Gå til innhold
Hundesonen.no

Kosebiting?


Enits

Recommended Posts

Jeg har lagt merke til at Nala ofte småbiter eller napper når vi koser med henne. Og lurer litt på om dette er forsøk på å få til lek, eller om det rett og slett er kosebiting?

Hvordan kan man evt avlære hunden med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idet hun er ferdig med tannfelling, kommer sannsynligvis 90% av all biting til å forsvinne. :ahappy: Å "trene" det vekk hadde jeg ikke vært så opptatt av. Forøvrig har Aiko (16 mnd) et spesielt hilserituale: Hun legger munnen rundt hendene våre, uten å bite. Jeg kjenner det igjen fra ulveatferd, hvor ulvene hilser på alfatispa og -hannen ved å legge munnen rundt kjevene deres, så jeg synes det er hyggelig, jeg. Dessuten gjør hun det bare på dem hun kjenner godt... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på her jeg, for vi har ei lita frøken som også er litt bitete. Jeg har forsøkt å trene det litt vekk, for ungene blir så frustrerte når valpen biter dem. Det har gjort at hun ikke biter meg, men ungene er fortsatt fritt vilt. Hun er også ganske ekstrem til å hoppe og bite i klærne. Har bitt hull i mange klær og nye dunjakker. Det blir jo bare sånne småhull, men irriterende likevel.

Jeg er ganske avslappa da, for dette er vel normalt. Jeg er bare usikker på hvor mye tid vi skal bruke på det. Er det valpeadferd eller blir det verre etterhvert hvis vi ikke gjør noe nå på en måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ikke Imouto herje på med meg, og når Aiko fikk helt raptus og beit vilt rundt seg i lifta, så bandt jeg henne fast i bokhylla til hun roa seg ned. Jeg trur det er viktig å skille på herjebiting og biting som valpene bare få ut, fordi det klør så vanvittig i tenna. Biting i klær så det blir hull, og biting i forbindelse med lek (sånn at det gjør vondt), hadde jeg forsøkt å roe ned, ved å fjerne valpen, si au, stryke rolig på dem til de roer seg osv.. Biting mens man koser eller idet de får tak i noe som ser digg ut, er bare normalt, og pleier etter min erfaring (som riktignok ikke er så stor) å gå over idet melketenna detter ut. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva kan man forvente på en måte, av en valp. Vår er 17 uker i morgen. Det er jo selvsagt indivduelt, men kan man forvente at hun skal sitte pent når vi kommer hjem feks? Vi overser henne til hun roer seg, og etter en stund hører hun på oss når vi sier sitt også hilser vi. Men hun spretter jo fort ut av sitten når vi endelig hilser, så dette repeterer vi hundre millioner ganger. Hun blir jo helt overlykkelig når vi endelig kommer hjem. Og det er da hun er på sitt villeste mtp biting og hopping. Sånn ellers i hverdagen så hopperbiter hun ikke så mye, men hun mååå jo bare bite litt i buksebeina når vi traver fram og tilbake.

Og unger og valp liksom... barna står og vil klappe, hunden biter i hånda, barnet trekker til seg hånda, hunden hopper etter og tror det er lek, så prøver vi på nytt og samme skjer. Ja, så jeg skjønner jo valpen også, det er jo ikke bare enkelt når fingrene er så fristende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva kan man forvente på en måte, av en valp. Vår er 17 uker i morgen. Det er jo selvsagt indivduelt, men kan man forvente at hun skal sitte pent når vi kommer hjem feks? Vi overser henne til hun roer seg, og etter en stund hører hun på oss når vi sier sitt også hilser vi. Men hun spretter jo fort ut av sitten når vi endelig hilser, så dette repeterer vi hundre millioner ganger. Hun blir jo helt overlykkelig når vi endelig kommer hjem. Og det er da hun er på sitt villeste mtp biting og hopping. Sånn ellers i hverdagen så hopperbiter hun ikke så mye, men hun mååå jo bare bite litt i buksebeina når vi traver fram og tilbake.

Og unger og valp liksom... barna står og vil klappe, hunden biter i hånda, barnet trekker til seg hånda, hunden hopper etter og tror det er lek, så prøver vi på nytt og samme skjer. Ja, så jeg skjønner jo valpen også, det er jo ikke bare enkelt når fingrene er så fristende.

Det der er nok veldig individuelt.. Min på 13 uker hopper ikke på meg, og sitter pent å venter på meg når jeg kommer hjem. Riktignok er hun vilter fordi hun er veldig glad, men ikke noe mer enn forventet. Kanskje dere burde trene litt på "hjemkomstritualet"?

Min biter ikke, annet enn smånapping og kosebiting på en måte.. men det også kan jo skremme barn og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har måtte lære mine 2 eldste tantebarn hvordan de skal være med hundene. Når de kommer på besøk så holder jeg hundene adskildt til alle har fått av seg klær og kommet inn etc. Så får de hundene hilse. Hu eldste av tantebarna er fortsatt litt redd Amiga, hun synes hun er morsom etc, men hun krøller hendene inn mot brystet hyler og løper rundt og Amiga tar det som lek, så vi har lært henne at skal hun bort til hunden må hun heller vise hendene, så slikker Amiga på hendene hennes og hun kan klappe henne ol. Men å hyle og løpe avgårde resulterer i at Amiga løper etter.

Mitt neste eldste tantebarn forguuuder Amiga, hun blir direkte sur på meg om jeg ikke har henne med meg på besøk. Og hun er ikke redd henne lengre, hun ble redd første gangen fordi hun trodde den kom til å være mye mindre (type 8 uker valp,og hun møtte henne om 13ish). Men hun lærte fort å leke med henne. Og hun sitter på kjøkkenet og sier til Amiga (som er veldig tolmodig) DU LØPER ETTER BALLEN, NÅR JEG KASTER DEN! også må du kommeh it med den. Hun er iallefall ikke redd lengre, drar henne i halen, holder fast, har henne i senga, inni teltet. leker etc. Så det synes jeg er veldig koselig, og Amiga elsker jo barn så hun storkoser seg :(

Men jeg ser at Amiga fortsatt prøver å kosebite litt, når hun nest eldste går for å gjøre noe annet så vil Amiga være med og tar litt tak i henne, og samme med nese hoppe bite kosinga så må vi passe veldig på. Når vi setter oss på huk må vi passe på at hun ikke hopper på babyen etc, fordi hunv il jo bare nusse på den fordi den er så herlig :(

Eneste de ikke har forstått er at de ikke får lov til å røre Foxi, jeg skjønner det er vanskelig å skille mellom de to, men vi jobber med saken.

Jeg derimot synes kosebiting til Amiga er helt ok, for du har valget om at hun holder litt i genseren min, eller at du blir rundvasket :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoho, vår Lotte beit heller ikke noe særlig de første ukene, men nå er hun nok i sin mest ekstreme periode, tenker jeg.

Lær barna å ikke mase på valpen. De kan sette seg på bakken og la Lotte søke kontakt sjøl. De må være passive, og absolutt ikke strekke fram hender for å klappe på hodet eller lignende. Idet Lotte blir rolig, kan de rolig stryke på henne, veldig rolig, og snakke beroligende til henne. Hvis Lotte begynner å herje, tar de vekk hender og er passive igjen, og kan gjerne fortsette å snakke rolig til henne. Hvis hun blir rolig igjen, kan det hele avsluttes ved at dere voksne roser henne rolig, mens barna går sin vei. Hele poenget er at barna må læres at det er de som forsterker atferden til Lotte ved å strekke fram hender som hun kan bite i (fordi dere ikke har vist henne en alternativ oppførsel). Lotte må ikke få rom til å oppføre seg "rabiat", samtidig som hun må få være valp. Dere må lære henne å være rolig. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*noterer*

Vi snakket masse om hvordan vi ville ha hunden vår før vi hentet valpen og hvilke møbler den skulle få ligge i og hvor den ikke skal være og slikt. Og ungen er ganske flinke, men det er sikkert lurt å drille de litt på at de blir passiv når Lotte ikke gjør som vi vil. Det er jo ikke så enkelt, men vi får holde ut! Nå skal jeg lage en ny tråd, kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...