Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase bør jeg velge?


Vicek

Recommended Posts

Litt nysgjerrig, jeg: Hva er det ved mellompuddelen som gjør at du ikke syns at det er aktuelt? I utgangspunktet er det jo en hund som passer de kriteriene du har satt opp? (En av grunnene til at jeg spør er at jeg vurderer mellompuddel som neste hund selv, men det er ikke meningen å kuppe tråden din :lol:)

Jeg vet den passer til det jeg skal bruke hunden til. De mindre pudlene synes jeg personlig blir litt for virrete, opphetet og "pysete". For all del, det er utrolige flotte hunder! Ikke noe om det :ahappy: Men jeg synes det er stor forskjell på storpuddel og småpuddel, og småpudlene er ikke noe for meg. Mellompuddel er en hund som kan brukes til omtrent alt, jeg har selv vært borti en del. Desverre synes jeg ikke om rasen 120%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet den passer til det jeg skal bruke hunden til. De mindre pudlene synes jeg personlig blir litt for virrete, opphetet og "pysete". For all del, det er utrolige flotte hunder! Ikke noe om det :wub: Men jeg synes det er stor forskjell på storpuddel og småpuddel, og småpudlene er ikke noe for meg. Mellompuddel er en hund som kan brukes til omtrent alt, jeg har selv vært borti en del. Desverre synes jeg ikke om rasen 120%.

Ja, jeg har også egentlig mest sansen for storpuddel, og jeg er også litt småskeptisk til gemyttet til mellomen. Har tatt puddel opp til vurdering hver gang jeg skulle ha ny hund, men har "feiget ut" og gått for havanais (som jeg oppfatter som generelt litt stødigere). Men jeg syns at jeg har sett ganske store variasjoner i gemyttet på mellompudlene, og de som er av det mer stødige slaget virker som veldig flotte hunder. Forøvrig er det akkurat den samme oppfatningen jeg har av sheltie; at det går veldlig mye på individer/linjer. Har møtt flere som virker litt for "smånervøse" etter min smak, men har også møtt enkelte individer som er kjempeflotte :lol: Så det er kanskje et spørsmål om å finne rett oppdretter og rett hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være noe skikkelig rart med min dverg da altså, for hun er absolutt ikke virrete eller opphetet. Hun kan være litt sky mot fremmede, men ikke problematisk, og dette er nok i stor grad pga manglende sosialisering frem til 4.5mnd (hun sto på kennel til da). Hun er ellers stødig, tøff, stabil og rolig. Eskalerer ikke, avreagerer godt og er en fryd å ha i hus, med bort og ute på tur.

Jeg tror det har mye med hvordan man holder dem. Jeg behandler min som en stor hund, og her i huset er det faste regler og krav om ro og fred. Jeg diller ikke, trøster aldri og tar ikke hensyn til henne om hun er skeptisk/engstelig. Fjerner henne fra situasjonen og lar henne finne ut av det selv.

Mulig jeg har vært kjempeheldig med individet, det gjenstår å se når neste kommer i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har også egentlig mest sansen for storpuddel, og jeg er også litt småskeptisk til gemyttet til mellomen. Har tatt puddel opp til vurdering hver gang jeg skulle ha ny hund, men har "feiget ut" og gått for havanais (som jeg oppfatter som generelt litt stødigere). Men jeg syns at jeg har sett ganske store variasjoner i gemyttet på mellompudlene, og de som er av det mer stødige slaget virker som veldig flotte hunder. Forøvrig er det akkurat den samme oppfatningen jeg har av sheltie; at det går veldlig mye på individer/linjer. Har møtt flere som virker litt for "smånervøse" etter min smak, men har også møtt enkelte individer som er kjempeflotte :wub: Så det er kanskje et spørsmål om å finne rett oppdretter og rett hund.

Det er mye variasjon i gemytte, mye grunnet avl og eier vil jeg si. Har hatt det samme inntrykket av sheltien selv, men får vel bare hilse på flere :lol:

Det må være noe skikkelig rart med min dverg da altså, for hun er absolutt ikke virrete eller opphetet. Hun kan være litt sky mot fremmede, men ikke problematisk, og dette er nok i stor grad pga manglende sosialisering frem til 4.5mnd (hun sto på kennel til da). Hun er ellers stødig, tøff, stabil og rolig. Eskalerer ikke, avreagerer godt og er en fryd å ha i hus, med bort og ute på tur.

Jeg tror det har mye med hvordan man holder dem. Jeg behandler min som en stor hund, og her i huset er det faste regler og krav om ro og fred. Jeg diller ikke, trøster aldri og tar ikke hensyn til henne om hun er skeptisk/engstelig. Fjerner henne fra situasjonen og lar henne finne ut av det selv.

Mulig jeg har vært kjempeheldig med individet, det gjenstår å se når neste kommer i hus.

Nå sa jeg vel ikke at alle småpudler var slik, mange er flotte. Desverre er det en del avler kun på utseende og ikke tenker alt for mye på gemytt, mulig jeg har møtt flest av de. Høres ut som du er fornuftig i oppdragelsen av din hund i hvertfall. Uansett tror jeg nok ikke jeg kommer til å kjøpe en lite puddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...