Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære han å bære apporten helt inn?


Midas

Recommended Posts

Jeg og Midas holder på å sulle litt med apporttrening, og vi har et lite problem. Midas er så ivrig når han henter apporten, og gleder seg så innmari til belønningen (ja, han er matvrak) at han legger ned apporten en meter før han kommer til meg. Hvordan kan jeg lære han at han skal bære den helt inn? Bør jeg bruke belønning med lavere verdi for han eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Foxi som også kaster den fra seg trente jeg bare inn at hun skal alltid holde på den når hun har den, helt til jeg tar frem handa. Så jeg trente inn at hun satt i utgangsstilling og holdt, fulgte etter og holdt. at jeg kunne leke idiot og hun holdt den. Alt for å forsikre meg at hun holdt den. I det jeg tok frem hånda så slapp hu den og fikk godbiter. Etterhvert satte jeg det sammen så jeg kastet apporten,hun hentet løp tilbake og satte seg på plass og holdt heeelt til jeg tok frem handa. Er iallefall sånn jeg løste problemet. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, men da må jeg bare be han om å holde den noen sekunder i starten da, så han lykkes? For jeg tror at hvis han ikke lykkes og slipper den mange ganger så vil han miste motet. Jeg får prøve det, og bare gjøre det kjempeenkelt i starten :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort som Anette beskriver - fokusert på å gjøre det supermoro og ubetinget positivt å være hos meg med bukken. Jeg hadde dog et annet problem - at apportbukken ble "my precious" og at hun ikke ville gi den fra seg.

Jeg har fokusert på moro hos meg blant annet ved å terpe og terpe med henne i utgangsposisjon, hun holder bukken, og jeg pælmer godis i trynet hennes når hun har holdt en stund - jeg gjør det for at jeg ikke skal belønne slippen, hun skal holde til belønningen kommer. Og jeg bruker godis fordi det vinner over alle leker. Dette har jeg gjentatt evigmange ganger.

Jeg har også gått med henne i FVF med bukken i munnen - også for å venne henne til å gå og bære samtidig. Jeg får ingen "my precious"-effekt på henne i den sammenhengen, altså er det mulig for oss å gjøre dette. Går, stopper, og om hun setter seg i utgangsstilling er det hallejula og hele julaften i belønning.

En annen variant jeg fikk tips om på sist treningssamling, som fungerte godt for oss, er å bruke lenka og ta musesteg. Det vil si at jeg legger bukken på bakken, har X'en i lenka, og når hun griper bukken beveger jeg meg bort fra henne - hun fulgte da etter meg, vi jogget og danset bortover banen og hadde moro, før jeg etter hvert fikk henne inn på plass, og belønnet masse - om hun ikke satte seg med en gang belønnet jeg for det, poenget var å ha moro og AVSLUTTE inntil meg. Etter hvert skjønte hun at det var lurt å sette seg, og jeg belønnet det om mulig enda mer. Dermed får du trent inn at de holder selv om de holder høy fart, og det blir en hjernevask på å ende hos fører.

Lenka er en sikkerhetsline for å unngå "my precious"-runder, men jeg vil tro det kan fungere på din hund også. Jeg unngår så langt det går å ha stram line eller nappe i den, hun skal følge på egen vilje for å få lærdom av det, men om fører er kul og lokkende vil trolig hunden bli med når du beveger deg vekk, så kan du gradvis justere deg slik at dere løper paralelt, og deretter kan stoppe sammen.

Ga det noen mening? Lettere å vise enn å forklare... Men det er så lett å hive bukken, la bikkja løpe ut og deretter være så klovn en bare kan for at hunden skal komme tilbake. Da kan belønningen bli for mye for hunden - eller du får en hund som ikke gidder komme tilbake om en står rolig som på stevne, det erfarte jeg, og hun lagde seg "my precious"-vaner for å sette meg i gang i klovneleken :lol: Ved å ha lenka som bindeledd og hjernevaske på dette med frivillig og positiv og roligere innkomst, tror jeg at jeg med min hund får et bedre resultat, i det minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du må terpe på hold fast, og at det ikke fører til noe når han slipper apporten, samt under litt forstyrrelse/"provokasjon". Jeg dytter godbit borti nese, lepper, legger oppå klossene på apportbukken/på siden av dummien, sprer rundt dem med godis, ruller tennisball/kong osv. Når jeg starter med dette så bruker jeg synlig belønning i ene hånda, ser jeg antydning til at grepet blir dårlig/tunga ruller så kliper jeg hånda igjen, eventuelt tar den på ryggen, og gjør et nytt forsøk like etterpå. Da pleier de fleste å knipe godt i bukken etter et par repetisjoner hvor de blir "snytt" for belønning. Kravene er selvsagt lave i starten, og blir høyere etterhvert. Jeg gjør det samme både i utgangsstilling og når de er foran meg. Begynner bare med godbit i hånda (omvendt lokking), og øker på med mer provokasjon etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du må terpe på hold fast, og at det ikke fører til noe når han slipper apporten, samt under litt forstyrrelse/"provokasjon". Jeg dytter godbit borti nese, lepper, legger oppå klossene på apportbukken/på siden av dummien, sprer rundt dem med godis, ruller tennisball/kong osv. Når jeg starter med dette så bruker jeg synlig belønning i ene hånda, ser jeg antydning til at grepet blir dårlig/tunga ruller så kliper jeg hånda igjen, eventuelt tar den på ryggen, og gjør et nytt forsøk like etterpå. Da pleier de fleste å knipe godt i bukken etter et par repetisjoner hvor de blir "snytt" for belønning. Kravene er selvsagt lave i starten, og blir høyere etterhvert. Jeg gjør det samme både i utgangsstilling og når de er foran meg. Begynner bare med godbit i hånda (omvendt lokking), og øker på med mer provokasjon etterhvert.

Er det jeg har gjort for å kvalitetsikre alt vi gjør, alle sitt dekk,stå,hold,ligg,krypp whatever kvalitetsikres. Starter med godbiten synlig, rører hu seg går den bak ryggen (det er enda mer sterkt enn å bare lukke handa, og jeg merker at de tar det forterre enn å lukke handa). Amiga fikk nemlig for seg at da kunne hun bare bryte opp handa mi nemlig. Etterhvert kan jeg provosere mer, kaste baller, frisbeer og alt rundt henne. hu skal sitte og GJETT om det blir julaften når jeg løser henne ut da :D

omvendt lokking :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du har begynt i motsatt ende enn hva jeg ville ha gjort. Å løpe ut og hente apporten er det siste jeg lærer inn, jeg begynner med at hunden skal være foran meg å lære seg å holde, no matter what. Jeg har brukt shaping, og belønnet for at hunden griper over den og etterhvert holder fast. Sier ALDRI 'slipp' etc, men belønner direkte når hunden har apporten i munnen (enten med leke eller mat. Mange hunder vil i starten ikke forstå at den kan slippe apporten for å ta belønningen, men det lærer de seg fort nok). Er man nødt til å gi en kommando for å få hunden til å slippe, så tror jeg man har gjort noe feil. Jeg prøver å strebe etter å få en hund som mer enn gjerne vil inn til meg med apportbukken, for å komme seg i utgangsstilling og deretter få belønning. Den skal ikke ha lyst til å ha apportbukken selv. Apportbukken skal være en nøytral gjenstand, og derfor lærer jeg hunden det med en gang ved å shape "hold-fast" inne hos meg. Begynner man direkte med å kaste ut apporten, tenner man som oftest jaktleken i hunden, og man kan slite med 1) tygging, 2) støting, 3) hunden forstår ikke prinsippet med at det faktisk ikke er apporten som er moro, og blir mindre bevisst på selve øvelsen. Du kan slite med at hunden ikke holder fast når den er i ro, bare under bevegelse.

Man skal selvsagt se an hunden, det er mange veier til rom, men jeg foretrekker å starte med det grunnleggende. Etterhvert får jeg hunden til å plukke apporten med et fast grep, uten kjeksing eller nøling. Da forsvinner apporten bak ryggen min. Griper den kraftig får den gå rett i lek. Deretter legger jeg apporten ned på bakken, og hunden må løfte den opp derfra og holde fast. Trener parallellt på utgangsstilling, og får hunden til å frivillig tilby både å komme i utgangsstilling og å holde fast.

Få hunden i utgangsstilling og tilby den apporten. Belønn når den holder. Etterhvert presenterer du apportbukken når hunden er på vei inn i utgangsstilling. Kanskje vil den bare stå og se dumt på deg, men den skal til nå være trent på å ikke slippe apporten hvertfall. Om du absolutt ikke får hunden inn i utgangsstilling, så kan du prøve å få den til å gjøre andre ting samtidig som den holder apporten. Hunden må lære å multitaske, det går an å holde ting i munnen og allikevel gå fri ved fot f.eks, eller å komme i utgangsstilling.

Fortsatt unngår jeg å gi kommando for slipp, det gjør jeg nesten bare på konkurranser. Selvsagt - om hunden blir FOR ivrig på å holde fast, og allikevel samarbeider og gjerne vil jobbe med deg, så kan du trene mer på slipp, men jeg ville ikke fokusert på det når du sliter med å få hunden til å holde apporten inne hos deg. Jeg lærer også hunden å holde imot når den har apporten, og jeg prøver å dra i apporten. Dette for at hunden skal holde godt fast. Det hender også at jeg prøver å røske ut apporten av munnen deres også når de er i bevegelse, for at de alltid skal ha et fast grep.

Først når jeg har en hund som frivillig plukker opp apportbukken inne hos meg, med et fast og direkte grep og kommer frivillig inn i utgangsstilling, DA begynner jeg å legge apporten lenger fra meg. Da kjører jeg sjeldent hele øvelsen med at hunden skal helt inn, men får den direkte i lek når den på vei inn til meg, for å få god fart inn.

Angående omvendt lokking, så er det greit å bruke, men husk også at mange hunder er avhengig av forstyrrelser for å f.eks kunne holde fast. Mange hunder har problemer med å sitte i ro og holde fast, men de kan fint bevege seg og holde fast, holde fast når eieren holder en pølse foran nesen på den etc, men med en gang alle forstyrrelsene forsvinner, så slipper hunden apporten eller begynner å tygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker samme innlæringsmetode som Benedicte jeg, men slenger på omvendt lokking rimelig kjapt for mine har ikke hatt problem med å sitte lenge med apporten i munnen uten noe forstyrrelser. Jeg starter dog ikke med omvendt lokking, men hiver det på som en hjelp i kvalitetssikringen. :lol: Og ellers er det et viktig poeng det med å trene ferdig inntil deg før du går videre og får litt avstand på det. Det er det siste jeg også legger inn, for så sant hold fast og gripe/opptakktreningen funker så pleier det å gå veldig greit å få inn løpe ut og inn med apporten (fokuserer mye på grepet og opptaket jeg, for endel av slurvet kommer pga nettopp dårlige opptak og dårlig grep). Mener å ha lest i bloggen din at du hadde trent endel på hold fast, så hoppet bare litt videre (men nå ble jeg usikker på om jeg ikke har blandet deg og en annen en på akkurat det hehe). Benedicte gikk litt grundigere til verks der, med fin forklaring til en metode som jeg syns har fungert veldig bra. :D

Jeg legger forøvrig kjapt inn en slippkommando, men det kommer helt naturlig for meg, og funker omtrent som bra for mine, for det følger jo som regel enten belønning eller mer arbeid etter den "kommandoen", men jeg fokuserer veldig på at det ikke skal bli en "kamp" om apporten, og at de dermed skal vegre seg for å komme inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg legger forøvrig kjapt inn en slippkommando, men det kommer helt naturlig for meg, og funker omtrent som bra for mine, for det følger jo som regel enten belønning eller mer arbeid etter den "kommandoen", men jeg fokuserer veldig på at det ikke skal bli en "kamp" om apporten, og at de dermed skal vegre seg for å komme inn.

Mm, det er en av grunnene til at jeg legger på slipp-kommando veldig sent. 1) Hvis hund og fører kamper om apporten, og hunden vegrer seg for å komme inn, så har man nok gjort noe galt i de tidligere stegene, 2) hunden får ofte forventning om å slippe når den kommer inn til fører, og blir løsere i munnen/man får tygging når den setter seg inn på plass/den skifter grep på vei inn i utgangsstilling.

Hundene mine er som dine og forventer belønning eller en ny oppgave, og derfor har det aldri vært noe problem å lære inn slipp-kommandoen. Slipp-kommandoen er såpass enkel å trene på i forhold til punkt 2 syns jeg, og derfor venter jeg til dette er 100% på plass før jeg legger inn kommandoen for slipp.

Bare sånn for å forklare hvorfor jeg venter så lenge :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode tips! Det er første gang jeg har en hund jeg trener sånn med, så jeg aner ikke i hvilken ende jeg skal begynne, derfor er det så fint å ha sonen! :lol:

Må bare si at jeg ikke har kastet dummy, jeg ha bedt han om sitt og bli, og gått og lagt den ut. Deretter har jeg gått tilbake til han og gitt han ut kommando mens jeg peker ut retningen til dummyen. Jeg har trent endel på at han skal plukke opp og holde, men det har vært når vi har vært iro.

Så om jeg har forstått dere rett så skal jeg bare starte med å lære han å holde apporten og legge på mer og mer forstyrrelser før jeg går videre og ber han om å bære den helt inn til meg og i utgangstilling.

EDIT, Benedicte, når du sier at hvis hunden griper dummyen som du ønsker og du går i lek, bytter du dummyen med en annen leke som du leker med henne med da? Eller leker du med dummyen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med min golden var jeg temmelig newbie på det med retriever og apportering. Men jeg hadde jo to forskjellige metoder på "jaktapportering" med dummy og lydighetsapportering med apportbukk med tanke på avlevering og slikt.

Men grunnprinsippene er jo i og for seg det samme. Apportbukken skal inn på min venstre side, og dummyen tok jeg foran meg. Jeg føler lydighetsapporten gikk ganske greit, for hunden ville gjerne være i lydighetsmodus hele tida. Men med dummyen hadde vi litt problemer med avleveringer (spesielt fra vann (da ville han gjerne riste seg etter avhenting først, og det er ikke heeelt greit på jaktprøver ...)). Her måtte jeg bruke massevis av motivasjon, og egentlig bare blåse i at han hadde dummyen (ved å ta den når han kom inn), og heller rose massevis for at han faktisk kom med den til meg, i stedet for å slippe den en meter foran meg. Dermed terpet vi på avleveringer senere.

I lydigheten kunne jeg absolutt ikke bruke haugevis av ros og motivasjon. Da ble han superhøy, og klarte ikke helt å fokusere. Så der holdt jeg meg lavere på stemme- og kroppsbruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT, Benedicte, når du sier at hvis hunden griper dummyen som du ønsker og du går i lek, bytter du dummyen med en annen leke som du leker med henne med da? Eller leker du med dummyen?

Jeg leker ALDRI med apportgjenstanden, så jeg holder en ny leke opp, ja :hmm:

Se filmen Marthe har lagt ut av Extra, ca 1:07 ut i filmen når de trener apportering over møne. Da går hunden rett i leken når hun kommer inn med apporten, og samme prinsipp kan du bruke med dummy. Men husk at hundene skal ha et litt mykere bitt over dummyen enn de skal ha over treapporten da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...