Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få en katt og en hund overens ?


Kajsa95

Recommended Posts

Hei ! :P

I løpet av romjula skal jeg få meg hund og det er ett problem tror jeg, jeg har en katt fra før av og jeg vet ikke hvordan han vil reagere når vi skal få en hund.

Han er IKKE redd i hunder, vi har noen venner som har hund og det er ikke katten som blir skremt, det er hundene.

Men det jeg er redd for er at hunden og katten vil slåst eller krangle, jeg har lest litt at en bør venne de til hverandre litt for litt.

F. eks gjerde inne hunden en plass i huset og så la katten få være på noe som er høyere sånn at katten får studere hunden litt og kanskje vil katten begynne og leke med den, labbe til og sånt. Det har jeg lest.

Men er det andre og effektive tips ? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde 2 hannkatter på litt over året da jeg fikk Aïda i hus. Og i starten var det litt fresing og jaging. Men jeg lot dem finne ut av det selv, og kattene sa ifra uten å bruke klør faktisk (med unntak av et par ganger da de syns de hadde sagt ifra nok uten klør ). Jeg tvang dem ikke til å hilse eller noenting. Men jeg var streng på at Aïda skulle være rolig og forsiktig, og jeg lærte henne å sitte når kattene gikk forbi. Etter hvert aksepterte de hverandre. Jeg pleide å ha "kosestunder" med alle sammen, sånn at både katten(e) og hunden fikk kos samtidig, da får begge en positiv opplevelse mens de ser hverandre

Det er veldig viktig at katten har et fristed, og at den ikke blir glemt oppi alt valpestyret - katter kan jo også bli sjalu. Feks maten i et eget rom, eller høyt oppe slik at den får fred når den skal spise. Og sett av litt alenetid med katten hver dag :lol:

Det at katten allerede er i hus når valpen kommer er en fordel, for da blir den lettere en del av flokken, for valpen sin del ihvertfall, det kan jo være litt verre for katten :lol:

Men det morsomme er at kattene (mine) forstår at hvis de løper så kommer hunden, derfor går de demonstrativt ekstra rolig forbi Aïda! Ser ut som de går i sakte film :)

Nå bor jeg hjemme hos pappa en periode, han har en sær gammel perser. Det måtte litt ny tilvenning til i starten, for alle nye katter er jo ekstra interessante ifølge Aïda :lol: Men nå er det katten som er nysgjerrig, og sniker seg opp bak Aïda for å lukte på henne :lol:

Det tok litt tid i starten, det gjorde det. Men tilslutt så var det jo sånn at de faktisk lekte og sov sammen :P Men innimellom så ble Aïda litt voldsom i leken, og for å si det sånn, hun driter i om hun blir klora på nesa, det trigger henne bare mer. Så da måtte jeg skille dem. Men som oftest respekterte hun når kattene ble sinte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Katten min var ikke vant til hunder i det hele tatt. For ikke så lenge siden skaffet mamma seg en hund også, og vi var ekstremt spente på hvordan dette skulle gå.

Haiko (hunden) og Chibi (katten) holdte seg ganske langt unna hverandre til å begynne med, men når f.eks Haiko sov, så kom Chibi bort og luktet på han. Det samme gjorde Haiko når Chibi sov. Nå som Haiko har blitt større, er han mer vilter og vil absolutt leke med Chibi, som Chibi ikke vil. Da sier hun i fra ved å frese og kline til han i ansiktet, uten klør. Har en teori om at hun skjønner at han er liten og ikke skader han ved å ikke bruke klør, og han gir seg når hun sier ifra. Heldigvis har hun også et rom for seg selv hvor hun kan gå om det blir for mye, men alt i alt går de greit overens.

Om katten din ikke har noe imot andre dyr fra før av, og ikke bryr seg noe særlig, så tror jeg ikke det er noen grunn til at det ikke kommer til å gå bra. Hunder som kommer inn som valp blir jo vant til katter i såfall :lol:

Tror det er viktig at man lar katten få et sted hvor h*n kan gjemme seg eller løpe i sikkerhet om det blir for mye. Katter liker gjerne å sitte på høye ting hvor de føler seg trygge fordi de kan se rundt seg og ha oversikt. Du kan jo la katten snuse og hilse på hunden når bikkja sover evt? Men ville absolutt ha et sted for katten hvor h*n kan stikke av for seg selv. Valper og unghunder er lekne og aktive, og dette kan være stressende for en katt.

Snuse på hverandre rolig - gjemmested for katten.

Noe sånt noe :P

Ser ingen grunn til at det skal gå iallefall :) De blir nok venner i sitt eget tempo skal du se ;)

Slenger med bilde av Haiko og Chibi som et bevis på at det kan gå

62896_427661647460_732747460_5582748_4671060_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søtt bilde !

Men jeg regner med at denne hunden jeg skal få er vant med katter sidenfor eigerene har katter, hester og sånt :lol:

Men da håper jeg det går bra da, og skal følge tipsene om at katten må få ett høgt sted å være :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...