Gå til innhold
Hundesonen.no

Dekk- eller apportmarkering i sporet


Pingo

Recommended Posts

Skrevet

Jeg holder på å trene inn den nye hunden på spor, og har tidligere kun erfaring med apportmarkering fra tidligere.

Men har nå begynnt å tenke på dekk eller apport markering i sporet,og hva jeg skal velge på denne hunden.

Er det noen som har noe tanker om hva som er positivt eller negativt om de forskjellige markeringsmetodene?

Skrevet

Har du vurdert Stå markering? Det faller de fleste gjeterhunder mye mer naturlig å "fryse" i posisjonen enn å ligge seg :whistle:

Jo mer naturlig en markering er for hunden, jo større sjangs er det for at markeringen "lykkes", mindre usikkerhet og kortere innlærings tid. Personlig hadde jeg valgt det om jeg skulle hatt passiv markering.

Skrevet

Min apporterende fuglehund valgte med en gang å apportere - og fikk fortsette med det. Hun syns det er kjempekult å bære på ting og plukker gladelig. En hund som ikke er like glad i å apportere vil kanskje være vanskeligere å få skikkelig glad i pinner dersom den blir nødt til å apportere de.

Den andre hunden min skulle jeg gå IPO-spor med (gjeterhund og typisk "leggesegned-hund"), så jeg lærte inn dekk-markering. Jeg må innrømme at det ser skikkelig kult ut :whistle: Men jeg brukte mye lengre tid på å få inn en god markering på hun her, og hun har tullet et par ganger. For det første må hun ligge med pinnen akkurat mellom forbeina, slik at det ikke blir vanskelig for meg å finne pinnen når vi går spor i mørket. Noen ganger har hun lagt seg oppå den eller ikke fått den fint mellom beina, og da blir det plutselig vanskeligere for meg å finne pinnen. Det har også hendt at hun ikke har funnet pinnen med en gang, og dermed bare markert på lukten. Jeg belønner henne ofte med en gang hun markerer, men når jeg så et mønster på feilmarkering måtte jeg begynne å vente med å belønne henne før jeg fikk sjekket at hun virkelig hadde funnet en pinne. Det problemet hadde jeg ikke hatt dersom vi hadde valgt apportering. Men nå som den begynner å sitte godt, så er det kjempekult med dekkmarkering syns jeg :blink:

Skrevet

Jeg fikk problemer med at hunden dekkmarkerte ved nesepinnen i lydighets programmet- så jeg skal aldri bruke dekkmarkering på en hund som også skal gå Lydighet.. Men ikke dermed sagt din gjør det da :whistle:

Samme her, men det kan ha noe med at jeg lærte inn dekkmarkeringen FØR neseprøven ble lært inn? Med en del trening gikk det bort da, men blir hun usikker smeller hun ned i dekk.

Skrevet

Eller omvendt; har bikkja lært neseprøva først (eller bare en OK apport) Så plukker den jo automatisk opp pinnene. Så litt bortkastet og tungvindt å lære inn dekkmarkering da:)

Skrevet

Jeg hadde ikke tenkt over dette med markering av pinner i sporet. Jubi plukket opp gjenstanden/ pinnen på eget initiativ, så da tror jeg vi fortsetter med det. Det er i allefall tvilsomt at hun vil velge dekk noen gang. En sittmarkering kunne kanskje vært en mellomting, men vi får heller perfeksjonere apporteringen føler jeg.

Skrevet

Jeg har prøvd både apportering og dekkmarkering på flere hunder. Nå sverger jeg til dekk eller sitt markering. Fordelene med det er i mine øyne at påsettet etter gjennstand er mye enklere. Hunden slipper å komme tilbake i sporet og jeg synes jeg får et mer nøye å konsentrert opptak etter gjennstand. Det blir mindre løping og konsentrasjons avbrudd. Det som er viktig om man velger markering er at man lærer hunden å påvise gjennstanden, så man kan bruke det om man ikke ser gjennstanden. Spesielt viktig i skogen. Jeg har lært hundene mine å finne og trykke nesen på gjennstandene ved kommando "vise".

Jeg har ikke hatt noen problemer med at mine hunder har dekkmarkert neseprøven på lydighet selv om dekkmarkeringen ble lært inn først. Men jeg har alltid passet på å ikke bruke neseprøvepinner eller pinner som ligner som sporgjennstander i nyinnlæring. Jeg lærer inn på kun en type gjennstand og generaliserer typer gjennstander når markeringen sitter godt for hunden. Mulig det kan være årsaken til at det ikke har blitt noen konflikter...

Skrevet

Har du vurdert Stå markering? Det faller de fleste gjeterhunder mye mer naturlig å "fryse" i posisjonen enn å ligge seg :whistle:

Jo mer naturlig en markering er for hunden, jo større sjangs er det for at markeringen "lykkes", mindre usikkerhet og kortere innlærings tid. Personlig hadde jeg valgt det om jeg skulle hatt passiv markering.

Ja, Anya er energisk, men nøyaktig i sporet. I sporsituasjonen har hun ingen naturlig interesse for gjenstander slik som den andre hunden min har(hun har naturlig apportmarkering) ang. Stå i sporet føler jeg det kanskje kan bli en litt "usikker" posisjon om du forstår hva jeg mener, at det er lettere at den kan skli ut om man ikke er supernøye på å holde på kriteriene for hva man ønsker. Men bra innput, skal tenke på det;)

Jeg fikk problemer med at hunden dekkmarkerte ved nesepinnen i lydighets programmet- så jeg skal aldri bruke dekkmarkering på en hund som også skal gå Lydighet.. Men ikke dermed sagt din gjør det da :blink:

Tror ikke det blir et stort problem så lenge man er klar på hva man ønsker under innlæring, situasjonen er jo også veldig ulik.

Jeg har prøvd både apportering og dekkmarkering på flere hunder. Nå sverger jeg til dekk eller sitt markering. Fordelene med det er i mine øyne at påsettet etter gjennstand er mye enklere. Hunden slipper å komme tilbake i sporet og jeg synes jeg får et mer nøye å konsentrert opptak etter gjennstand. Det blir mindre løping og konsentrasjons avbrudd. Det som er viktig om man velger markering er at man lærer hunden å påvise gjennstanden, så man kan bruke det om man ikke ser gjennstanden. Spesielt viktig i skogen. Jeg har lært hundene mine å finne og trykke nesen på gjennstandene ved kommando "vise".

Det er nettop derfor jeg også vurderer dekk fremfor apport, fordi jeg erfarer at apporten kan skli ut, og det kan bli mye terping på å holde apporten helt frem og ikke miste den på vegen osv Med dekk holder hunden posisjonen til den kan spurte videre ut i sporet igjen fra rett posisjon, jeg ser på det som kanskje lettere, men mulig jeg tenker feil...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...