Gå til innhold
Hundesonen.no

CACIB på utenlandsk hund


SiriEveline

Recommended Posts

Chico er en kleiner münsterländer som er født i USA og flyttet til Mexico som 8 uker og der bodde han i 3 år, i løpet av den tiden har han ihvertfall et cacib, om ikke flere (litt usikker her, men det skal sjekkes). Han er amerikansk og meksikansk champion, og dette ble han mens han bodde i Mexico.

Som 3åring flyttet han til Norge og idag tok han sitt første norske CACIB. Si at han har et CACIB fra Mexico (han ble VV-07 i Mexico) som beboer der, og nå et CACIB i Norge som beboer her og da mangler han jo to CACIB, hvorav minst et av de må være i utlandet (f.eks. Sverige).

Men så er det jo sånn at hunden må være champion i enten rasens eller eierens hjemland. En periode var jo eierens hjemland Mexico og der er han champion, han er også champion i landet han er født.. men hans nåværende hjem (Norge), er han ikke champion.

Hva trenger vi da? Må han bli champion her til lands også? Eller holder de championatene han har? Hvor kan CACIBene vinnes for å bli Int UCH?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant problemstilling, jeg har ikke vært borti lignende før, og har dermed ikke noe svar til deg.

Skal jeg gjette, vil jeg tro at han må være tysk eller norsk champion siden han bor i Norge på det tidspunktet han oppnår det siste CACIB'et som utløser det internasjonale championatet. Men dette er altså ren gjetting. Jeg ville kontaktet NKK og hørt med dem.

Det amerikanske championatet vil jeg tro ikke teller, siden det ikke er et FCI-land.

Men for ditt siste spørsmål, så er svaret ethvert land som er medlem av FCI. Nå er det jo to ulike internasjonale championat å oppnå, grovt sett med og uten jaktpremiering, men han har ikke slike resultat? For om han har jaktpremiering holder det med CACIB i to land.

Uansett er det bare å finne en passende utstilling dere kan tenke dere å delta på, og dra dit. Sverige og Danmark er jo nærliggende, Finland er det mange som reiser til. Jeg vet mange drar til nordtyske utstillinger for å jakte på CACIB, ikke så mye lengre å dra enn til enkelte danske utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant problemstilling, jeg har ikke vært borti lignende før, og har dermed ikke noe svar til deg.

Skal jeg gjette, vil jeg tro at han må være tysk eller norsk champion siden han bor i Norge på det tidspunktet han oppnår det siste CACIB'et som utløser det internasjonale championatet. Men dette er altså ren gjetting. Jeg ville kontaktet NKK og hørt med dem.

Det amerikanske championatet vil jeg tro ikke teller, siden det ikke er et FCI-land.

Men for ditt siste spørsmål, så er svaret ethvert land som er medlem av FCI. Nå er det jo to ulike internasjonale championat å oppnå, grovt sett med og uten jaktpremiering, men han har ikke slike resultat? For om han har jaktpremiering holder det med CACIB i to land.

Uansett er det bare å finne en passende utstilling dere kan tenke dere å delta på, og dra dit. Sverige og Danmark er jo nærliggende, Finland er det mange som reiser til. Jeg vet mange drar til nordtyske utstillinger for å jakte på CACIB, ikke så mye lengre å dra enn til enkelte danske utstillinger.

Han har det amerikanske championatet i navnet sitt her i Norge da, men uansett så har den vel lite å si i forhold til Int UCH'en.

Foreløpig er han ikke jaktpremiert, men jeg tenkte meg også til at han må være champion enten her, eller i Tyskland. Og enkleste løsningen ser ut til å komme oss ut på jaktprøve og håpe på det beste, for vi jobber masse med det.

Men morro å komme seg til Sverige og få sanket CACIB der og da.

Og tusen takk for flott svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har det amerikanske championatet i navnet sitt her i Norge da, men uansett så har den vel lite å si i forhold til Int UCH'en.

Foreløpig er han ikke jaktpremiert, men jeg tenkte meg også til at han må være champion enten her, eller i Tyskland. Og enkleste løsningen ser ut til å komme oss ut på jaktprøve og håpe på det beste, for vi jobber masse med det.

Men morro å komme seg til Sverige og få sanket CACIB der og da.

Og tusen takk for flott svar :wub:

Jeg mente ikke at det amerikanske championatet ikke teller som i at han ikke får ha tittelen - men siden USA ikke er med i FCI, tviler jeg sterkt på at en kan bruke en amerikansk tittel som grunnlag for en internasjonal tittel.

Lykke til med CACIB-sanking og jaktprøver - og skriv gjerne hva NKK svarer om du spør, det er en interessant problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • My gawd! Tenkte jeg skulle være smart og be Ede om utgangsstilling uten godbit fremme. Han har tatt det på verbal cue uten håndsignal lenge, og har koblet at det fiskes opp godis fra lomma om den ikke er i hånden. Tiden var inne, trodde jeg.  Middagen stod klar i en boks i hylla, men han så meg ikke sette den der, og den har stått der lenge med lokk på, så han koblet ikke fra lukten at det var tid for servering da jeg ba ham i utgangsstilling. Han bare så dumt på meg. Ba flere ganger. Fikk en halvhjertet sitt en halvmeter fra i 90 graders vinkel på håndsignal uten godbit. Han skulet mistenksomt på meg. Ga ham en matbit allikevel for å hinte om at de ville hagle om han bare gjorde som han fikk beskjed om. Ba på nytt om det samme. — Nope, mente Ede om det.  Spin? — Okey da. Sakte, uengasjert, ikke en full rotasjon, men fikk en matbit for den. Twirl? — Fine. Ga en uengasjert, men håpefull twirl.  Fikk matbit for den også. Ba ham om utgangsstilling høyre, fordi jeg tenkte han kanskje var mer interessert i noe han nylig har lært og ikke er lei av. — Ikke interessert. Brukte håndsignal og fikk noe halvhjertet, slapt, tregt, skeivt, og han satte seg seigt for langt bak. Fisket frem en matbit fra boksen allikevel. Målet er å få ham til å forstå at det kommer belønning selv om den ikke er i hånden, det ikke lukter fra lommene og jeg ikke har godbitpung på meg.  Utgansstilling venstre?  — Håner du meg?!  La på håndsignal. — Hvor er maten?! Ede snuste demonstrativt på hånden, så foraktelig og bebreidende opp på meg og FNØS, som for å sette meg på plass om at han ikke er slaven min, it's the other way around, bitch! Jeg "hjalp" ham til posisjon med fysisk makt, eller forsiktig guidance med hendene, alt ettersom en ser det. Han var sur, men tok matbiten for "vel" utført oppdrag.  Så tok jeg en matbit i hånden, og jaggu var det en som våknet, gitt! Kvikk og presis og rask og PÅ som en champion. Ingen slinger i valsen når det var godbit i hånden. Ba ham en gang til uten noe i hånden eller lomma. Han ble sint. Så gjennomført fornærmet av å bli utsatt for the AUDACITY fra meg. Å ***** be ham opptre som en sirkusklovn uten å gi ham lønnsgaranti kunne jeg bare drite og dra for.  You had to be there. Det ansiktsuttrykket hans. Kroppsspråket. Lyden. Ikke snakk om at han ville nedverdige seg til å gjøre triks uten å VITE med absolutt sikkerhet at det ble betalt per triks i en faderlig fart. Resten av middagen står på hylla mens jeg revurderer life choices, metoder og strategier over en kaffe.  Stemningen er til å ta og føle på her backstage i oppløpet til sportskarrieren og det ser mørkt ut for øyeblikket. 
    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...