Gå til innhold
Hundesonen.no

Dekk- eller apportmarkering i sporet


Pingo

Recommended Posts

Skrevet

Jeg holder på å trene inn den nye hunden på spor, og har tidligere kun erfaring med apportmarkering fra tidligere.

Men har nå begynnt å tenke på dekk eller apport markering i sporet,og hva jeg skal velge på denne hunden.

Er det noen som har noe tanker om hva som er positivt eller negativt om de forskjellige markeringsmetodene?

Skrevet

Har du vurdert Stå markering? Det faller de fleste gjeterhunder mye mer naturlig å "fryse" i posisjonen enn å ligge seg :whistle:

Jo mer naturlig en markering er for hunden, jo større sjangs er det for at markeringen "lykkes", mindre usikkerhet og kortere innlærings tid. Personlig hadde jeg valgt det om jeg skulle hatt passiv markering.

Skrevet

Min apporterende fuglehund valgte med en gang å apportere - og fikk fortsette med det. Hun syns det er kjempekult å bære på ting og plukker gladelig. En hund som ikke er like glad i å apportere vil kanskje være vanskeligere å få skikkelig glad i pinner dersom den blir nødt til å apportere de.

Den andre hunden min skulle jeg gå IPO-spor med (gjeterhund og typisk "leggesegned-hund"), så jeg lærte inn dekk-markering. Jeg må innrømme at det ser skikkelig kult ut :whistle: Men jeg brukte mye lengre tid på å få inn en god markering på hun her, og hun har tullet et par ganger. For det første må hun ligge med pinnen akkurat mellom forbeina, slik at det ikke blir vanskelig for meg å finne pinnen når vi går spor i mørket. Noen ganger har hun lagt seg oppå den eller ikke fått den fint mellom beina, og da blir det plutselig vanskeligere for meg å finne pinnen. Det har også hendt at hun ikke har funnet pinnen med en gang, og dermed bare markert på lukten. Jeg belønner henne ofte med en gang hun markerer, men når jeg så et mønster på feilmarkering måtte jeg begynne å vente med å belønne henne før jeg fikk sjekket at hun virkelig hadde funnet en pinne. Det problemet hadde jeg ikke hatt dersom vi hadde valgt apportering. Men nå som den begynner å sitte godt, så er det kjempekult med dekkmarkering syns jeg :blink:

Skrevet

Jeg fikk problemer med at hunden dekkmarkerte ved nesepinnen i lydighets programmet- så jeg skal aldri bruke dekkmarkering på en hund som også skal gå Lydighet.. Men ikke dermed sagt din gjør det da :whistle:

Samme her, men det kan ha noe med at jeg lærte inn dekkmarkeringen FØR neseprøven ble lært inn? Med en del trening gikk det bort da, men blir hun usikker smeller hun ned i dekk.

Skrevet

Eller omvendt; har bikkja lært neseprøva først (eller bare en OK apport) Så plukker den jo automatisk opp pinnene. Så litt bortkastet og tungvindt å lære inn dekkmarkering da:)

Skrevet

Jeg hadde ikke tenkt over dette med markering av pinner i sporet. Jubi plukket opp gjenstanden/ pinnen på eget initiativ, så da tror jeg vi fortsetter med det. Det er i allefall tvilsomt at hun vil velge dekk noen gang. En sittmarkering kunne kanskje vært en mellomting, men vi får heller perfeksjonere apporteringen føler jeg.

Skrevet

Jeg har prøvd både apportering og dekkmarkering på flere hunder. Nå sverger jeg til dekk eller sitt markering. Fordelene med det er i mine øyne at påsettet etter gjennstand er mye enklere. Hunden slipper å komme tilbake i sporet og jeg synes jeg får et mer nøye å konsentrert opptak etter gjennstand. Det blir mindre løping og konsentrasjons avbrudd. Det som er viktig om man velger markering er at man lærer hunden å påvise gjennstanden, så man kan bruke det om man ikke ser gjennstanden. Spesielt viktig i skogen. Jeg har lært hundene mine å finne og trykke nesen på gjennstandene ved kommando "vise".

Jeg har ikke hatt noen problemer med at mine hunder har dekkmarkert neseprøven på lydighet selv om dekkmarkeringen ble lært inn først. Men jeg har alltid passet på å ikke bruke neseprøvepinner eller pinner som ligner som sporgjennstander i nyinnlæring. Jeg lærer inn på kun en type gjennstand og generaliserer typer gjennstander når markeringen sitter godt for hunden. Mulig det kan være årsaken til at det ikke har blitt noen konflikter...

Skrevet

Har du vurdert Stå markering? Det faller de fleste gjeterhunder mye mer naturlig å "fryse" i posisjonen enn å ligge seg :whistle:

Jo mer naturlig en markering er for hunden, jo større sjangs er det for at markeringen "lykkes", mindre usikkerhet og kortere innlærings tid. Personlig hadde jeg valgt det om jeg skulle hatt passiv markering.

Ja, Anya er energisk, men nøyaktig i sporet. I sporsituasjonen har hun ingen naturlig interesse for gjenstander slik som den andre hunden min har(hun har naturlig apportmarkering) ang. Stå i sporet føler jeg det kanskje kan bli en litt "usikker" posisjon om du forstår hva jeg mener, at det er lettere at den kan skli ut om man ikke er supernøye på å holde på kriteriene for hva man ønsker. Men bra innput, skal tenke på det;)

Jeg fikk problemer med at hunden dekkmarkerte ved nesepinnen i lydighets programmet- så jeg skal aldri bruke dekkmarkering på en hund som også skal gå Lydighet.. Men ikke dermed sagt din gjør det da :blink:

Tror ikke det blir et stort problem så lenge man er klar på hva man ønsker under innlæring, situasjonen er jo også veldig ulik.

Jeg har prøvd både apportering og dekkmarkering på flere hunder. Nå sverger jeg til dekk eller sitt markering. Fordelene med det er i mine øyne at påsettet etter gjennstand er mye enklere. Hunden slipper å komme tilbake i sporet og jeg synes jeg får et mer nøye å konsentrert opptak etter gjennstand. Det blir mindre løping og konsentrasjons avbrudd. Det som er viktig om man velger markering er at man lærer hunden å påvise gjennstanden, så man kan bruke det om man ikke ser gjennstanden. Spesielt viktig i skogen. Jeg har lært hundene mine å finne og trykke nesen på gjennstandene ved kommando "vise".

Det er nettop derfor jeg også vurderer dekk fremfor apport, fordi jeg erfarer at apporten kan skli ut, og det kan bli mye terping på å holde apporten helt frem og ikke miste den på vegen osv Med dekk holder hunden posisjonen til den kan spurte videre ut i sporet igjen fra rett posisjon, jeg ser på det som kanskje lettere, men mulig jeg tenker feil...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...