Gå til innhold
Hundesonen.no

Dekk- eller apportmarkering i sporet


Pingo

Recommended Posts

Jeg holder på å trene inn den nye hunden på spor, og har tidligere kun erfaring med apportmarkering fra tidligere.

Men har nå begynnt å tenke på dekk eller apport markering i sporet,og hva jeg skal velge på denne hunden.

Er det noen som har noe tanker om hva som er positivt eller negativt om de forskjellige markeringsmetodene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert Stå markering? Det faller de fleste gjeterhunder mye mer naturlig å "fryse" i posisjonen enn å ligge seg :whistle:

Jo mer naturlig en markering er for hunden, jo større sjangs er det for at markeringen "lykkes", mindre usikkerhet og kortere innlærings tid. Personlig hadde jeg valgt det om jeg skulle hatt passiv markering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min apporterende fuglehund valgte med en gang å apportere - og fikk fortsette med det. Hun syns det er kjempekult å bære på ting og plukker gladelig. En hund som ikke er like glad i å apportere vil kanskje være vanskeligere å få skikkelig glad i pinner dersom den blir nødt til å apportere de.

Den andre hunden min skulle jeg gå IPO-spor med (gjeterhund og typisk "leggesegned-hund"), så jeg lærte inn dekk-markering. Jeg må innrømme at det ser skikkelig kult ut :whistle: Men jeg brukte mye lengre tid på å få inn en god markering på hun her, og hun har tullet et par ganger. For det første må hun ligge med pinnen akkurat mellom forbeina, slik at det ikke blir vanskelig for meg å finne pinnen når vi går spor i mørket. Noen ganger har hun lagt seg oppå den eller ikke fått den fint mellom beina, og da blir det plutselig vanskeligere for meg å finne pinnen. Det har også hendt at hun ikke har funnet pinnen med en gang, og dermed bare markert på lukten. Jeg belønner henne ofte med en gang hun markerer, men når jeg så et mønster på feilmarkering måtte jeg begynne å vente med å belønne henne før jeg fikk sjekket at hun virkelig hadde funnet en pinne. Det problemet hadde jeg ikke hatt dersom vi hadde valgt apportering. Men nå som den begynner å sitte godt, så er det kjempekult med dekkmarkering syns jeg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk problemer med at hunden dekkmarkerte ved nesepinnen i lydighets programmet- så jeg skal aldri bruke dekkmarkering på en hund som også skal gå Lydighet.. Men ikke dermed sagt din gjør det da :whistle:

Samme her, men det kan ha noe med at jeg lærte inn dekkmarkeringen FØR neseprøven ble lært inn? Med en del trening gikk det bort da, men blir hun usikker smeller hun ned i dekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke tenkt over dette med markering av pinner i sporet. Jubi plukket opp gjenstanden/ pinnen på eget initiativ, så da tror jeg vi fortsetter med det. Det er i allefall tvilsomt at hun vil velge dekk noen gang. En sittmarkering kunne kanskje vært en mellomting, men vi får heller perfeksjonere apporteringen føler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd både apportering og dekkmarkering på flere hunder. Nå sverger jeg til dekk eller sitt markering. Fordelene med det er i mine øyne at påsettet etter gjennstand er mye enklere. Hunden slipper å komme tilbake i sporet og jeg synes jeg får et mer nøye å konsentrert opptak etter gjennstand. Det blir mindre løping og konsentrasjons avbrudd. Det som er viktig om man velger markering er at man lærer hunden å påvise gjennstanden, så man kan bruke det om man ikke ser gjennstanden. Spesielt viktig i skogen. Jeg har lært hundene mine å finne og trykke nesen på gjennstandene ved kommando "vise".

Jeg har ikke hatt noen problemer med at mine hunder har dekkmarkert neseprøven på lydighet selv om dekkmarkeringen ble lært inn først. Men jeg har alltid passet på å ikke bruke neseprøvepinner eller pinner som ligner som sporgjennstander i nyinnlæring. Jeg lærer inn på kun en type gjennstand og generaliserer typer gjennstander når markeringen sitter godt for hunden. Mulig det kan være årsaken til at det ikke har blitt noen konflikter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert Stå markering? Det faller de fleste gjeterhunder mye mer naturlig å "fryse" i posisjonen enn å ligge seg :whistle:

Jo mer naturlig en markering er for hunden, jo større sjangs er det for at markeringen "lykkes", mindre usikkerhet og kortere innlærings tid. Personlig hadde jeg valgt det om jeg skulle hatt passiv markering.

Ja, Anya er energisk, men nøyaktig i sporet. I sporsituasjonen har hun ingen naturlig interesse for gjenstander slik som den andre hunden min har(hun har naturlig apportmarkering) ang. Stå i sporet føler jeg det kanskje kan bli en litt "usikker" posisjon om du forstår hva jeg mener, at det er lettere at den kan skli ut om man ikke er supernøye på å holde på kriteriene for hva man ønsker. Men bra innput, skal tenke på det;)

Jeg fikk problemer med at hunden dekkmarkerte ved nesepinnen i lydighets programmet- så jeg skal aldri bruke dekkmarkering på en hund som også skal gå Lydighet.. Men ikke dermed sagt din gjør det da :blink:

Tror ikke det blir et stort problem så lenge man er klar på hva man ønsker under innlæring, situasjonen er jo også veldig ulik.

Jeg har prøvd både apportering og dekkmarkering på flere hunder. Nå sverger jeg til dekk eller sitt markering. Fordelene med det er i mine øyne at påsettet etter gjennstand er mye enklere. Hunden slipper å komme tilbake i sporet og jeg synes jeg får et mer nøye å konsentrert opptak etter gjennstand. Det blir mindre løping og konsentrasjons avbrudd. Det som er viktig om man velger markering er at man lærer hunden å påvise gjennstanden, så man kan bruke det om man ikke ser gjennstanden. Spesielt viktig i skogen. Jeg har lært hundene mine å finne og trykke nesen på gjennstandene ved kommando "vise".

Det er nettop derfor jeg også vurderer dekk fremfor apport, fordi jeg erfarer at apporten kan skli ut, og det kan bli mye terping på å holde apporten helt frem og ikke miste den på vegen osv Med dekk holder hunden posisjonen til den kan spurte videre ut i sporet igjen fra rett posisjon, jeg ser på det som kanskje lettere, men mulig jeg tenker feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...