Gå til innhold
Hundesonen.no

Kosebiting?


Enits

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lagt merke til at Nala ofte småbiter eller napper når vi koser med henne. Og lurer litt på om dette er forsøk på å få til lek, eller om det rett og slett er kosebiting?

Hvordan kan man evt avlære hunden med det?

Skrevet

Idet hun er ferdig med tannfelling, kommer sannsynligvis 90% av all biting til å forsvinne. :ahappy: Å "trene" det vekk hadde jeg ikke vært så opptatt av. Forøvrig har Aiko (16 mnd) et spesielt hilserituale: Hun legger munnen rundt hendene våre, uten å bite. Jeg kjenner det igjen fra ulveatferd, hvor ulvene hilser på alfatispa og -hannen ved å legge munnen rundt kjevene deres, så jeg synes det er hyggelig, jeg. Dessuten gjør hun det bare på dem hun kjenner godt... :ahappy:

Skrevet

Amiga holder gjerne i kanten på genseren min ol når jeg koser med henne. Hun vil bare holde mens vi koser, spiser eller drar ikke. Bare holder så jeg ikke går med en gang :ahappy:

Skrevet

Slenger meg på her jeg, for vi har ei lita frøken som også er litt bitete. Jeg har forsøkt å trene det litt vekk, for ungene blir så frustrerte når valpen biter dem. Det har gjort at hun ikke biter meg, men ungene er fortsatt fritt vilt. Hun er også ganske ekstrem til å hoppe og bite i klærne. Har bitt hull i mange klær og nye dunjakker. Det blir jo bare sånne småhull, men irriterende likevel.

Jeg er ganske avslappa da, for dette er vel normalt. Jeg er bare usikker på hvor mye tid vi skal bruke på det. Er det valpeadferd eller blir det verre etterhvert hvis vi ikke gjør noe nå på en måte?

Skrevet

Jeg lar ikke Imouto herje på med meg, og når Aiko fikk helt raptus og beit vilt rundt seg i lifta, så bandt jeg henne fast i bokhylla til hun roa seg ned. Jeg trur det er viktig å skille på herjebiting og biting som valpene bare få ut, fordi det klør så vanvittig i tenna. Biting i klær så det blir hull, og biting i forbindelse med lek (sånn at det gjør vondt), hadde jeg forsøkt å roe ned, ved å fjerne valpen, si au, stryke rolig på dem til de roer seg osv.. Biting mens man koser eller idet de får tak i noe som ser digg ut, er bare normalt, og pleier etter min erfaring (som riktignok ikke er så stor) å gå over idet melketenna detter ut. :ahappy:

Skrevet

Men hva kan man forvente på en måte, av en valp. Vår er 17 uker i morgen. Det er jo selvsagt indivduelt, men kan man forvente at hun skal sitte pent når vi kommer hjem feks? Vi overser henne til hun roer seg, og etter en stund hører hun på oss når vi sier sitt også hilser vi. Men hun spretter jo fort ut av sitten når vi endelig hilser, så dette repeterer vi hundre millioner ganger. Hun blir jo helt overlykkelig når vi endelig kommer hjem. Og det er da hun er på sitt villeste mtp biting og hopping. Sånn ellers i hverdagen så hopperbiter hun ikke så mye, men hun mååå jo bare bite litt i buksebeina når vi traver fram og tilbake.

Og unger og valp liksom... barna står og vil klappe, hunden biter i hånda, barnet trekker til seg hånda, hunden hopper etter og tror det er lek, så prøver vi på nytt og samme skjer. Ja, så jeg skjønner jo valpen også, det er jo ikke bare enkelt når fingrene er så fristende.

Skrevet

Men hva kan man forvente på en måte, av en valp. Vår er 17 uker i morgen. Det er jo selvsagt indivduelt, men kan man forvente at hun skal sitte pent når vi kommer hjem feks? Vi overser henne til hun roer seg, og etter en stund hører hun på oss når vi sier sitt også hilser vi. Men hun spretter jo fort ut av sitten når vi endelig hilser, så dette repeterer vi hundre millioner ganger. Hun blir jo helt overlykkelig når vi endelig kommer hjem. Og det er da hun er på sitt villeste mtp biting og hopping. Sånn ellers i hverdagen så hopperbiter hun ikke så mye, men hun mååå jo bare bite litt i buksebeina når vi traver fram og tilbake.

Og unger og valp liksom... barna står og vil klappe, hunden biter i hånda, barnet trekker til seg hånda, hunden hopper etter og tror det er lek, så prøver vi på nytt og samme skjer. Ja, så jeg skjønner jo valpen også, det er jo ikke bare enkelt når fingrene er så fristende.

Det der er nok veldig individuelt.. Min på 13 uker hopper ikke på meg, og sitter pent å venter på meg når jeg kommer hjem. Riktignok er hun vilter fordi hun er veldig glad, men ikke noe mer enn forventet. Kanskje dere burde trene litt på "hjemkomstritualet"?

Min biter ikke, annet enn smånapping og kosebiting på en måte.. men det også kan jo skremme barn og slikt.

Skrevet

Jeg har måtte lære mine 2 eldste tantebarn hvordan de skal være med hundene. Når de kommer på besøk så holder jeg hundene adskildt til alle har fått av seg klær og kommet inn etc. Så får de hundene hilse. Hu eldste av tantebarna er fortsatt litt redd Amiga, hun synes hun er morsom etc, men hun krøller hendene inn mot brystet hyler og løper rundt og Amiga tar det som lek, så vi har lært henne at skal hun bort til hunden må hun heller vise hendene, så slikker Amiga på hendene hennes og hun kan klappe henne ol. Men å hyle og løpe avgårde resulterer i at Amiga løper etter.

Mitt neste eldste tantebarn forguuuder Amiga, hun blir direkte sur på meg om jeg ikke har henne med meg på besøk. Og hun er ikke redd henne lengre, hun ble redd første gangen fordi hun trodde den kom til å være mye mindre (type 8 uker valp,og hun møtte henne om 13ish). Men hun lærte fort å leke med henne. Og hun sitter på kjøkkenet og sier til Amiga (som er veldig tolmodig) DU LØPER ETTER BALLEN, NÅR JEG KASTER DEN! også må du kommeh it med den. Hun er iallefall ikke redd lengre, drar henne i halen, holder fast, har henne i senga, inni teltet. leker etc. Så det synes jeg er veldig koselig, og Amiga elsker jo barn så hun storkoser seg :(

Men jeg ser at Amiga fortsatt prøver å kosebite litt, når hun nest eldste går for å gjøre noe annet så vil Amiga være med og tar litt tak i henne, og samme med nese hoppe bite kosinga så må vi passe veldig på. Når vi setter oss på huk må vi passe på at hun ikke hopper på babyen etc, fordi hunv il jo bare nusse på den fordi den er så herlig :(

Eneste de ikke har forstått er at de ikke får lov til å røre Foxi, jeg skjønner det er vanskelig å skille mellom de to, men vi jobber med saken.

Jeg derimot synes kosebiting til Amiga er helt ok, for du har valget om at hun holder litt i genseren min, eller at du blir rundvasket :(

Skrevet

Hoho, vår Lotte beit heller ikke noe særlig de første ukene, men nå er hun nok i sin mest ekstreme periode, tenker jeg.

Lær barna å ikke mase på valpen. De kan sette seg på bakken og la Lotte søke kontakt sjøl. De må være passive, og absolutt ikke strekke fram hender for å klappe på hodet eller lignende. Idet Lotte blir rolig, kan de rolig stryke på henne, veldig rolig, og snakke beroligende til henne. Hvis Lotte begynner å herje, tar de vekk hender og er passive igjen, og kan gjerne fortsette å snakke rolig til henne. Hvis hun blir rolig igjen, kan det hele avsluttes ved at dere voksne roser henne rolig, mens barna går sin vei. Hele poenget er at barna må læres at det er de som forsterker atferden til Lotte ved å strekke fram hender som hun kan bite i (fordi dere ikke har vist henne en alternativ oppførsel). Lotte må ikke få rom til å oppføre seg "rabiat", samtidig som hun må få være valp. Dere må lære henne å være rolig. :(

Skrevet

*noterer*

Vi snakket masse om hvordan vi ville ha hunden vår før vi hentet valpen og hvilke møbler den skulle få ligge i og hvor den ikke skal være og slikt. Og ungen er ganske flinke, men det er sikkert lurt å drille de litt på at de blir passiv når Lotte ikke gjør som vi vil. Det er jo ikke så enkelt, men vi får holde ut! Nå skal jeg lage en ny tråd, kjenner jeg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...