Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør en med en slik hund?


Blandingen

Recommended Posts

Det er lenge siden jeg har vært aktiv her, men nå prøver jeg igjen. Jeg har en mindre blandingshund som nå er halvannet år. Som nevnt tidligere har jeg selv hatt to hunder i voksen alder, og min samboer har hatt én. I tillegg kjenner vi flere med hund, og har etter at vi fikk denne her snakket med enda flere med hund.

Jeg har aldri vært borti maken til hund! Aner ikke hva vi skal gjøre med den!

Jeg har faktisk stusset på den helt siden den var valp. Den har hele tiden vært stresset, og den har ikke blitt noe roligere. Drøftet dette tidlig med veterinær da vi ikke oppfattet det som "valpelivlighet" men stress. Veterinær var enig, og vi kastrerte hunden . Dette er nå ett halvt år siden, og vi har ennå ikke sett NOEN virkning. Han sluttet å markere inne, men ikke ute. Han kan markere borte dersom vi har han med på besøk. Hittil på gardiner, en skinnveske og et strikketøy.... Det går ikke an å stole på ham på det viset..

Jeg føler det meste er problematisk nå;

-den traver og traver, finner svært sjeldent roen på egen hånd, når den stresser som værst må vi rett og slett legge den som et overtrøtt barn

-den bjeffer på luft hele tida, bjeffer på lyder fra tven, lyder fra tørketrommel osv.

-hopper på min samboer. står ved siden av og hopper og hopper for å nå hendene

-når vi skal klappe den, reagerer den med å småglefse/tjafse (biter ikke). ikke spesielt glad i kos eller nærhet.

-spiser lite (ikke matglad)

-når samboer reiser bort, klikker det for hunden. dersom jeg ikke fysisk stopper den, traver den rundt og rundt helt til han kommer tilbake. bjeffer.

Det verste er dette med stresset. Det at han springer og springer. Han ser rett og slett helt forstyrret ut da, sort i øynene. Jeg kan nesten si at vi ikke har fått slappet av siden vi fikk hunden. Jeg blir snart gal av å høre (og ikke minst se på) travinga! Er det slik at en skal leve med dette i 15 år framover eller?! Hadde dette vært på 80-tallet hadde vi vel allerede avlivet den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder turer så syns jeg at vi er mer ute enn inne, men det er selvfølgelig bare en følelse, men han vil ett eller annet hele tida. På morgenen får han en liten dotur. Ca 15 minutter tenker jeg. Noen ganger ligger han i buret fra ni til halv tre, andre ganger er noen hjemme med han. Han er egentlig lite hjemme alene. I løpet av dagen er det tisseturer (altså bare ut og inn, par hundre meter omlag -fast bæsjeplass...). På ettermiddagen/kvelden er det en lengre tur (ca halvtime -tre kvarter). Ingen av rasene skal slik jeg forstår trenge mengder med trim, men en del mentaltrening. Dette holder vi også på med i form av kong, flaske med godteri i og innlæring av triks, men dette er ikke noe han blir sliten av slik jeg ser det. Han går lei også, etter kort tid.

Fra første dagen vi fikk ham viste han interesse for biler, eller ting som beveger seg i stor fart (biler, traktorer, sykler, joggere). Vi kan ikke gå tur langs veien med ham for da prøver han å angripe alt som kommer farende. Dette går ann å trene på, og er heller ikke det største problemet. Det er som sagt flere ganger tidligere, det at han ikke finner ro, og at han har en innebygd motor som aldri vil hvile. Leste en plass at hunder ofte vilte 16-17 timer i døgnet. Dersom vi ikke hadde tatt grep og lagt vår hadde han sovet kun på natta. Han kan i noen tilfeller legge seg på eget initiativ på kvelden, men det er sjelden. Opp igjen så og si med en gang og starte stresset på nytt.

Siste timen har han vekslet på å sitte ved siden av sofaen, og å stå ved døra og bjeffe på ingenting. Nå la jeg han, og da blir det rolig med engang.

På kvelden er det også flere tisseturer lik de på morgenen. Han er sånn at når han må tisse, så sitter han på huk som en valp. Når han maser om ut, er det ofte at han bare løfter på beinet og slipper ut en liten skvett slik at jeg ikke tror at det var det som målet for ut-turen for ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat lest den gamle tråden din og forstår dere har slitt med dette lenge. Men det blir bare gjetting på hva som er "feil" eller "galt" her. Det kan vre det er noe feil med hunden psykisk eller fysisk, den kan få brukt seg for lite i hverdagen eller det kan være annet.

I den forrige tråden leser jeg at dere syklet en del med hunden i tillegg til at du jobbet med ulike triks han kunne gjlre. Du skriver at han hadde vanskelig for å holde på konsentrasjonen.

Kan det hende at den ikke får brukt seg mentalt på den måten som passer den best? Har dere forsøkt spor?

Jeg gjetter som sagt nå, men det virker jo som om hunden har energi den ikke får brukt. Fysisk trim er for noen hunder som å helle mer ved på bålet. De blir bare i god kondisjon og vil ha stadig mer før de blir fornøyd. Slike hunder må få brukt seg på andre måter mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner svært om vår Fibi, som vi overtok da hun var åtte måneder. På søndag fyller hun 6 år! Når du har en slik stresshund, kan du gjøre ett av to. Det ene er å gå fullt og helt inn for oppgaven å "avstresse" hunden. Det er en laaang prossess og dere trenger skolering i å jobbe med de riktige tingene, i riktig rekkefølge og med riktige forsterkere. Det er en jobb som blir både lettere og morsommere etterhvert, men det er for de fleste et livslangt prosjekt. Fibi sitter enda når det kommer unger, sykler, rullebrett eller trillekofferter forbi. Hun må fremdeles passere plenklippernaboen to ganger innimellom fordi hun har utfall, selvom det bare er bittelitt. Det er på en måte ikke noe slingringsmonn med disse hundene. Enten satser du 100% eller så lar du hunden slippe. Den er ikke lykkelig med all denne indre og ytre uroen. Vi visste at bikkja vi tok imot var klin gæærn. Men vi visste ikke hvilken kjempejobb det var/er å få henne harmonisk og flott. Det er deres valg og jeg vil ikke råde dere til det ene eller det andre. Men tren nå positivt, bygg opp selvtillitt, så lenge dere har den og aldri tru eller kjeft på en hund som har panikk. Det gjør vondt værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner svært om vår Fibi, som vi overtok da hun var åtte måneder. På søndag fyller hun 6 år! Når du har en slik stresshund, kan du gjøre ett av to. Det ene er å gå fullt og helt inn for oppgaven å "avstresse" hunden. Det er en laaang prossess og dere trenger skolering i å jobbe med de riktige tingene, i riktig rekkefølge og med riktige forsterkere. Det er en jobb som blir både lettere og morsommere etterhvert, men det er for de fleste et livslangt prosjekt. Fibi sitter enda når det kommer unger, sykler, rullebrett eller trillekofferter forbi. Hun må fremdeles passere plenklippernaboen to ganger innimellom fordi hun har utfall, selvom det bare er bittelitt. Det er på en måte ikke noe slingringsmonn med disse hundene. Enten satser du 100% eller så lar du hunden slippe. Den er ikke lykkelig med all denne indre og ytre uroen. Vi visste at bikkja vi tok imot var klin gæærn. Men vi visste ikke hvilken kjempejobb det var/er å få henne harmonisk og flott. Det er deres valg og jeg vil ikke råde dere til det ene eller det andre. Men tren nå positivt, bygg opp selvtillitt, så lenge dere har den og aldri tru eller kjeft på en hund som har panikk. Det gjør vondt værre.

Tltredes! - så sant som det er sagt. Flott innlegg.

Hjertesukk: Skulle ønske noen ville skrive "den ultimate boken" om metoder for å dempe stress, et så mangfoldig puslespill som det er å oppdra en stresset hund..

PS:

Her er forresten den fysiologiske tommelfingerregelen for hvor stresstypisk en hund er :

-normalpuls i hvile. 40-60 slag/min

-normalpuls i hvile for en "stresshund": 60 - 65 slag / min

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med hjerteslag var intressant. Min har alltid hatt rask hvilepuls. Men jeg har aldri sett på henne som en som stresser. Men for at vi skal få husro har jeg måtte trappe opp aktivitetsnivået betraktlig. Vi gikk 5 min morgen og kveld og 20 på dagen. Nå har vi økt slik at en av turene, ettermiddag eller kveld er på mellom 1 og to timer + daglig triks trening. Jeg har ikke rase som burde trenge det, men du verden som det hjelper på apetitt og husro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med hjerteslag var intressant. Min har alltid hatt rask hvilepuls. Men jeg har aldri sett på henne som en som stresser. Men for at vi skal få husro har jeg måtte trappe opp aktivitetsnivået betraktlig. Vi gikk 5 min morgen og kveld og 20 på dagen. Nå har vi økt slik at en av turene, ettermiddag eller kveld er på mellom 1 og to timer + daglig triks trening. Jeg har ikke rase som burde trenge det, men du verden som det hjelper på apetitt og husro.

Bare et lite apropos: små raser har flere hjerteslag i minuttet enn store. Ellers har jeg tro på at det for mange hjelper med mer aktivisering ja! Men i dette tilfellet er jeg neimen ikke sikker. Det virker jo også som om det er forsøkt.. :lol:

Til TS: er hunden sjekket for vondter? Kanskje massasje kunne hjulpet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertesukk: Skulle ønske noen ville skrive "den ultimate boken" om metoder for å dempe stress, et så mangfoldig puslespill som det er å oppdra en stresset hund..

.

Om ikke den ultimate boken er skrevet, så er i hvertfall "controll unleashed"/Slipp kontrollen løs" kommet i handelen på norsk. Anbefales.

Vel, greitt, er du klar til å satse? 100 % ?

Da kommer en "oppskrift" - et treningsdesign - å starte på - dette er "anelsen" om hva du skal gjøre med den:

- Ta en startobservasjon av blunkefrekvens, pust (pes pr halve min f.eks) - hvilepuls - og gjør deg en egen gradering om hvor mye/lite han reagerer på stimuli=grad av reaktivitet..

- Lag rutiner og rekkefølger for når ting skjer - rytmer. F.eks -tur-spise-sove. Det er vanligvis å foretrekke at hunden ikke peiler seg på tidspunkter, men her har du bruk for det innledningsvis - det vil hjelpe hunden. Man får heller ta jobben med å ha et uforutsigbart forløp senere.

- Sørg for at hunden får nok søvn, også på dagtid. Det har du allerede grep på, forstår vi. Ellers kan man f.eks prøve "slenge seg nedpå" selv og invitere hunden med seg. hvis man har anledning på dagtid. "flokkopplevelse " demper stress. (man får lest en del bøker. på den måten :-))

- Håndmat hunden med tørrforkuler - bit for bit - hvert eneste måltid - . Hunden sitter eller ligger og må gi øyekontakt (kontakttrening) for hver kule. (min var middels reaktiv, så jeg ga maten i håndfuller = mer lavfrekvent) Du må lese din hund selv.

- alle - ferdigheter du vil lære den må sitte spikra i et miljø uten forstyrrelser, vanligvis inne, før du begynner å legger på forstyrrelser og eller tar momentet med ut.

- vurder hvor mye "flyt" som kan øves inn i momentene, For høy fart kan få hunden til å passere stressterskelen, - den "tilter" og er utilgjengelig for læring.

- unngå å sette hunden i situasjoner og aktiviteter som utløser panikkreaksjoner eller sterkt stress så langt mulig. Lukk øra for utsagn eller hjernen for egne tanker om at den skal "gjennom det". Dvs at du også må tenke nøye om hvordan du sosialiserer og driver miljøtrening. Ikke "dusje" hunden i dette - som vanligvis riktig er - men lite og ofte og gjennomtenkt progresjon.

- ute : bruk Premacks prinsipp for alt det er verdt. Du har terrier /bichon, som begge borger for reaktivitet, ikke naturlig førerorienterte og stor egenvilje Da egner Premacks helt genialt! (hvis du ikke vet hva det er : -kjøp boka jeg nevnte over)

- ALDR true- skrike til - straffe fysisk osv, siden det kan utløse aggresjon som strategi hos hunden.

-med de rasene du har i blandingen: korte, men hyppige treningsøker. 3 til 4 rep - 2min pause - 3-4 rep. kan være nok hver økt. Vurder selv. Høykvalitets forsterkere.

- hvis "ting" ikke virker: vurder terskler- forsterkningfrekvens og kriterier.

-hunden "maser" på deg: bruk NILIF- Nothing In Life is Free - strategien.

Hold disse "rammene" i 1 - 3- 6 - 12 - 18 mnd. Alt ettersom din hund er til. 18 mndr er "tommelfinger" for max-tid. Dessuten vil hunden også normalt "dale" noe av seg selv hvis den underveis passerer tidspunktet for fysiologisk modenhet/voksen. Varier med raser, men rundt 18 mnd til 2 år.

Underveis observer du frekvensen på pust-puls- blunk - grad av reaktivitet, med jevne mellomrom. (jeg gjorde det hver 3. uke ) Du vil forhåpentligvis oppleve at frekvensen synker og hunden virker mindre reaktiv. Når hvilepulsen er rimelig stabilt normal, kan du regne det som at "adrenalinet" produserer normalt,

Med dine ord: du har nå "fått bukt med den motoren som aldri hviler", og du kan DA - først, øke kravene, og legge opp mer alminnelige treningsregimer etterhvert.

Hunden din er nå rundt 18 mndr. Det haster hver dag. Jo lenger du venter, jo mer "stressa blir den.

Hvis du virkelig ønsker å ta ansvar for dette arbeidet, så kluss minst mulig. Betal for spesialisters veiledning og skoler deg skikkelig selv -kurs/lesing. Selv MÅ du ha en rimelig god ferdighet i å trene hund generelt i utgangspunktet. Ta det "IDA" skriver ovenfor på alvor. Hun har helt rett.

Premie for deg: "Smertensbarn" blir som regel "hjertensbarn". Slike hunder blir ofte "hunden i ens liv" om man lykkes.

PS: Ad nafsinga i hender: Hos oss funket det (etter det vanlige prøvd) med å bruke Stilwells "grep": Hunden lærte targeting med hånden som target. Dvs stresshunden lærer å omtolke hender fra å være truende til å bli "vennlige". Du kan følge på med massasje når hender er blitt "vennligere". Rundt 3 år - alder for sosial modenhet - vil du gjerne få oppleve at den begynner å bli interessert i fysisk kontakt helt av seg selv/uten læring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

.... og "etter dette" ble det bom stopp, og dørgende stille på tråden...

Hvorfor egentlig?

Fordi vi har sagt det som sies skulle ... Ditt forrige innlegg var jo rimelig utfyllende :lol: Ts kan kanskje følge opp med litt info om hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ooops, hmmm ja, ser jo at TS faktisk takker for innspill, og dermed for seg. mens "vi andre" har hatt det ganske interessant med hverandre deretter. Akk, ja... :lol:

Takk for tilbakemeldinger, innspill og for følget for min del.. Det har vært lærerikt, - også at jeg endelig tok meg sammen og "orket" å tenke gjennom hva jeg egentlig gjorde "den gangen", og dro hele "leksa", :D Nokså "hjemmestrikka" som den er, så hadde jeg vel ønsket meg noen synspunkter, da, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er uansett en av de bedre hundetrådene jeg har lest på lenge, så dere gledet ihvertfall meg. Ida og trps, dere ga utrolig gode svar, og jeg ble med ett satt tilbake noen år i tid, mens jeg jobbet med frøken stress (som nå ligger stressfri i sofaen). Reaktive er vi enda, men uten stresset er det hele ganske håndterbart. Gode råd og god tråd :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. skal vi skrive "den ultimate boken om stress".. som enda ikke er kommet enda.... sammen?........ :hmm:

Neida, men å utveksle erfaringer er SÅ velkomment på et område som i hvert fall hittil ikke er helhetlig dekket i litteratur, og man er henvist til å sanke herfra og derfra. Har ofte ønsket meg et "samleark" i det minste, som oppsummerte på ressurser og konkrete ting å prøve.

Kanskje vi kunne dele erfaringer "ida" og "linn og frida", siden vi tydeligvis har noen dem hver for oss? . Sende meg deres "beste konkrete råd" og ressurser? -på PM - om dere har lyst og tid? Jeg skulle ta på meg å samle og liste opp. Dele med andre i form av en "tråd", for eksempel ?

Desto mer som jeg synes for min del at det ser ut som problemstillinger/tråder rundt stress er økende, og at konkrete råd ofte er fraværende. Dessuten typisk at folk føler seg virkelig hjelpeløse i fht hvordan håndtere "stress", og at det ofte kan bli et (for) langt lerret å bleke. Eiers prøve og feile blir lett for kostbar tid; - også for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. skal vi skrive "den ultimate boken om stress".. som enda ikke er kommet enda.... sammen?........ :hmm:

Neida, men å utveksle erfaringer er SÅ velkomment på et område som i hvert fall hittil ikke er helhetlig dekket i litteratur, og man er henvist til å sanke herfra og derfra. Har ofte ønsket meg et "samleark" i det minste, som oppsummerte på ressurser og konkrete ting å prøve.

Kanskje vi kunne dele erfaringer "ida" og "linn og frida", siden vi tydeligvis har noen dem hver for oss? . Sende meg deres "beste konkrete råd" og ressurser? -på PM - om dere har lyst og tid? Jeg skulle ta på meg å samle og liste opp. Dele med andre i form av en "tråd", for eksempel ?

Desto mer som jeg synes for min del at det ser ut som problemstillinger/tråder rundt stress er økende, og at konkrete råd ofte er fraværende. Dessuten typisk at folk føler seg virkelig hjelpeløse i fht hvordan håndtere "stress", og at det ofte kan bli et (for) langt lerret å bleke. Eiers prøve og feile blir lett for kostbar tid; - også for hunden.

En sånn tråd, med samlede erfaringer om stresshåndtering, høres ut som en veldig god ide. Jeg tror også mange føler seg hjelpeløse, og oppgaven virker også rimelig uoverkommelig når det er snakk om at det kan ta lang tid før man ser bedring. Jeg er redd mine råd ikke er revolusjonære, men jeg kan sende deg en PM, og så kan du jo se hva du gjør ut av det. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...