Gå til innhold
Hundesonen.no

Dekk- eller apportmarkering i sporet


Pingo

Recommended Posts

Jeg holder på å trene inn den nye hunden på spor, og har tidligere kun erfaring med apportmarkering fra tidligere.

Men har nå begynnt å tenke på dekk eller apport markering i sporet,og hva jeg skal velge på denne hunden.

Er det noen som har noe tanker om hva som er positivt eller negativt om de forskjellige markeringsmetodene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert Stå markering? Det faller de fleste gjeterhunder mye mer naturlig å "fryse" i posisjonen enn å ligge seg :whistle:

Jo mer naturlig en markering er for hunden, jo større sjangs er det for at markeringen "lykkes", mindre usikkerhet og kortere innlærings tid. Personlig hadde jeg valgt det om jeg skulle hatt passiv markering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min apporterende fuglehund valgte med en gang å apportere - og fikk fortsette med det. Hun syns det er kjempekult å bære på ting og plukker gladelig. En hund som ikke er like glad i å apportere vil kanskje være vanskeligere å få skikkelig glad i pinner dersom den blir nødt til å apportere de.

Den andre hunden min skulle jeg gå IPO-spor med (gjeterhund og typisk "leggesegned-hund"), så jeg lærte inn dekk-markering. Jeg må innrømme at det ser skikkelig kult ut :whistle: Men jeg brukte mye lengre tid på å få inn en god markering på hun her, og hun har tullet et par ganger. For det første må hun ligge med pinnen akkurat mellom forbeina, slik at det ikke blir vanskelig for meg å finne pinnen når vi går spor i mørket. Noen ganger har hun lagt seg oppå den eller ikke fått den fint mellom beina, og da blir det plutselig vanskeligere for meg å finne pinnen. Det har også hendt at hun ikke har funnet pinnen med en gang, og dermed bare markert på lukten. Jeg belønner henne ofte med en gang hun markerer, men når jeg så et mønster på feilmarkering måtte jeg begynne å vente med å belønne henne før jeg fikk sjekket at hun virkelig hadde funnet en pinne. Det problemet hadde jeg ikke hatt dersom vi hadde valgt apportering. Men nå som den begynner å sitte godt, så er det kjempekult med dekkmarkering syns jeg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk problemer med at hunden dekkmarkerte ved nesepinnen i lydighets programmet- så jeg skal aldri bruke dekkmarkering på en hund som også skal gå Lydighet.. Men ikke dermed sagt din gjør det da :whistle:

Samme her, men det kan ha noe med at jeg lærte inn dekkmarkeringen FØR neseprøven ble lært inn? Med en del trening gikk det bort da, men blir hun usikker smeller hun ned i dekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke tenkt over dette med markering av pinner i sporet. Jubi plukket opp gjenstanden/ pinnen på eget initiativ, så da tror jeg vi fortsetter med det. Det er i allefall tvilsomt at hun vil velge dekk noen gang. En sittmarkering kunne kanskje vært en mellomting, men vi får heller perfeksjonere apporteringen føler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd både apportering og dekkmarkering på flere hunder. Nå sverger jeg til dekk eller sitt markering. Fordelene med det er i mine øyne at påsettet etter gjennstand er mye enklere. Hunden slipper å komme tilbake i sporet og jeg synes jeg får et mer nøye å konsentrert opptak etter gjennstand. Det blir mindre løping og konsentrasjons avbrudd. Det som er viktig om man velger markering er at man lærer hunden å påvise gjennstanden, så man kan bruke det om man ikke ser gjennstanden. Spesielt viktig i skogen. Jeg har lært hundene mine å finne og trykke nesen på gjennstandene ved kommando "vise".

Jeg har ikke hatt noen problemer med at mine hunder har dekkmarkert neseprøven på lydighet selv om dekkmarkeringen ble lært inn først. Men jeg har alltid passet på å ikke bruke neseprøvepinner eller pinner som ligner som sporgjennstander i nyinnlæring. Jeg lærer inn på kun en type gjennstand og generaliserer typer gjennstander når markeringen sitter godt for hunden. Mulig det kan være årsaken til at det ikke har blitt noen konflikter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert Stå markering? Det faller de fleste gjeterhunder mye mer naturlig å "fryse" i posisjonen enn å ligge seg :whistle:

Jo mer naturlig en markering er for hunden, jo større sjangs er det for at markeringen "lykkes", mindre usikkerhet og kortere innlærings tid. Personlig hadde jeg valgt det om jeg skulle hatt passiv markering.

Ja, Anya er energisk, men nøyaktig i sporet. I sporsituasjonen har hun ingen naturlig interesse for gjenstander slik som den andre hunden min har(hun har naturlig apportmarkering) ang. Stå i sporet føler jeg det kanskje kan bli en litt "usikker" posisjon om du forstår hva jeg mener, at det er lettere at den kan skli ut om man ikke er supernøye på å holde på kriteriene for hva man ønsker. Men bra innput, skal tenke på det;)

Jeg fikk problemer med at hunden dekkmarkerte ved nesepinnen i lydighets programmet- så jeg skal aldri bruke dekkmarkering på en hund som også skal gå Lydighet.. Men ikke dermed sagt din gjør det da :blink:

Tror ikke det blir et stort problem så lenge man er klar på hva man ønsker under innlæring, situasjonen er jo også veldig ulik.

Jeg har prøvd både apportering og dekkmarkering på flere hunder. Nå sverger jeg til dekk eller sitt markering. Fordelene med det er i mine øyne at påsettet etter gjennstand er mye enklere. Hunden slipper å komme tilbake i sporet og jeg synes jeg får et mer nøye å konsentrert opptak etter gjennstand. Det blir mindre løping og konsentrasjons avbrudd. Det som er viktig om man velger markering er at man lærer hunden å påvise gjennstanden, så man kan bruke det om man ikke ser gjennstanden. Spesielt viktig i skogen. Jeg har lært hundene mine å finne og trykke nesen på gjennstandene ved kommando "vise".

Det er nettop derfor jeg også vurderer dekk fremfor apport, fordi jeg erfarer at apporten kan skli ut, og det kan bli mye terping på å holde apporten helt frem og ikke miste den på vegen osv Med dekk holder hunden posisjonen til den kan spurte videre ut i sporet igjen fra rett posisjon, jeg ser på det som kanskje lettere, men mulig jeg tenker feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...