Forebygging av stress på unghund.

[Ross]

Har egentlig lurt på det mange ganger om eiere av de såkalt aktive rasene gjør dem slik selv,fordi dem er opplært til at "den og den rasen behøver så så mye hjernetrim,og fysisk trim for å trives blabla"

Så da venner de hunden til det i valpestadie/unghundstadiet og vips,senere snur livet seg gjerne med barn og mere gjøremål som ikke gjelder hund og tata så har man en masekopp av en hund.

Jeg kjenner til/har vært kjent med igjennom tidene flere mennesker med hunder- såkalt aktive raser og de er som en hvilken som helst normal hund.Rolig når den skal,ingen nykker.Ofte har eierne ikke hatt så veldig inngående kunnskap om rasen annet enn navnet på rasen...feks...

Kanskje det er fordi eierne flest "ikke visste hva de kjøpte" og derfor ikke visste hvor mye de måtte gjøre med hunden for at den skulle bli fornøyd med livet,og endte opp med en rolig hund?

Just thinking.Føler mange med aktive raser hauser det forferdelig opp hvor mye de trenger.jeg tror hunder blir stressa av hva mennesker mener de trenger.

Veldig enig me dette her..

[Guest 2ne]

Åh, så det skal være forskjell på raser, både utseendemessig og gemyttmessig, men ikke i aktivitetsnivå?

Nei, det er nok riktig det, mine belgere er helt sikkert ikke mer aktive enn hva f.eks en engelsk bulldog er, de er jo avlet for det samme og omtrent likt bygget..

[Raksha]

Åh, så det skal være forskjell på raser, både utseendemessig og gemyttmessig, men ikke i aktivitetsnivå?

Nei, det er nok riktig det, mine belgere er helt sikkert ikke mer aktive enn hva f.eks en engelsk bulldog er, de er jo avlet for det samme og omtrent likt bygget..

Der sa du det jeg tenkte, men ikke fikk formulert.

Menne - jeg har samme rase som Ross jeg, og vet at min hund i en alder av 7mnd hadde tiltet i vinkel med så lite trim som det ble foreslått der. Nå måtte jeg i perioder holde trimmen på et så lavt nivå pga problemer med beina til hunden, og vi holdt seriøst på å bli gale, begge to.

Nei, finne et aktivitetsnivå som passer både eier og hund, og legg inn rutiner inne med at stressing og tassing ikke er lov (fyh - jeg hater hvileløs tassing!)og variasjon i mengde og form for trening/mosjon, så tipper jeg Midas blir en flott fjortiss.

[Midas]

Har egentlig lurt på det mange ganger om eiere av de såkalt aktive rasene gjør dem slik selv,fordi dem er opplært til at "den og den rasen behøver så så mye hjernetrim,og fysisk trim for å trives blabla"

Så da venner de hunden til det i valpestadie/unghundstadiet og vips,senere snur livet seg gjerne med barn og mere gjøremål som ikke gjelder hund og tata så har man en masekopp av en hund.

Jeg kjenner til/har vært kjent med igjennom tidene flere mennesker med hunder- såkalt aktive raser og de er som en hvilken som helst normal hund.Rolig når den skal,ingen nykker.Ofte har eierne ikke hatt så veldig inngående kunnskap om rasen annet enn navnet på rasen...feks...

Kanskje det er fordi eierne flest "ikke visste hva de kjøpte" og derfor ikke visste hvor mye de måtte gjøre med hunden for at den skulle bli fornøyd med livet,og endte opp med en rolig hund?

Just thinking.Føler mange med aktive raser hauser det forferdelig opp hvor mye de trenger.jeg tror hunder blir stressa av hva mennesker mener de trenger.

Det er jo endel hunder av aktive raser som sliter med stress,så derfor vil jo det faktisk være det beste bevis på at det eierne må lære hundene er IKKE hvor mye hjernetrim og styr de skal ha,men hvordan de skal være rolige...

Det blir litt som med Basenjii diskusjonen der det blir sagt at folk med Basenjii sier "de er bare sånn",men hva med aktivehund eierne da? Virker som hundene får være stressa og aktive fordi "de er jo sånn og de trenger mental stimuli" NEI de trenger å lære seg ro,tydeligvis..Altså de trenger ikke så mye stimuli som det er trodd,men omvendt.

Jeg tror det kan være NOE i det du sier. At man kanskje stresser så mye for å gi hunden det den trenger, at hunden selv aldri liksom blir fornøyd. Det gjelder å finne den gyldne middelvei. Det er helt klart forskjell på raser her, og man kan ikke trene en malle likt som en fransk bulldog...(satt på spissen). Hadde Midas fått det aktivitetsnivået som er foreslått, hadde han nok blitt rimelig irriterende, Dina også trenger mye mer enn det...

Der sa du det jeg tenkte, men ikke fikk formulert.

Menne - jeg har samme rase som Ross jeg, og vet at min hund i en alder av 7mnd hadde tiltet i vinkel med så lite trim som det ble foreslått der. Nå måtte jeg i perioder holde trimmen på et så lavt nivå pga problemer med beina til hunden, og vi holdt seriøst på å bli gale, begge to.

Nei, finne et aktivitetsnivå som passer både eier og hund, og legg inn rutiner inne med at stressing og tassing ikke er lov (fyh - jeg hater hvileløs tassing!)og variasjon i mengde og form for trening/mosjon, så tipper jeg Midas blir en flott fjortiss.

Ja, jeg tror nettopp det er trikset. Finne noe som passer, og ikke gjøre det samme hver dag. Han skal lære seg å ha hviledager hvor det ikke skjer annet enn å rusle noen runder. Jeg må bli tryggere på at det jeg tenker er riktig, og ikke være så redd for at hundene mine ikke skal ha det bra Jeg er liksom aldri fornøyd med det de har fått, og alltid skulle det vært mer sånn eller sånn... Hundene er egentlig fornøyde de

Etter at jeg har vært mer streng med Midas, og bestemt at han skal roe seg har han faktisk allerede blitt bedre, og roer seg fortere på kvelden.

[Huldra]

Har egentlig lurt på det mange ganger om eiere av de såkalt aktive rasene gjør dem slik selv,fordi dem er opplært til at "den og den rasen behøver så så mye hjernetrim,og fysisk trim for å trives blabla"

Så da venner de hunden til det i valpestadie/unghundstadiet og vips,senere snur livet seg gjerne med barn og mere gjøremål som ikke gjelder hund og tata så har man en masekopp av en hund.

Jeg kjenner til/har vært kjent med igjennom tidene flere mennesker med hunder- såkalt aktive raser og de er som en hvilken som helst normal hund.Rolig når den skal,ingen nykker.Ofte har eierne ikke hatt så veldig inngående kunnskap om rasen annet enn navnet på rasen...feks...

Kanskje det er fordi eierne flest "ikke visste hva de kjøpte" og derfor ikke visste hvor mye de måtte gjøre med hunden for at den skulle bli fornøyd med livet,og endte opp med en rolig hund?

Just thinking.Føler mange med aktive raser hauser det forferdelig opp hvor mye de trenger.jeg tror hunder blir stressa av hva mennesker mener de trenger.

Det er jo endel hunder av aktive raser som sliter med stress,så derfor vil jo det faktisk være det beste bevis på at det eierne må lære hundene er IKKE hvor mye hjernetrim og styr de skal ha,men hvordan de skal være rolige...

Det blir litt som med Basenjii diskusjonen der det blir sagt at folk med Basenjii sier "de er bare sånn",men hva med aktivehund eierne da? Virker som hundene får være stressa og aktive fordi "de er jo sånn og de trenger mental stimuli" NEI de trenger å lære seg ro,tydeligvis..Altså de trenger ikke så mye stimuli som det er trodd,men omvendt.

Nei, vet du hva, det er jeg ikke helt enig i. Joda, såklart kan man overstimulere en aktiv rase, og den kan bli stresset, men det er noe helt annet enn å gi rasen/hunden det den faktisk trenger!

Jeg kan jo nevne at jeg fulgte "ditt" tips da Tulla var liten; det var lite turer som kan minne om hva både Nenya og Aynï har fått. Tulla fikk mye mer hodetrim og hun fikk selvsagt rast fra seg litt, men det kan ikke sammenlignes med de markaturene både Nenya og Aynï har fått - i meget ung alder. Jeg fulgte rådet om å ikke overdrive treningen da Tulla var ung (opp til ca året), fordi jeg ikke ville ha en stressklump av en hund. Og det funket helt greit det, faktisk. Kanskje litt for godt? Tulla var av et helt annet kaliber enn Nenya; hun var en bedagelig anlagt type, hun tok livet med knusende ro og jeg lurte litt på hva som feilet den "aktive" hunden min. Nå er ikke jeg veldig lysten på å konkludere med at du dermed har rett; unghunder ER forskjellige, selv om de kommer fra aktive raser. Det finnes valper i samme kull som Nenya som er mye mer lik som mor (Tulla), og det finnes valper som er mer lik Nenya. Det jeg kan si er jo at Tulla har blitt en voksen hund med stadig mer energi; fra hun var året til hun var ca fire, har energinivået økt betraktelig. Likevel har jeg savnet enda mer energi, og jeg har savnet hennes krav om aktivitet i større grad. Nenya på sin side har mye mer av dette i seg; hun MÅ få utløp for energien sin, og jeg innrømmer glatt at jeg digger det. Og jeg håper hun vil fortsette å kreve like mye som voksen.

Så kan jeg fortelle om Aynï, som er av en rase som overhodet ikke krever en skit, verken av mosjon eller mental stimulering. Linjene hennes er også ekstremt enkle. Hun var med på utrolig mye som valp, både av turer og av mental stimulering. Men hun ble aldri noen stressbombe, hun er tidenens mest rolige og behagelige hund å ha i hus, og finner aldri på noe tull. Selv ikke da vi hadde kull her og Aynï ble skøvet til side og fikk kun lufteturer over en utrolig lang periode (nærmere to mnd), så stresset hun ikke. Hun lå i sofaen og sov, hun klaget ikke. Hadde det vært motsatt; at Aynï hadde hatt kull og Tulla skulle funnet seg i noe sånt, hadde jeg seriøst hatt en problemhund nå. Og det er vel kjernen i hva vi diskuterer; at noen raser krever mer eller mindre, uavhengig av hva de er blitt vant til.

Hva er da poenget mitt? Jeg tror at det som ligger i rasen genetisk sett, er mye viktigere enn hva man gjør under oppveksten. Tulla ble jo aktiv til tross for en "lat" ungdom, og Aynï ble rolig til tross for en aktiv ungdom. Det vil jo bli spennende å se hvordan Nenya blir til slutt, men genetisk sett vil jeg tro hun blir mer aktiv enn Tulla, noe som som sagt var litt av poenget med det kullet der (og som alle valpekjøpere er gjort oppmerksom på). Foreløpig vil jeg ikke konkludere noe som helst med Nenya; annet enn at det kan se ut som om kombinasjonen jeg gjorde med foreldre mtp aktivitet, har vært slik jeg hadde håpet. Om hun ender opp som en stressbombe, er alt for tidlig å si. Det er jo tross alt mer vanlig at hunder er mest aktive som unghunder og deretter roer seg, ikke at de er rolige som unghunder og at aktivitetsnivået tar seg opp (som hos Tulla). At Nenya til tider trenger litt hjelp med å finne roen ser jeg virkelig ikke på som noe annet enn helt normalt i unghundtiden. Noen raser, eller noen individer (uansett rase) ER mer krevende enn andre i oppveksten - uansett hvordan de ender opp som voksne.

Jeg tror at en avknapp er vel så viktig som hva eieren bedriver av aktivisering under oppveksten. Og jeg tror på at hvis man skal stimulere "på-knappen" er det vel så viktig å stimulere "av-knappen". Hvorfor skulle det være så mye verre å måtte hjelpe til med av-knappen enn med på-knappen egentlig? Det kan være vel så frustrerende å ikke finne på-knappen når det er nettopp pga den man har kjøpt den rasen man har! Jeg vil tro at hvis man har kjøpt en rase som betegnes som aktiv, og denne hunden ikke er så aktiv som man skulle ønsket, kan det være et problem for eieren. Jeg vet i alle fall med meg selv, at jeg mye heller jobber med en avknapp, enn å ergre meg over at hunden som voksen ikke lever opp til det aktivitetsnivået jeg hadde ønsket meg. Det er faktisk ikke alle som ønsker seg daffe hunder som kan ligge i ukesvis og dra seg.. Jeg synes ikke det høres kult ut å ha en hund av en aktiv rase, som ikke krever mer enn min Aynï av en rolig rase.

[Midas]

Nei, vet du hva, det er jeg ikke helt enig i. Joda, såklart kan man overstimulere en aktiv rase, og den kan bli stresset, men det er noe helt annet enn å gi rasen/hunden det den faktisk trenger!

Jeg kan jo nevne at jeg fulgte "ditt" tips da Tulla var liten; det var lite turer som kan minne om hva både Nenya og Aynï har fått. Tulla fikk mye mer hodetrim og hun fikk selvsagt rast fra seg litt, men det kan ikke sammenlignes med de markaturene både Nenya og Aynï har fått - i meget ung alder. Jeg fulgte rådet om å ikke overdrive treningen da Tulla var ung (opp til ca året), fordi jeg ikke ville ha en stressklump av en hund. Og det funket helt greit det, faktisk. Kanskje litt for godt? Tulla var av et helt annet kaliber enn Nenya; hun var en bedagelig anlagt type, hun tok livet med knusende ro og jeg lurte litt på hva som feilet den "aktive" hunden min. Nå er ikke jeg veldig lysten på å konkludere med at du dermed har rett; unghunder ER forskjellige, selv om de kommer fra aktive raser. Det finnes valper i samme kull som Nenya som er mye mer lik som mor (Tulla), og det finnes valper som er mer lik Nenya. Det jeg kan si er jo at Tulla har blitt en voksen hund med stadig mer energi; fra hun var året til hun var ca fire, har energinivået økt betraktelig. Likevel har jeg savnet enda mer energi, og jeg har savnet hennes krav om aktivitet i større grad. Nenya på sin side har mye mer av dette i seg; hun MÅ få utløp for energien sin, og jeg innrømmer glatt at jeg digger det. Og jeg håper hun vil fortsette å kreve like mye som voksen.

Så kan jeg fortelle om Aynï, som er av en rase som overhodet ikke krever en skit, verken av mosjon eller mental stimulering. Linjene hennes er også ekstremt enkle. Hun var med på utrolig mye som valp, både av turer og av mental stimulering. Men hun ble aldri noen stressbombe, hun er tidenens mest rolige og behagelige hund å ha i hus, og finner aldri på noe tull. Selv ikke da vi hadde kull her og Aynï ble skøvet til side og fikk kun lufteturer over en utrolig lang periode (nærmere to mnd), så stresset hun ikke. Hun lå i sofaen og sov, hun klaget ikke. Hadde det vært motsatt; at Aynï hadde hatt kull og Tulla skulle funnet seg i noe sånt, hadde jeg seriøst hatt en problemhund nå. Og det er vel kjernen i hva vi diskuterer; at noen raser krever mer eller mindre, uavhengig av hva de er blitt vant til.

Hva er da poenget mitt? Jeg tror at det som ligger i rasen genetisk sett, er mye viktigere enn hva man gjør under oppveksten. Tulla ble jo aktiv til tross for en "lat" ungdom, og Aynï ble rolig til tross for en aktiv ungdom. Det vil jo bli spennende å se hvordan Nenya blir til slutt, men genetisk sett vil jeg tro hun blir mer aktiv enn Tulla, noe som som sagt var litt av poenget med det kullet der (og som alle valpekjøpere er gjort oppmerksom på). Foreløpig vil jeg ikke konkludere noe som helst med Nenya; annet enn at det kan se ut som om kombinasjonen jeg gjorde med foreldre mtp aktivitet, har vært slik jeg hadde håpet. Om hun ender opp som en stressbombe, er alt for tidlig å si. Det er jo tross alt mer vanlig at hunder er mest aktive som unghunder og deretter roer seg, ikke at de er rolige som unghunder og at aktivitetsnivået tar seg opp (som hos Tulla). At Nenya til tider trenger litt hjelp med å finne roen ser jeg virkelig ikke på som noe annet enn helt normalt i unghundtiden. Noen raser, eller noen individer (uansett rase) ER mer krevende enn andre i oppveksten - uansett hvordan de ender opp som voksne.

Jeg tror at en avknapp er vel så viktig som hva eieren bedriver av aktivisering under oppveksten. Og jeg tror på at hvis man skal stimulere "på-knappen" er det vel så viktig å stimulere "av-knappen". Hvorfor skulle det være så mye verre å måtte hjelpe til med av-knappen enn med på-knappen egentlig? Det kan være vel så frustrerende å ikke finne på-knappen når det er nettopp pga den man har kjøpt den rasen man har! Jeg vil tro at hvis man har kjøpt en rase som betegnes som aktiv, og denne hunden ikke er så aktiv som man skulle ønsket, kan det være et problem for eieren. Jeg vet i alle fall med meg selv, at jeg mye heller jobber med en avknapp, enn å ergre meg over at hunden som voksen ikke lever opp til det aktivitetsnivået jeg hadde ønsket meg. Det er faktisk ikke alle som ønsker seg daffe hunder som kan ligge i ukesvis og dra seg.. Jeg synes ikke det høres kult ut å ha en hund av en aktiv rase, som ikke krever mer enn min Aynï av en rolig rase.

Jeg er helt enig i det du sier her. Det er genetisk betinget om hunden krever mye eller lite, og er store forskjeller innen raser. Jeg kjøpte Midas fordi jeg ville ha MER hund enn det Dina er. Jeg vil ha en hund som digger å jobbe, både med fysiske utfordringer og mental trening. Som har en driv til å jobbe. Jeg ville ikke gjøre han til en sofahund som ikke gidder en dritt, og det tror jeg hunder som i utgangspunktet er aktive blir etter lang tid med lite trening og aktivitet. Dina kan ligge i sengen en uke hun uten å bli stressa. Hun kan bare ut og tisse, så er hun fornøyd, og hun har fått mye trening. Jeg har brukt Dina mye fordi jeg synes det er gøy, likevel er ikke hun en hund som krever noe som helst. Hun er glad for å trene hun, men klarer seg helt utmerket uten. Jeg tror hvis du gjør minst mulig med en aktiv rase, så vil den i starten være stressa og utilpass, men om du kjører den linjen over lang tid, så vil hunden tilslutt tilpasse seg det lave aktivitetsnivået og bli passiv. Det er ikke engang et tema for mitt hundehold. Jeg vil ha hunder som er aktive og krever. Og som vil jobbe, og er utholdende. Midas skal brukes endel til spor, og jeg trenger en hund som har guts, og ikke gir opp fordi om det er vanskelig og slitsomt.

Det jeg prøver å si er at jeg ikke vil ha en "dau" hund, jeg vil ha en hund med masse guts, MEN det er stor forskjell på det og stress. Det er først nå i det siste at han begynner å bli heftig, og avknappen er litt rusten... Derfor må jeg jobbe mye med det nå, for å få en arbeidsvillig hund, som kan å være rolig.

[Inustaff]

Åh, så det skal være forskjell på raser, både utseendemessig og gemyttmessig, men ikke i aktivitetsnivå?

Nei, det er nok riktig det, mine belgere er helt sikkert ikke mer aktive enn hva f.eks en engelsk bulldog er, de er jo avlet for det samme og omtrent likt bygget..

Hehe, jeg har faktisk ganske grei erfaring med hund så at aktivitetsnivået varierer har jeg da selvsagt funnet ut for lenge siden,men poenget var vel heller at folk bruker kanskje mer tid på dette med hvor mye de ska aktivisere hunden enn og lære den og være rolig. (det stod skrinlegges istad,ahahaha,wtf ?det var iphonen som rota med noe,jeg så det ikke før jeg kom på pc)

Som sagt så sier det seg selv at en aktiv hund har behov for å lære og roe ned før man lærer den og hause seg opp.

En hund med mye energi må kunne klare det og slå av selv om typen hund er aktiv,og ja NETTOP fordi enkelte hunder er aktive av natur og derfor ikke har behov for "drahjelp" så er mitt syn at man fokuserer på ro og kontrollerte treningsøkter for ikke å få en hund som bare lever"fritt på bølgen" av aktivitet. Likeså som man kan " motarbeide skepsis i en skeptisk rase så er jeg overbevist om at man kan trekke ned en overaktiv hund,eller omforme aktivitetsnivået litt. Altså,man trenger ikke bestemme seg på forhånd hvilket aktivitetsnivå den skal ha utifraq rase. At noen er urolige,stressa etc er helt sikkert,og noengang hjelper ikke alle eiers triks...men min erfaring er at rotrening er noe som en hund bør ha med seg også fra oppdretter,mine valper har rotrening og lært avknapp lenge før dem forlater her,og jeg er veldig nøye med å fortelle ny eier at rotrening er nummer 1,uansett.

Ja,det ble litt edit,siden tlf visst har tulla litt med innlegget og jeg ikke har fulgt helt med ,ehh..

[Iner]

Hunder trenger hviledager, de kan bli mentalt slitene av at det skjer mye, akkurat som mennesker, de kan bli stresset av så lite som miljøskifte om man flytter eller bare pusser opp så de må bo i en annen del av huset en de er vant til.

[Inustaff]

Nei, vet du hva, det er jeg ikke helt enig i. Joda, såklart kan man overstimulere en aktiv rase, og den kan bli stresset, men det er noe helt annet enn å gi rasen/hunden det den faktisk trenger!

Jeg kan jo nevne at jeg fulgte "ditt" tips da Tulla var liten; det var lite turer som kan minne om hva både Nenya og Aynï har fått. Tulla fikk mye mer hodetrim og hun fikk selvsagt rast fra seg litt, men det kan ikke sammenlignes med de markaturene både Nenya og Aynï har fått - i meget ung alder. Jeg fulgte rådet om å ikke overdrive treningen da Tulla var ung (opp til ca året), fordi jeg ikke ville ha en stressklump av en hund. Og det funket helt greit det, faktisk. Kanskje litt for godt? Tulla var av et helt annet kaliber enn Nenya; hun var en bedagelig anlagt type, hun tok livet med knusende ro og jeg lurte litt på hva som feilet den "aktive" hunden min. Nå er ikke jeg veldig lysten på å konkludere med at du dermed har rett; unghunder ER forskjellige, selv om de kommer fra aktive raser. Det finnes valper i samme kull som Nenya som er mye mer lik som mor (Tulla), og det finnes valper som er mer lik Nenya. Det jeg kan si er jo at Tulla har blitt en voksen hund med stadig mer energi; fra hun var året til hun var ca fire, har energinivået økt betraktelig. Likevel har jeg savnet enda mer energi, og jeg har savnet hennes krav om aktivitet i større grad. Nenya på sin side har mye mer av dette i seg; hun MÅ få utløp for energien sin, og jeg innrømmer glatt at jeg digger det. Og jeg håper hun vil fortsette å kreve like mye som voksen.

Så kan jeg fortelle om Aynï, som er av en rase som overhodet ikke krever en skit, verken av mosjon eller mental stimulering. Linjene hennes er også ekstremt enkle. Hun var med på utrolig mye som valp, både av turer og av mental stimulering. Men hun ble aldri noen stressbombe, hun er tidenens mest rolige og behagelige hund å ha i hus, og finner aldri på noe tull. Selv ikke da vi hadde kull her og Aynï ble skøvet til side og fikk kun lufteturer over en utrolig lang periode (nærmere to mnd), så stresset hun ikke. Hun lå i sofaen og sov, hun klaget ikke. Hadde det vært motsatt; at Aynï hadde hatt kull og Tulla skulle funnet seg i noe sånt, hadde jeg seriøst hatt en problemhund nå. Og det er vel kjernen i hva vi diskuterer; at noen raser krever mer eller mindre, uavhengig av hva de er blitt vant til.

Hva er da poenget mitt? Jeg tror at det som ligger i rasen genetisk sett, er mye viktigere enn hva man gjør under oppveksten. Tulla ble jo aktiv til tross for en "lat" ungdom, og Aynï ble rolig til tross for en aktiv ungdom. Det vil jo bli spennende å se hvordan Nenya blir til slutt, men genetisk sett vil jeg tro hun blir mer aktiv enn Tulla, noe som som sagt var litt av poenget med det kullet der (og som alle valpekjøpere er gjort oppmerksom på). Foreløpig vil jeg ikke konkludere noe som helst med Nenya; annet enn at det kan se ut som om kombinasjonen jeg gjorde med foreldre mtp aktivitet, har vært slik jeg hadde håpet. Om hun ender opp som en stressbombe, er alt for tidlig å si. Det er jo tross alt mer vanlig at hunder er mest aktive som unghunder og deretter roer seg, ikke at de er rolige som unghunder og at aktivitetsnivået tar seg opp (som hos Tulla). At Nenya til tider trenger litt hjelp med å finne roen ser jeg virkelig ikke på som noe annet enn helt normalt i unghundtiden. Noen raser, eller noen individer (uansett rase) ER mer krevende enn andre i oppveksten - uansett hvordan de ender opp som voksne.

Jeg tror at en avknapp er vel så viktig som hva eieren bedriver av aktivisering under oppveksten. Og jeg tror på at hvis man skal stimulere "på-knappen" er det vel så viktig å stimulere "av-knappen". Hvorfor skulle det være så mye verre å måtte hjelpe til med av-knappen enn med på-knappen egentlig? Det kan være vel så frustrerende å ikke finne på-knappen når det er nettopp pga den man har kjøpt den rasen man har! Jeg vil tro at hvis man har kjøpt en rase som betegnes som aktiv, og denne hunden ikke er så aktiv som man skulle ønsket, kan det være et problem for eieren. Jeg vet i alle fall med meg selv, at jeg mye heller jobber med en avknapp, enn å ergre meg over at hunden som voksen ikke lever opp til det aktivitetsnivået jeg hadde ønsket meg. Det er faktisk ikke alle som ønsker seg daffe hunder som kan ligge i ukesvis og dra seg.. Jeg synes ikke det høres kult ut å ha en hund av en aktiv rase, som ikke krever mer enn min Aynï av en rolig rase.

Jeg skjønner hva du mener men tror du misforsto litt av innlegget,da jeg jo skjønner og vet godt forskjell på aktivitetsnivå da det også ikke bare er fra rase til rase men fra individ til individ innen en og samme rase,men helt kort forklart så mente jeg at man ikke trenger og finne en påknapp på en aktiv hundetype,fordi den får man gratis uansett,og at man bør ha hovedfokus på avknappen fordi det er den hunden av aktiv type ikke alltid har helt innebygget...

[Ross]

Tenker at treninger ikke kun trim, en hund trener like mye og blir minst like sliten av å bruke hode enn å løpe en time i skogen. .. bare en tanke;)

Så det er en riesenschnauzer du har, heldig du;) flotte hunder asså!

Min var ganske hyper i en alder av 12 mnd.. litt ung hund rampete og mye liv.. men nå er han blitt veldig lydig og jeg er nok ikke den som løper gatelangs me han hver dag, men trener endel øvelser som heller går på å tenke. Men ting går opp å ned og andre ganger går vi mer tur og trener annet mindre. kjekt med en hund som man kan være allt fra sofa gris til trekkhund/ arbeidshund;)

Hva hadde han gjort me beinet når han var syk?

[Guest 2ne]

Hehe, jeg har faktisk ganske grei erfaring med hund så at aktivitetsnivået varierer har jeg da selvsagt funnet ut for lenge siden,men poenget var vel heller at folk bruker kanskje mer tid på dette med hvor mye de ska aktivisere hunden enn og lære den og være rolig. (det stod skrinlegges istad,ahahaha,wtf ?det var iphonen som rota med noe,jeg så det ikke før jeg kom på pc)

Som sagt så sier det seg selv at en aktiv hund har behov for å lære og roe ned før man lærer den og hause seg opp.

En hund med mye energi må kunne klare det og slå av selv om typen hund er aktiv,og ja NETTOP fordi enkelte hunder er aktive av natur og derfor ikke har behov for "drahjelp" så er mitt syn at man fokuserer på ro og kontrollerte treningsøkter for ikke å få en hund som bare lever"fritt på bølgen" av aktivitet. Likeså som man kan " motarbeide skepsis i en skeptisk rase så er jeg overbevist om at man kan trekke ned en overaktiv hund,eller omforme aktivitetsnivået litt. Altså,man trenger ikke bestemme seg på forhånd hvilket aktivitetsnivå den skal ha utifraq rase. At noen er urolige,stressa etc er helt sikkert,og noengang hjelper ikke alle eiers triks...men min erfaring er at rotrening er noe som en hund bør ha med seg også fra oppdretter,mine valper har rotrening og lært avknapp lenge før dem forlater her,og jeg er veldig nøye med å fortelle ny eier at rotrening er nummer 1,uansett.

Ja,det ble litt edit,siden tlf visst har tulla litt med innlegget og jeg ikke har fulgt helt med ,ehh..

Jeg er til dels enig med deg, men for meg så er det en forutsetning at hunden får den stimuli den trenger før man begynner med rotrening. En understimulert hund vil være for stressa til å faktisk lære seg å slappe av, og det er vel det som er målet med rotrening - at de lærer seg å slappe av? At bikkja ligger rolig, betyr jo ikke at den ikke stresser, det trenger ikke å bety noe mer enn at den er tvunget til å være passiv.

Det er ytterst sjeldent jeg syns det høres ut som at hunder får FOR MYE aktivitet, og det som er beskrevet i 1.innlegget her:

En dag ser slik ut: Morgen, rusletur på mellom 10-20 min. På dagen går vi som regel i marka 1-2 timer. Hundene er løse, og vi trener litt innkalling, sitt/bli osv. På kvelden bruker jeg å ta med han ut alene og trene litt lydighet og gå pent i bånd.

Burde ikke være for mye for NOEN rase, ikke engang for disse rasene som skal være "mindre aktive". Det er heller ikke for MYE aktivitet, for det er nok tid i mellom "øktene" her til at en hund burde få den hvilen den trenger. Selv for en 7 mnd gammel hund.

Om folk vil gå 3 timer tur med hunden sin hver dag, i tillegg til å trene den 3 timer LP/spor/whatever, så er det ikke DET i seg selv som gjør hunden stressa - seriøst. Jeg blir så lei av akkurat det der, at man skal være så forsiktig med å gi hunden sin trim/hodearbeid, måtte gudene forby at de fikk kondis og muskler, liksom. Det vil gjøre at hunden din blir VANT til mye aktivitet, og det vil, som med folk, gjøre de mindre tolerante for dødperioder (jeg tipper f.eks at Petter Northug er passe grinete og rastløs om dagen), men mye aktivitet i seg selv gjør neppe en hund MER stressa, så lenge de hvileperiodene faktisk er hvileperioder.

Jeg har to individer av samme rase selv, Nora er ei lettstressa og aktiv frøken, Dina er en laidback og avslappa frøken. Jeg tviler på at jeg kan jobbe opp Dina i aktivitet sånn at hun blir stressa, om jeg gir henne 7 timer tur og trening hver dag, så kommer hun aldri noen gang til å bli lettstressa sånn som Nora er allikevel - det ligger ikke for henne. Like lite som at Nora vil bli like laidback og avslappa som Dina er, om hun så bare får tisseturer og ikke noe mer enn det. Snarere tvert i mot, jeg er forholdsvis sikker på at hun ville blitt passe elektrisk og lettantennelig om jeg kjørte ned aktivitetene med henne til ingenting.

Det er ikke uvanlig (snarere tvert i mot, det er svært vanlig) at pubertetslus er rastløse og aktive, og ja, jeg er helt enig i at i denne perioden, så kan det være nødvendig å lære de at når det ikke skjer noe, så slapper man av. I denne perioden må man også muligens lære de seg å konsentrere seg - igjen. Men det er ikke det samme som at de er overstimulerte, det betyr bare at bikkjekrapylet må lære seg å fokusere og kontrollere seg selv om den har maur i blodet og en fluesverm i hodet. Og det er faktisk sånn selv for mindre aktive raser, at de har litt større problemer med å holde fokus når de går fra å være valper til å bli unghunder - det er ikke noe unikt for aktive raser det, selv om det kanskje merkes bedre av eierene fordi hundene blir trent med i ting som krever at de har litt konsentrasjon og tilstedeværelse.

[Raksha]

Tenker at treninger ikke kun trim, en hund trener like mye og blir minst like sliten av å bruke hode enn å løpe en time i skogen. .. bare en tanke;)

Så det er en riesenschnauzer du har, heldig du;) flotte hunder asså!

Min var ganske hyper i en alder av 12 mnd.. litt ung hund rampete og mye liv.. men nå er han blitt veldig lydig og jeg er nok ikke den som løper gatelangs me han hver dag, men trener endel øvelser som heller går på å tenke. Men ting går opp å ned og andre ganger går vi mer tur og trener annet mindre. kjekt med en hund som man kan være allt fra sofa gris til trekkhund/ arbeidshund;)

Hva hadde han gjort me beinet når han var syk?

Min blir ikke fornøyd med bare hodetrim, det har hun aldri blitt. Spesielt ikke da hun var valp/unghund. Hun var med å trente hun, gikk spor og greier - men fluene i huet bygget seg bare opp og fikk hun ikke løpt fra seg så ble hun et ******* å ha i hus.

Hun hadde kraftige voksesmerter fra hun var 3 mnd til hun var over året, nå er hun straks 2,5 år og har fremdeles "anfall" med smerter.

Nå er hun en innmari grei hund å ha i hus, syns jeg, kan godt sove i tre dager hun, om jeg ikke er i form - men hun MÅ løpe litt hver dag for å ikke gå på veggene, men hun er ikke mer kravstor enn at det holder å løpe noen runder i "hagen".

[Huldra]

Jeg er til dels enig med deg, men for meg så er det en forutsetning at hunden får den stimuli den trenger før man begynner med rotrening. En understimulert hund vil være for stressa til å faktisk lære seg å slappe av, og det er vel det som er målet med rotrening - at de lærer seg å slappe av? At bikkja ligger rolig, betyr jo ikke at den ikke stresser, det trenger ikke å bety noe mer enn at den er tvunget til å være passiv.

Det er ytterst sjeldent jeg syns det høres ut som at hunder får FOR MYE aktivitet, og det som er beskrevet i 1.innlegget her:

Burde ikke være for mye for NOEN rase, ikke engang for disse rasene som skal være "mindre aktive". Det er heller ikke for MYE aktivitet, for det er nok tid i mellom "øktene" her til at en hund burde få den hvilen den trenger. Selv for en 7 mnd gammel hund.

Om folk vil gå 3 timer tur med hunden sin hver dag, i tillegg til å trene den 3 timer LP/spor/whatever, så er det ikke DET i seg selv som gjør hunden stressa - seriøst. Jeg blir så lei av akkurat det der, at man skal være så forsiktig med å gi hunden sin trim/hodearbeid, måtte gudene forby at de fikk kondis og muskler, liksom. Det vil gjøre at hunden din blir VANT til mye aktivitet, og det vil, som med folk, gjøre de mindre tolerante for dødperioder (jeg tipper f.eks at Petter Northug er passe grinete og rastløs om dagen), men mye aktivitet i seg selv gjør neppe en hund MER stressa, så lenge de hvileperiodene faktisk er hvileperioder.

Jeg har to individer av samme rase selv, Nora er ei lettstressa og aktiv frøken, Dina er en laidback og avslappa frøken. Jeg tviler på at jeg kan jobbe opp Dina i aktivitet sånn at hun blir stressa, om jeg gir henne 7 timer tur og trening hver dag, så kommer hun aldri noen gang til å bli lettstressa sånn som Nora er allikevel - det ligger ikke for henne. Like lite som at Nora vil bli like laidback og avslappa som Dina er, om hun så bare får tisseturer og ikke noe mer enn det. Snarere tvert i mot, jeg er forholdsvis sikker på at hun ville blitt passe elektrisk og lettantennelig om jeg kjørte ned aktivitetene med henne til ingenting.

Det er ikke uvanlig (snarere tvert i mot, det er svært vanlig) at pubertetslus er rastløse og aktive, og ja, jeg er helt enig i at i denne perioden, så kan det være nødvendig å lære de at når det ikke skjer noe, så slapper man av. I denne perioden må man også muligens lære de seg å konsentrere seg - igjen. Men det er ikke det samme som at de er overstimulerte, det betyr bare at bikkjekrapylet må lære seg å fokusere og kontrollere seg selv om den har maur i blodet og en fluesverm i hodet. Og det er faktisk sånn selv for mindre aktive raser, at de har litt større problemer med å holde fokus når de går fra å være valper til å bli unghunder - det er ikke noe unikt for aktive raser det, selv om det kanskje merkes bedre av eierene fordi hundene blir trent med i ting som krever at de har litt konsentrasjon og tilstedeværelse.

Applauderer for et bra innlegg!