Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få valpen til å sove alene?


olivia10

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og min samboer har akkurat fått oss en liten valp. En åtte uker gammel blanding av dverg puddel og dvergpincher. Verdens nydeligste skapning, men det er ett problem, hvis vi putter henne i buret så hyler og skriker hun til hun får helt panikk, og hvis vi legger henne i hennes seng, så hopper hun opp i vår.

Første natten vi hadde henne sov hun i buret sitt, da ville hun omtrent ikke være noen andre steder. Vi lot selvsagt buret være åpent slik at hun kunne gå fritt ut om hun ønsket å tisse, spise osv. Hun sov i buret hele natten, men på morningen begynte hun å pipe og klore på sengen. Vi tok henne da opp i sengen og koste med henne, og hun sovnet her noen timer. Vi pleier ellers å ha henne i sofaen på dagtid og kose med henne her også. Andre natten prøvde vi å legge henne inn i buret, da gikk hun bare ut, gang på gang, vi prøvde sikkert 15-20 ganger med å sette henne inn i buret og hun gikk ut igjen. Vi prøvde da å lukke buret slik at hun ikke kunne gå noen vei. Da begynte hun å hyle og skrike. Jeg har lest på nettet at dette bare skal ignoreres og at hun til slutt vil stoppe. Så vi sovnet til slutt. Da ble hun stille, men ikke mer enn for en halvtimes tid. Da var det på`n igjen. Vi lot hun stå der og ule litt, men da det ikke ga seg tok vi henne opp i sengen. Det skjærer i hjertet og høre den lille stå å skrike, det tar jo aldri slutt?

Jeg leste så at vi kunne prøve bur trening på dagen, det er ikke slik at vi vil ha henne i bur til alle døgnets tider, vi vil bare at hun ikke skal være redd for det, slik at vi kan frakte henne i buret når vi skal bort, eller at hun sover i det om natten, åpent eller igjen. Jeg satte derfor buret opp i sofaen og satt ed siden av henne hele tiden, da ulte hun ikke så lenge, til slutt sovnet hun og sov en stund. Vi prøvde derfor i natt igjen å sette henne i buret, da fikk hun helt panikk og vi måtte bare sleppe henne ut. Prøvde å legge henne i hundesengen ved siden av vår seng, men hun hoppet bare opp i vår. Vi tok hun ned, la hun i sin, hun hoppet opp, og slik holdt vi på en time, til slutt var vi så trøtte at vi bare lot henne være i sengen.

Er det noen gode råd for slutte å skjemme bort valpen og få henne til å sove for seg selv når hun nekter? Hun vil bare sove i sengen tett inntil og oppå armen til en av oss. Det er så klart kjempe koselig nå når hun er bitteliten, men etterhvert som hun blir større vil det bli vanskeligere å få henne til å sove alene? selvom det virker håpløst allerede nå. Tror hun har skjønt at om hun bare gråter litt så får hun alltid viljen sin, fordi vi klarer virkelig ikke å motså henne. Og det er jo veldig dumt å ha en grinete valp allerede, vi har kunn hatt henne i seks dager.

Noen råd ?

Skrevet

Du trenger praktisk talt ikke å la hun sove i bur om natten. Jeg har aldri gjort det, og gjør heller en mer effort i å lære de å sove alene. De flytter på seg en god del på natten når de er unge. Min har heldigvis begynt å roe seg, og sover som oftest på det samme stedet.

Første nettene lå man på sofaen for å venne hunden til å ligge på stua, etterhvert forflyttet man seg til soverommet med døra på gløtt. Det hender han hopper i senga av og til, men det gjør meg faktisk ingenting. Han klarer nemlig å være på soverommet og stua (lukket dør) uansett. Ta det med babyskritt, selvfølgelig er det dritskummelt å være helt alene når hun har forlatt det tryggeste hun vet om ...

Skrevet

Da jeg ikke støtter unødvendig burbruk, kommer mine råd til å gå utifra det :P

For det første, om dere ikke vil ha henne i senga når dere sover, må dere ikke ta henne opp der, det kan dere heller gjøre for kosens skyld senere.

Om hun hopper rett opp i sengen ville jeg vurdert f.eks. kompostgrinder rundt den, evt. stengt av et område av soverommet, men gjerne sånn at dere kan stikke en hånd ned til henne. Etterhvert vil hun nok roe seg, bare ikke fall for gråtingen og dull med henne.

PS: For at en hund skal være trygg i bur, så holder det at det står åpent et sted og hun har mulighet til å gå inn og ut (man trenger ikke lukke det for å trene på det).

Skrevet

Lille valpen er jo ikke vant til å sove alene, den har ligget inntil mor og søsken i åtte uker, og så skal den sove alene helt sånn plutselig??! Såklart skriker den etter selskap, det er jo det den er vant til.. Om dere ikke ønsker å ha den i senga, så sov sammen med den på gulvet en stund, så den skjønner at det er der den skal sove. Når den har blitt tryggere på dere og det nye hjemmet sitt, kan dere flytte dere opp i senga, men vær klar over at den kan våkne ofte og mase om bekreftelse på at dere er der, da skal det være nok å slippe hånda ned og stryke litt. Ta den ut om den vil tisse, men ikke lag noen stor ståhei, natta er sovetid. Noen valper bruker veldig lang tid på å sove atten igjennom, så nattevåk må dere nesten regne med :P En menneskebaby sover også sjeldent natta igjennom når den er 8 uker gammel :P

Mange velger å ha valpen i senga de første ukene/månedene, og det går stort sett helt greitt å lære den å sove en annen plass når den bare er trygg nok. Jeg valgte å sove på gulvet i stua, så på sofa, deretter på kontoret (naborommet) og etter en mnd på mitt eget rom i kjelleren, stua er da oppe. Nå derimot sover hun innimellom i min seng, men kun når jeg ber henne sove med meg. Om jeg ikke sier noe om kvelden, så legger hun seg i sin egen sofa, glad og fornøyd.

Skrevet

Med vår Border(7 år siden) sov jeg på gulvet ved siden av buret og senga (buret åpent selvfølgelig), og da var det trygt og bra og hun sov der. Etter ikke mange dagene sov hun alene uten et knyst (med åpen dør)

Amiga derimot laget vi en grind av kompostgjerder, hadde buret åpent og ting der. Hun trengte tydeligvis ikke oss og eneste hun gjorde var å hyle og skrike for å vekke oss fordi det var supeduperkjempegøy! Lille miss full av **** :P Etter en uke søvnløs så sa oppdretteren at vi skulle putte henne i et bur, et sted vi ikke hørte henne og rett og slett gå å sove. 2 dager trengte vi å gjøre dette. Etter dette sov hun alene i første etasje i kompostgrinda med buret, da kunne hun sove slik hun ville. Vi prøvde alt det "normale" men hun var egentlig bare full av **** og vekte oss bare fordi det var så gøy at vi var våkne med henne :P Men hadde vi stengt borderen vekk tror jeg hun hadde reagert veldig annerledes, Amiga var og er veldig sterk i psyken og er veldig selvstendig og klarte seg fint uten oss, jeg ville sett ann valpen før jeg stengte den vekk som vi gjorde.

Nå sover begge hundene i sine egne senger men de flytter mye rundt på seg, noe som er normalt. Jeg vil ikke at hundene mine skal sove i bur om nettene, men på Amiga var jeg nødt til å være hard et par dager s å hun forstod konseptet sove om natta. Etter det sov hun i senga si inni kompostgjerdebingen.

Mange veier til rom, men å ha hunden sovende alltid i bur er noe jeg ikke er fan av, jeg brukte bare buret som et verktøy.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...