Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør en med en slik hund?


Blandingen

Recommended Posts

Det er lenge siden jeg har vært aktiv her, men nå prøver jeg igjen. Jeg har en mindre blandingshund som nå er halvannet år. Som nevnt tidligere har jeg selv hatt to hunder i voksen alder, og min samboer har hatt én. I tillegg kjenner vi flere med hund, og har etter at vi fikk denne her snakket med enda flere med hund.

Jeg har aldri vært borti maken til hund! Aner ikke hva vi skal gjøre med den!

Jeg har faktisk stusset på den helt siden den var valp. Den har hele tiden vært stresset, og den har ikke blitt noe roligere. Drøftet dette tidlig med veterinær da vi ikke oppfattet det som "valpelivlighet" men stress. Veterinær var enig, og vi kastrerte hunden . Dette er nå ett halvt år siden, og vi har ennå ikke sett NOEN virkning. Han sluttet å markere inne, men ikke ute. Han kan markere borte dersom vi har han med på besøk. Hittil på gardiner, en skinnveske og et strikketøy.... Det går ikke an å stole på ham på det viset..

Jeg føler det meste er problematisk nå;

-den traver og traver, finner svært sjeldent roen på egen hånd, når den stresser som værst må vi rett og slett legge den som et overtrøtt barn

-den bjeffer på luft hele tida, bjeffer på lyder fra tven, lyder fra tørketrommel osv.

-hopper på min samboer. står ved siden av og hopper og hopper for å nå hendene

-når vi skal klappe den, reagerer den med å småglefse/tjafse (biter ikke). ikke spesielt glad i kos eller nærhet.

-spiser lite (ikke matglad)

-når samboer reiser bort, klikker det for hunden. dersom jeg ikke fysisk stopper den, traver den rundt og rundt helt til han kommer tilbake. bjeffer.

Det verste er dette med stresset. Det at han springer og springer. Han ser rett og slett helt forstyrret ut da, sort i øynene. Jeg kan nesten si at vi ikke har fått slappet av siden vi fikk hunden. Jeg blir snart gal av å høre (og ikke minst se på) travinga! Er det slik at en skal leve med dette i 15 år framover eller?! Hadde dette vært på 80-tallet hadde vi vel allerede avlivet den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder turer så syns jeg at vi er mer ute enn inne, men det er selvfølgelig bare en følelse, men han vil ett eller annet hele tida. På morgenen får han en liten dotur. Ca 15 minutter tenker jeg. Noen ganger ligger han i buret fra ni til halv tre, andre ganger er noen hjemme med han. Han er egentlig lite hjemme alene. I løpet av dagen er det tisseturer (altså bare ut og inn, par hundre meter omlag -fast bæsjeplass...). På ettermiddagen/kvelden er det en lengre tur (ca halvtime -tre kvarter). Ingen av rasene skal slik jeg forstår trenge mengder med trim, men en del mentaltrening. Dette holder vi også på med i form av kong, flaske med godteri i og innlæring av triks, men dette er ikke noe han blir sliten av slik jeg ser det. Han går lei også, etter kort tid.

Fra første dagen vi fikk ham viste han interesse for biler, eller ting som beveger seg i stor fart (biler, traktorer, sykler, joggere). Vi kan ikke gå tur langs veien med ham for da prøver han å angripe alt som kommer farende. Dette går ann å trene på, og er heller ikke det største problemet. Det er som sagt flere ganger tidligere, det at han ikke finner ro, og at han har en innebygd motor som aldri vil hvile. Leste en plass at hunder ofte vilte 16-17 timer i døgnet. Dersom vi ikke hadde tatt grep og lagt vår hadde han sovet kun på natta. Han kan i noen tilfeller legge seg på eget initiativ på kvelden, men det er sjelden. Opp igjen så og si med en gang og starte stresset på nytt.

Siste timen har han vekslet på å sitte ved siden av sofaen, og å stå ved døra og bjeffe på ingenting. Nå la jeg han, og da blir det rolig med engang.

På kvelden er det også flere tisseturer lik de på morgenen. Han er sånn at når han må tisse, så sitter han på huk som en valp. Når han maser om ut, er det ofte at han bare løfter på beinet og slipper ut en liten skvett slik at jeg ikke tror at det var det som målet for ut-turen for ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat lest den gamle tråden din og forstår dere har slitt med dette lenge. Men det blir bare gjetting på hva som er "feil" eller "galt" her. Det kan vre det er noe feil med hunden psykisk eller fysisk, den kan få brukt seg for lite i hverdagen eller det kan være annet.

I den forrige tråden leser jeg at dere syklet en del med hunden i tillegg til at du jobbet med ulike triks han kunne gjlre. Du skriver at han hadde vanskelig for å holde på konsentrasjonen.

Kan det hende at den ikke får brukt seg mentalt på den måten som passer den best? Har dere forsøkt spor?

Jeg gjetter som sagt nå, men det virker jo som om hunden har energi den ikke får brukt. Fysisk trim er for noen hunder som å helle mer ved på bålet. De blir bare i god kondisjon og vil ha stadig mer før de blir fornøyd. Slike hunder må få brukt seg på andre måter mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner svært om vår Fibi, som vi overtok da hun var åtte måneder. På søndag fyller hun 6 år! Når du har en slik stresshund, kan du gjøre ett av to. Det ene er å gå fullt og helt inn for oppgaven å "avstresse" hunden. Det er en laaang prossess og dere trenger skolering i å jobbe med de riktige tingene, i riktig rekkefølge og med riktige forsterkere. Det er en jobb som blir både lettere og morsommere etterhvert, men det er for de fleste et livslangt prosjekt. Fibi sitter enda når det kommer unger, sykler, rullebrett eller trillekofferter forbi. Hun må fremdeles passere plenklippernaboen to ganger innimellom fordi hun har utfall, selvom det bare er bittelitt. Det er på en måte ikke noe slingringsmonn med disse hundene. Enten satser du 100% eller så lar du hunden slippe. Den er ikke lykkelig med all denne indre og ytre uroen. Vi visste at bikkja vi tok imot var klin gæærn. Men vi visste ikke hvilken kjempejobb det var/er å få henne harmonisk og flott. Det er deres valg og jeg vil ikke råde dere til det ene eller det andre. Men tren nå positivt, bygg opp selvtillitt, så lenge dere har den og aldri tru eller kjeft på en hund som har panikk. Det gjør vondt værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner svært om vår Fibi, som vi overtok da hun var åtte måneder. På søndag fyller hun 6 år! Når du har en slik stresshund, kan du gjøre ett av to. Det ene er å gå fullt og helt inn for oppgaven å "avstresse" hunden. Det er en laaang prossess og dere trenger skolering i å jobbe med de riktige tingene, i riktig rekkefølge og med riktige forsterkere. Det er en jobb som blir både lettere og morsommere etterhvert, men det er for de fleste et livslangt prosjekt. Fibi sitter enda når det kommer unger, sykler, rullebrett eller trillekofferter forbi. Hun må fremdeles passere plenklippernaboen to ganger innimellom fordi hun har utfall, selvom det bare er bittelitt. Det er på en måte ikke noe slingringsmonn med disse hundene. Enten satser du 100% eller så lar du hunden slippe. Den er ikke lykkelig med all denne indre og ytre uroen. Vi visste at bikkja vi tok imot var klin gæærn. Men vi visste ikke hvilken kjempejobb det var/er å få henne harmonisk og flott. Det er deres valg og jeg vil ikke råde dere til det ene eller det andre. Men tren nå positivt, bygg opp selvtillitt, så lenge dere har den og aldri tru eller kjeft på en hund som har panikk. Det gjør vondt værre.

Tltredes! - så sant som det er sagt. Flott innlegg.

Hjertesukk: Skulle ønske noen ville skrive "den ultimate boken" om metoder for å dempe stress, et så mangfoldig puslespill som det er å oppdra en stresset hund..

PS:

Her er forresten den fysiologiske tommelfingerregelen for hvor stresstypisk en hund er :

-normalpuls i hvile. 40-60 slag/min

-normalpuls i hvile for en "stresshund": 60 - 65 slag / min

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med hjerteslag var intressant. Min har alltid hatt rask hvilepuls. Men jeg har aldri sett på henne som en som stresser. Men for at vi skal få husro har jeg måtte trappe opp aktivitetsnivået betraktlig. Vi gikk 5 min morgen og kveld og 20 på dagen. Nå har vi økt slik at en av turene, ettermiddag eller kveld er på mellom 1 og to timer + daglig triks trening. Jeg har ikke rase som burde trenge det, men du verden som det hjelper på apetitt og husro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med hjerteslag var intressant. Min har alltid hatt rask hvilepuls. Men jeg har aldri sett på henne som en som stresser. Men for at vi skal få husro har jeg måtte trappe opp aktivitetsnivået betraktlig. Vi gikk 5 min morgen og kveld og 20 på dagen. Nå har vi økt slik at en av turene, ettermiddag eller kveld er på mellom 1 og to timer + daglig triks trening. Jeg har ikke rase som burde trenge det, men du verden som det hjelper på apetitt og husro.

Bare et lite apropos: små raser har flere hjerteslag i minuttet enn store. Ellers har jeg tro på at det for mange hjelper med mer aktivisering ja! Men i dette tilfellet er jeg neimen ikke sikker. Det virker jo også som om det er forsøkt.. :lol:

Til TS: er hunden sjekket for vondter? Kanskje massasje kunne hjulpet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertesukk: Skulle ønske noen ville skrive "den ultimate boken" om metoder for å dempe stress, et så mangfoldig puslespill som det er å oppdra en stresset hund..

.

Om ikke den ultimate boken er skrevet, så er i hvertfall "controll unleashed"/Slipp kontrollen løs" kommet i handelen på norsk. Anbefales.

Vel, greitt, er du klar til å satse? 100 % ?

Da kommer en "oppskrift" - et treningsdesign - å starte på - dette er "anelsen" om hva du skal gjøre med den:

- Ta en startobservasjon av blunkefrekvens, pust (pes pr halve min f.eks) - hvilepuls - og gjør deg en egen gradering om hvor mye/lite han reagerer på stimuli=grad av reaktivitet..

- Lag rutiner og rekkefølger for når ting skjer - rytmer. F.eks -tur-spise-sove. Det er vanligvis å foretrekke at hunden ikke peiler seg på tidspunkter, men her har du bruk for det innledningsvis - det vil hjelpe hunden. Man får heller ta jobben med å ha et uforutsigbart forløp senere.

- Sørg for at hunden får nok søvn, også på dagtid. Det har du allerede grep på, forstår vi. Ellers kan man f.eks prøve "slenge seg nedpå" selv og invitere hunden med seg. hvis man har anledning på dagtid. "flokkopplevelse " demper stress. (man får lest en del bøker. på den måten :-))

- Håndmat hunden med tørrforkuler - bit for bit - hvert eneste måltid - . Hunden sitter eller ligger og må gi øyekontakt (kontakttrening) for hver kule. (min var middels reaktiv, så jeg ga maten i håndfuller = mer lavfrekvent) Du må lese din hund selv.

- alle - ferdigheter du vil lære den må sitte spikra i et miljø uten forstyrrelser, vanligvis inne, før du begynner å legger på forstyrrelser og eller tar momentet med ut.

- vurder hvor mye "flyt" som kan øves inn i momentene, For høy fart kan få hunden til å passere stressterskelen, - den "tilter" og er utilgjengelig for læring.

- unngå å sette hunden i situasjoner og aktiviteter som utløser panikkreaksjoner eller sterkt stress så langt mulig. Lukk øra for utsagn eller hjernen for egne tanker om at den skal "gjennom det". Dvs at du også må tenke nøye om hvordan du sosialiserer og driver miljøtrening. Ikke "dusje" hunden i dette - som vanligvis riktig er - men lite og ofte og gjennomtenkt progresjon.

- ute : bruk Premacks prinsipp for alt det er verdt. Du har terrier /bichon, som begge borger for reaktivitet, ikke naturlig førerorienterte og stor egenvilje Da egner Premacks helt genialt! (hvis du ikke vet hva det er : -kjøp boka jeg nevnte over)

- ALDR true- skrike til - straffe fysisk osv, siden det kan utløse aggresjon som strategi hos hunden.

-med de rasene du har i blandingen: korte, men hyppige treningsøker. 3 til 4 rep - 2min pause - 3-4 rep. kan være nok hver økt. Vurder selv. Høykvalitets forsterkere.

- hvis "ting" ikke virker: vurder terskler- forsterkningfrekvens og kriterier.

-hunden "maser" på deg: bruk NILIF- Nothing In Life is Free - strategien.

Hold disse "rammene" i 1 - 3- 6 - 12 - 18 mnd. Alt ettersom din hund er til. 18 mndr er "tommelfinger" for max-tid. Dessuten vil hunden også normalt "dale" noe av seg selv hvis den underveis passerer tidspunktet for fysiologisk modenhet/voksen. Varier med raser, men rundt 18 mnd til 2 år.

Underveis observer du frekvensen på pust-puls- blunk - grad av reaktivitet, med jevne mellomrom. (jeg gjorde det hver 3. uke ) Du vil forhåpentligvis oppleve at frekvensen synker og hunden virker mindre reaktiv. Når hvilepulsen er rimelig stabilt normal, kan du regne det som at "adrenalinet" produserer normalt,

Med dine ord: du har nå "fått bukt med den motoren som aldri hviler", og du kan DA - først, øke kravene, og legge opp mer alminnelige treningsregimer etterhvert.

Hunden din er nå rundt 18 mndr. Det haster hver dag. Jo lenger du venter, jo mer "stressa blir den.

Hvis du virkelig ønsker å ta ansvar for dette arbeidet, så kluss minst mulig. Betal for spesialisters veiledning og skoler deg skikkelig selv -kurs/lesing. Selv MÅ du ha en rimelig god ferdighet i å trene hund generelt i utgangspunktet. Ta det "IDA" skriver ovenfor på alvor. Hun har helt rett.

Premie for deg: "Smertensbarn" blir som regel "hjertensbarn". Slike hunder blir ofte "hunden i ens liv" om man lykkes.

PS: Ad nafsinga i hender: Hos oss funket det (etter det vanlige prøvd) med å bruke Stilwells "grep": Hunden lærte targeting med hånden som target. Dvs stresshunden lærer å omtolke hender fra å være truende til å bli "vennlige". Du kan følge på med massasje når hender er blitt "vennligere". Rundt 3 år - alder for sosial modenhet - vil du gjerne få oppleve at den begynner å bli interessert i fysisk kontakt helt av seg selv/uten læring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

.... og "etter dette" ble det bom stopp, og dørgende stille på tråden...

Hvorfor egentlig?

Fordi vi har sagt det som sies skulle ... Ditt forrige innlegg var jo rimelig utfyllende :lol: Ts kan kanskje følge opp med litt info om hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ooops, hmmm ja, ser jo at TS faktisk takker for innspill, og dermed for seg. mens "vi andre" har hatt det ganske interessant med hverandre deretter. Akk, ja... :lol:

Takk for tilbakemeldinger, innspill og for følget for min del.. Det har vært lærerikt, - også at jeg endelig tok meg sammen og "orket" å tenke gjennom hva jeg egentlig gjorde "den gangen", og dro hele "leksa", :D Nokså "hjemmestrikka" som den er, så hadde jeg vel ønsket meg noen synspunkter, da, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er uansett en av de bedre hundetrådene jeg har lest på lenge, så dere gledet ihvertfall meg. Ida og trps, dere ga utrolig gode svar, og jeg ble med ett satt tilbake noen år i tid, mens jeg jobbet med frøken stress (som nå ligger stressfri i sofaen). Reaktive er vi enda, men uten stresset er det hele ganske håndterbart. Gode råd og god tråd :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. skal vi skrive "den ultimate boken om stress".. som enda ikke er kommet enda.... sammen?........ :hmm:

Neida, men å utveksle erfaringer er SÅ velkomment på et område som i hvert fall hittil ikke er helhetlig dekket i litteratur, og man er henvist til å sanke herfra og derfra. Har ofte ønsket meg et "samleark" i det minste, som oppsummerte på ressurser og konkrete ting å prøve.

Kanskje vi kunne dele erfaringer "ida" og "linn og frida", siden vi tydeligvis har noen dem hver for oss? . Sende meg deres "beste konkrete råd" og ressurser? -på PM - om dere har lyst og tid? Jeg skulle ta på meg å samle og liste opp. Dele med andre i form av en "tråd", for eksempel ?

Desto mer som jeg synes for min del at det ser ut som problemstillinger/tråder rundt stress er økende, og at konkrete råd ofte er fraværende. Dessuten typisk at folk føler seg virkelig hjelpeløse i fht hvordan håndtere "stress", og at det ofte kan bli et (for) langt lerret å bleke. Eiers prøve og feile blir lett for kostbar tid; - også for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. skal vi skrive "den ultimate boken om stress".. som enda ikke er kommet enda.... sammen?........ :hmm:

Neida, men å utveksle erfaringer er SÅ velkomment på et område som i hvert fall hittil ikke er helhetlig dekket i litteratur, og man er henvist til å sanke herfra og derfra. Har ofte ønsket meg et "samleark" i det minste, som oppsummerte på ressurser og konkrete ting å prøve.

Kanskje vi kunne dele erfaringer "ida" og "linn og frida", siden vi tydeligvis har noen dem hver for oss? . Sende meg deres "beste konkrete råd" og ressurser? -på PM - om dere har lyst og tid? Jeg skulle ta på meg å samle og liste opp. Dele med andre i form av en "tråd", for eksempel ?

Desto mer som jeg synes for min del at det ser ut som problemstillinger/tråder rundt stress er økende, og at konkrete råd ofte er fraværende. Dessuten typisk at folk føler seg virkelig hjelpeløse i fht hvordan håndtere "stress", og at det ofte kan bli et (for) langt lerret å bleke. Eiers prøve og feile blir lett for kostbar tid; - også for hunden.

En sånn tråd, med samlede erfaringer om stresshåndtering, høres ut som en veldig god ide. Jeg tror også mange føler seg hjelpeløse, og oppgaven virker også rimelig uoverkommelig når det er snakk om at det kan ta lang tid før man ser bedring. Jeg er redd mine råd ikke er revolusjonære, men jeg kan sende deg en PM, og så kan du jo se hva du gjør ut av det. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...