Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset sammen med mange mennesker


adi85

Recommended Posts

Jeg har en golden retriver tispe på 9 måneder :ahappy: Hjemme er hun for tiden veldig rolig og snill, merker at hun begynner og bli større og er blitt flinkere å roe seg ned inne. Nå går det faktisk an å hoppe over en tur innimellom, og vi kan sette oss i sofaen uten at hun maser. Hvis hun ikke får oppmerksomhet går hun bare å legger seg, leker litt for seg selv eller bare sover. Problemet vi har nå er at når hun er sammen med flere mennesker samtidig blir hun sååå stresset hele tiden. Hun ELSKER mennesker, blir suuuper glad hvis vi får besøk og vil bare være sammen heeele tiden med alle, og kan ikke skjønne hvorfor ikke alle vil klappe og kose og leke med henne hele tiden! Vi har hatt noen helgeturer hjem til foreldrene til både meg og samboeren min, og da går det ok. Stresser og er litt urolig i begynnelsen, men roer seg litt etterhvert. Men nå for noen uker siden hadde vi et døgn (kom ettermiddag og dro neste ettermiddag) hjemme hos mine foreldre, og da var det bursdagsfeiring noe som gjorde at det var en del flere mennesker(5 voksne og 3 barn), og det ble et mareritt... Minste barnet er også bare nesten 2 år, så vi måtte passe godt på( Mira(hunden) springer overalt, og med et lite barn som ikke er såå stødig ble ikke det bare bare. Men i alle fall så stresset Mira heeeele tiden, faktisk helt til vi dro(foruten om at vi neste dag hadde en lang fjelltur som gjorde henne kjempe sliten og da sov hun en liten stund). Vi var obs på at det kunne bli litt stressing for henne og hadde derfor med oss både margben og andre godsaken som vi tenkte hun kunne ligge litt for seg selv og kose seg med. Men til og med det gikk ikke, hadde vi henne sammen med oss sprang hun fra person til person, peset og styret og klarte ikke å legge seg ned en gang(selv om vi prøvde å få henne til å gjøre dette), prøvde å legge henne på et rom med godsaker, og til og med det hjalp ikke(og hun ELSKER alt som kan spises..), da bjeffet hun og styret på(hun bjeffer skjeldent..). Synes det blir spesielt vanskelig når det er barn innvolvert, for det er ikke så lett for dem som for oss voksne som bare kan snu oss og overse henne, når hun nesten er større enn dem når hun hopper opp. Syns det er så synd at det er slik... hun er så flink og snill og rolig hjemme, men ingen andre får se det, for sammen med andre stresser og styrer hun. Blir så ille at jeg nesten ikke vil ha store familiesammenkomster, for jeg får så ondt av henne, hun kan da ikke ha det bra når hun har det sånn. Er det noen som har noen tips om hvordan man kan få det bedre??? Vil at hun skal slippe og stresse sånn når hun er med andre folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en golden retriver tispe på 9 måneder :ahappy: Hjemme er hun for tiden veldig rolig og snill, merker at hun begynner og bli større og er blitt flinkere å roe seg ned inne. Nå går det faktisk an å hoppe over en tur innimellom, og vi kan sette oss i sofaen uten at hun maser. Hvis hun ikke får oppmerksomhet går hun bare å legger seg, leker litt for seg selv eller bare sover. Problemet vi har nå er at når hun er sammen med flere mennesker samtidig blir hun sååå stresset hele tiden. Hun ELSKER mennesker, blir suuuper glad hvis vi får besøk og vil bare være sammen heeele tiden med alle, og kan ikke skjønne hvorfor ikke alle vil klappe og kose og leke med henne hele tiden! Vi har hatt noen helgeturer hjem til foreldrene til både meg og samboeren min, og da går det ok. Stresser og er litt urolig i begynnelsen, men roer seg litt etterhvert. Men nå for noen uker siden hadde vi et døgn (kom ettermiddag og dro neste ettermiddag) hjemme hos mine foreldre, og da var det bursdagsfeiring noe som gjorde at det var en del flere mennesker(5 voksne og 3 barn), og det ble et mareritt... Minste barnet er også bare nesten 2 år, så vi måtte passe godt på( Mira(hunden) springer overalt, og med et lite barn som ikke er såå stødig ble ikke det bare bare. Men i alle fall så stresset Mira heeeele tiden, faktisk helt til vi dro(foruten om at vi neste dag hadde en lang fjelltur som gjorde henne kjempe sliten og da sov hun en liten stund). Vi var obs på at det kunne bli litt stressing for henne og hadde derfor med oss både margben og andre godsaken som vi tenkte hun kunne ligge litt for seg selv og kose seg med. Men til og med det gikk ikke, hadde vi henne sammen med oss sprang hun fra person til person, peset og styret og klarte ikke å legge seg ned en gang(selv om vi prøvde å få henne til å gjøre dette), prøvde å legge henne på et rom med godsaker, og til og med det hjalp ikke(og hun ELSKER alt som kan spises..), da bjeffet hun og styret på(hun bjeffer skjeldent..). Synes det blir spesielt vanskelig når det er barn innvolvert, for det er ikke så lett for dem som for oss voksne som bare kan snu oss og overse henne, når hun nesten er større enn dem når hun hopper opp. Syns det er så synd at det er slik... hun er så flink og snill og rolig hjemme, men ingen andre får se det, for sammen med andre stresser og styrer hun. Blir så ille at jeg nesten ikke vil ha store familiesammenkomster, for jeg får så ondt av henne, hun kan da ikke ha det bra når hun har det sånn. Er det noen som har noen tips om hvordan man kan få det bedre??? Vil at hun skal slippe og stresse sånn når hun er med andre folk.

Trene på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres for meg ut som en helt normal, sosial unghund som ikke er helt vant til å være med mange mennesker på én gang, og derfor ikke vet hvordan hun skal oppføre seg - og begynner derfor å stresse. Det hun trenger hjelp til, er å roe seg ned igjen. Jeg ville ha på en eller annen måte gjort det umulig for henne å oppsøke alle menneskene på én gang, for da vil hun slippe å vandre hvileløst mellom alle som beveger på seg eller prater. Siden det høres ut som om det å skille henne helt fra alle (sette henne i eget rom) ikke var noen suksess, må dere fysisk begrense henne i det rommet dere oppholder dere. Jeg ville rett og slett tatt på et bånd og holdt henne nær meg. Da har hun ikke mulighet til å gå bort til de andre, du har mulighet til å kontrollere henne og "tvangskose" henne så hun stresser ned. Det går for eksempel an å sette henne mellom bena dine, stryk henne rolig nedover brystet og la henne rett og slett bare sitte og betrakte de andre menneskene. Ros rolig når hun slapper av og ikke maser om å få komme bort til de andre.

Du skal selvfølgelig ikke sitte med bikkja i bånd resten av hundens liv! Etterhvert som hun blir vant til å roe seg ned når du har henne i bånd, kan du begynne å slippe båndet, slik at du enkelt kan ta tak i det eller tråkke på det om hun begynner å mase. Parallelt kan du prøve å få henne til å være relativt rolig og behersket selv om andre kommer bort til henne og gir henne oppmerksomhet (men med en gang hun begynner å virke stresset i en slik situasjon, ber du den andre personen om å snu og gå!).

Det er nok enklest å få gjennomført et slik prosjekt hvis du på forhånd bestemmer deg for visse regler og gjør disse klare for resten av gjestene. Slike regler kan for eksempel bestå av at det aldri skal være hunden som tar kontakt, men at hun bare skal få oppmerksomhet hvis en person har kommet bort til hunden og snakker til den. Slike regler gjør det lettere for deg i treningen, og det blir også tydeligere for hunden hvordan den skal oppføre seg. Hvis hunden ikke får oppmerksomhet fra noen, og den vet at den ikke kommer til å få det ved å ta kontakt med noen av de andre, blir det også lettere for den å roe seg ned og slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En glad hund er et fantastisk utgangspunkt :D Her kommer noen forslag fra meg:

o Når dere kommer hjem, når noen kommer, uansett: Det er ikke lov å hilse før hunden er rolig. Ingen kjefting eller styring, men overse hunden til hun er helt avslappet. (Kommander henne gjerne i sitt, eller "gå på plassene din" eller hva hun nå kan.

o Ingen voldsom leking med hunden noensinne. Innlem eventuellt lek som forsterker når dere trener, men aldri vær den som forårsaker at hun girer seg opp.

o Er det vanskelig å få henne til å roe seg inne, så putt henne i bur (tenk at dette kommer fra meg) en liten stund og slipp henne ut i det øyeblikk hun er rolig, eller ha henne i bånd og lær opp folk til å ikke komme bort til henne så lenge hun er bundet. Stryk henne på brystet og hjelp henne med å roe seg ned. Når hun er rolig kan hun få hilse. Blir hilsingen for voldsom, er det på med båndet og ny runde med rotrening.

o Dere hjelper hunden til å roe seg, ved å arrangere rolige omgivelser for henne. Ha rolige stemmer, aldri kjeft og styr, men vær tydelige på hva dere forventer.

o Dere er kjempeheldige som har en hund som selv har definert den ultimate forstreker :ahappy:

EDIT: Ser nå at Ingvild kom meg i forkjøpet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som ellers alltid lar mine hilse og gire seg opp, har trent dem på mange fremmede ved å ha dem med på marked. Når jeg sitter i en bod jeg ikke kan forlate fra ti til seks og hunden må være rolig ved siden av meg hele tiden, da finnes det ingen valgfri oppførsel og de er helt rolige i en slik setting. Ut fra dette tror jeg rådet med å ha hunden ved siden av seg, kose med, berolige den og holde den fast om den vil bevege seg fra deg, vil fungere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar :ahappy: Høres ut som en god ide, så skal prøve å trene på det med å ha henne i bånd ved siden av meg. Vi øver en del på det "å være rolig" her hjemme, så håper at det kan fungere slik dere beskriver det :ahappy: Synes jo så synd på henne når hun stresser sånn, og nesten ikke klarer å roe seg ned på et døgn(utenom natten), for det kan jo ikke være noe godt for henne... Håper det blr å fungere bedre framover! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...