Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset sammen med mange mennesker


adi85

Recommended Posts

Jeg har en golden retriver tispe på 9 måneder :ahappy: Hjemme er hun for tiden veldig rolig og snill, merker at hun begynner og bli større og er blitt flinkere å roe seg ned inne. Nå går det faktisk an å hoppe over en tur innimellom, og vi kan sette oss i sofaen uten at hun maser. Hvis hun ikke får oppmerksomhet går hun bare å legger seg, leker litt for seg selv eller bare sover. Problemet vi har nå er at når hun er sammen med flere mennesker samtidig blir hun sååå stresset hele tiden. Hun ELSKER mennesker, blir suuuper glad hvis vi får besøk og vil bare være sammen heeele tiden med alle, og kan ikke skjønne hvorfor ikke alle vil klappe og kose og leke med henne hele tiden! Vi har hatt noen helgeturer hjem til foreldrene til både meg og samboeren min, og da går det ok. Stresser og er litt urolig i begynnelsen, men roer seg litt etterhvert. Men nå for noen uker siden hadde vi et døgn (kom ettermiddag og dro neste ettermiddag) hjemme hos mine foreldre, og da var det bursdagsfeiring noe som gjorde at det var en del flere mennesker(5 voksne og 3 barn), og det ble et mareritt... Minste barnet er også bare nesten 2 år, så vi måtte passe godt på( Mira(hunden) springer overalt, og med et lite barn som ikke er såå stødig ble ikke det bare bare. Men i alle fall så stresset Mira heeeele tiden, faktisk helt til vi dro(foruten om at vi neste dag hadde en lang fjelltur som gjorde henne kjempe sliten og da sov hun en liten stund). Vi var obs på at det kunne bli litt stressing for henne og hadde derfor med oss både margben og andre godsaken som vi tenkte hun kunne ligge litt for seg selv og kose seg med. Men til og med det gikk ikke, hadde vi henne sammen med oss sprang hun fra person til person, peset og styret og klarte ikke å legge seg ned en gang(selv om vi prøvde å få henne til å gjøre dette), prøvde å legge henne på et rom med godsaker, og til og med det hjalp ikke(og hun ELSKER alt som kan spises..), da bjeffet hun og styret på(hun bjeffer skjeldent..). Synes det blir spesielt vanskelig når det er barn innvolvert, for det er ikke så lett for dem som for oss voksne som bare kan snu oss og overse henne, når hun nesten er større enn dem når hun hopper opp. Syns det er så synd at det er slik... hun er så flink og snill og rolig hjemme, men ingen andre får se det, for sammen med andre stresser og styrer hun. Blir så ille at jeg nesten ikke vil ha store familiesammenkomster, for jeg får så ondt av henne, hun kan da ikke ha det bra når hun har det sånn. Er det noen som har noen tips om hvordan man kan få det bedre??? Vil at hun skal slippe og stresse sånn når hun er med andre folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en golden retriver tispe på 9 måneder :ahappy: Hjemme er hun for tiden veldig rolig og snill, merker at hun begynner og bli større og er blitt flinkere å roe seg ned inne. Nå går det faktisk an å hoppe over en tur innimellom, og vi kan sette oss i sofaen uten at hun maser. Hvis hun ikke får oppmerksomhet går hun bare å legger seg, leker litt for seg selv eller bare sover. Problemet vi har nå er at når hun er sammen med flere mennesker samtidig blir hun sååå stresset hele tiden. Hun ELSKER mennesker, blir suuuper glad hvis vi får besøk og vil bare være sammen heeele tiden med alle, og kan ikke skjønne hvorfor ikke alle vil klappe og kose og leke med henne hele tiden! Vi har hatt noen helgeturer hjem til foreldrene til både meg og samboeren min, og da går det ok. Stresser og er litt urolig i begynnelsen, men roer seg litt etterhvert. Men nå for noen uker siden hadde vi et døgn (kom ettermiddag og dro neste ettermiddag) hjemme hos mine foreldre, og da var det bursdagsfeiring noe som gjorde at det var en del flere mennesker(5 voksne og 3 barn), og det ble et mareritt... Minste barnet er også bare nesten 2 år, så vi måtte passe godt på( Mira(hunden) springer overalt, og med et lite barn som ikke er såå stødig ble ikke det bare bare. Men i alle fall så stresset Mira heeeele tiden, faktisk helt til vi dro(foruten om at vi neste dag hadde en lang fjelltur som gjorde henne kjempe sliten og da sov hun en liten stund). Vi var obs på at det kunne bli litt stressing for henne og hadde derfor med oss både margben og andre godsaken som vi tenkte hun kunne ligge litt for seg selv og kose seg med. Men til og med det gikk ikke, hadde vi henne sammen med oss sprang hun fra person til person, peset og styret og klarte ikke å legge seg ned en gang(selv om vi prøvde å få henne til å gjøre dette), prøvde å legge henne på et rom med godsaker, og til og med det hjalp ikke(og hun ELSKER alt som kan spises..), da bjeffet hun og styret på(hun bjeffer skjeldent..). Synes det blir spesielt vanskelig når det er barn innvolvert, for det er ikke så lett for dem som for oss voksne som bare kan snu oss og overse henne, når hun nesten er større enn dem når hun hopper opp. Syns det er så synd at det er slik... hun er så flink og snill og rolig hjemme, men ingen andre får se det, for sammen med andre stresser og styrer hun. Blir så ille at jeg nesten ikke vil ha store familiesammenkomster, for jeg får så ondt av henne, hun kan da ikke ha det bra når hun har det sånn. Er det noen som har noen tips om hvordan man kan få det bedre??? Vil at hun skal slippe og stresse sånn når hun er med andre folk.

Trene på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres for meg ut som en helt normal, sosial unghund som ikke er helt vant til å være med mange mennesker på én gang, og derfor ikke vet hvordan hun skal oppføre seg - og begynner derfor å stresse. Det hun trenger hjelp til, er å roe seg ned igjen. Jeg ville ha på en eller annen måte gjort det umulig for henne å oppsøke alle menneskene på én gang, for da vil hun slippe å vandre hvileløst mellom alle som beveger på seg eller prater. Siden det høres ut som om det å skille henne helt fra alle (sette henne i eget rom) ikke var noen suksess, må dere fysisk begrense henne i det rommet dere oppholder dere. Jeg ville rett og slett tatt på et bånd og holdt henne nær meg. Da har hun ikke mulighet til å gå bort til de andre, du har mulighet til å kontrollere henne og "tvangskose" henne så hun stresser ned. Det går for eksempel an å sette henne mellom bena dine, stryk henne rolig nedover brystet og la henne rett og slett bare sitte og betrakte de andre menneskene. Ros rolig når hun slapper av og ikke maser om å få komme bort til de andre.

Du skal selvfølgelig ikke sitte med bikkja i bånd resten av hundens liv! Etterhvert som hun blir vant til å roe seg ned når du har henne i bånd, kan du begynne å slippe båndet, slik at du enkelt kan ta tak i det eller tråkke på det om hun begynner å mase. Parallelt kan du prøve å få henne til å være relativt rolig og behersket selv om andre kommer bort til henne og gir henne oppmerksomhet (men med en gang hun begynner å virke stresset i en slik situasjon, ber du den andre personen om å snu og gå!).

Det er nok enklest å få gjennomført et slik prosjekt hvis du på forhånd bestemmer deg for visse regler og gjør disse klare for resten av gjestene. Slike regler kan for eksempel bestå av at det aldri skal være hunden som tar kontakt, men at hun bare skal få oppmerksomhet hvis en person har kommet bort til hunden og snakker til den. Slike regler gjør det lettere for deg i treningen, og det blir også tydeligere for hunden hvordan den skal oppføre seg. Hvis hunden ikke får oppmerksomhet fra noen, og den vet at den ikke kommer til å få det ved å ta kontakt med noen av de andre, blir det også lettere for den å roe seg ned og slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En glad hund er et fantastisk utgangspunkt :D Her kommer noen forslag fra meg:

o Når dere kommer hjem, når noen kommer, uansett: Det er ikke lov å hilse før hunden er rolig. Ingen kjefting eller styring, men overse hunden til hun er helt avslappet. (Kommander henne gjerne i sitt, eller "gå på plassene din" eller hva hun nå kan.

o Ingen voldsom leking med hunden noensinne. Innlem eventuellt lek som forsterker når dere trener, men aldri vær den som forårsaker at hun girer seg opp.

o Er det vanskelig å få henne til å roe seg inne, så putt henne i bur (tenk at dette kommer fra meg) en liten stund og slipp henne ut i det øyeblikk hun er rolig, eller ha henne i bånd og lær opp folk til å ikke komme bort til henne så lenge hun er bundet. Stryk henne på brystet og hjelp henne med å roe seg ned. Når hun er rolig kan hun få hilse. Blir hilsingen for voldsom, er det på med båndet og ny runde med rotrening.

o Dere hjelper hunden til å roe seg, ved å arrangere rolige omgivelser for henne. Ha rolige stemmer, aldri kjeft og styr, men vær tydelige på hva dere forventer.

o Dere er kjempeheldige som har en hund som selv har definert den ultimate forstreker :ahappy:

EDIT: Ser nå at Ingvild kom meg i forkjøpet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som ellers alltid lar mine hilse og gire seg opp, har trent dem på mange fremmede ved å ha dem med på marked. Når jeg sitter i en bod jeg ikke kan forlate fra ti til seks og hunden må være rolig ved siden av meg hele tiden, da finnes det ingen valgfri oppførsel og de er helt rolige i en slik setting. Ut fra dette tror jeg rådet med å ha hunden ved siden av seg, kose med, berolige den og holde den fast om den vil bevege seg fra deg, vil fungere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar :ahappy: Høres ut som en god ide, så skal prøve å trene på det med å ha henne i bånd ved siden av meg. Vi øver en del på det "å være rolig" her hjemme, så håper at det kan fungere slik dere beskriver det :ahappy: Synes jo så synd på henne når hun stresser sånn, og nesten ikke klarer å roe seg ned på et døgn(utenom natten), for det kan jo ikke være noe godt for henne... Håper det blr å fungere bedre framover! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...