Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset sammen med mange mennesker


adi85

Recommended Posts

Jeg har en golden retriver tispe på 9 måneder :ahappy: Hjemme er hun for tiden veldig rolig og snill, merker at hun begynner og bli større og er blitt flinkere å roe seg ned inne. Nå går det faktisk an å hoppe over en tur innimellom, og vi kan sette oss i sofaen uten at hun maser. Hvis hun ikke får oppmerksomhet går hun bare å legger seg, leker litt for seg selv eller bare sover. Problemet vi har nå er at når hun er sammen med flere mennesker samtidig blir hun sååå stresset hele tiden. Hun ELSKER mennesker, blir suuuper glad hvis vi får besøk og vil bare være sammen heeele tiden med alle, og kan ikke skjønne hvorfor ikke alle vil klappe og kose og leke med henne hele tiden! Vi har hatt noen helgeturer hjem til foreldrene til både meg og samboeren min, og da går det ok. Stresser og er litt urolig i begynnelsen, men roer seg litt etterhvert. Men nå for noen uker siden hadde vi et døgn (kom ettermiddag og dro neste ettermiddag) hjemme hos mine foreldre, og da var det bursdagsfeiring noe som gjorde at det var en del flere mennesker(5 voksne og 3 barn), og det ble et mareritt... Minste barnet er også bare nesten 2 år, så vi måtte passe godt på( Mira(hunden) springer overalt, og med et lite barn som ikke er såå stødig ble ikke det bare bare. Men i alle fall så stresset Mira heeeele tiden, faktisk helt til vi dro(foruten om at vi neste dag hadde en lang fjelltur som gjorde henne kjempe sliten og da sov hun en liten stund). Vi var obs på at det kunne bli litt stressing for henne og hadde derfor med oss både margben og andre godsaken som vi tenkte hun kunne ligge litt for seg selv og kose seg med. Men til og med det gikk ikke, hadde vi henne sammen med oss sprang hun fra person til person, peset og styret og klarte ikke å legge seg ned en gang(selv om vi prøvde å få henne til å gjøre dette), prøvde å legge henne på et rom med godsaker, og til og med det hjalp ikke(og hun ELSKER alt som kan spises..), da bjeffet hun og styret på(hun bjeffer skjeldent..). Synes det blir spesielt vanskelig når det er barn innvolvert, for det er ikke så lett for dem som for oss voksne som bare kan snu oss og overse henne, når hun nesten er større enn dem når hun hopper opp. Syns det er så synd at det er slik... hun er så flink og snill og rolig hjemme, men ingen andre får se det, for sammen med andre stresser og styrer hun. Blir så ille at jeg nesten ikke vil ha store familiesammenkomster, for jeg får så ondt av henne, hun kan da ikke ha det bra når hun har det sånn. Er det noen som har noen tips om hvordan man kan få det bedre??? Vil at hun skal slippe og stresse sånn når hun er med andre folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en golden retriver tispe på 9 måneder :ahappy: Hjemme er hun for tiden veldig rolig og snill, merker at hun begynner og bli større og er blitt flinkere å roe seg ned inne. Nå går det faktisk an å hoppe over en tur innimellom, og vi kan sette oss i sofaen uten at hun maser. Hvis hun ikke får oppmerksomhet går hun bare å legger seg, leker litt for seg selv eller bare sover. Problemet vi har nå er at når hun er sammen med flere mennesker samtidig blir hun sååå stresset hele tiden. Hun ELSKER mennesker, blir suuuper glad hvis vi får besøk og vil bare være sammen heeele tiden med alle, og kan ikke skjønne hvorfor ikke alle vil klappe og kose og leke med henne hele tiden! Vi har hatt noen helgeturer hjem til foreldrene til både meg og samboeren min, og da går det ok. Stresser og er litt urolig i begynnelsen, men roer seg litt etterhvert. Men nå for noen uker siden hadde vi et døgn (kom ettermiddag og dro neste ettermiddag) hjemme hos mine foreldre, og da var det bursdagsfeiring noe som gjorde at det var en del flere mennesker(5 voksne og 3 barn), og det ble et mareritt... Minste barnet er også bare nesten 2 år, så vi måtte passe godt på( Mira(hunden) springer overalt, og med et lite barn som ikke er såå stødig ble ikke det bare bare. Men i alle fall så stresset Mira heeeele tiden, faktisk helt til vi dro(foruten om at vi neste dag hadde en lang fjelltur som gjorde henne kjempe sliten og da sov hun en liten stund). Vi var obs på at det kunne bli litt stressing for henne og hadde derfor med oss både margben og andre godsaken som vi tenkte hun kunne ligge litt for seg selv og kose seg med. Men til og med det gikk ikke, hadde vi henne sammen med oss sprang hun fra person til person, peset og styret og klarte ikke å legge seg ned en gang(selv om vi prøvde å få henne til å gjøre dette), prøvde å legge henne på et rom med godsaker, og til og med det hjalp ikke(og hun ELSKER alt som kan spises..), da bjeffet hun og styret på(hun bjeffer skjeldent..). Synes det blir spesielt vanskelig når det er barn innvolvert, for det er ikke så lett for dem som for oss voksne som bare kan snu oss og overse henne, når hun nesten er større enn dem når hun hopper opp. Syns det er så synd at det er slik... hun er så flink og snill og rolig hjemme, men ingen andre får se det, for sammen med andre stresser og styrer hun. Blir så ille at jeg nesten ikke vil ha store familiesammenkomster, for jeg får så ondt av henne, hun kan da ikke ha det bra når hun har det sånn. Er det noen som har noen tips om hvordan man kan få det bedre??? Vil at hun skal slippe og stresse sånn når hun er med andre folk.

Trene på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres for meg ut som en helt normal, sosial unghund som ikke er helt vant til å være med mange mennesker på én gang, og derfor ikke vet hvordan hun skal oppføre seg - og begynner derfor å stresse. Det hun trenger hjelp til, er å roe seg ned igjen. Jeg ville ha på en eller annen måte gjort det umulig for henne å oppsøke alle menneskene på én gang, for da vil hun slippe å vandre hvileløst mellom alle som beveger på seg eller prater. Siden det høres ut som om det å skille henne helt fra alle (sette henne i eget rom) ikke var noen suksess, må dere fysisk begrense henne i det rommet dere oppholder dere. Jeg ville rett og slett tatt på et bånd og holdt henne nær meg. Da har hun ikke mulighet til å gå bort til de andre, du har mulighet til å kontrollere henne og "tvangskose" henne så hun stresser ned. Det går for eksempel an å sette henne mellom bena dine, stryk henne rolig nedover brystet og la henne rett og slett bare sitte og betrakte de andre menneskene. Ros rolig når hun slapper av og ikke maser om å få komme bort til de andre.

Du skal selvfølgelig ikke sitte med bikkja i bånd resten av hundens liv! Etterhvert som hun blir vant til å roe seg ned når du har henne i bånd, kan du begynne å slippe båndet, slik at du enkelt kan ta tak i det eller tråkke på det om hun begynner å mase. Parallelt kan du prøve å få henne til å være relativt rolig og behersket selv om andre kommer bort til henne og gir henne oppmerksomhet (men med en gang hun begynner å virke stresset i en slik situasjon, ber du den andre personen om å snu og gå!).

Det er nok enklest å få gjennomført et slik prosjekt hvis du på forhånd bestemmer deg for visse regler og gjør disse klare for resten av gjestene. Slike regler kan for eksempel bestå av at det aldri skal være hunden som tar kontakt, men at hun bare skal få oppmerksomhet hvis en person har kommet bort til hunden og snakker til den. Slike regler gjør det lettere for deg i treningen, og det blir også tydeligere for hunden hvordan den skal oppføre seg. Hvis hunden ikke får oppmerksomhet fra noen, og den vet at den ikke kommer til å få det ved å ta kontakt med noen av de andre, blir det også lettere for den å roe seg ned og slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En glad hund er et fantastisk utgangspunkt :D Her kommer noen forslag fra meg:

o Når dere kommer hjem, når noen kommer, uansett: Det er ikke lov å hilse før hunden er rolig. Ingen kjefting eller styring, men overse hunden til hun er helt avslappet. (Kommander henne gjerne i sitt, eller "gå på plassene din" eller hva hun nå kan.

o Ingen voldsom leking med hunden noensinne. Innlem eventuellt lek som forsterker når dere trener, men aldri vær den som forårsaker at hun girer seg opp.

o Er det vanskelig å få henne til å roe seg inne, så putt henne i bur (tenk at dette kommer fra meg) en liten stund og slipp henne ut i det øyeblikk hun er rolig, eller ha henne i bånd og lær opp folk til å ikke komme bort til henne så lenge hun er bundet. Stryk henne på brystet og hjelp henne med å roe seg ned. Når hun er rolig kan hun få hilse. Blir hilsingen for voldsom, er det på med båndet og ny runde med rotrening.

o Dere hjelper hunden til å roe seg, ved å arrangere rolige omgivelser for henne. Ha rolige stemmer, aldri kjeft og styr, men vær tydelige på hva dere forventer.

o Dere er kjempeheldige som har en hund som selv har definert den ultimate forstreker :ahappy:

EDIT: Ser nå at Ingvild kom meg i forkjøpet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som ellers alltid lar mine hilse og gire seg opp, har trent dem på mange fremmede ved å ha dem med på marked. Når jeg sitter i en bod jeg ikke kan forlate fra ti til seks og hunden må være rolig ved siden av meg hele tiden, da finnes det ingen valgfri oppførsel og de er helt rolige i en slik setting. Ut fra dette tror jeg rådet med å ha hunden ved siden av seg, kose med, berolige den og holde den fast om den vil bevege seg fra deg, vil fungere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar :ahappy: Høres ut som en god ide, så skal prøve å trene på det med å ha henne i bånd ved siden av meg. Vi øver en del på det "å være rolig" her hjemme, så håper at det kan fungere slik dere beskriver det :ahappy: Synes jo så synd på henne når hun stresser sånn, og nesten ikke klarer å roe seg ned på et døgn(utenom natten), for det kan jo ikke være noe godt for henne... Håper det blr å fungere bedre framover! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...