Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få valpen til å sove alene?


olivia10

Recommended Posts

Jeg og min samboer har akkurat fått oss en liten valp. En åtte uker gammel blanding av dverg puddel og dvergpincher. Verdens nydeligste skapning, men det er ett problem, hvis vi putter henne i buret så hyler og skriker hun til hun får helt panikk, og hvis vi legger henne i hennes seng, så hopper hun opp i vår.

Første natten vi hadde henne sov hun i buret sitt, da ville hun omtrent ikke være noen andre steder. Vi lot selvsagt buret være åpent slik at hun kunne gå fritt ut om hun ønsket å tisse, spise osv. Hun sov i buret hele natten, men på morningen begynte hun å pipe og klore på sengen. Vi tok henne da opp i sengen og koste med henne, og hun sovnet her noen timer. Vi pleier ellers å ha henne i sofaen på dagtid og kose med henne her også. Andre natten prøvde vi å legge henne inn i buret, da gikk hun bare ut, gang på gang, vi prøvde sikkert 15-20 ganger med å sette henne inn i buret og hun gikk ut igjen. Vi prøvde da å lukke buret slik at hun ikke kunne gå noen vei. Da begynte hun å hyle og skrike. Jeg har lest på nettet at dette bare skal ignoreres og at hun til slutt vil stoppe. Så vi sovnet til slutt. Da ble hun stille, men ikke mer enn for en halvtimes tid. Da var det på`n igjen. Vi lot hun stå der og ule litt, men da det ikke ga seg tok vi henne opp i sengen. Det skjærer i hjertet og høre den lille stå å skrike, det tar jo aldri slutt?

Jeg leste så at vi kunne prøve bur trening på dagen, det er ikke slik at vi vil ha henne i bur til alle døgnets tider, vi vil bare at hun ikke skal være redd for det, slik at vi kan frakte henne i buret når vi skal bort, eller at hun sover i det om natten, åpent eller igjen. Jeg satte derfor buret opp i sofaen og satt ed siden av henne hele tiden, da ulte hun ikke så lenge, til slutt sovnet hun og sov en stund. Vi prøvde derfor i natt igjen å sette henne i buret, da fikk hun helt panikk og vi måtte bare sleppe henne ut. Prøvde å legge henne i hundesengen ved siden av vår seng, men hun hoppet bare opp i vår. Vi tok hun ned, la hun i sin, hun hoppet opp, og slik holdt vi på en time, til slutt var vi så trøtte at vi bare lot henne være i sengen.

Er det noen gode råd for slutte å skjemme bort valpen og få henne til å sove for seg selv når hun nekter? Hun vil bare sove i sengen tett inntil og oppå armen til en av oss. Det er så klart kjempe koselig nå når hun er bitteliten, men etterhvert som hun blir større vil det bli vanskeligere å få henne til å sove alene? selvom det virker håpløst allerede nå. Tror hun har skjønt at om hun bare gråter litt så får hun alltid viljen sin, fordi vi klarer virkelig ikke å motså henne. Og det er jo veldig dumt å ha en grinete valp allerede, vi har kunn hatt henne i seks dager.

Noen råd ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger praktisk talt ikke å la hun sove i bur om natten. Jeg har aldri gjort det, og gjør heller en mer effort i å lære de å sove alene. De flytter på seg en god del på natten når de er unge. Min har heldigvis begynt å roe seg, og sover som oftest på det samme stedet.

Første nettene lå man på sofaen for å venne hunden til å ligge på stua, etterhvert forflyttet man seg til soverommet med døra på gløtt. Det hender han hopper i senga av og til, men det gjør meg faktisk ingenting. Han klarer nemlig å være på soverommet og stua (lukket dør) uansett. Ta det med babyskritt, selvfølgelig er det dritskummelt å være helt alene når hun har forlatt det tryggeste hun vet om ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg ikke støtter unødvendig burbruk, kommer mine råd til å gå utifra det :P

For det første, om dere ikke vil ha henne i senga når dere sover, må dere ikke ta henne opp der, det kan dere heller gjøre for kosens skyld senere.

Om hun hopper rett opp i sengen ville jeg vurdert f.eks. kompostgrinder rundt den, evt. stengt av et område av soverommet, men gjerne sånn at dere kan stikke en hånd ned til henne. Etterhvert vil hun nok roe seg, bare ikke fall for gråtingen og dull med henne.

PS: For at en hund skal være trygg i bur, så holder det at det står åpent et sted og hun har mulighet til å gå inn og ut (man trenger ikke lukke det for å trene på det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille valpen er jo ikke vant til å sove alene, den har ligget inntil mor og søsken i åtte uker, og så skal den sove alene helt sånn plutselig??! Såklart skriker den etter selskap, det er jo det den er vant til.. Om dere ikke ønsker å ha den i senga, så sov sammen med den på gulvet en stund, så den skjønner at det er der den skal sove. Når den har blitt tryggere på dere og det nye hjemmet sitt, kan dere flytte dere opp i senga, men vær klar over at den kan våkne ofte og mase om bekreftelse på at dere er der, da skal det være nok å slippe hånda ned og stryke litt. Ta den ut om den vil tisse, men ikke lag noen stor ståhei, natta er sovetid. Noen valper bruker veldig lang tid på å sove atten igjennom, så nattevåk må dere nesten regne med :P En menneskebaby sover også sjeldent natta igjennom når den er 8 uker gammel :P

Mange velger å ha valpen i senga de første ukene/månedene, og det går stort sett helt greitt å lære den å sove en annen plass når den bare er trygg nok. Jeg valgte å sove på gulvet i stua, så på sofa, deretter på kontoret (naborommet) og etter en mnd på mitt eget rom i kjelleren, stua er da oppe. Nå derimot sover hun innimellom i min seng, men kun når jeg ber henne sove med meg. Om jeg ikke sier noe om kvelden, så legger hun seg i sin egen sofa, glad og fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med vår Border(7 år siden) sov jeg på gulvet ved siden av buret og senga (buret åpent selvfølgelig), og da var det trygt og bra og hun sov der. Etter ikke mange dagene sov hun alene uten et knyst (med åpen dør)

Amiga derimot laget vi en grind av kompostgjerder, hadde buret åpent og ting der. Hun trengte tydeligvis ikke oss og eneste hun gjorde var å hyle og skrike for å vekke oss fordi det var supeduperkjempegøy! Lille miss full av **** :P Etter en uke søvnløs så sa oppdretteren at vi skulle putte henne i et bur, et sted vi ikke hørte henne og rett og slett gå å sove. 2 dager trengte vi å gjøre dette. Etter dette sov hun alene i første etasje i kompostgrinda med buret, da kunne hun sove slik hun ville. Vi prøvde alt det "normale" men hun var egentlig bare full av **** og vekte oss bare fordi det var så gøy at vi var våkne med henne :P Men hadde vi stengt borderen vekk tror jeg hun hadde reagert veldig annerledes, Amiga var og er veldig sterk i psyken og er veldig selvstendig og klarte seg fint uten oss, jeg ville sett ann valpen før jeg stengte den vekk som vi gjorde.

Nå sover begge hundene i sine egne senger men de flytter mye rundt på seg, noe som er normalt. Jeg vil ikke at hundene mine skal sove i bur om nettene, men på Amiga var jeg nødt til å være hard et par dager s å hun forstod konseptet sove om natta. Etter det sov hun i senga si inni kompostgjerdebingen.

Mange veier til rom, men å ha hunden sovende alltid i bur er noe jeg ikke er fan av, jeg brukte bare buret som et verktøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...