Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man klipper for mye av neglen..


Enits

Recommended Posts

Dyrebutikk:)

noe du kjøper som du kan bruke ja, en type "pulver" som man holder på kloen som blør i 10 sekunder eller noe slikt etter man har skyllt den i kalt vann:)

Fikk prøve det på utstilling en gang, fungerer kjempebra ;) Så bare måtte kjøpe å ha i hus i tilfelle:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid blodstopppulver framme når jeg klipper klør, for sikkerhets skyld. Om det skulle begynne å blø tar man litt på fingeren, holder det inntil der det blør i noen sekunder, og vips er det over. Det finnes "flytende" blodstopp også, men jeg har bedre erfaring med pulveret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhu, var borti det samme her tidligere i uka. Skulle begynne tidlig å tilvenne til kloklipp, så allerede dagen etter at han kom i hus tok jeg frem Millers Forge. Fremlabbene gikk jo veldig greit! Viste han først tanga, så en godbit, så tanga litt hit og dit og opp til nesen igjen, touche potene og ny godbit. Så var det å klippe i full fart mens han tygde. Jeg var ferdig med framlabbene før han fikk sagt "gobit".

Fremlabbene gikk som sagt så bra, at jeg kanskje var litt "bråkjekk" da jeg skulle klippe første baklabb. Etter bare èn bak-klo, så "tuppet" han til oppover med bakfoten på nr to, så jeg klipte for langt inn på den. Og det blødde! Jeg var nødt til å stenge ham inne på pc-rommet så han ikke skulle blø ned hele huset! Det så ut som en massakre her inne, og jeg sverget med meg selv at jeg skal kjøpe det blodstopper-pulveret jeg har lest om, før jeg klipper klørne hans èn gang til! ;)

Han blødde i en halvtime, i tillegg til at det begynte å blø igjen flere ganger utover kvelden etter hver gang han hadde klødd seg på halsen ved halsbåndet. Når vi var ute ble det røde spor i snøen etter han, men pga kulda så blødde det ikke så ille utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhu, var borti det samme her tidligere i uka. Skulle begynne tidlig å tilvenne til kloklipp, så allerede dagen etter at han kom i hus tok jeg frem Millers Forge. Fremlabbene gikk jo veldig greit! Viste han først tanga, så en godbit, så tanga litt hit og dit og opp til nesen igjen, touche potene og ny godbit. Så var det å klippe i full fart mens han tygde. Jeg var ferdig med framlabbene før han fikk sagt "gobit".

Fremlabbene gikk som sagt så bra, at jeg kanskje var litt "bråkjekk" da jeg skulle klippe første baklabb. Etter bare èn bak-klo, så "tuppet" han til oppover med bakfoten på nr to, så jeg klipte for langt inn på den. Og det blødde! Jeg var nødt til å stenge ham inne på pc-rommet så han ikke skulle blø ned hele huset! Det så ut som en massakre her inne, og jeg sverget med meg selv at jeg skal kjøpe det blodstopper-pulveret jeg har lest om, før jeg klipper klørne hans èn gang til! ;)

Han blødde i en halvtime, i tillegg til at det begynte å blø igjen flere ganger utover kvelden etter hver gang han hadde klødd seg på halsen ved halsbåndet. Når vi var ute ble det røde spor i snøen etter han, men pga kulda så blødde det ikke så ille utendørs.

Akkurat slik her og! hehe.. fremlabbene gikk jo så fint, så ble kanskje litt bråkjekk bak ja.. og så har hun svarte negler bak, så er ikke så lett å se heller..

men sånt pulver skal jeg kjøpe før jeg klipper klørne igjen ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp Kaliumpermanganat i pulverform på apoteket. Et glass varer omtrent to hundeliv og er ikke dyrt. ;)

Når jeg klipper klør på store hunder (store klør) tar jeg litt av pulveret i lokket og dersom det begynner å blø så tørker jeg bare av blodet med papir og stikker kloa nedi lokket med pulver.

Med små hunder (små klør) tørker jeg av blodet med papir også synes jeg det er greiere å ta litt av pulveret på en q-tip og trykke den inntil kloa istedenfor den varianten med lokket.

Men det er ingen krise om det begynner å blø, det er et stykke inn til nerven i kloa. :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, har vært borti det samme:/ Hos oss har det skjedd 2 ganger, første gangen brukte jeg potetmel og det stoppet med å blø med en gang. Andre gangen hadde vi ikke det i huset, så man var snartenkt og brukte vanlig hvetemel, funket det også! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hunden har eg heldigvis ikkje klipt for langt ennå, men klipte en gang på ei kanin. Det blødde noko ekstremt, og me fekk ikkje stoppa det før me hadde på potetmel.. Makan til blod som kan komme ut av ei lita klo.. Synes synn på kanina den gangen altså! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har klipt klørne på valpen tre ganger etter vi fikk han i hus for to måneder siden, men heldigvis har han ikke blødd enda. Er livredd for å klippe for langt inn, men ble litt beroliget nå når jeg ser at dere skriver at nervene sitter lenger inn. Er jo livredd for å påføre han vondt. :D Heldigvis har han bare fire svarte klør, så resten går heldigvis ganske greit å klippe. :lol: Men jeg skal ta med meg tipset om potetmel i bakhodet om jeg klipper for langt inn en gang. :lol: Tror ikke jeg kommer til å kjøpe inn noe blodstopp, siden jeg føler jeg er såpass dreven på kloklipping av jeg ikke tror han kommer til å blø særlig ofte. Har klippet klør på marsvin og katter i alle år. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har enda ikke klippet for langt inn på valpen min, men har gjort det en del ganger på vår forrige hund. Har alltid gått bra, og hun har vært flink til å sitte i ro. Blodet har somregel stoppet av seg selv da :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...