Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få en katt og en hund overens ?


Kajsa95

Recommended Posts

Hei ! :P

I løpet av romjula skal jeg få meg hund og det er ett problem tror jeg, jeg har en katt fra før av og jeg vet ikke hvordan han vil reagere når vi skal få en hund.

Han er IKKE redd i hunder, vi har noen venner som har hund og det er ikke katten som blir skremt, det er hundene.

Men det jeg er redd for er at hunden og katten vil slåst eller krangle, jeg har lest litt at en bør venne de til hverandre litt for litt.

F. eks gjerde inne hunden en plass i huset og så la katten få være på noe som er høyere sånn at katten får studere hunden litt og kanskje vil katten begynne og leke med den, labbe til og sånt. Det har jeg lest.

Men er det andre og effektive tips ? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde 2 hannkatter på litt over året da jeg fikk Aïda i hus. Og i starten var det litt fresing og jaging. Men jeg lot dem finne ut av det selv, og kattene sa ifra uten å bruke klør faktisk (med unntak av et par ganger da de syns de hadde sagt ifra nok uten klør ). Jeg tvang dem ikke til å hilse eller noenting. Men jeg var streng på at Aïda skulle være rolig og forsiktig, og jeg lærte henne å sitte når kattene gikk forbi. Etter hvert aksepterte de hverandre. Jeg pleide å ha "kosestunder" med alle sammen, sånn at både katten(e) og hunden fikk kos samtidig, da får begge en positiv opplevelse mens de ser hverandre

Det er veldig viktig at katten har et fristed, og at den ikke blir glemt oppi alt valpestyret - katter kan jo også bli sjalu. Feks maten i et eget rom, eller høyt oppe slik at den får fred når den skal spise. Og sett av litt alenetid med katten hver dag :lol:

Det at katten allerede er i hus når valpen kommer er en fordel, for da blir den lettere en del av flokken, for valpen sin del ihvertfall, det kan jo være litt verre for katten :lol:

Men det morsomme er at kattene (mine) forstår at hvis de løper så kommer hunden, derfor går de demonstrativt ekstra rolig forbi Aïda! Ser ut som de går i sakte film :)

Nå bor jeg hjemme hos pappa en periode, han har en sær gammel perser. Det måtte litt ny tilvenning til i starten, for alle nye katter er jo ekstra interessante ifølge Aïda :lol: Men nå er det katten som er nysgjerrig, og sniker seg opp bak Aïda for å lukte på henne :lol:

Det tok litt tid i starten, det gjorde det. Men tilslutt så var det jo sånn at de faktisk lekte og sov sammen :P Men innimellom så ble Aïda litt voldsom i leken, og for å si det sånn, hun driter i om hun blir klora på nesa, det trigger henne bare mer. Så da måtte jeg skille dem. Men som oftest respekterte hun når kattene ble sinte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men katten min er sånn at han akspeterer andre viss de akspeterer ham, en gang da vi fekk en kattunge så likte katten min den, men så freste den lille kattungen fordi den ble litt redd og etter det så likte ikke katten min ham men vi måtte levere den tilbake pga allergi.

Men jeg håper det går bra da, men en Staff er vel en del større enn en katt men en DSG er så vidt større enn en katt, min katt er stor både på bredda og på høgda :P

Men jeg håper det går like fint som det gjekk med deg da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Katten min var ikke vant til hunder i det hele tatt. For ikke så lenge siden skaffet mamma seg en hund også, og vi var ekstremt spente på hvordan dette skulle gå.

Haiko (hunden) og Chibi (katten) holdte seg ganske langt unna hverandre til å begynne med, men når f.eks Haiko sov, så kom Chibi bort og luktet på han. Det samme gjorde Haiko når Chibi sov. Nå som Haiko har blitt større, er han mer vilter og vil absolutt leke med Chibi, som Chibi ikke vil. Da sier hun i fra ved å frese og kline til han i ansiktet, uten klør. Har en teori om at hun skjønner at han er liten og ikke skader han ved å ikke bruke klør, og han gir seg når hun sier ifra. Heldigvis har hun også et rom for seg selv hvor hun kan gå om det blir for mye, men alt i alt går de greit overens.

Om katten din ikke har noe imot andre dyr fra før av, og ikke bryr seg noe særlig, så tror jeg ikke det er noen grunn til at det ikke kommer til å gå bra. Hunder som kommer inn som valp blir jo vant til katter i såfall :lol:

Tror det er viktig at man lar katten få et sted hvor h*n kan gjemme seg eller løpe i sikkerhet om det blir for mye. Katter liker gjerne å sitte på høye ting hvor de føler seg trygge fordi de kan se rundt seg og ha oversikt. Du kan jo la katten snuse og hilse på hunden når bikkja sover evt? Men ville absolutt ha et sted for katten hvor h*n kan stikke av for seg selv. Valper og unghunder er lekne og aktive, og dette kan være stressende for en katt.

Snuse på hverandre rolig - gjemmested for katten.

Noe sånt noe :P

Ser ingen grunn til at det skal gå iallefall :) De blir nok venner i sitt eget tempo skal du se ;)

Slenger med bilde av Haiko og Chibi som et bevis på at det kan gå

62896_427661647460_732747460_5582748_4671060_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søtt bilde !

Men jeg regner med at denne hunden jeg skal få er vant med katter sidenfor eigerene har katter, hester og sånt :lol:

Men da håper jeg det går bra da, og skal følge tipsene om at katten må få ett høgt sted å være :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...