Gå til innhold
Hundesonen.no

Klatring på meg


Margrete

Recommended Posts

Skrevet

Asti klatrer på meg og jeg får altså helt fnatt av det. Ikke sånn jokking, men rett og slett klatring, og holder seg fast. Han begynner å bli litt for tung til slikt nå synes jeg. Han er IKKE ett yndig lite ekorn. Vondt er det å!

Dette er stort sett når vi skal noe artig, når han har kjedet seg litt, når jeg kommer hjem etter at jeg har vært ute en liten tur, eller ligget i bilen.

Han gjort det siden han var liten og jeg har gått frem stort sett på samme måte siden den gang. (jeg har sikkert ikke vært så konsekvent... :s) Jeg begynner å bli litt lei av å skrape han ned på en relativt vennlig måte og/eller holde han på bakken etter halsbåndet. Snu seg vekk hjelper ikke, gå unna hjelper ikke, stå stille hjelper ikke, "Nei for ****!!" og ett mindre vennlig dytt er heller ikke hjelpsomt. Ikke hjelper det å vente til han er rolig heller, for han er tilsynelatende rolig, men så eksploderer han :icon_redface: Trener hver dag, hjelper ikke. Jeg kjenner lysten til å bli voldelig er farlig nær!

Det nytter ikke med godbiter eller leker (leker synes jeg blir feil, siden jeg mer eller mindre skrur han enda mer opp)

Noen med tips jeg ikke har prøvd før, tar i mot alt. Om det er for brutalt og dere ikke tør skrive det "høyt" så send meg en pm :aww:

(Kjenner jeg blir bare mer og mer lykkelig for at jeg ikke kjøpte meg en grå en, for om de er verre en showdyrene med tanke på intensitet, så hadde jeg fucka opp den raskt som bare det... Så da tenker jeg oppdretter også er glad for at jeg ikke kjøpte fra dem :rolleyes2:)

Skrevet

*Nikker bare gjenkjennende og har ikke stort å bidra med, annet enn at det blir nok bedre etterhvert...*.

... eller - jeg har forsøkt å kontrollere udyret med godis jeg, når han har tatt helt av, og selv om det ikke er 100 % bort ennå (noen vil muligens påstå at det overhodet ikke har hjulpet *host*), så synes iallefall JEG det har blitt bedre av at jeg har forsøkt (nei, jeg er ikke så veldig konsekvent av meg jeg heller) å kommandere Willy i sitt hver gang han har begynt - og da vanker det belønning... Rett og slett få ham til å gjøre noe annet enn den hoppingen. Det har definitivt hjulpet på hoppingen han har hatt når jeg har tatt ham ut av bilen og skal lukke bakluka (da ble jeg i en lengre periode overfalt så til de grader liksom), men nå er det nesten helt borte :icon_redface:

Skrevet

Hehe, har litt samme problemet med pelstrynet her i gården enda.

Hun var ram når hun var ynge, men da (dum som jeg er) var det jo bare å plukke henne opp :icon_redface: Den det er jo litt begrensa hvor lenge man klarer å bare "plukke" dem opp ja...

Her i gården er det rett og slett bare ignorering som hjelper, hun tar ALL FORM for snakk som en forsterker, også dytt, og korreksjoner etc :aww: Har rett og slett blitt til at når hun begynner så på sin fjellklatring så må vi snu oss med ryggen til og gå rett og slett (repeatedly), eller sette pelsen fast et sted hvor hun ikke kan nå oss/meg/whutever.

Mamma'n min var slem en dag når hun skulle lufte pelstrynet. Siden hun ikke oppførte seg og begynte i fjellklatrerhumøret sitt (pelstrynet altså, ikke mamma), så dro hun bare med en gang uten å lufte, skal tro bikkja satt der som en statue når hun kom tilbake fikk jeg høre :rolleyes2:

Skrevet

Hehe, har litt samme problemet med pelstrynet her i gården enda.

Hun var ram når hun var ynge, men da (dum som jeg er) var det jo bare å plukke henne opp :icon_redface: Den det er jo litt begrensa hvor lenge man klarer å bare "plukke" dem opp ja...

Her i gården er det rett og slett bare ignorering som hjelper, hun tar ALL FORM for snakk som en forsterker, også dytt, og korreksjoner etc :rolleyes2: Har rett og slett blitt til at når hun begynner så på sin fjellklatring så må vi snu oss med ryggen til og gå rett og slett (repeatedly), eller sette pelsen fast et sted hvor hun ikke kan nå oss/meg/whutever.

Mamma'n min var slem en dag når hun skulle lufte pelstrynet. Siden hun ikke oppførte seg og begynte i fjellklatrerhumøret sitt (pelstrynet altså, ikke mamma), så dro hun bare med en gang uten å lufte, skal tro bikkja satt der som en statue når hun kom tilbake fikk jeg høre :aww:

Hahahaha, det skulle jeg sett :P

men ja, pelstrynet ditt hopper på meg også, som regel går det når jeg snur meg til, men jeg har noen minner av smertefulle hopp og sammenstøt jo takk :D

Skrevet

Jeg har hørt rykter om at det eneste som hjelper, er konsekvente konsekvenser. Det burde visst aldri være lov å klatre på matmor, og konsekvensen for det burde visst alltid være den samme.. :icon_redface:

Skrevet

Jeg har hørt rykter om at det eneste som hjelper, er konsekvente konsekvenser. Det burde visst aldri være lov å klatre på matmor, og konsekvensen for det burde visst alltid være den samme.. :rolleyes2:

Teita :aww: Det skal ikke være så enkelt å trene hund vet du :icon_redface:

Skrevet

Jeg har ingen tips annet enn og være konsekvent, og vi vet jo alle hvor lett det er. Har selv en som klatrer og helst skal hoppe opp og smake på håret mitt fra gulvet. I går begynte jeg og le av han for jeg ble så fortvilt og lei, og DET hjelper hvertfall ikke... :icon_redface: Synes det er litt godt å høre at det ikke bare er jeg som har en hund som ikke er helt etter boka :rolleyes2:

Skrevet

Teita :rolleyes2: Det skal ikke være så enkelt å trene hund vet du :icon_redface:

Du, jeg har hørt rykter om at det ER så enkelt å trene hund jeg. Folk burde visst ikke få tenke sjøl når de driver med sånt, de :aww:

Guest Gråtass
Skrevet

Gi han ett kakk i hodet med flathånda i det han tenker på å hoppe opp samtidig som du sier "oy" eller etterellerannet i lite hyggelig tonefall. Hvis han fortsetter å komme opp, så har ikke straffen vært hard nok.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...