Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i barnefamilie


Hønemor

Recommended Posts

Kanskje litt sent å skrive innlegg nå - vi venter nå på valp som etter planen skal fødes julehelgen :wub:

Familien består av mor, far og tre barn - yngste barn er 3 1/2 år når valpen kommer i hus. Far er i full jobb, mor arbeider deltid og barna er hhv. på skole og i barnehage.

Jeg har hatt hund siden ungdommen, og har nå "gjennomlevd" drøye 4 år uten hund rundt meg til daglig. Savner det veldig på alle måter. Hadde egentlig bestemt meg for å vente til yngste barn var 5 år, vet ikke akkurat hvorfor jeg hadde satt dette som grense da :lol:

Regner med det blir veldig annerledes å være hundeeier og samtidig mor til aktive barn! Men er jo ikke alene om dette, og vil gjerne høre hvordan andre i en slik livssituasjon takler hverdagen.

Jeg ser for meg at hunden får være med på det som skjer i løpet av en vanlig dag; følge og hente skolebarn til/fra skolen, være med på "stillestående" turer i skog og mark, samt opphold på lekeplasser, akebakker osv. Etter at barna er i seng ser jeg for meg en lengre tur med hund, som et alternativ til dagens situasjon - at sofaen inntas :lol:

Hunden vil være mitt ansvar, far i familien er glad i hunder og vil nok gjerne gå tur når det passer seg slik, men har klart gitt uttrykk for at hunden er mitt prosjekt. Barna er selvsagt ikke tiltenkt noe ansvar mht. hunden. De vet vi skal få hund og er ikke veldig opptatt av dette. Annet enn navn da, hvorav et av forslagene er Viola Linnea :)

Det jeg håper på er jo selvsagt noen beroligende ord om at hund og barn fungerer veldig bra, men er jo også forberedt på motforestillinger ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har har 2 barn og et aktivt hundeliv. Barna har også sine aktiviteter og visst jeg skal ikke nekte for at det iblandt kan være vanskelig å få tiden til å rekke. Men det går bare man vil!

Mine barn er 8 og 4 og har vært med på hundeklubber,spor og runderingstreninger og konkurranser siden de var nyfødte og jeg kan ikke se at noen av de har tatt skade av det. De har også fått være med på å gå turer på 4-5 km siden de var i 3-års alderen uten vogn. Tvert i mot - de har vel fått mye mer frisk luft enn mange andre barn :lol:

Nå har jeg vel litt flaks å ha en mann med hundeinteresse også.

Jeg tror det er viktig for oss foreldre å beholde våre egne interesser også - vi blir bedre foreldre av å ha et eget liv også.

Jeg jobber deltid innen eldreomsorgen og mannen min jobber 75%.

Gutten som er 8 år trener skyting, karate og svømming - dette utgjør 3 timer i uka pluss kjøring.

Jenta på 4 år er på rideskole en dag i uken - dvs 1 time i uken pluss kjøring.

Synes ikke det er så mange timene :wub:

Pluss vanlige aktiviteter hjemme da, men hverken barn eller hunder har vondt av at begge delene er med.

Jeg er ingen tv-slave uten jeg velger heller å trene litt hund enn å se på tv på kveldene.

Alt går bare man vil :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 hunder og 2 barn.. og det fungerer jo helt fint :wub:

MEN jeg er kanskje bare halvparten så aktiv ang trening osv nå som før jeg fikk unger da.. nå har jeg små unger enda(2-4 år) hundene kom jo i hus før barna, så hvis du hadde spurt dem hadde du kanskje fått som svar at livet er litt mer på latsiden nå. Selv om jeg ønsker og ta med hundene "overalt" så er det ikke altid bare bare med tanke på at ungene også krever mye når vi er ute.. man må liksom finne sin rytme og sine rutiner som funker for alle. Det er jo også sååå fint at barna skal vokse opp med hund da! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to barn og fem hunder. Barna er 6år og 4år, hundene 6år ,3år, 2,5år,2år og 11uker :aww:

Det er topp både for barna og hundene å være sammen. De har det mye gøy. Nå jobber mannen natten og jeg dagen så her er aldri noen alene. Da blir det liksom bare de få timene i uka som går til handling, fotballtrening osv.

Dette går nok strålende skal du se! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja så var det å huske tilbake til gamledager. Gjør det i grunnen med et smil, jeg alenemor og med sønn på fem år. Han var da med på dresurkurs og gjett hvem som lærte fortest :aww: jep det var femåringen. Vet ikke hvor mange gange han ropte over parkeringsplassen. MAMMA DU MÅ IKKE GJØRE SANN; DU MÅ GJØRE SANN. Og i grunnen så hadde han rett. Det som jeg husker som mest frustrerende var når jeg forannmeg hadde en overlykkelig flat som jeg skulle prøve å ha litt kontroll på og bak meg hadde en unge på akebrett meed munndiare og skulle svare han fornuftig samtidig med kontroll på hunden. Hunden fikk være med på etmeste og når unger erpå aktivitet så kan da du trene hund utenfor, Husker også at det ble endel trening inne i stua. Her fungerte det utrolig fint med barn og hund i alle år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...