Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodscreening for nedsatt lever- og nyrefunksjon - noe en bør gjøre?


SFX

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fått påminnelse om revaksinering av X'en i posten, og i den sammenheng markedsfører klinikken en gunstig pris på blodscreening for nedsatt lever- og nyrefunksjon, diabetes, og tilsvarende sykdommer. Som de sier er dette en fordel å oppdage tidlig for videre behandling og prognose.

Har andre foretatt slik blodscreening? Er det noe som vil bli like rutine som parvovaksinen? Er det noe jeg er dum om jeg ikke gjør på X'en? Er det noen som har mer info? Hvor lenge er en blodscreening "gyldig"; hvor ofte bør den i så fall gjentas for å være trygg på hundens helsesituasjon?

Vil gjerne ha fleres mening, og ikke bare spørre klinikken som sikkert synes det er en lur test å ta :console:

Det hører med til historien at nyresvikt er noe bernere dør av, men jeg har aldri hørt om slik screening, så enten er det helt nytt eller totalt ubrukelig. Så jeg er nysgjerrig og vitebegjærlig.

Guest Gråtass
Skrevet

Da antar jeg at du bruker en stor klinikk med masse fancy utstyr og en relativt høy husleie å betale.. Det er ikke normalt å ta blodprøver "for sikkerhets skyld" hverken på mennesker eller dyr, det er kun ved mistanke om sykdom at det er relevant, syns nå jeg. Spar de pengene til da :console:

Skrevet

100 % enig med Gråtass jeg.. dog med forbehold for veldig gamle hunder - gammel hund ville jeg spandert litt "ekstra" på for å sikre meg at gamlingen fortsatt hadde det bra!

Skrevet

Da antar jeg at du bruker en stor klinikk med masse fancy utstyr og en relativt høy husleie å betale.. Det er ikke normalt å ta blodprøver "for sikkerhets skyld" hverken på mennesker eller dyr, det er kun ved mistanke om sykdom at det er relevant, syns nå jeg. Spar de pengene til da :blink:

Jeg har sett på klinikken som passe liten og edruelig, det er mange andre klinikker i Oslo jeg vil bedømme som mer fancy og høyoktan. Men de kan jo ha dyr husleie lell :aww:

Ja, for jeg tenker at selv om X'en ikke har nyresvikt nå, kan hun jo i teorien ha det om et halvt år, så hvor ofte skal en i så fall ta den screeningen for at det skal ha noen verdi?

Nå skal jeg ikke google symptomer på diabetes, nyresvikt, leversvikt, etc, for da finner jeg det sikkert på X'en - men jeg anser henne som med sunn og god allmenn helsetilstand, og hun er ikke noe sykere i dag enn før jeg fikk brevet om screeningen. Jeg er vel bare redd for å være dårlig hundeeier som ikke sjekker hunden sin :console: Og litt nysgjerrig på om andre har hørt om det.

Skrevet

Jeg har aldri fått noe lignende fra de veterinærene vi har vært hos, og ville neppe sjekket en relativt ung og tilsynelatende frisk hund med mindre jeg mistenkte at noe kunne være galt.

Som du vet skal jeg jo ta full blodprøve og røntgen av Orry snart, men det er jo fordi han er "eldre" og har hatt litt rusk og rask både i kropp og tidligere blodprøver :console:

Skrevet

Brått ble jeg en ekstremt dårlig hundeeier :console:

Talli har tatt 4 blodprøver hun, 3 i forbindelse med parring og en til Rabies.

Blaze har vel tatt det samme + en der jeg faktisk trodde det feilet henne noe etter keisersnitt m.m.

Hva skal man ta blodprøver for i hytt og gevær liksom? Det er også en viss risiko å faktisk ta blodprøven i seg selv (om man skal være vanskelig). Man stikker faktisk igjennom huden og setter noe rett i åren på hunden. En liten "basselusk" inn der og det kan få ganske ekle konsekvenser.

Nei som all annen medisinering og behandling: alt til sin tid, ikke unøvendig.

også lurer jeg litt på hvorfor de ikke tilbyr en urinprøve istedet? Der kan de jo sjekke opp mot flere av de tingene her og faktisk se om en blødprøve er nødvendig. Og man gjør ikke ett "inngrep". :blink:

Skrevet

Takk for svar!

Det er så lett når veterinærene tilbyr noe å tenke at det er sikkert lurt og nødvendig, godt å få litt finger i jorda av sonen :console:

Skrevet

Enig med flertallet. Spar de pengene! Du har andre ting å bruke de på nå rett og slett. Jeg er en av de som flyr og leker "føre var enn etter snar" leken, men det er grenser...

Skrevet

Må slenge meg på de andre her. Synes også det er litt merkelig at de tilbyr blodprøve for å sjekke nyreverdier. For når nyreverdiene slår ut på blodprøve har hunden allerede store problemer. De fleste eier vil merke at noe er galt lenge før nyreverdiene slår ut på en blodprøve.

På bullene er det noen nyresykdommer. Det vanlige der er å sjekke det gejnnom en urinprøve. Da vil man mye fortere se om det er antydninger til noe galt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...