tips om hvordan man kan få det bedre??? Vil at hun skal slippe og stresse sånn når hun er med andre folk.

Trene på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres for meg ut som en helt normal, sosial unghund som ikke er helt vant til å være med mange mennesker på én gang, og derfor ikke vet hvordan hun skal oppføre seg - og begynner derfor å stresse. Det hun trenger hjelp til, er å roe seg ned igjen. Jeg ville ha på en eller annen måte gjort det umulig for henne å oppsøke alle menneskene på én gang, for da vil hun slippe å vandre hvileløst mellom alle som beveger på seg eller prater. Siden det høres ut som om det å skille henne helt fra alle (sette henne i eget rom) ikke var noen suksess, må dere fysisk begrense henne i det rommet dere oppholder dere. Jeg ville rett og slett tatt på et bånd og holdt henne nær meg. Da har hun ikke mulighet til å gå bort til de andre, du har mulighet til å kontrollere henne og "tvangskose" henne så hun stresser ned. Det går for eksempel an å sette henne mellom bena dine, stryk henne rolig nedover brystet og la henne rett og slett bare sitte og betrakte de andre menneskene. Ros rolig når hun slapper av og ikke maser om å få komme bort til de andre.

Du skal selvfølgelig ikke sitte med bikkja i bånd resten av hundens liv! Etterhvert som hun blir vant til å roe seg ned når du har henne i bånd, kan du begynne å slippe båndet, slik at du enkelt kan ta tak i det eller tråkke på det om hun begynner å mase. Parallelt kan du prøve å få henne til å være relativt rolig og behersket selv om andre kommer bort til henne og gir henne oppmerksomhet (men med en gang hun begynner å virke stresset i en slik situasjon, ber du den andre personen om å snu og gå!).

Det er nok enklest å få gjennomført et slik prosjekt hvis du på forhånd bestemmer deg for visse regler og gjør disse klare for resten av gjestene. Slike regler kan for eksempel bestå av at det aldri skal være hunden som tar kontakt, men at hun bare skal få oppmerksomhet hvis en person har kommet bort til hunden og snakker til den. Slike regler gjør det lettere for deg i treningen, og det blir også tydeligere for hunden hvordan den skal oppføre seg. Hvis hunden ikke får oppmerksomhet fra noen, og den vet at den ikke kommer til å få det ved å ta kontakt med noen av de andre, blir det også lettere for den å roe seg ned og slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En glad hund er et fantastisk utgangspunkt :D Her kommer noen forslag fra meg:

o Når dere kommer hjem, når noen kommer, uansett: Det er ikke lov å hilse før hunden er rolig. Ingen kjefting eller styring, men overse hunden til hun er helt avslappet. (Kommander henne gjerne i sitt, eller "gå på plassene din" eller hva hun nå kan.

o Ingen voldsom leking med hunden noensinne. Innlem eventuellt lek som forsterker når dere trener, men aldri vær den som forårsaker at hun girer seg opp.

o Er det vanskelig å få henne til å roe seg inne, så putt henne i bur (tenk at dette kommer fra meg) en liten stund og slipp henne ut i det øyeblikk hun er rolig, eller ha henne i bånd og lær opp folk til å ikke komme bort til henne så lenge hun er bundet. Stryk henne på brystet og hjelp henne med å roe seg ned. Når hun er rolig kan hun få hilse. Blir hilsingen for voldsom, er det på med båndet og ny runde med rotrening.

o Dere hjelper hunden til å roe seg, ved å arrangere rolige omgivelser for henne. Ha rolige stemmer, aldri kjeft og styr, men vær tydelige på hva dere forventer.

o Dere er kjempeheldige som har en hund som selv har definert den ultimate forstreker :ahappy:

EDIT: Ser nå at Ingvild kom meg i forkjøpet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som ellers alltid lar mine hilse og gire seg opp, har trent dem på mange fremmede ved å ha dem med på marked. Når jeg sitter i en bod jeg ikke kan forlate fra ti til seks og hunden må være rolig ved siden av meg hele tiden, da finnes det ingen valgfri oppførsel og de er helt rolige i en slik setting. Ut fra dette tror jeg rådet med å ha hunden ved siden av seg, kose med, berolige den og holde den fast om den vil bevege seg fra deg, vil fungere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar :ahappy: Høres ut som en god ide, så skal prøve å trene på det med å ha henne i bånd ved siden av meg. Vi øver en del på det "å være rolig" her hjemme, så håper at det kan fungere slik dere beskriver det :ahappy: Synes jo så synd på henne når hun stresser sånn, og nesten ikke klarer å roe seg ned på et døgn(utenom natten), for det kan jo ikke være noe godt for henne... Håper det blr å fungere bedre framover! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...