Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp født uten hale


Frisbee

Recommended Posts

Skrevet

I dag ble født 5 små sheltievalper hos oss ;) Den ene ble født med kun en liten halestomp, Nesten ingen hale i det hele tatt.

Noen som har vært borti det før? Vi har aldri sett det tidligere.

Lurte også på om dere har noen har noen formening om dette kan plage valpen på noen måte, om det er noe vi burde være obs på etter hvert som den vokser opp? som sagt har jeg aldri opplevd det før.

Skrevet

Jeg aner ikke, men det finnes jo mange andre raser som blir født uten hale. Og så lenge skjelettet er i orden ellers, er det jo ingenting som tilsier at de plages av det, ergo skulle man ikke tro at deres valp ville bli plaget heller? ;)

Gratulerer forresten! :P

Skrevet

Stumphalegenet er jo egentlig en mutasjon, så jeg vil nok tro det er noe av det samme som har skjedd med denne valpen. Tviler på at dette er noe som vil plage valpen.

Skrevet

Takk for svar. Tenker vel aller helst i de baner jeg også. At det ikke vil spille noen rolle for den. Men siden dette er første gangen vi får en valp uten hale, skader det ikke å forhøre seg litt ;)

Gleder meg til den blir såpass stor at den begynner å logre med "stompen" sin :P

Ser allerede litt merkelig ut når alle ligger ved siden av hverandre og dier med halen til værs. Stompen står rett opp den også :P

Skrevet

Tror ikke det vil være noe problem for dem. Mange dyr som faktisk IKKE liker haler.

Men jeg tror ikke det er noe gale med den, du kan jo alltids fare til veterinær da ;)

Skrevet

Tror ikke det vil være noe problem for dem. Mange dyr som faktisk IKKE liker haler.

Men jeg tror ikke det er noe gale med den, du kan jo alltids fare til veterinær da ;)

Den skjønnte jeg ikke helt, kan du gi noen eksempel?

Sier som de andre, stump er en mutasjon. Så om den utvikler seg som den skal ellers så hadde jeg nok ikke bekymret meg.

Skrevet

Haha , egentlig ikke jeg heller nå som jeg leste den, kom litt feil ut, men det jeg prøvde å si var at en hund kan leve et normalt liv uten hale. ;)

Skrevet

Har også hørt at dersom valpen har en mutasjon, har den gjerne flere også. Så det skremte meg litt...

Men det er vel ikke annet å gjøre enn å vente og se og håpe det beste.

Skrevet

Jeg vet om et par bernere som har hatt medfødt kort hale, eller fått skade i valpekassa og må amputere. Jeg har aldri hørt om noen problem for hunden. Det jeg har hørt, er at andre hunder kan ha problem med å tolke kroppsspråket til hunden på grunn av den korte halen, men det vil jo disse hundene ha problem med i møte med hunder med naturlig stump også, så det er jo ikke stumphunden sin feil. En hund med enormt dårlig kryss og halefeste og "kronisk" høy hale vil jo også bli misforstått i kroppsspråket sitt.

Skrevet

Det har hent at tisper biter over halen samtidig med navlestrengen, så du bør få dyrlegen til å sjekke stumpen godt med rønken, slik at du kan få bekreftet om det er medfødt eller ei:) Om halen er bitt over på en nyfødt valp, så er det minimalt med blod og ikke sikkert det blør i det hele tatt. Har selv opplevd dette på et siberian huskykull.

Skrevet
Ser allerede litt merkelig ut når alle ligger ved siden av hverandre og dier med halen til værs. Stompen står rett opp den også :P

Herlig ;) Min stumphalede hund går "alltid" med stumpen til værs, kanskje det blir sånn med lille haleløse sheltie-valpen også :P

Det har hent at tisper biter over halen samtidig med navlestrengen, så du bør få dyrlegen til å sjekke stumpen godt med rønken, slik at du kan få bekreftet om det er medfødt eller ei:) Om halen er bitt over på en nyfødt valp, så er det minimalt med blod og ikke sikkert det blør i det hele tatt. Har selv opplevd dette på et siberian huskykull.

Enig, veldig greit å få røntget ryggen på valpen og det som er av halen for å se om det er medfødt eller ei :P Er jo greit å vite!

Skrevet

Herlig ;) Min stumphalede hund går "alltid" med stumpen til værs, kanskje det blir sånn med lille haleløse sheltie-valpen også :P

Enig, veldig greit å få røntget ryggen på valpen og det som er av halen for å se om det er medfødt eller ei :P Er jo greit å vite!

Jeg vet med sikkerthet at den ikke ble navlet av, og at den var slik da en kom ut. Hva som har skjedd med halen, om den noen gang har vært der, vet jeg ikke. Får høre med vetrinær når de blir større :P Takk for input :P

Skrevet

Det jeg har hørt, er at andre hunder kan ha problem med å tolke kroppsspråket til hunden på grunn av den korte halen ...

Det har jeg også hørt, men etter å ha hatt hund et par år og lært litt om hundespråk, må jeg si meg uenig i den påstanden. Halen er en liten del av språket til hunden, den bruker hele kroppen til å "snakke" og gjøre seg forstått. Så en manglende hale tror jeg har lite å si ;)

Skrevet

Det har jeg også hørt, men etter å ha hatt hund et par år og lært litt om hundespråk, må jeg si meg uenig i den påstanden. Halen er en liten del av språket til hunden, den bruker hele kroppen til å "snakke" og gjøre seg forstått. Så en manglende hale tror jeg har lite å si ;)

Ikke gjør meg dummere enn jeg er, jeg vet selvfølgelig det.

Jeg referer til andre eieres fortellinger, som har hatt hunder med "feil" hale og følt at deres hund stadig blir misforstått eller havner i bråk, og de har ment at det er fordi rasefrendene har blitt usikker på halen og dens signaler. Om en for eksempel ikke treffer folk med andre raser og holder seg til raseklubben, kan jo slike ting sikkert få noen konsekvenser - fordi de andre hundene ikke er vant til hunder som ser annerledes ut.

Jeg har for eksempel sett et par bernere med elendig halefeste, som konsekvent bærer halen ringlet over ryggen - og jeg har sett hunder møte disse hundene med litt piggene ut, fordi det gir et budskap som ikke er den vanligste måten å hilse på hverandre. Så kan en analysere et slikt møte i hytt og pine, se etter andre kommunikasjonsmidler i kroppsspråket, diskutere sosialisering og feil eierne gjør - men jeg ville bare nyansere det at det MÅ gå bra når halen er annerledes.

Skrevet

Ikke gjør meg dummere enn jeg er, jeg vet selvfølgelig det.

Jeg referer til andre eieres fortellinger, som har hatt hunder med "feil" hale og følt at deres hund stadig blir misforstått eller havner i bråk, og de har ment at det er fordi rasefrendene har blitt usikker på halen og dens signaler. Om en for eksempel ikke treffer folk med andre raser og holder seg til raseklubben, kan jo slike ting sikkert få noen konsekvenser - fordi de andre hundene ikke er vant til hunder som ser annerledes ut.

Jeg har for eksempel sett et par bernere med elendig halefeste, som konsekvent bærer halen ringlet over ryggen - og jeg har sett hunder møte disse hundene med litt piggene ut, fordi det gir et budskap som ikke er den vanligste måten å hilse på hverandre. Så kan en analysere et slikt møte i hytt og pine, se etter andre kommunikasjonsmidler i kroppsspråket, diskutere sosialisering og feil eierne gjør - men jeg ville bare nyansere det at det MÅ gå bra når halen er annerledes.

Jeg har hatt en hund med kort stumphale og jeg kan i alle fall bekrefte at det var noen hunder som faktisk missforsto ham, som oftest ble de usikre.

Det ble forøvrig gjort en undersøkelse på det en gang (jeg leste den for mange årsiden), hvor det var blitt satt en utstoppet hund med hale i en hundepark, også ble hundenes reaksjoner på denne figuren registrert. Senere ble det plassert en utstoppet hund med stumphale, og hundene reagerte mye mer på denne figuren, noen hunder ble usikre og "svarte" med agressive signaler. Interessant egentlig.

Skrevet

Var og handla halloween greier her om dagen. Bla. en sånn "djevelhale", kanskje vi skulle sette på en slik... :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...