Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få valpen til å sove alene?


olivia10

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og min samboer har akkurat fått oss en liten valp. En åtte uker gammel blanding av dverg puddel og dvergpincher. Verdens nydeligste skapning, men det er ett problem, hvis vi putter henne i buret så hyler og skriker hun til hun får helt panikk, og hvis vi legger henne i hennes seng, så hopper hun opp i vår.

Første natten vi hadde henne sov hun i buret sitt, da ville hun omtrent ikke være noen andre steder. Vi lot selvsagt buret være åpent slik at hun kunne gå fritt ut om hun ønsket å tisse, spise osv. Hun sov i buret hele natten, men på morningen begynte hun å pipe og klore på sengen. Vi tok henne da opp i sengen og koste med henne, og hun sovnet her noen timer. Vi pleier ellers å ha henne i sofaen på dagtid og kose med henne her også. Andre natten prøvde vi å legge henne inn i buret, da gikk hun bare ut, gang på gang, vi prøvde sikkert 15-20 ganger med å sette henne inn i buret og hun gikk ut igjen. Vi prøvde da å lukke buret slik at hun ikke kunne gå noen vei. Da begynte hun å hyle og skrike. Jeg har lest på nettet at dette bare skal ignoreres og at hun til slutt vil stoppe. Så vi sovnet til slutt. Da ble hun stille, men ikke mer enn for en halvtimes tid. Da var det på`n igjen. Vi lot hun stå der og ule litt, men da det ikke ga seg tok vi henne opp i sengen. Det skjærer i hjertet og høre den lille stå å skrike, det tar jo aldri slutt?

Jeg leste så at vi kunne prøve bur trening på dagen, det er ikke slik at vi vil ha henne i bur til alle døgnets tider, vi vil bare at hun ikke skal være redd for det, slik at vi kan frakte henne i buret når vi skal bort, eller at hun sover i det om natten, åpent eller igjen. Jeg satte derfor buret opp i sofaen og satt ed siden av henne hele tiden, da ulte hun ikke så lenge, til slutt sovnet hun og sov en stund. Vi prøvde derfor i natt igjen å sette henne i buret, da fikk hun helt panikk og vi måtte bare sleppe henne ut. Prøvde å legge henne i hundesengen ved siden av vår seng, men hun hoppet bare opp i vår. Vi tok hun ned, la hun i sin, hun hoppet opp, og slik holdt vi på en time, til slutt var vi så trøtte at vi bare lot henne være i sengen.

Er det noen gode råd for slutte å skjemme bort valpen og få henne til å sove for seg selv når hun nekter? Hun vil bare sove i sengen tett inntil og oppå armen til en av oss. Det er så klart kjempe koselig nå når hun er bitteliten, men etterhvert som hun blir større vil det bli vanskeligere å få henne til å sove alene? selvom det virker håpløst allerede nå. Tror hun har skjønt at om hun bare gråter litt så får hun alltid viljen sin, fordi vi klarer virkelig ikke å motså henne. Og det er jo veldig dumt å ha en grinete valp allerede, vi har kunn hatt henne i seks dager.

Noen råd ?

Skrevet

Du trenger praktisk talt ikke å la hun sove i bur om natten. Jeg har aldri gjort det, og gjør heller en mer effort i å lære de å sove alene. De flytter på seg en god del på natten når de er unge. Min har heldigvis begynt å roe seg, og sover som oftest på det samme stedet.

Første nettene lå man på sofaen for å venne hunden til å ligge på stua, etterhvert forflyttet man seg til soverommet med døra på gløtt. Det hender han hopper i senga av og til, men det gjør meg faktisk ingenting. Han klarer nemlig å være på soverommet og stua (lukket dør) uansett. Ta det med babyskritt, selvfølgelig er det dritskummelt å være helt alene når hun har forlatt det tryggeste hun vet om ...

Skrevet

Da jeg ikke støtter unødvendig burbruk, kommer mine råd til å gå utifra det :P

For det første, om dere ikke vil ha henne i senga når dere sover, må dere ikke ta henne opp der, det kan dere heller gjøre for kosens skyld senere.

Om hun hopper rett opp i sengen ville jeg vurdert f.eks. kompostgrinder rundt den, evt. stengt av et område av soverommet, men gjerne sånn at dere kan stikke en hånd ned til henne. Etterhvert vil hun nok roe seg, bare ikke fall for gråtingen og dull med henne.

PS: For at en hund skal være trygg i bur, så holder det at det står åpent et sted og hun har mulighet til å gå inn og ut (man trenger ikke lukke det for å trene på det).

Skrevet

Lille valpen er jo ikke vant til å sove alene, den har ligget inntil mor og søsken i åtte uker, og så skal den sove alene helt sånn plutselig??! Såklart skriker den etter selskap, det er jo det den er vant til.. Om dere ikke ønsker å ha den i senga, så sov sammen med den på gulvet en stund, så den skjønner at det er der den skal sove. Når den har blitt tryggere på dere og det nye hjemmet sitt, kan dere flytte dere opp i senga, men vær klar over at den kan våkne ofte og mase om bekreftelse på at dere er der, da skal det være nok å slippe hånda ned og stryke litt. Ta den ut om den vil tisse, men ikke lag noen stor ståhei, natta er sovetid. Noen valper bruker veldig lang tid på å sove atten igjennom, så nattevåk må dere nesten regne med :P En menneskebaby sover også sjeldent natta igjennom når den er 8 uker gammel :P

Mange velger å ha valpen i senga de første ukene/månedene, og det går stort sett helt greitt å lære den å sove en annen plass når den bare er trygg nok. Jeg valgte å sove på gulvet i stua, så på sofa, deretter på kontoret (naborommet) og etter en mnd på mitt eget rom i kjelleren, stua er da oppe. Nå derimot sover hun innimellom i min seng, men kun når jeg ber henne sove med meg. Om jeg ikke sier noe om kvelden, så legger hun seg i sin egen sofa, glad og fornøyd.

Skrevet

Med vår Border(7 år siden) sov jeg på gulvet ved siden av buret og senga (buret åpent selvfølgelig), og da var det trygt og bra og hun sov der. Etter ikke mange dagene sov hun alene uten et knyst (med åpen dør)

Amiga derimot laget vi en grind av kompostgjerder, hadde buret åpent og ting der. Hun trengte tydeligvis ikke oss og eneste hun gjorde var å hyle og skrike for å vekke oss fordi det var supeduperkjempegøy! Lille miss full av **** :P Etter en uke søvnløs så sa oppdretteren at vi skulle putte henne i et bur, et sted vi ikke hørte henne og rett og slett gå å sove. 2 dager trengte vi å gjøre dette. Etter dette sov hun alene i første etasje i kompostgrinda med buret, da kunne hun sove slik hun ville. Vi prøvde alt det "normale" men hun var egentlig bare full av **** og vekte oss bare fordi det var så gøy at vi var våkne med henne :P Men hadde vi stengt borderen vekk tror jeg hun hadde reagert veldig annerledes, Amiga var og er veldig sterk i psyken og er veldig selvstendig og klarte seg fint uten oss, jeg ville sett ann valpen før jeg stengte den vekk som vi gjorde.

Nå sover begge hundene i sine egne senger men de flytter mye rundt på seg, noe som er normalt. Jeg vil ikke at hundene mine skal sove i bur om nettene, men på Amiga var jeg nødt til å være hard et par dager s å hun forstod konseptet sove om natta. Etter det sov hun i senga si inni kompostgjerdebingen.

Mange veier til rom, men å ha hunden sovende alltid i bur er noe jeg ikke er fan av, jeg brukte bare buret som et verktøy.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...