Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase bør jeg velge?


Vicek

Recommended Posts

Da har jeg kommet i tenkeboksen om ny hund, men er så veldig usikker på hvilken rase jeg skal "satse" på. Første hunden min var en pomeranian, og har en storpuddel på 5 år nå.

Først å fremst må hunden være liten eller middens størrelse, det er av mest praktiske grunner. Jeg bor i en bitteliten leilighet på landet og er mye ute å reiser som hunden kommer til å være med på. Pelsstell spiller ingen rolle for meg, hunden kan både vært strihårete eller masse pels. Er vant med masse pelsstell. Som sagt så reiser jeg mye og hunden kommer til å være med på mye forskjellig og treffe mange folk. Først og fremst så kommer vi til å trene agility og lydighet, pluss at jeg har lyst til å stille den ut. Men det aller viktigste er at vi har det gøy sammen. Den kommer til å være må i aktivitet så ønsker en aktiv rase, men den må også kunne takle for eksempel hvis jeg blir syk og blir liggede 1-2 dager uten å gå på veggen.

Noen som har forslag? Har tenkt litt på spitz rasene, samt japansk spisshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver jo sheltien. Aktiv, følger gjerne med på dagsturer på fjellet, men kan fint ha rolige perioder også. Veldig lettlært. Ikke spesielt mye pelsstell. Riktig størrelse. Herlige små hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har forslag? Har tenkt litt på spitz rasene, samt japansk spisshund.

Synes en av spitzrasene eller japansk spisshund høres spennende ut jeg! Dette er blide og trivelige hunder som burde gå greit å trene til ditt formål. Husker for mange år siden at bl.a. japansk spisshund hevdet seg bra i agility; synd at slike raser ikke synes så ofte i f.eks LP eller agility fordi "alle" skal ha det alle andre har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere raser som kan passe fint til den beskrivelsen der. Kan jo nevne min egen rase: dansk svensk gårdshund.

Jeg vil si den er aktiv, men takler rolige dager. Den egner seg til agility, og kan fint brukes til lydighet om du ikke har ambisjoner om landslagnivå da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver jo sheltien. Aktiv, følger gjerne med på dagsturer på fjellet, men kan fint ha rolige perioder også. Veldig lettlært. Ikke spesielt mye pelsstell. Riktig størrelse. Herlige små hunder :)

Hvordan vil du beskrive gemyttet til sheltien? Jeg har møtt noen, men kan vel telle på to hender de jeg har hilst på. Det inntrykket jeg har fått er at de er forsiktige, litt reservert. Men flotte hunder :)

Synes en av spitzrasene eller japansk spisshund høres spennende ut jeg! Dette er blide og trivelige hunder som burde gå greit å trene til ditt formål. Husker for mange år siden at bl.a. japansk spisshund hevdet seg bra i agility; synd at slike raser ikke synes så ofte i f.eks LP eller agility fordi "alle" skal ha det alle andre har...

Jeg liker de rasene veldig godt, men er ikke så kjent med de. Kanskje jeg må oppsøke noen oppdrettere for å komme i hilse på. Bestemmer meg ikke for rase etter å bare ha lest på nettet. Det er mange hunder som "passer" for meg, jeg må på en måte få en oversikt slik at jeg kan utelukke noen, og se mer på andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vil du beskrive gemyttet til sheltien? Jeg har møtt noen, men kan vel telle på to hender de jeg har hilst på. Det inntrykket jeg har fått er at de er forsiktige, litt reservert. Men flotte hunder :)

Jeg liker de rasene veldig godt, men er ikke så kjent med de. Kanskje jeg må oppsøke noen oppdrettere for å komme i hilse på. Bestemmer meg ikke for rase etter å bare ha lest på nettet. Det er mange hunder som "passer" for meg, jeg må på en måte få en oversikt slik at jeg kan utelukke noen, og se mer på andre :)

Jeg kjenner heller ikke klein/mittelspitz eller japansk spisshund veldig godt personlig, bortsett fra at de har gitt et godt inntrykk "på avstand" .-). Ellers har jeg truffet en ung kleinspitz tispe som var meget sosial og blid både mot mennesker og andre hunder, et herlig gemytt. Henne kunne man fått med på alt mulig av akvitiviter, det er jeg ganske sikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vil du beskrive gemyttet til sheltien? Jeg har møtt noen, men kan vel telle på to hender de jeg har hilst på. Det inntrykket jeg har fått er at de er forsiktige, litt reservert. Men flotte hunder :)

Nå er ikke jeg veldig inne i sheltiemiljøet, men de jeg kjenner er trygge hunder med masse futt og fart. Kan beskrive min tispe da, det er tross alt henne jeg kjenner aller best. Hun er:

- litt reservert overfor fremmede før hun blir kjent. Dvs, hun vil gjerne at de hilser høflig (setter seg ned og lar henne hilse, heller enn å løfte henne opp eller lignende), men hun er ikke redd eller sint- aldri! Vil bare bli kjent før man tar de heftigste omfavnelsene. Det er egentlig en veldig grei egenskap synes jeg, hun ville aldri løpt bort til fremmede på gaten eller noe sånt, selv om hun allikevel ikke er redd/engstelig.

- Suuperglad i alle hun kjenner (dvs, de som har hilst en gang).

- Veldig enkel å håndtere i forhold til kloklipping, veterinærundersøkelser og så videre.

- En flott turhund som både holder følge med og herjer med de større hundene vi har i flokken vår

- Elsker å bli trent med, spesielt i fartsfylte aktiviteter- tjohei!

- Kan fint takle dager hvor det skjer lite

- Noe lyd, hun bråker hvis hun har det skikkelig kult under lek, og varsler om noen kommer. Enkel å stoppe og avlede da.

- Vanvittig kosete, verdens beste lykkepille, alltid glad, alltid ukomplisert. Som min mamma sa; "en veldig elskelig liten hund"- man kan ikke la være å like henne faktisk.

Og selv om jeg ikke kjenner mange andre sheltier veldig godt, så er de jeg kjenner veldig samme bane som Zimaen min!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler at jeg kan anbefale en del av terrier-rasene her. De er jo kjent for å være mye hund i liten kropp. Min egen rase, Cairn, har hatt bra resultater i både lydighet og agility. Meeeen, det er jo en terrier, den har både jakt og vakt instinkt intakt slik som de fleste andre terrier også har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Jeg anbefaler svært sjelden "min" rase, men med tanke på at du er åpen for pelsstell og har planer om å bruke hunden både fysisk og psykisk kan engelsk springer spaniel være et godt alternativ.

Det er morsomme og trivelige hunder som kan brukes til det aller meste - noe pelsstell må påregnes for å holde de sunne og fine, men det er absolutt overkommerlig. Aktivitetsnivået er individuelt, men selv de mest aktive tåler helt fint rolige dager.

Du får bare spørre om du lurer på noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner heller ikke klein/mittelspitz eller japansk spisshund veldig godt personlig, bortsett fra at de har gitt et godt inntrykk "på avstand" .-). Ellers har jeg truffet en ung kleinspitz tispe som var meget sosial og blid både mot mennesker og andre hunder, et herlig gemytt. Henne kunne man fått med på alt mulig av akvitiviter, det er jeg ganske sikker på.

Det er noen spennende raser, skal lese litt mer om dem :)

Nå er ikke jeg veldig inne i sheltiemiljøet, men de jeg kjenner er trygge hunder med masse futt og fart. Kan beskrive min tispe da, det er tross alt henne jeg kjenner aller best. Hun er:

- litt reservert overfor fremmede før hun blir kjent. Dvs, hun vil gjerne at de hilser høflig (setter seg ned og lar henne hilse, heller enn å løfte henne opp eller lignende), men hun er ikke redd eller sint- aldri! Vil bare bli kjent før man tar de heftigste omfavnelsene. Det er egentlig en veldig grei egenskap synes jeg, hun ville aldri løpt bort til fremmede på gaten eller noe sånt, selv om hun allikevel ikke er redd/engstelig.

- Suuperglad i alle hun kjenner (dvs, de som har hilst en gang).

- Veldig enkel å håndtere i forhold til kloklipping, veterinærundersøkelser og så videre.

- En flott turhund som både holder følge med og herjer med de større hundene vi har i flokken vår

- Elsker å bli trent med, spesielt i fartsfylte aktiviteter- tjohei!

- Kan fint takle dager hvor det skjer lite

- Noe lyd, hun bråker hvis hun har det skikkelig kult under lek, og varsler om noen kommer. Enkel å stoppe og avlede da.

- Vanvittig kosete, verdens beste lykkepille, alltid glad, alltid ukomplisert. Som min mamma sa; "en veldig elskelig liten hund"- man kan ikke la være å like henne faktisk.

Og selv om jeg ikke kjenner mange andre sheltier veldig godt, så er de jeg kjenner veldig samme bane som Zimaen min!

Hun hørtes veldig ålright ut. Greit å ha en hund som ikke løper bort til hvert eneste menneske om den er løs. Hvordan er de i forhold til trening? Er de førerprioriterte?

Hva med nova scotia duck tolling retriever / tolleren ?

Minste av retriever rasene

Lett og lære

:- )

Den blir nok litt for stor for meg, men det virker som noen flotte hunder.

Føler at jeg kan anbefale en del av terrier-rasene her. De er jo kjent for å være mye hund i liten kropp. Min egen rase, Cairn, har hatt bra resultater i både lydighet og agility. Meeeen, det er jo en terrier, den har både jakt og vakt instinkt intakt slik som de fleste andre terrier også har.

Har sett litt på terrier rasene, men tror ikke det er noe hund for meg. Blir litt for mye jakt og vakt for meg. Men takk for svar :)

Anette: Har storpuddel, så der går det med litt pelsstell gitt. Skal lese om dem jeg :) Virker som noen "artige" hunder, om jeg skal bruke det uttrykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vil du beskrive gemyttet til sheltien? Jeg har møtt noen, men kan vel telle på to hender de jeg har hilst på. Det inntrykket jeg har fått er at de er forsiktige, litt reservert. Men flotte hunder :ahappy:

I følge standard skal de være litt reserverte ja. Men det har dukket opp mange tilgjengelige og sosiale sheltier etter hvert. Selv har jeg en hannhund som er ekstremt glad i folk (det er alle hundene hos oppdretter, så det er ikke tilfeldig). Lp-trening går som en lek, og de er lette å belønne. Førerorientert så det holder. Glade hunder som jeg syns har litt av puddelmentaliteten. De er veldig hengivne og kan brukes til alt. Men selvfølgelig er det viktig å velge oppdrett og kombinasjon med omhu, for det finnes noen som har litt for lite guts.

Jeg har også vurdert mittelspitz og japansk spisshund, og kom frem til at grunnen til at man ikke ser dem så ofte i lp-ringen ihvertfall er at de ikke egner seg så veldig godt der. Jeg er ihvertfall utrolig glad for at jeg valgte en liten gjeterhund, som man kan få til alt med, men som ikke MÅ brukes i større grad enn man legger opp til selv. De er også utrolig greie med andre hunder, ikke no bøll. :lol:

*dagens reklame*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun hørtes veldig ålright ut. Greit å ha en hund som ikke løper bort til hvert eneste menneske om den er løs. Hvordan er de i forhold til trening? Er de førerprioriterte?

Hun er iallefall veldig det! Hun synes som sagt det er dødskult å trene, og jobber flott for godbiter. Lek er det viktig å trene inn fra valpen er liten, for å kunne bruke det som belønningsform. Når det er sagt så er dette en rase som fungerer absolutt best med positiv trening. Jeg kan aldri straffe henne under trening, da forsvinner alt som heter arbeidslyst. Alt må være positivt og morsomt- og da kan hun jobbe så lenge jeg bare gidder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge standard skal de være litt reserverte ja. Men det har dukket opp mange tilgjengelige og sosiale sheltier etter hvert. Selv har jeg en hannhund som er ekstremt glad i folk (det er alle hundene hos oppdretter, så det er ikke tilfeldig). Lp-trening går som en lek, og de er lette å belønne. Førerorientert så det holder. Glade hunder som jeg syns har litt av puddelmentaliteten. De er veldig hengivne og kan brukes til alt. Men selvfølgelig er det viktig å velge oppdrett og kombinasjon med omhu, for det finnes noen som har litt for lite guts.

Jeg har også vurdert mittelspitz og japansk spisshund, og kom frem til at grunnen til at man ikke ser dem så ofte i lp-ringen ihvertfall er at de ikke egner seg så veldig godt der. Jeg er ihvertfall utrolig glad for at jeg valgte en liten gjeterhund, som man kan få til alt med, men som ikke MÅ brukes i større grad enn man legger opp til selv. De er også utrolig greie med andre hunder, ikke no bøll. :ahappy:

*dagens reklame*

Hun er iallefall veldig det! Hun synes som sagt det er dødskult å trene, og jobber flott for godbiter. Lek er det viktig å trene inn fra valpen er liten, for å kunne bruke det som belønningsform. Når det er sagt så er dette en rase som fungerer absolutt best med positiv trening. Jeg kan aldri straffe henne under trening, da forsvinner alt som heter arbeidslyst. Alt må være positivt og morsomt- og da kan hun jobbe så lenge jeg bare gidder.

Tusen takk for svar! Har sett og lest litt på sheltien i dag, virker som en utrolig spennende hund. Hvordan er den generelt sammen med andre mennesker og barn? Sosial? :lol: Har vært en del sammen med noen som har collie, hvordan er sheltien i forhold til den rasen? Føler jeg kommer med mange spørsmål her gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på denne, siden du sier at du ikke er redd for pelsstell. Shih tzu kan fint trene Agillity og lydighet, de trenger ikke stor plass du får fint plass til to i en liten leilighet. De kan fint løpe i skog og mark om det ikke er for vått eller varmt. De bjeffer lite, er sosiale og vennlige mot alle. Gode tur og reisekamerater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg kommet i tenkeboksen om ny hund, men er så veldig usikker på hvilken rase jeg skal "satse" på. Første hunden min var en pomeranian, og har en storpuddel på 5 år nå.

Først å fremst må hunden være liten eller middens størrelse, det er av mest praktiske grunner. Jeg bor i en bitteliten leilighet på landet og er mye ute å reiser som hunden kommer til å være med på. Pelsstell spiller ingen rolle for meg, hunden kan både vært strihårete eller masse pels. Er vant med masse pelsstell. Som sagt så reiser jeg mye og hunden kommer til å være med på mye forskjellig og treffe mange folk. Først og fremst så kommer vi til å trene agility og lydighet, pluss at jeg har lyst til å stille den ut. Men det aller viktigste er at vi har det gøy sammen. Den kommer til å være må i aktivitet så ønsker en aktiv rase, men den må også kunne takle for eksempel hvis jeg blir syk og blir liggede 1-2 dager uten å gå på veggen.

Noen som har forslag? Har tenkt litt på spitz rasene, samt japansk spisshund.

Om du ikke er redd for hunder med korte ben og lang rygg kan jo Corgi være noe. De elsker å være med overalt, store personligheter, elsker alt, kan gå godt i lydighet,agility og bruks. Om du satser høyt passer de nok ikke, de kommer feilfritt igjennom men ikke raskest (er hva alle med corgi sier), personlig vet jeg min er en sporhund av høyt kaliber :ahappy:

Corgi kan stilles ut, den går ikke på veggen av hjemmedager, det er iallefall en hund med så mye humor og morsomt i at jeg angrer ikke fra border til corgi. Bare å spørre om du lurer på noe :lol:

Ellers har det jo vært mange flotte forslag her også, sheltie etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Har sett og lest litt på sheltien i dag, virker som en utrolig spennende hund. Hvordan er den generelt sammen med andre mennesker og barn? Sosial? :ahappy: Har vært en del sammen med noen som har collie, hvordan er sheltien i forhold til den rasen? Føler jeg kommer med mange spørsmål her gitt.

De eksemplarene jeg kjenner er som sagt veldig glad i folk, men er litt reserverte overfor fremmede før de har hilst ordentlig. Med reservert mener jeg hverken redd eller nervøs, bare kanskje ikke så veldig interessert. Dersom fremmede setter seg ned og hilser pent blir min frøken overlykkelig, og vil gjerne kose. Så sosiale? Tja, ved siden av mine bc som oppfører seg som en labrador mot alt og alle på to bein er hun jo ikke SÅ sosial, men det er ikke en usosial rase. Synes du burde ta deg en tur rundt og hilse på endel forskjellige, og avgjøre for deg selv. Det er gode familiehunder, og fine sammen med barn, men min frøken er ikke så veldig glad i bråkete barn mellom tre og ti år etter å ha hatt noen dårlige opplevelser. Hun er ikke like robust når det gjelder sånt som BCdamen f.eks. Hun gjør absolutt ingenting altså, viser bare med kroppsspråk o.l. at hun ikke er helt komfortabel.

Som sagt er ikke jeg veldig inne i sheltiemiljøet, så synes det er litt vanskelig å svare generelt. Du kan sende en PM til Silje eller Caroline her inne hvis du vil snakke med noen som har lengere erfaring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en mindre puddel? Du har jo puddel fra før og kjenner typen og pelsstellet :lol: Både dvergen og mellomen kan brukes til det meste :lol:

Tror nok ikke det blir aktuelt med en liten pudde, hadde jeg hatt mulighet skulle jeg gjerne hatt en storpuddel til :ahappy: De er rolige inne, mens ute er det full fart. Veldig arbeidslystne, og ikke minst at de er noen veldige artige hunder.

Da har jeg kommet frem til noen raser jeg skal undersøke mer om; Pomeranian, japansk spisshund, mittelspitz, kleinspits og sheltien. De fire første tiltaler meg i gemytt, de jeg har møtt er litt frampå. Mens sheltien tror jeg nok kanskje passer best til det jeg er ute etter, ønsker en liten førerprioritert hund som kan gjøre det godt i både agility og lydighet. Samt at den kommer til å være med å reise mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok ikke det blir aktuelt med en liten pudde, hadde jeg hatt mulighet skulle jeg gjerne hatt en storpuddel til :ahappy: De er rolige inne, mens ute er det full fart. Veldig arbeidslystne, og ikke minst at de er noen veldige artige hunder.

Litt nysgjerrig, jeg: Hva er det ved mellompuddelen som gjør at du ikke syns at det er aktuelt? I utgangspunktet er det jo en hund som passer de kriteriene du har satt opp? (En av grunnene til at jeg spør er at jeg vurderer mellompuddel som neste hund selv, men det er ikke meningen å kuppe tråden din :lol:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...