Gå til innhold
Hundesonen.no

Klatring på meg


Margrete

Recommended Posts

Skrevet

Asti klatrer på meg og jeg får altså helt fnatt av det. Ikke sånn jokking, men rett og slett klatring, og holder seg fast. Han begynner å bli litt for tung til slikt nå synes jeg. Han er IKKE ett yndig lite ekorn. Vondt er det å!

Dette er stort sett når vi skal noe artig, når han har kjedet seg litt, når jeg kommer hjem etter at jeg har vært ute en liten tur, eller ligget i bilen.

Han gjort det siden han var liten og jeg har gått frem stort sett på samme måte siden den gang. (jeg har sikkert ikke vært så konsekvent... :s) Jeg begynner å bli litt lei av å skrape han ned på en relativt vennlig måte og/eller holde han på bakken etter halsbåndet. Snu seg vekk hjelper ikke, gå unna hjelper ikke, stå stille hjelper ikke, "Nei for ****!!" og ett mindre vennlig dytt er heller ikke hjelpsomt. Ikke hjelper det å vente til han er rolig heller, for han er tilsynelatende rolig, men så eksploderer han :icon_redface: Trener hver dag, hjelper ikke. Jeg kjenner lysten til å bli voldelig er farlig nær!

Det nytter ikke med godbiter eller leker (leker synes jeg blir feil, siden jeg mer eller mindre skrur han enda mer opp)

Noen med tips jeg ikke har prøvd før, tar i mot alt. Om det er for brutalt og dere ikke tør skrive det "høyt" så send meg en pm :aww:

(Kjenner jeg blir bare mer og mer lykkelig for at jeg ikke kjøpte meg en grå en, for om de er verre en showdyrene med tanke på intensitet, så hadde jeg fucka opp den raskt som bare det... Så da tenker jeg oppdretter også er glad for at jeg ikke kjøpte fra dem :rolleyes2:)

Skrevet

*Nikker bare gjenkjennende og har ikke stort å bidra med, annet enn at det blir nok bedre etterhvert...*.

... eller - jeg har forsøkt å kontrollere udyret med godis jeg, når han har tatt helt av, og selv om det ikke er 100 % bort ennå (noen vil muligens påstå at det overhodet ikke har hjulpet *host*), så synes iallefall JEG det har blitt bedre av at jeg har forsøkt (nei, jeg er ikke så veldig konsekvent av meg jeg heller) å kommandere Willy i sitt hver gang han har begynt - og da vanker det belønning... Rett og slett få ham til å gjøre noe annet enn den hoppingen. Det har definitivt hjulpet på hoppingen han har hatt når jeg har tatt ham ut av bilen og skal lukke bakluka (da ble jeg i en lengre periode overfalt så til de grader liksom), men nå er det nesten helt borte :icon_redface:

Skrevet

Hehe, har litt samme problemet med pelstrynet her i gården enda.

Hun var ram når hun var ynge, men da (dum som jeg er) var det jo bare å plukke henne opp :icon_redface: Den det er jo litt begrensa hvor lenge man klarer å bare "plukke" dem opp ja...

Her i gården er det rett og slett bare ignorering som hjelper, hun tar ALL FORM for snakk som en forsterker, også dytt, og korreksjoner etc :aww: Har rett og slett blitt til at når hun begynner så på sin fjellklatring så må vi snu oss med ryggen til og gå rett og slett (repeatedly), eller sette pelsen fast et sted hvor hun ikke kan nå oss/meg/whutever.

Mamma'n min var slem en dag når hun skulle lufte pelstrynet. Siden hun ikke oppførte seg og begynte i fjellklatrerhumøret sitt (pelstrynet altså, ikke mamma), så dro hun bare med en gang uten å lufte, skal tro bikkja satt der som en statue når hun kom tilbake fikk jeg høre :rolleyes2:

Skrevet

Hehe, har litt samme problemet med pelstrynet her i gården enda.

Hun var ram når hun var ynge, men da (dum som jeg er) var det jo bare å plukke henne opp :icon_redface: Den det er jo litt begrensa hvor lenge man klarer å bare "plukke" dem opp ja...

Her i gården er det rett og slett bare ignorering som hjelper, hun tar ALL FORM for snakk som en forsterker, også dytt, og korreksjoner etc :rolleyes2: Har rett og slett blitt til at når hun begynner så på sin fjellklatring så må vi snu oss med ryggen til og gå rett og slett (repeatedly), eller sette pelsen fast et sted hvor hun ikke kan nå oss/meg/whutever.

Mamma'n min var slem en dag når hun skulle lufte pelstrynet. Siden hun ikke oppførte seg og begynte i fjellklatrerhumøret sitt (pelstrynet altså, ikke mamma), så dro hun bare med en gang uten å lufte, skal tro bikkja satt der som en statue når hun kom tilbake fikk jeg høre :aww:

Hahahaha, det skulle jeg sett :P

men ja, pelstrynet ditt hopper på meg også, som regel går det når jeg snur meg til, men jeg har noen minner av smertefulle hopp og sammenstøt jo takk :D

Skrevet

Jeg har hørt rykter om at det eneste som hjelper, er konsekvente konsekvenser. Det burde visst aldri være lov å klatre på matmor, og konsekvensen for det burde visst alltid være den samme.. :icon_redface:

Skrevet

Jeg har hørt rykter om at det eneste som hjelper, er konsekvente konsekvenser. Det burde visst aldri være lov å klatre på matmor, og konsekvensen for det burde visst alltid være den samme.. :rolleyes2:

Teita :aww: Det skal ikke være så enkelt å trene hund vet du :icon_redface:

Skrevet

Jeg har ingen tips annet enn og være konsekvent, og vi vet jo alle hvor lett det er. Har selv en som klatrer og helst skal hoppe opp og smake på håret mitt fra gulvet. I går begynte jeg og le av han for jeg ble så fortvilt og lei, og DET hjelper hvertfall ikke... :icon_redface: Synes det er litt godt å høre at det ikke bare er jeg som har en hund som ikke er helt etter boka :rolleyes2:

Skrevet

Teita :rolleyes2: Det skal ikke være så enkelt å trene hund vet du :icon_redface:

Du, jeg har hørt rykter om at det ER så enkelt å trene hund jeg. Folk burde visst ikke få tenke sjøl når de driver med sånt, de :aww:

Guest Gråtass
Skrevet

Gi han ett kakk i hodet med flathånda i det han tenker på å hoppe opp samtidig som du sier "oy" eller etterellerannet i lite hyggelig tonefall. Hvis han fortsetter å komme opp, så har ikke straffen vært hard nok.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...