Gå til innhold
Hundesonen.no

Klatring på meg


Margrete

Recommended Posts

Asti klatrer på meg og jeg får altså helt fnatt av det. Ikke sånn jokking, men rett og slett klatring, og holder seg fast. Han begynner å bli litt for tung til slikt nå synes jeg. Han er IKKE ett yndig lite ekorn. Vondt er det å!

Dette er stort sett når vi skal noe artig, når han har kjedet seg litt, når jeg kommer hjem etter at jeg har vært ute en liten tur, eller ligget i bilen.

Han gjort det siden han var liten og jeg har gått frem stort sett på samme måte siden den gang. (jeg har sikkert ikke vært så konsekvent... :s) Jeg begynner å bli litt lei av å skrape han ned på en relativt vennlig måte og/eller holde han på bakken etter halsbåndet. Snu seg vekk hjelper ikke, gå unna hjelper ikke, stå stille hjelper ikke, "Nei for ****!!" og ett mindre vennlig dytt er heller ikke hjelpsomt. Ikke hjelper det å vente til han er rolig heller, for han er tilsynelatende rolig, men så eksploderer han :icon_redface: Trener hver dag, hjelper ikke. Jeg kjenner lysten til å bli voldelig er farlig nær!

Det nytter ikke med godbiter eller leker (leker synes jeg blir feil, siden jeg mer eller mindre skrur han enda mer opp)

Noen med tips jeg ikke har prøvd før, tar i mot alt. Om det er for brutalt og dere ikke tør skrive det "høyt" så send meg en pm :aww:

(Kjenner jeg blir bare mer og mer lykkelig for at jeg ikke kjøpte meg en grå en, for om de er verre en showdyrene med tanke på intensitet, så hadde jeg fucka opp den raskt som bare det... Så da tenker jeg oppdretter også er glad for at jeg ikke kjøpte fra dem :rolleyes2:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Nikker bare gjenkjennende og har ikke stort å bidra med, annet enn at det blir nok bedre etterhvert...*.

... eller - jeg har forsøkt å kontrollere udyret med godis jeg, når han har tatt helt av, og selv om det ikke er 100 % bort ennå (noen vil muligens påstå at det overhodet ikke har hjulpet *host*), så synes iallefall JEG det har blitt bedre av at jeg har forsøkt (nei, jeg er ikke så veldig konsekvent av meg jeg heller) å kommandere Willy i sitt hver gang han har begynt - og da vanker det belønning... Rett og slett få ham til å gjøre noe annet enn den hoppingen. Det har definitivt hjulpet på hoppingen han har hatt når jeg har tatt ham ut av bilen og skal lukke bakluka (da ble jeg i en lengre periode overfalt så til de grader liksom), men nå er det nesten helt borte :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, har litt samme problemet med pelstrynet her i gården enda.

Hun var ram når hun var ynge, men da (dum som jeg er) var det jo bare å plukke henne opp :icon_redface: Den det er jo litt begrensa hvor lenge man klarer å bare "plukke" dem opp ja...

Her i gården er det rett og slett bare ignorering som hjelper, hun tar ALL FORM for snakk som en forsterker, også dytt, og korreksjoner etc :aww: Har rett og slett blitt til at når hun begynner så på sin fjellklatring så må vi snu oss med ryggen til og gå rett og slett (repeatedly), eller sette pelsen fast et sted hvor hun ikke kan nå oss/meg/whutever.

Mamma'n min var slem en dag når hun skulle lufte pelstrynet. Siden hun ikke oppførte seg og begynte i fjellklatrerhumøret sitt (pelstrynet altså, ikke mamma), så dro hun bare med en gang uten å lufte, skal tro bikkja satt der som en statue når hun kom tilbake fikk jeg høre :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, har litt samme problemet med pelstrynet her i gården enda.

Hun var ram når hun var ynge, men da (dum som jeg er) var det jo bare å plukke henne opp :icon_redface: Den det er jo litt begrensa hvor lenge man klarer å bare "plukke" dem opp ja...

Her i gården er det rett og slett bare ignorering som hjelper, hun tar ALL FORM for snakk som en forsterker, også dytt, og korreksjoner etc :rolleyes2: Har rett og slett blitt til at når hun begynner så på sin fjellklatring så må vi snu oss med ryggen til og gå rett og slett (repeatedly), eller sette pelsen fast et sted hvor hun ikke kan nå oss/meg/whutever.

Mamma'n min var slem en dag når hun skulle lufte pelstrynet. Siden hun ikke oppførte seg og begynte i fjellklatrerhumøret sitt (pelstrynet altså, ikke mamma), så dro hun bare med en gang uten å lufte, skal tro bikkja satt der som en statue når hun kom tilbake fikk jeg høre :aww:

Hahahaha, det skulle jeg sett :P

men ja, pelstrynet ditt hopper på meg også, som regel går det når jeg snur meg til, men jeg har noen minner av smertefulle hopp og sammenstøt jo takk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt rykter om at det eneste som hjelper, er konsekvente konsekvenser. Det burde visst aldri være lov å klatre på matmor, og konsekvensen for det burde visst alltid være den samme.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt rykter om at det eneste som hjelper, er konsekvente konsekvenser. Det burde visst aldri være lov å klatre på matmor, og konsekvensen for det burde visst alltid være den samme.. :rolleyes2:

Teita :aww: Det skal ikke være så enkelt å trene hund vet du :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tips annet enn og være konsekvent, og vi vet jo alle hvor lett det er. Har selv en som klatrer og helst skal hoppe opp og smake på håret mitt fra gulvet. I går begynte jeg og le av han for jeg ble så fortvilt og lei, og DET hjelper hvertfall ikke... :icon_redface: Synes det er litt godt å høre at det ikke bare er jeg som har en hund som ikke er helt etter boka :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teita :rolleyes2: Det skal ikke være så enkelt å trene hund vet du :icon_redface:

Du, jeg har hørt rykter om at det ER så enkelt å trene hund jeg. Folk burde visst ikke få tenke sjøl når de driver med sånt, de :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Gi han ett kakk i hodet med flathånda i det han tenker på å hoppe opp samtidig som du sier "oy" eller etterellerannet i lite hyggelig tonefall. Hvis han fortsetter å komme opp, så har ikke straffen vært hard nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Psykisk helse er et tema som angår oss alle, uansett alder, bakgrunn eller livssituasjon. Det handler om hvordan vi har det med oss selv, hvordan vi mestrer utfordringer, og hvordan vi bygger relasjoner til andre. I Norge har oppmerksomheten rundt psykisk helse økt de siste årene, men fortsatt er det mange som synes det er vanskelig å snakke åpent om egne følelser og tanker. Hvorfor er psykisk helse viktig? God psykisk helse gir oss energi, overskudd og evne til å takle både små og store utfordringer i hverdagen. Når vi har det bra psykisk, er det lettere å opprettholde gode vaner, prestere på jobb eller skole, og være til stede for familie og venner. På samme måte kan psykiske utfordringer føre til stress, isolasjon eller vansker med å fungere i dagliglivet. Psykisk helse i Norge Det finnes mange ressurser i Norge for å ivareta psykisk helse. Helsestasjoner, fastleger, psykologer og ulike organisasjoner tilbyr hjelp og støtte. I tillegg har kampanjer som #psyktvanlig og Verdensdagen for psykisk helse bidratt til å normalisere samtaler om temaet. Likevel viser undersøkelser at stigma og skam fremdeles gjør at mange lar være å søke hjelp tidlig nok. Hvordan kan vi styrke psykisk helse? Åpenhet: Snakk med venner, familie eller kolleger om hvordan du egentlig har det. Fysisk aktivitet: Trening kan bidra til bedre humør og mindre stress. Sosiale relasjoner: Gode relasjoner er en av de viktigste faktorene for psykisk helse. Hjelp i tide: Oppsøk profesjonell hjelp hvis du føler at hverdagen blir for tung å bære alene. Veien videre Psykisk helse er ikke et individuelt ansvar alene – det er et felles ansvar i samfunnet. Ved å bryte ned stigma, skape inkluderende arenaer og sørge for lett tilgjengelig hjelp, kan vi bidra til et Norge der alle har mulighet til å oppleve god psykisk helse.
    • Da er han jo ung, på godt og vondt, og kan formes mye. Kurs er uansett gøy og lærerikt.
    • Har litt erfaring med Japansk spisshund. Pelsstell: De 2 første jeg hadde slapp pels 2 ganger i året, hvor mesteparten av pelsen kom ut på veldig kort tid. Endel børsting da, men lite pelsstell ellers. Han jeg har nå gjør ikke det, men har de vanlige røytepriodene vår og høst.  Han krever ikke veldig mye pelsstell utenom røyteperiodene, pleier å børste ham når den blir badet. Anbefaler en hundeblåser for å lette pelsstellet og greit å få tørket dem når de har blitt dusjet.   Aktivitetsnivå: De er med på det meste men mine har egentlig ikke krevd mye. Stort sett fornøyd bare de får en god tur hver dag. Mine har også drevet med alt fra ID-spor til agility og kost seg med det. Lydnivå: Veldig induvidielt, men spisshunder er jo kjent for å ha litt lyd. Mine 2 siste har varslet når det kommer noen, noen ganger men ikke så ofte når noen har gått forbi, men jeg har flere hunder, bla en sheltie som bjeffer for alt så hvor mye lyd det ville vært uten ham vet jeg ikke. Første min bjeffet bare når noen ringte på. Min er stort sett rolig på hotell, når det bare er ham eller med den andre roligere sheltien min. Sjelden de bjeffer hele tiden, har bodd på motell med mange andre japanske spisshunder og ingen av de står å bjeffer hele døgnet. Vet det er flere i JS miljøet som har med sine på båt uten problemer.  
    • Han er snart tre år, men har mye ungdom i seg enda merker jeg. Takk for godt svar! Jeg har tenkt at vi burde gå på et kurs sammen ja. Som du nevner så er det noe med å bli kjent med treningen sammen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...