Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp født uten hale


Frisbee

Recommended Posts

I dag ble født 5 små sheltievalper hos oss ;) Den ene ble født med kun en liten halestomp, Nesten ingen hale i det hele tatt.

Noen som har vært borti det før? Vi har aldri sett det tidligere.

Lurte også på om dere har noen har noen formening om dette kan plage valpen på noen måte, om det er noe vi burde være obs på etter hvert som den vokser opp? som sagt har jeg aldri opplevd det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke, men det finnes jo mange andre raser som blir født uten hale. Og så lenge skjelettet er i orden ellers, er det jo ingenting som tilsier at de plages av det, ergo skulle man ikke tro at deres valp ville bli plaget heller? ;)

Gratulerer forresten! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Tenker vel aller helst i de baner jeg også. At det ikke vil spille noen rolle for den. Men siden dette er første gangen vi får en valp uten hale, skader det ikke å forhøre seg litt ;)

Gleder meg til den blir såpass stor at den begynner å logre med "stompen" sin :P

Ser allerede litt merkelig ut når alle ligger ved siden av hverandre og dier med halen til værs. Stompen står rett opp den også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det vil være noe problem for dem. Mange dyr som faktisk IKKE liker haler.

Men jeg tror ikke det er noe gale med den, du kan jo alltids fare til veterinær da ;)

Den skjønnte jeg ikke helt, kan du gi noen eksempel?

Sier som de andre, stump er en mutasjon. Så om den utvikler seg som den skal ellers så hadde jeg nok ikke bekymret meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om et par bernere som har hatt medfødt kort hale, eller fått skade i valpekassa og må amputere. Jeg har aldri hørt om noen problem for hunden. Det jeg har hørt, er at andre hunder kan ha problem med å tolke kroppsspråket til hunden på grunn av den korte halen, men det vil jo disse hundene ha problem med i møte med hunder med naturlig stump også, så det er jo ikke stumphunden sin feil. En hund med enormt dårlig kryss og halefeste og "kronisk" høy hale vil jo også bli misforstått i kroppsspråket sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har hent at tisper biter over halen samtidig med navlestrengen, så du bør få dyrlegen til å sjekke stumpen godt med rønken, slik at du kan få bekreftet om det er medfødt eller ei:) Om halen er bitt over på en nyfødt valp, så er det minimalt med blod og ikke sikkert det blør i det hele tatt. Har selv opplevd dette på et siberian huskykull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser allerede litt merkelig ut når alle ligger ved siden av hverandre og dier med halen til værs. Stompen står rett opp den også :P

Herlig ;) Min stumphalede hund går "alltid" med stumpen til værs, kanskje det blir sånn med lille haleløse sheltie-valpen også :P

Det har hent at tisper biter over halen samtidig med navlestrengen, så du bør få dyrlegen til å sjekke stumpen godt med rønken, slik at du kan få bekreftet om det er medfødt eller ei:) Om halen er bitt over på en nyfødt valp, så er det minimalt med blod og ikke sikkert det blør i det hele tatt. Har selv opplevd dette på et siberian huskykull.

Enig, veldig greit å få røntget ryggen på valpen og det som er av halen for å se om det er medfødt eller ei :P Er jo greit å vite!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig ;) Min stumphalede hund går "alltid" med stumpen til værs, kanskje det blir sånn med lille haleløse sheltie-valpen også :P

Enig, veldig greit å få røntget ryggen på valpen og det som er av halen for å se om det er medfødt eller ei :P Er jo greit å vite!

Jeg vet med sikkerthet at den ikke ble navlet av, og at den var slik da en kom ut. Hva som har skjedd med halen, om den noen gang har vært der, vet jeg ikke. Får høre med vetrinær når de blir større :P Takk for input :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har hørt, er at andre hunder kan ha problem med å tolke kroppsspråket til hunden på grunn av den korte halen ...

Det har jeg også hørt, men etter å ha hatt hund et par år og lært litt om hundespråk, må jeg si meg uenig i den påstanden. Halen er en liten del av språket til hunden, den bruker hele kroppen til å "snakke" og gjøre seg forstått. Så en manglende hale tror jeg har lite å si ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg også hørt, men etter å ha hatt hund et par år og lært litt om hundespråk, må jeg si meg uenig i den påstanden. Halen er en liten del av språket til hunden, den bruker hele kroppen til å "snakke" og gjøre seg forstått. Så en manglende hale tror jeg har lite å si ;)

Ikke gjør meg dummere enn jeg er, jeg vet selvfølgelig det.

Jeg referer til andre eieres fortellinger, som har hatt hunder med "feil" hale og følt at deres hund stadig blir misforstått eller havner i bråk, og de har ment at det er fordi rasefrendene har blitt usikker på halen og dens signaler. Om en for eksempel ikke treffer folk med andre raser og holder seg til raseklubben, kan jo slike ting sikkert få noen konsekvenser - fordi de andre hundene ikke er vant til hunder som ser annerledes ut.

Jeg har for eksempel sett et par bernere med elendig halefeste, som konsekvent bærer halen ringlet over ryggen - og jeg har sett hunder møte disse hundene med litt piggene ut, fordi det gir et budskap som ikke er den vanligste måten å hilse på hverandre. Så kan en analysere et slikt møte i hytt og pine, se etter andre kommunikasjonsmidler i kroppsspråket, diskutere sosialisering og feil eierne gjør - men jeg ville bare nyansere det at det MÅ gå bra når halen er annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gjør meg dummere enn jeg er, jeg vet selvfølgelig det.

Jeg referer til andre eieres fortellinger, som har hatt hunder med "feil" hale og følt at deres hund stadig blir misforstått eller havner i bråk, og de har ment at det er fordi rasefrendene har blitt usikker på halen og dens signaler. Om en for eksempel ikke treffer folk med andre raser og holder seg til raseklubben, kan jo slike ting sikkert få noen konsekvenser - fordi de andre hundene ikke er vant til hunder som ser annerledes ut.

Jeg har for eksempel sett et par bernere med elendig halefeste, som konsekvent bærer halen ringlet over ryggen - og jeg har sett hunder møte disse hundene med litt piggene ut, fordi det gir et budskap som ikke er den vanligste måten å hilse på hverandre. Så kan en analysere et slikt møte i hytt og pine, se etter andre kommunikasjonsmidler i kroppsspråket, diskutere sosialisering og feil eierne gjør - men jeg ville bare nyansere det at det MÅ gå bra når halen er annerledes.

Jeg har hatt en hund med kort stumphale og jeg kan i alle fall bekrefte at det var noen hunder som faktisk missforsto ham, som oftest ble de usikre.

Det ble forøvrig gjort en undersøkelse på det en gang (jeg leste den for mange årsiden), hvor det var blitt satt en utstoppet hund med hale i en hundepark, også ble hundenes reaksjoner på denne figuren registrert. Senere ble det plassert en utstoppet hund med stumphale, og hundene reagerte mye mer på denne figuren, noen hunder ble usikre og "svarte" med agressive signaler. Interessant egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...