Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i barnefamilie


Hønemor

Recommended Posts

Kanskje litt sent å skrive innlegg nå - vi venter nå på valp som etter planen skal fødes julehelgen :wub:

Familien består av mor, far og tre barn - yngste barn er 3 1/2 år når valpen kommer i hus. Far er i full jobb, mor arbeider deltid og barna er hhv. på skole og i barnehage.

Jeg har hatt hund siden ungdommen, og har nå "gjennomlevd" drøye 4 år uten hund rundt meg til daglig. Savner det veldig på alle måter. Hadde egentlig bestemt meg for å vente til yngste barn var 5 år, vet ikke akkurat hvorfor jeg hadde satt dette som grense da :lol:

Regner med det blir veldig annerledes å være hundeeier og samtidig mor til aktive barn! Men er jo ikke alene om dette, og vil gjerne høre hvordan andre i en slik livssituasjon takler hverdagen.

Jeg ser for meg at hunden får være med på det som skjer i løpet av en vanlig dag; følge og hente skolebarn til/fra skolen, være med på "stillestående" turer i skog og mark, samt opphold på lekeplasser, akebakker osv. Etter at barna er i seng ser jeg for meg en lengre tur med hund, som et alternativ til dagens situasjon - at sofaen inntas :lol:

Hunden vil være mitt ansvar, far i familien er glad i hunder og vil nok gjerne gå tur når det passer seg slik, men har klart gitt uttrykk for at hunden er mitt prosjekt. Barna er selvsagt ikke tiltenkt noe ansvar mht. hunden. De vet vi skal få hund og er ikke veldig opptatt av dette. Annet enn navn da, hvorav et av forslagene er Viola Linnea :)

Det jeg håper på er jo selvsagt noen beroligende ord om at hund og barn fungerer veldig bra, men er jo også forberedt på motforestillinger ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har har 2 barn og et aktivt hundeliv. Barna har også sine aktiviteter og visst jeg skal ikke nekte for at det iblandt kan være vanskelig å få tiden til å rekke. Men det går bare man vil!

Mine barn er 8 og 4 og har vært med på hundeklubber,spor og runderingstreninger og konkurranser siden de var nyfødte og jeg kan ikke se at noen av de har tatt skade av det. De har også fått være med på å gå turer på 4-5 km siden de var i 3-års alderen uten vogn. Tvert i mot - de har vel fått mye mer frisk luft enn mange andre barn :lol:

Nå har jeg vel litt flaks å ha en mann med hundeinteresse også.

Jeg tror det er viktig for oss foreldre å beholde våre egne interesser også - vi blir bedre foreldre av å ha et eget liv også.

Jeg jobber deltid innen eldreomsorgen og mannen min jobber 75%.

Gutten som er 8 år trener skyting, karate og svømming - dette utgjør 3 timer i uka pluss kjøring.

Jenta på 4 år er på rideskole en dag i uken - dvs 1 time i uken pluss kjøring.

Synes ikke det er så mange timene :wub:

Pluss vanlige aktiviteter hjemme da, men hverken barn eller hunder har vondt av at begge delene er med.

Jeg er ingen tv-slave uten jeg velger heller å trene litt hund enn å se på tv på kveldene.

Alt går bare man vil :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 hunder og 2 barn.. og det fungerer jo helt fint :wub:

MEN jeg er kanskje bare halvparten så aktiv ang trening osv nå som før jeg fikk unger da.. nå har jeg små unger enda(2-4 år) hundene kom jo i hus før barna, så hvis du hadde spurt dem hadde du kanskje fått som svar at livet er litt mer på latsiden nå. Selv om jeg ønsker og ta med hundene "overalt" så er det ikke altid bare bare med tanke på at ungene også krever mye når vi er ute.. man må liksom finne sin rytme og sine rutiner som funker for alle. Det er jo også sååå fint at barna skal vokse opp med hund da! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to barn og fem hunder. Barna er 6år og 4år, hundene 6år ,3år, 2,5år,2år og 11uker :aww:

Det er topp både for barna og hundene å være sammen. De har det mye gøy. Nå jobber mannen natten og jeg dagen så her er aldri noen alene. Da blir det liksom bare de få timene i uka som går til handling, fotballtrening osv.

Dette går nok strålende skal du se! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja så var det å huske tilbake til gamledager. Gjør det i grunnen med et smil, jeg alenemor og med sønn på fem år. Han var da med på dresurkurs og gjett hvem som lærte fortest :aww: jep det var femåringen. Vet ikke hvor mange gange han ropte over parkeringsplassen. MAMMA DU MÅ IKKE GJØRE SANN; DU MÅ GJØRE SANN. Og i grunnen så hadde han rett. Det som jeg husker som mest frustrerende var når jeg forannmeg hadde en overlykkelig flat som jeg skulle prøve å ha litt kontroll på og bak meg hadde en unge på akebrett meed munndiare og skulle svare han fornuftig samtidig med kontroll på hunden. Hunden fikk være med på etmeste og når unger erpå aktivitet så kan da du trene hund utenfor, Husker også at det ble endel trening inne i stua. Her fungerte det utrolig fint med barn og hund i alle år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...