Gå til innhold
Hundesonen.no

Dekk- eller apportmarkering i sporet


Pingo

Recommended Posts

Skrevet

Jeg holder på å trene inn den nye hunden på spor, og har tidligere kun erfaring med apportmarkering fra tidligere.

Men har nå begynnt å tenke på dekk eller apport markering i sporet,og hva jeg skal velge på denne hunden.

Er det noen som har noe tanker om hva som er positivt eller negativt om de forskjellige markeringsmetodene?

Skrevet

Har du vurdert Stå markering? Det faller de fleste gjeterhunder mye mer naturlig å "fryse" i posisjonen enn å ligge seg :whistle:

Jo mer naturlig en markering er for hunden, jo større sjangs er det for at markeringen "lykkes", mindre usikkerhet og kortere innlærings tid. Personlig hadde jeg valgt det om jeg skulle hatt passiv markering.

Skrevet

Min apporterende fuglehund valgte med en gang å apportere - og fikk fortsette med det. Hun syns det er kjempekult å bære på ting og plukker gladelig. En hund som ikke er like glad i å apportere vil kanskje være vanskeligere å få skikkelig glad i pinner dersom den blir nødt til å apportere de.

Den andre hunden min skulle jeg gå IPO-spor med (gjeterhund og typisk "leggesegned-hund"), så jeg lærte inn dekk-markering. Jeg må innrømme at det ser skikkelig kult ut :whistle: Men jeg brukte mye lengre tid på å få inn en god markering på hun her, og hun har tullet et par ganger. For det første må hun ligge med pinnen akkurat mellom forbeina, slik at det ikke blir vanskelig for meg å finne pinnen når vi går spor i mørket. Noen ganger har hun lagt seg oppå den eller ikke fått den fint mellom beina, og da blir det plutselig vanskeligere for meg å finne pinnen. Det har også hendt at hun ikke har funnet pinnen med en gang, og dermed bare markert på lukten. Jeg belønner henne ofte med en gang hun markerer, men når jeg så et mønster på feilmarkering måtte jeg begynne å vente med å belønne henne før jeg fikk sjekket at hun virkelig hadde funnet en pinne. Det problemet hadde jeg ikke hatt dersom vi hadde valgt apportering. Men nå som den begynner å sitte godt, så er det kjempekult med dekkmarkering syns jeg :blink:

Skrevet

Jeg fikk problemer med at hunden dekkmarkerte ved nesepinnen i lydighets programmet- så jeg skal aldri bruke dekkmarkering på en hund som også skal gå Lydighet.. Men ikke dermed sagt din gjør det da :whistle:

Samme her, men det kan ha noe med at jeg lærte inn dekkmarkeringen FØR neseprøven ble lært inn? Med en del trening gikk det bort da, men blir hun usikker smeller hun ned i dekk.

Skrevet

Eller omvendt; har bikkja lært neseprøva først (eller bare en OK apport) Så plukker den jo automatisk opp pinnene. Så litt bortkastet og tungvindt å lære inn dekkmarkering da:)

Skrevet

Jeg hadde ikke tenkt over dette med markering av pinner i sporet. Jubi plukket opp gjenstanden/ pinnen på eget initiativ, så da tror jeg vi fortsetter med det. Det er i allefall tvilsomt at hun vil velge dekk noen gang. En sittmarkering kunne kanskje vært en mellomting, men vi får heller perfeksjonere apporteringen føler jeg.

Skrevet

Jeg har prøvd både apportering og dekkmarkering på flere hunder. Nå sverger jeg til dekk eller sitt markering. Fordelene med det er i mine øyne at påsettet etter gjennstand er mye enklere. Hunden slipper å komme tilbake i sporet og jeg synes jeg får et mer nøye å konsentrert opptak etter gjennstand. Det blir mindre løping og konsentrasjons avbrudd. Det som er viktig om man velger markering er at man lærer hunden å påvise gjennstanden, så man kan bruke det om man ikke ser gjennstanden. Spesielt viktig i skogen. Jeg har lært hundene mine å finne og trykke nesen på gjennstandene ved kommando "vise".

Jeg har ikke hatt noen problemer med at mine hunder har dekkmarkert neseprøven på lydighet selv om dekkmarkeringen ble lært inn først. Men jeg har alltid passet på å ikke bruke neseprøvepinner eller pinner som ligner som sporgjennstander i nyinnlæring. Jeg lærer inn på kun en type gjennstand og generaliserer typer gjennstander når markeringen sitter godt for hunden. Mulig det kan være årsaken til at det ikke har blitt noen konflikter...

Skrevet

Har du vurdert Stå markering? Det faller de fleste gjeterhunder mye mer naturlig å "fryse" i posisjonen enn å ligge seg :whistle:

Jo mer naturlig en markering er for hunden, jo større sjangs er det for at markeringen "lykkes", mindre usikkerhet og kortere innlærings tid. Personlig hadde jeg valgt det om jeg skulle hatt passiv markering.

Ja, Anya er energisk, men nøyaktig i sporet. I sporsituasjonen har hun ingen naturlig interesse for gjenstander slik som den andre hunden min har(hun har naturlig apportmarkering) ang. Stå i sporet føler jeg det kanskje kan bli en litt "usikker" posisjon om du forstår hva jeg mener, at det er lettere at den kan skli ut om man ikke er supernøye på å holde på kriteriene for hva man ønsker. Men bra innput, skal tenke på det;)

Jeg fikk problemer med at hunden dekkmarkerte ved nesepinnen i lydighets programmet- så jeg skal aldri bruke dekkmarkering på en hund som også skal gå Lydighet.. Men ikke dermed sagt din gjør det da :blink:

Tror ikke det blir et stort problem så lenge man er klar på hva man ønsker under innlæring, situasjonen er jo også veldig ulik.

Jeg har prøvd både apportering og dekkmarkering på flere hunder. Nå sverger jeg til dekk eller sitt markering. Fordelene med det er i mine øyne at påsettet etter gjennstand er mye enklere. Hunden slipper å komme tilbake i sporet og jeg synes jeg får et mer nøye å konsentrert opptak etter gjennstand. Det blir mindre løping og konsentrasjons avbrudd. Det som er viktig om man velger markering er at man lærer hunden å påvise gjennstanden, så man kan bruke det om man ikke ser gjennstanden. Spesielt viktig i skogen. Jeg har lært hundene mine å finne og trykke nesen på gjennstandene ved kommando "vise".

Det er nettop derfor jeg også vurderer dekk fremfor apport, fordi jeg erfarer at apporten kan skli ut, og det kan bli mye terping på å holde apporten helt frem og ikke miste den på vegen osv Med dekk holder hunden posisjonen til den kan spurte videre ut i sporet igjen fra rett posisjon, jeg ser på det som kanskje lettere, men mulig jeg tenker feil...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
    • Merker at det lukter litt vondt av trekksela til hunden, typ sopp/mugg aktig nesten. Noen som vet hvordan det kan vaskes eller fjernes? Spyler den jevnlig med vann og henger opp til tørk.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...