Gå til innhold
Hundesonen.no

Klatring på meg


Margrete

Recommended Posts

Skrevet

Asti klatrer på meg og jeg får altså helt fnatt av det. Ikke sånn jokking, men rett og slett klatring, og holder seg fast. Han begynner å bli litt for tung til slikt nå synes jeg. Han er IKKE ett yndig lite ekorn. Vondt er det å!

Dette er stort sett når vi skal noe artig, når han har kjedet seg litt, når jeg kommer hjem etter at jeg har vært ute en liten tur, eller ligget i bilen.

Han gjort det siden han var liten og jeg har gått frem stort sett på samme måte siden den gang. (jeg har sikkert ikke vært så konsekvent... :s) Jeg begynner å bli litt lei av å skrape han ned på en relativt vennlig måte og/eller holde han på bakken etter halsbåndet. Snu seg vekk hjelper ikke, gå unna hjelper ikke, stå stille hjelper ikke, "Nei for ****!!" og ett mindre vennlig dytt er heller ikke hjelpsomt. Ikke hjelper det å vente til han er rolig heller, for han er tilsynelatende rolig, men så eksploderer han :icon_redface: Trener hver dag, hjelper ikke. Jeg kjenner lysten til å bli voldelig er farlig nær!

Det nytter ikke med godbiter eller leker (leker synes jeg blir feil, siden jeg mer eller mindre skrur han enda mer opp)

Noen med tips jeg ikke har prøvd før, tar i mot alt. Om det er for brutalt og dere ikke tør skrive det "høyt" så send meg en pm :aww:

(Kjenner jeg blir bare mer og mer lykkelig for at jeg ikke kjøpte meg en grå en, for om de er verre en showdyrene med tanke på intensitet, så hadde jeg fucka opp den raskt som bare det... Så da tenker jeg oppdretter også er glad for at jeg ikke kjøpte fra dem :rolleyes2:)

Skrevet

*Nikker bare gjenkjennende og har ikke stort å bidra med, annet enn at det blir nok bedre etterhvert...*.

... eller - jeg har forsøkt å kontrollere udyret med godis jeg, når han har tatt helt av, og selv om det ikke er 100 % bort ennå (noen vil muligens påstå at det overhodet ikke har hjulpet *host*), så synes iallefall JEG det har blitt bedre av at jeg har forsøkt (nei, jeg er ikke så veldig konsekvent av meg jeg heller) å kommandere Willy i sitt hver gang han har begynt - og da vanker det belønning... Rett og slett få ham til å gjøre noe annet enn den hoppingen. Det har definitivt hjulpet på hoppingen han har hatt når jeg har tatt ham ut av bilen og skal lukke bakluka (da ble jeg i en lengre periode overfalt så til de grader liksom), men nå er det nesten helt borte :icon_redface:

Skrevet

Hehe, har litt samme problemet med pelstrynet her i gården enda.

Hun var ram når hun var ynge, men da (dum som jeg er) var det jo bare å plukke henne opp :icon_redface: Den det er jo litt begrensa hvor lenge man klarer å bare "plukke" dem opp ja...

Her i gården er det rett og slett bare ignorering som hjelper, hun tar ALL FORM for snakk som en forsterker, også dytt, og korreksjoner etc :aww: Har rett og slett blitt til at når hun begynner så på sin fjellklatring så må vi snu oss med ryggen til og gå rett og slett (repeatedly), eller sette pelsen fast et sted hvor hun ikke kan nå oss/meg/whutever.

Mamma'n min var slem en dag når hun skulle lufte pelstrynet. Siden hun ikke oppførte seg og begynte i fjellklatrerhumøret sitt (pelstrynet altså, ikke mamma), så dro hun bare med en gang uten å lufte, skal tro bikkja satt der som en statue når hun kom tilbake fikk jeg høre :rolleyes2:

Skrevet

Hehe, har litt samme problemet med pelstrynet her i gården enda.

Hun var ram når hun var ynge, men da (dum som jeg er) var det jo bare å plukke henne opp :icon_redface: Den det er jo litt begrensa hvor lenge man klarer å bare "plukke" dem opp ja...

Her i gården er det rett og slett bare ignorering som hjelper, hun tar ALL FORM for snakk som en forsterker, også dytt, og korreksjoner etc :rolleyes2: Har rett og slett blitt til at når hun begynner så på sin fjellklatring så må vi snu oss med ryggen til og gå rett og slett (repeatedly), eller sette pelsen fast et sted hvor hun ikke kan nå oss/meg/whutever.

Mamma'n min var slem en dag når hun skulle lufte pelstrynet. Siden hun ikke oppførte seg og begynte i fjellklatrerhumøret sitt (pelstrynet altså, ikke mamma), så dro hun bare med en gang uten å lufte, skal tro bikkja satt der som en statue når hun kom tilbake fikk jeg høre :aww:

Hahahaha, det skulle jeg sett :P

men ja, pelstrynet ditt hopper på meg også, som regel går det når jeg snur meg til, men jeg har noen minner av smertefulle hopp og sammenstøt jo takk :D

Skrevet

Jeg har hørt rykter om at det eneste som hjelper, er konsekvente konsekvenser. Det burde visst aldri være lov å klatre på matmor, og konsekvensen for det burde visst alltid være den samme.. :icon_redface:

Skrevet

Jeg har hørt rykter om at det eneste som hjelper, er konsekvente konsekvenser. Det burde visst aldri være lov å klatre på matmor, og konsekvensen for det burde visst alltid være den samme.. :rolleyes2:

Teita :aww: Det skal ikke være så enkelt å trene hund vet du :icon_redface:

Skrevet

Jeg har ingen tips annet enn og være konsekvent, og vi vet jo alle hvor lett det er. Har selv en som klatrer og helst skal hoppe opp og smake på håret mitt fra gulvet. I går begynte jeg og le av han for jeg ble så fortvilt og lei, og DET hjelper hvertfall ikke... :icon_redface: Synes det er litt godt å høre at det ikke bare er jeg som har en hund som ikke er helt etter boka :rolleyes2:

Skrevet

Teita :rolleyes2: Det skal ikke være så enkelt å trene hund vet du :icon_redface:

Du, jeg har hørt rykter om at det ER så enkelt å trene hund jeg. Folk burde visst ikke få tenke sjøl når de driver med sånt, de :aww:

Guest Gråtass
Skrevet

Gi han ett kakk i hodet med flathånda i det han tenker på å hoppe opp samtidig som du sier "oy" eller etterellerannet i lite hyggelig tonefall. Hvis han fortsetter å komme opp, så har ikke straffen vært hard nok.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...