Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset sammen med mange mennesker


adi85

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en golden retriver tispe på 9 måneder :ahappy: Hjemme er hun for tiden veldig rolig og snill, merker at hun begynner og bli større og er blitt flinkere å roe seg ned inne. Nå går det faktisk an å hoppe over en tur innimellom, og vi kan sette oss i sofaen uten at hun maser. Hvis hun ikke får oppmerksomhet går hun bare å legger seg, leker litt for seg selv eller bare sover. Problemet vi har nå er at når hun er sammen med flere mennesker samtidig blir hun sååå stresset hele tiden. Hun ELSKER mennesker, blir suuuper glad hvis vi får besøk og vil bare være sammen heeele tiden med alle, og kan ikke skjønne hvorfor ikke alle vil klappe og kose og leke med henne hele tiden! Vi har hatt noen helgeturer hjem til foreldrene til både meg og samboeren min, og da går det ok. Stresser og er litt urolig i begynnelsen, men roer seg litt etterhvert. Men nå for noen uker siden hadde vi et døgn (kom ettermiddag og dro neste ettermiddag) hjemme hos mine foreldre, og da var det bursdagsfeiring noe som gjorde at det var en del flere mennesker(5 voksne og 3 barn), og det ble et mareritt... Minste barnet er også bare nesten 2 år, så vi måtte passe godt på( Mira(hunden) springer overalt, og med et lite barn som ikke er såå stødig ble ikke det bare bare. Men i alle fall så stresset Mira heeeele tiden, faktisk helt til vi dro(foruten om at vi neste dag hadde en lang fjelltur som gjorde henne kjempe sliten og da sov hun en liten stund). Vi var obs på at det kunne bli litt stressing for henne og hadde derfor med oss både margben og andre godsaken som vi tenkte hun kunne ligge litt for seg selv og kose seg med. Men til og med det gikk ikke, hadde vi henne sammen med oss sprang hun fra person til person, peset og styret og klarte ikke å legge seg ned en gang(selv om vi prøvde å få henne til å gjøre dette), prøvde å legge henne på et rom med godsaker, og til og med det hjalp ikke(og hun ELSKER alt som kan spises..), da bjeffet hun og styret på(hun bjeffer skjeldent..). Synes det blir spesielt vanskelig når det er barn innvolvert, for det er ikke så lett for dem som for oss voksne som bare kan snu oss og overse henne, når hun nesten er større enn dem når hun hopper opp. Syns det er så synd at det er slik... hun er så flink og snill og rolig hjemme, men ingen andre får se det, for sammen med andre stresser og styrer hun. Blir så ille at jeg nesten ikke vil ha store familiesammenkomster, for jeg får så ondt av henne, hun kan da ikke ha det bra når hun har det sånn. Er det noen som har noen tips om hvordan man kan få det bedre??? Vil at hun skal slippe og stresse sånn når hun er med andre folk.

Skrevet

Jeg har en golden retriver tispe på 9 måneder :ahappy: Hjemme er hun for tiden veldig rolig og snill, merker at hun begynner og bli større og er blitt flinkere å roe seg ned inne. Nå går det faktisk an å hoppe over en tur innimellom, og vi kan sette oss i sofaen uten at hun maser. Hvis hun ikke får oppmerksomhet går hun bare å legger seg, leker litt for seg selv eller bare sover. Problemet vi har nå er at når hun er sammen med flere mennesker samtidig blir hun sååå stresset hele tiden. Hun ELSKER mennesker, blir suuuper glad hvis vi får besøk og vil bare være sammen heeele tiden med alle, og kan ikke skjønne hvorfor ikke alle vil klappe og kose og leke med henne hele tiden! Vi har hatt noen helgeturer hjem til foreldrene til både meg og samboeren min, og da går det ok. Stresser og er litt urolig i begynnelsen, men roer seg litt etterhvert. Men nå for noen uker siden hadde vi et døgn (kom ettermiddag og dro neste ettermiddag) hjemme hos mine foreldre, og da var det bursdagsfeiring noe som gjorde at det var en del flere mennesker(5 voksne og 3 barn), og det ble et mareritt... Minste barnet er også bare nesten 2 år, så vi måtte passe godt på( Mira(hunden) springer overalt, og med et lite barn som ikke er såå stødig ble ikke det bare bare. Men i alle fall så stresset Mira heeeele tiden, faktisk helt til vi dro(foruten om at vi neste dag hadde en lang fjelltur som gjorde henne kjempe sliten og da sov hun en liten stund). Vi var obs på at det kunne bli litt stressing for henne og hadde derfor med oss både margben og andre godsaken som vi tenkte hun kunne ligge litt for seg selv og kose seg med. Men til og med det gikk ikke, hadde vi henne sammen med oss sprang hun fra person til person, peset og styret og klarte ikke å legge seg ned en gang(selv om vi prøvde å få henne til å gjøre dette), prøvde å legge henne på et rom med godsaker, og til og med det hjalp ikke(og hun ELSKER alt som kan spises..), da bjeffet hun og styret på(hun bjeffer skjeldent..). Synes det blir spesielt vanskelig når det er barn innvolvert, for det er ikke så lett for dem som for oss voksne som bare kan snu oss og overse henne, når hun nesten er større enn dem når hun hopper opp. Syns det er så synd at det er slik... hun er så flink og snill og rolig hjemme, men ingen andre får se det, for sammen med andre stresser og styrer hun. Blir så ille at jeg nesten ikke vil ha store familiesammenkomster, for jeg får så ondt av henne, hun kan da ikke ha det bra når hun har det sånn. Er det noen som har noen tips om hvordan man kan få det bedre??? Vil at hun skal slippe og stresse sånn når hun er med andre folk.

Trene på det?

Skrevet

Dette høres for meg ut som en helt normal, sosial unghund som ikke er helt vant til å være med mange mennesker på én gang, og derfor ikke vet hvordan hun skal oppføre seg - og begynner derfor å stresse. Det hun trenger hjelp til, er å roe seg ned igjen. Jeg ville ha på en eller annen måte gjort det umulig for henne å oppsøke alle menneskene på én gang, for da vil hun slippe å vandre hvileløst mellom alle som beveger på seg eller prater. Siden det høres ut som om det å skille henne helt fra alle (sette henne i eget rom) ikke var noen suksess, må dere fysisk begrense henne i det rommet dere oppholder dere. Jeg ville rett og slett tatt på et bånd og holdt henne nær meg. Da har hun ikke mulighet til å gå bort til de andre, du har mulighet til å kontrollere henne og "tvangskose" henne så hun stresser ned. Det går for eksempel an å sette henne mellom bena dine, stryk henne rolig nedover brystet og la henne rett og slett bare sitte og betrakte de andre menneskene. Ros rolig når hun slapper av og ikke maser om å få komme bort til de andre.

Du skal selvfølgelig ikke sitte med bikkja i bånd resten av hundens liv! Etterhvert som hun blir vant til å roe seg ned når du har henne i bånd, kan du begynne å slippe båndet, slik at du enkelt kan ta tak i det eller tråkke på det om hun begynner å mase. Parallelt kan du prøve å få henne til å være relativt rolig og behersket selv om andre kommer bort til henne og gir henne oppmerksomhet (men med en gang hun begynner å virke stresset i en slik situasjon, ber du den andre personen om å snu og gå!).

Det er nok enklest å få gjennomført et slik prosjekt hvis du på forhånd bestemmer deg for visse regler og gjør disse klare for resten av gjestene. Slike regler kan for eksempel bestå av at det aldri skal være hunden som tar kontakt, men at hun bare skal få oppmerksomhet hvis en person har kommet bort til hunden og snakker til den. Slike regler gjør det lettere for deg i treningen, og det blir også tydeligere for hunden hvordan den skal oppføre seg. Hvis hunden ikke får oppmerksomhet fra noen, og den vet at den ikke kommer til å få det ved å ta kontakt med noen av de andre, blir det også lettere for den å roe seg ned og slappe av.

Skrevet

En glad hund er et fantastisk utgangspunkt :D Her kommer noen forslag fra meg:

o Når dere kommer hjem, når noen kommer, uansett: Det er ikke lov å hilse før hunden er rolig. Ingen kjefting eller styring, men overse hunden til hun er helt avslappet. (Kommander henne gjerne i sitt, eller "gå på plassene din" eller hva hun nå kan.

o Ingen voldsom leking med hunden noensinne. Innlem eventuellt lek som forsterker når dere trener, men aldri vær den som forårsaker at hun girer seg opp.

o Er det vanskelig å få henne til å roe seg inne, så putt henne i bur (tenk at dette kommer fra meg) en liten stund og slipp henne ut i det øyeblikk hun er rolig, eller ha henne i bånd og lær opp folk til å ikke komme bort til henne så lenge hun er bundet. Stryk henne på brystet og hjelp henne med å roe seg ned. Når hun er rolig kan hun få hilse. Blir hilsingen for voldsom, er det på med båndet og ny runde med rotrening.

o Dere hjelper hunden til å roe seg, ved å arrangere rolige omgivelser for henne. Ha rolige stemmer, aldri kjeft og styr, men vær tydelige på hva dere forventer.

o Dere er kjempeheldige som har en hund som selv har definert den ultimate forstreker :ahappy:

EDIT: Ser nå at Ingvild kom meg i forkjøpet :ahappy:

Skrevet

Jeg som ellers alltid lar mine hilse og gire seg opp, har trent dem på mange fremmede ved å ha dem med på marked. Når jeg sitter i en bod jeg ikke kan forlate fra ti til seks og hunden må være rolig ved siden av meg hele tiden, da finnes det ingen valgfri oppførsel og de er helt rolige i en slik setting. Ut fra dette tror jeg rådet med å ha hunden ved siden av seg, kose med, berolige den og holde den fast om den vil bevege seg fra deg, vil fungere.

Skrevet

Takk for alle svar :ahappy: Høres ut som en god ide, så skal prøve å trene på det med å ha henne i bånd ved siden av meg. Vi øver en del på det "å være rolig" her hjemme, så håper at det kan fungere slik dere beskriver det :ahappy: Synes jo så synd på henne når hun stresser sånn, og nesten ikke klarer å roe seg ned på et døgn(utenom natten), for det kan jo ikke være noe godt for henne... Håper det blr å fungere bedre framover! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...