Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finne bra oppdretterer/ kenneler


Kajsa95

Recommended Posts

Hei ! :-)

Jeg har alltid lurt på en ting for når man skal ha hund så sier alle : finn fra en skikkelig oppdretter. Og jeg lurer på hva er en skikkelig oppdretter da? Hvordan finner man det, og hvordan finner man ut at en oppdretter er skikkelig ?

Selv jeg skal ha hund fra en oppdretter som driver oppdrett av hest og hund. Faren til kullet er fra Aridgeocratz tror jeg og moren er fra Sverige. De har sin egen hjemmeside, hundene er registrerte, vaksinerte og mye bilder av dem.

Jeg syns at jeg har funnet skikkelig oppdretterer. Her er LINK btw valp nr 5 er den jeg skal ha :-)

Jeg har spurt mye spørsmål og sånt, fått skikkelige svar. Og det ser ut som de kan mye om DSG-en og jeg selv synes dette er en bra oppdretter.

Men hvordan finner vi egentlig en skikkelig oppdretter og hvor ?

Er det bare å google det, da er det jo ikke sikkert vi finner skikkelige oppdretterer / kenneler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte er det lurt å høre rundt i miljøer, men siden du ikke kjenner særlig mange dsg'er fra før skjønner jeg at dette blir vanskelig for deg. Jeg gikk rett og slett etter magefølelsen. Jeg gikk for de oppdretterene som var mest interessert i å høre om MEG og hva JEG kunne tilby valpen og samtidig var ærlig i forhold til sykdommer og defekter de har hatt i sin tid som oppdretter. Jeg har også googlet for å se hvilke individer av oppdretter som er rundt omkring og lest bloggene som finnes.

Her er noen punkter man kanskje kan se på for å vurdere om oppdretter er seriøs (hentet på dincairn.no).

En seriøs oppdretter:

* Studerer genetiske forhold, struktur og bevegelser fordi de ønsker å drive oppdrett av hunder som holder mål. Dette gjelder først og fremst rasens standard og mentale og fysiske sunnhet.

* Ser til at egne hunder får riktig stell når det gjelder trim, foring, sosialt samvær med andre hunder og mennesker, samt regelmessige veterinærkontroller og vaksiner

* Gir individuell oppmerksomhet ovenfor hver enkelt valp vedrørende sosialisering i rene og sunne omgivelser hvor den kan lære å leve sammen med mennesker og andre dyr/hunder

* Velvillig assisterer deg med rettledning og informasjon vedrørende foring, trening og stell av din valp

* Viser omtanke og kjærlighet til hunden

* Legger fram dokumentasjon og andre papirer for deg etter avtalte tidsfrister

* ALDRI masseproduserer valper som en handelsvare

* ALDRI gir urealistiske løfte og garantier

* ALDRI bruker en pressende salgsteknikk til å selge deg en bestemt valp eller sitt oppdrett. Oppdretteren bør i stedet oppmuntre deg til å studere valpene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra svar, Hapzen ! :-)

Jeg har hørt mange rykter om de fleste som har dsghund fra Aridgeokrats ( jeg vet ikke helt hvordan det skrivest x) ).

Men jeg tok ikke fra magefølelsen, jeg tok fra det jeg VISSTE var bra eller skikkelig. Hun skriver sånn ca. hverdag om hvordan valpene er, har vokst, hvor mye de veier og bilder fra valpene, nr 1,2,3,4,5,6 og 7 :)

Så jeg har skikkelig trua på dette her jeg ! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra svar, Hapzen ! :-)

Jeg har hørt mange rykter om de fleste som har dsghund fra Aridgeokrats ( jeg vet ikke helt hvordan det skrivest x) ).

Men jeg tok ikke fra magefølelsen, jeg tok fra det jeg VISSTE var bra eller skikkelig. Hun skriver sånn ca. hverdag om hvordan valpene er, har vokst, hvor mye de veier og bilder fra valpene, nr 1,2,3,4,5,6 og 7 :)

Så jeg har skikkelig trua på dette her jeg ! :)

Ut ifra det jeg har sett på siden virker det som de driver med et koselig stueoppdrett, og det er et stort pluss med tanke på at valpen blir vant til huslyder og ikke minst blir sosialisert med mennesker.

Det jeg kanskje ville sjekket opp i om jeg var deg er foreldrene til valpene. Står det noen sted hva de har blitt brukt til? Om de har tatt noen mentale tester? Om de har noen priser fra konkurranser/utstilling? Får du med papirer fra NKK eller er valpene uregistrerte?

Dette med om de har priser eller ikke er jo ikke vesentlig for alle, men jeg vil absolutt si at det er en fordel at valpen er reg i NKK om du skal drive med konkurranser o.l.

Gemyttet på foreldrene er en fordel at du studerer litt, noe er arvelig, annet ikke, men uansett kan du få en ide om hvordan din valp vil bli (kanskje...)

Jeg er ikke noe ekspert på dette, så om noen mener jeg tar feil så skrik ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene er registrerte, begge foreldrene også.

Stamtavlen er på siden, og du finner også litt info på finn.no :)

12 000 ,- er vel vanlig en registrert hund koster.

edit: annonsen på finn.no er fjernet da, men da regner jeg med at alle hundene er bortlova :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de har tatt noen mentale tester? Om de har noen priser fra konkurranser/utstilling?

Altså... det er en bruker inne her på forumet som har veldig stor kjennskap til hundene fra pappaen til kullet sin side... :)

Og mentale tester er det vel ytterst utrolig få DSG som har vært gjennom slike (i Norge i alle fall), i løpet av mine mange år med MH/FA/K-test, så er DSG en av rasene som jeg fortsatt ikke har figurert eller vært testleder for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren til kullet er fra Aridgeocratz tror jeg og moren er fra Sverige.

Hei. Faren heter Samkas Ole Brum, han er fra Samkas kennel etter Nuch My Bonnie Yndefulle Yoko Ono og Nuch Haritza's Tarzan. Tarzan bor her hos oss, det samme gjør Ole Brum. Jeg har truffet Yoko Ono mange ganger, dette er også en sosial og herlig tispe. Moren til kullet, heter Ewan's Khida og er fra Ewan's Kennel i Sverige, hun var hos oss en uke, da hun ble parret, vi har også truffet henne flere ganger på utstillinger. Khida, som er moren til kullet er etter Aridgeocrat's Balder, som jo er herfra, og moren til Khida heter Ewan's Betty Boop. Prikken, som vil bli oldemor til din valp bor hos oss her på kennelen, ehh, ja, det meste vi har her er i slekt med Balder, hehe.

Hvis du lurer på noe angånde hundene i stamtavlen på fars eller mors siden, så bare gi beskjed :)

Hva oppdretteren angår, så har hun brukt lang tid på å finne rett kombinasjon, og hun har vært i kontakt med flere av de "store" oppdretterene samt avlsrådet. Hun virker som en kjempe hyggelig dame, som gjør ting i beste mening, og til fordel for rasen :)

Lykke til med valpen din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åååh, jeg trodde Ole Brumm var fra Aridgeocrats jeg ^^ Jaja,, men det er visst foreldrene til Khida det.

Så fint jeg fekk svar med deg RTL. Var hyggelig og møte noen som har slektninger til kullet der jeg skal få valpen min fra. Gleder meg utrolig mye og jeg skal oppdra hunden bra som mulig, kanskje agility viss jeg har lyst og hvordan hunden er.

Takker så mye for svarene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... det er en bruker inne her på forumet som har veldig stor kjennskap til hundene fra pappaen til kullet sin side... :)

Og mentale tester er det vel ytterst utrolig få DSG som har vært gjennom slike (i Norge i alle fall), i løpet av mine mange år med MH/FA/K-test, så er DSG en av rasene som jeg fortsatt ikke har figurert eller vært testleder for.

Altså.... Jeg kan ikke noe om dsg eller hvem som gjør hva på forumet, kom bare med "allmenne" råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.... Jeg kan ikke noe om dsg eller hvem som gjør hva på forumet, kom bare med "allmenne" råd.

Jeg bare kjente igjen kennelnavn :)

Jeg uttaler meg veldig skjeldent om raser jeg ikke har møtt selv eller som jeg ikke har veldig god kjennskap til. Men når man oppfordrer personer til å se på mentaltester/mentalbeskrivninger til raser som skjeldent testes/beskrives, ja da synes jeg at det bør bemerkes... :)

Og jeg er vel "mer enn nok" inn i testemiljøet i Norge. Derfor mitt svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar trådstarter ønsker en generell diskusjon siden h*n har valgt oppdretter, og ikke trenger råd om h*n skal gå for denne oppdretteren eller ei. Det er på det grunnlaget jeg svarer.

For å kunne kontrollere om en oppdretter er bra (når du skriver kennel antar jeg at du ikke mener pensjonat, men oppdretter?), må du gjøre grundig research - en må sette seg mest mulig inn i kullets foreldre, oppdretters tidligere valpekull, oppdretters hundehold, foreldredyrenes tidligere avkom, også videre.

En del informasjon skal du få fra oppdretter selv - og spør gjerne om ting som også står på hjemmesiden. En seriøs oppdretter kjenner sine hunder og sine kull, og kan svare deg godt og utfyllende. Still gjerne samme spørsmål to-tre ganger over tid, for å se om du får samme svar. Da tenker jeg ikke på HD-resultat og andre "objektive" spørsmål, men mer abstrakte spørsmål som hvorfor denne kombinasjonen ble gjort, hvilke feil oppdretter mener kullets foreldre har (alle hunder har feil, og en oppdretter som ikke kan peke på noen er ikke en god oppdretter), hva slags pregning og sosialisering valpene får hos oppdretter, etc. Bare finn balansegangen mellom å spørre mange ganger og virke treig i oppfattelsen, og spørre flere ganger for å drøfte et tema dypere :blink:

Det er også viktig at du har en god kommunikasjon og kjemi med oppdretter - snakk sammen flere ganger, og ikke bare mens du sitter i valpekassa i mylder av søte fleecedotter. Synes du det er vanskelig å snakke med oppdretter? Er det viktig for deg å kunne lene deg på oppdretter etter at valpen er hentet? Da må dere kommunisere.

Noe informasjon finnes tilgjengelig i databaser - for eksempel DogWeb i Norge, Hunddata i Sverige, KoiraNet i Finland og Hundeweb i Danmark. Der kan du sjekke utstillingsresultat, øyelysning, røntgenresultat, tidligere avkom, søsken, innavlsgrader, familiemedlemmer bakover, etc. Varselsignal som kan være verdt å ta med seg er for eksempel hvis oppdretter stadig vekk har tette kull på sine tisper - hvorfor det? Har hannhunden altfor mange avkom? Hvilke kvaliteter har hannhunden som forsvarer å bruke ham så massivt, og hvorfor er ikke noen av hans sønner et alternativ om han er en så god avlshund?

Hva er viktig for deg? Ønsker du en utstillingshund? En har aldri garantier, men om foreldrene er utstilt to ganger med hver sin blå, er kanskje ikke det det beste utgangspunktet for deg? Er du opptatt av helse? Be om dokumentasjon, hvorfor er ikke noen søsken røntget, etc. Er du opptatt av å få en god jakthund - sjekk om foreldrene og halvsøsken kan vise til noe. Også videre.

Noe informasjon får du også fra raseklubben - hva kan de si? Følger kullet klubbens avlsregler? Det er ikke nødvendigvis et dårlig kull om det ikke følger reglene, men oppdretter bør ha et meget gjennomtenkt og fornuftig argument som forklarer at veiledende regler brytes. Kjenner klubben til oppdretter? Oppsøk rasemiljøet - for eksempel lokale treff. Kjenner folk oppdretter, hunder derfra? Hva sier folk? Ikke alle vil si noe negativt om andre, men les mellom linjene - er det overstrømmende ros, unnvikende svar, korte setninger?

Snakk med andre valpekjøpere fra oppdretter - er de fornøyd med sin hund? Er de fornøyd med oppdretters oppfølging? Hvordan håndterer oppdretter situasjoner hvor hunden blir syk eller eier trenger hjelp? Ansvarsfraskrivelse eller oppbacking?

Snakk også med andre oppdrettere av rasen for å bli bedre kjent med hva som finnes "på markedet", så du kan få et bilde av hva du ønsker og ikke ønsker.

Og vær fleksibel selv - hvis det å få valpen levert til fellesferien er viktigst, spiller det faktisk ingen rolle hvordan oppdretter er. Da har du gjort din prioritering, og må ta konsekvensene. Om du er villig til å vente til du finner rett valp fra rett valpekjøper - så har du en styrke der!

Gransk mest mulig på flest mulig måter, meld deg tidlig inn i raseklubben, vær aktiv, lær deg foreldrenes navn, gjør notater, dobbeltsjekk informasjon - du må selv jobbe for å vite at oppdretter er seriøs, det er ingen som får utdelt diplom eller titler ut fra seriøsitet.

Du må også ha klart for deg hvilke forventninger du har til valp og oppdretter og rase - det jeg mener er seriøst oppdrett er ikke nødvendigvis rett svar for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er seriøst og ikke er man heller ikke alltid enige om, men jeg har skrevet litt om hva jeg legger i en seriøs oppdretter og hva jeg mener man bør se etter og spørre om.

Vi har lagt det ut på hjemmesiden vår:

Råd ved kjøp av valp.

¤¤¤

Å kjøpe valp er en viktig ting, som krever endel forberedelser og undersøkelser,

og dessverre er ikke alle "oppdrettere" av den ærlig og seriøse typen.

En valp som du kjøper, er noe du skal ha glede av i 10-15 år, derfor er det

viktig å gjøre endel undersøkelser FØR man kjøper valpen.

Med fine hjemmesider og annonser som roser foreldrene opp i

skyene kan man lett bli lurt.

Det er jo en del spørsmål du kan stille aktuelle oppdrettere for å

kunne danne deg et bilde av deres seriøsitet.

* Kjøp ikke valper uten stamtavle.

Stamtavlen er på en måte "produkoversikten" eller "innholdsregisteret".

Stamtavlen forteller deg hva din valp består av.

Ofte vil "oppdrettere" si at de ikke synes stamtavler er noen vits fordi de ikke

er interresert i utstilling osv, men uansett synes jeg stamtavler er viktig,

for da vet du hva din valp er et resultat av.

Du vil også ha behov for å ha en stamtavle for å delta på endel andre

hundeaktiviteter enn utstilling.

Ofte er også kull uten stamtavler, uten papirer fordi at foreldrene er for unge

eller for gamle til å gå i avl, tisper har hatt kull for tett, for mange kull eller at

foreldredyrene har feil eller defekter som gjør dem uegnet for avl.

Og om man likevel velger å kjøpe valp uten stamtavle så sjekk likevel opp

om foreldrene er helsesjekket for det de skal.

Se neste pkt.

* Helsetester - spør hvilke helsetester som er gjort på foreldredyr,

besteforeldre og nære slektninger og be om å få se attestene.

Foreldredyrene til valpene bør MINIMUM være øyelyst med attest som

ikke er eldre enn 1 år gammel, sjekket tåreproduksjon og patellalux-testet.

Helst bør de også ha kjent status for prcd-PRA og Primær Linseluksasjon.

* Spør om det har dukket opp alvorlige sykdommer på hunder i nær slekt,

og hvilke sykdommer. Det finnes uønskede ting i alle hunder stamtavle/slekt,

men hos noen er det mere enn andre og alvorligere ting.

* Kjøp ikke valper fra "oppdrettere" uten kennelnavn.

Kennelnavn i seg selv er ikke et kvalitestempel, da alt du behøver å gjøre for

å få et kennelnavn er å fylle ut et skjema og betale ca 2000,-.

MEN:

at en oppdretter har kennelnavn viser at de har et ønske om å gjøre ting riktig og ha ordnede forhold.

Seriøse oppdrettere låner heller ikke ut sine hannhunder til tisper med eier uten kennelnavn,

noe som igjen begrenser hvilke hanner disse uten kennelnavn kan få låne,

og de virkelige bra hannene vil de da ikke ha noen mulighet til å få låne.

* Temprament - det finnes endel skye, engstelige og agressive

Chinese Crested som dessverre også brukes i avl.

Vær derfor veldig obs på dette!

Be om å få hilse på foreldredyr og de andre hundene oppdretter har.

Vær særlig obs på nær slekt av valpene og hvordan de er.

Ikke godta idiotforklaringer om at en Chinese Crested er så "spesiell",

den "trenger tid" eller "har blitt skremt som liten".

Alle valper skal være åpne, glade, kontaktsøkende og tilgjengelige.

En sky og nervøs valp vil i de fleste tilfeller være enda verre som voksen!

* Spør hvor lenge oppdretter har vært oppdretter og hvor mange

valperkull/valper de har produsert på den tiden - har de produsert

en mengde valper på kort tid er dette mest sannsynlig en valpefabrikk

og ikke en seriøs oppdretter - styr unna!

* Spør hvor mange valper hannen som er far til kullet har og

på hvor lang tid og hvor gammel hannen er - styr unna matadorhanner.

* Spør om tispas alder og hvor mange valpekull den har hatt -

styr unna tisper som er parret for unge, for gamle og tisper som

har hatt for mange kull eller kull for tett.

Tisper bør være MINST 2 år før de parres første gang, hanner også.

Tisper over 8 år skal ikke gå i avl, hanner ingen grense.

Tispa bør ha en løpetid mellom hvert kull, dvs ikke valpekull tettere enn med ca 1 års mellomrom.

* Spør hvor gammel den eldste hunden oppdretter har er, spør hvor mange

gamle de har osv, svaret vil kunne gi deg svar på om dette er en oppdretter

som benytter seg av bruk og kast-mentaliteten og kaster ut alle som ikke

går i avl lengre, eller om de også tar vare på sine gamle hunder og gir

dem en god alderdom.

* Be om å få komme å hilse på, og dra gjerne på besøk til flere forskjellige

oppdrettere, da får du et sammenligningsgrunnlag i forhold til hundehold

og ikke minst hundenes temperament.

* Spør om oppdretter har sikret seg retten på å få valpen tilbake dersom

valpekjøper ikke kan ha den lengre. Dette gir også et hint om hvorvidt

oppdretter bryr seg om de valpene de selger, eller om det er

"valp ut - penger inn" og hva som eventuell skjer videre

med valpen kunne man ikke brydd seg mindre med.

* Vær forsiktig med å betale på forskudd, og betales feks depositum,

så be om å få skrevet en kontrakt samtidig som depositum betales.

* Valpen skal ved levering være microchippet, helsesjekket med attest som

ikke er eldre enn maks 2 uker, helst ikke eldre enn 1, den skal være behandlet

mot innvollsorm, og man skal få vite om valpen blir registrert i NKK eller ikke.

http://www.reject.cc/puppies.php?id=521

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hva som er seriøst og ikke er man heller ikke alltid enige om, men jeg har skrevet litt om hva jeg legger i en seriøs oppdretter og hva jeg mener man bør se etter og spørre om.

Vi har lagt det ut på hjemmesiden vår:

Råd ved kjøp av valp.

¤¤¤

Å kjøpe valp er en viktig ting, som krever endel forberedelser og undersøkelser,

og dessverre er ikke alle "oppdrettere" av den ærlig og seriøse typen.

En valp som du kjøper, er noe du skal ha glede av i 10-15 år, derfor er det

viktig å gjøre endel undersøkelser FØR man kjøper valpen.

Med fine hjemmesider og annonser som roser foreldrene opp i

skyene kan man lett bli lurt.

Det er jo en del spørsmål du kan stille aktuelle oppdrettere for å

kunne danne deg et bilde av deres seriøsitet.

* Kjøp ikke valper uten stamtavle.

Stamtavlen er på en måte "produkoversikten" eller "innholdsregisteret".

Stamtavlen forteller deg hva din valp består av.

Ofte vil "oppdrettere" si at de ikke synes stamtavler er noen vits fordi de ikke

er interresert i utstilling osv, men uansett synes jeg stamtavler er viktig,

for da vet du hva din valp er et resultat av.

Du vil også ha behov for å ha en stamtavle for å delta på endel andre

hundeaktiviteter enn utstilling.

Ofte er også kull uten stamtavler, uten papirer fordi at foreldrene er for unge

eller for gamle til å gå i avl, tisper har hatt kull for tett, for mange kull eller at

foreldredyrene har feil eller defekter som gjør dem uegnet for avl.

Og om man likevel velger å kjøpe valp uten stamtavle så sjekk likevel opp

om foreldrene er helsesjekket for det de skal.

Se neste pkt.

* Helsetester - spør hvilke helsetester som er gjort på foreldredyr,

besteforeldre og nære slektninger og be om å få se attestene.

Foreldredyrene til valpene bør MINIMUM være øyelyst med attest som

ikke er eldre enn 1 år gammel, sjekket tåreproduksjon og patellalux-testet.

Helst bør de også ha kjent status for prcd-PRA og Primær Linseluksasjon.

* Spør om det har dukket opp alvorlige sykdommer på hunder i nær slekt,

og hvilke sykdommer. Det finnes uønskede ting i alle hunder stamtavle/slekt,

men hos noen er det mere enn andre og alvorligere ting.

* Kjøp ikke valper fra "oppdrettere" uten kennelnavn.

Kennelnavn i seg selv er ikke et kvalitestempel, da alt du behøver å gjøre for

å få et kennelnavn er å fylle ut et skjema og betale ca 2000,-.

MEN:

at en oppdretter har kennelnavn viser at de har et ønske om å gjøre ting riktig og ha ordnede forhold.

Seriøse oppdrettere låner heller ikke ut sine hannhunder til tisper med eier uten kennelnavn,

noe som igjen begrenser hvilke hanner disse uten kennelnavn kan få låne,

og de virkelige bra hannene vil de da ikke ha noen mulighet til å få låne.

* Temprament - det finnes endel skye, engstelige og agressive

Chinese Crested som dessverre også brukes i avl.

Vær derfor veldig obs på dette!

Be om å få hilse på foreldredyr og de andre hundene oppdretter har.

Vær særlig obs på nær slekt av valpene og hvordan de er.

Ikke godta idiotforklaringer om at en Chinese Crested er så "spesiell",

den "trenger tid" eller "har blitt skremt som liten".

Alle valper skal være åpne, glade, kontaktsøkende og tilgjengelige.

En sky og nervøs valp vil i de fleste tilfeller være enda verre som voksen!

* Spør hvor lenge oppdretter har vært oppdretter og hvor mange

valperkull/valper de har produsert på den tiden - har de produsert

en mengde valper på kort tid er dette mest sannsynlig en valpefabrikk

og ikke en seriøs oppdretter - styr unna!

* Spør hvor mange valper hannen som er far til kullet har og

på hvor lang tid og hvor gammel hannen er - styr unna matadorhanner.

* Spør om tispas alder og hvor mange valpekull den har hatt -

styr unna tisper som er parret for unge, for gamle og tisper som

har hatt for mange kull eller kull for tett.

Tisper bør være MINST 2 år før de parres første gang, hanner også.

Tisper over 8 år skal ikke gå i avl, hanner ingen grense.

Tispa bør ha en løpetid mellom hvert kull, dvs ikke valpekull tettere enn med ca 1 års mellomrom.

* Spør hvor gammel den eldste hunden oppdretter har er, spør hvor mange

gamle de har osv, svaret vil kunne gi deg svar på om dette er en oppdretter

som benytter seg av bruk og kast-mentaliteten og kaster ut alle som ikke

går i avl lengre, eller om de også tar vare på sine gamle hunder og gir

dem en god alderdom.

* Be om å få komme å hilse på, og dra gjerne på besøk til flere forskjellige

oppdrettere, da får du et sammenligningsgrunnlag i forhold til hundehold

og ikke minst hundenes temperament.

* Spør om oppdretter har sikret seg retten på å få valpen tilbake dersom

valpekjøper ikke kan ha den lengre. Dette gir også et hint om hvorvidt

oppdretter bryr seg om de valpene de selger, eller om det er

"valp ut - penger inn" og hva som eventuell skjer videre

med valpen kunne man ikke brydd seg mindre med.

* Vær forsiktig med å betale på forskudd, og betales feks depositum,

så be om å få skrevet en kontrakt samtidig som depositum betales.

* Valpen skal ved levering være microchippet, helsesjekket med attest som

ikke er eldre enn maks 2 uker, helst ikke eldre enn 1, den skal være behandlet

mot innvollsorm, og man skal få vite om valpen blir registrert i NKK eller ikke.

http://www.reject.cc/puppies.php?id=521

Her synes jeg det var utrolig mange bra råd!

Er hvertfall et år til jeg skal ha min hund nr 2. Men skal definitivt tenke på denne lista da!

Lurer på en ting: Hvorfor burde en tispe/hannhund være over 2 år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på en ting: Hvorfor burde en tispe/hannhund være over 2 år?

Ei tispe bør være over to år før hun får sitt første kull, fordi det er en enormt stor oppgave hun blir satt til å gjøre - derfor er det viktig at hun er både fysisk og psykisk moden til å skjøtte jobben som mor. En valp/unghund skal ikke oppdra andre valper. Hun skal være ferdig utviklet i kroppen så hun er i stand til å bære fram et kull, og hun skal være mentalt moden til å ta seg av, pleie og oppdra valpene.

For både tisper og hannhunder er det også viktig å se hvordan de hundene utvikler seg fysisk, psykisk, helsemessig og atferdsmessig før en vurderer dem som avlsdyr. En vet selvfølgelig ikke alt når de er bare to år, men de har i hvert fall fått en sjanse til å vise hva som ligger i dem, og de er betydelig mer voksne som toåring enn som ettåring.

Mange raseklubber har også formelle krav som kun kan oppfylles i en viss alder - for eksempel helseundersøkelser, mentaltester, eksteriørkrav, krav til oppnådde resultat i konkurranser, etc. Da får en mer objektive vurderinger av avlsdyrene, også over tid.

Som konkret eksempel har jeg ei tispe som nå er tre og et halvt år gammel. Vi droppet å parre henne på første løpetid etter fylte to år fordi hun da rett og slett enda virket "barnslig" og umoden, og vi trodde ikke hun var klar for å gjøre en god jobb som mor. Og jeg ser nå at hun har endret seg mye siden det, er roligere, mer voksen, mer tålmodig, har bevist sine kvaliteter og gitt meg et bedre grunnlag for å si noe om henne som raserepresentant/individ og som potensiell avlstispe.

Når det er sagt, er det ikke automatisk fyfy å bruke en yngre hannhund, en parrer aldri kun med den hannhunden, en må også ta hensyn til stamtavla bakover og til sidene. Om en kjenner linjene godt og vet hva de representerer, kan det legitimere å bruke en ung hannhund.

Det er ikke bedre å bruke en seks år gammel hannhund i avl uten å gjøre research, en hund blir ikke god avlshund av alder alene. En må kartlegge hva en trenger til sin tispe, granske linjer, sjekke sykdomshistorie, mentalitet, eksteriør og andre kriterier.

Det er mange meninger og filosofier knyttet til avl, du vil finne de som synes det er helt greit å bruke en hannhund på åtte måneder og de som kun bruker hannhunder over åtte år. Og alt i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...