Gå til innhold
Hundesonen.no

Tornjak


Hampus

Recommended Posts

Skrevet

Innimellom, når vi reiser på utstilling dukker det opp raser jeg ikke har sett i levende livet før, men har lest en del om.

I dag dukket det opp en rase jeg aldri har hørt om, en Tornjak.

http://no.cokl.cz/tornjak-3382.htm

En stor bamse av en hund.

Så jeg måtte hem og google denne bamsen.

Det er en gammel gjeterhundrase fra Bosnia.

Utrolig spennende å oppdage nye raser.

Hunden i dag var finsk, men finnes det noen av disse i Norge?

Skrevet

Så tidi, han minnet meg litt om Fredrik. Har fått inntrykk av at det finnes mange slike gjeter/vakthunder fra land rundt om kring i verden som er sjeldent å se i andre land enn hvor de opprinnlige er fra. Synes rasen hadde et litt sånn ovacharka preg over seg. Pen i hvertfall.

Skrevet

Vi var mange som lurte på hva slags hund dette var etter å ha lest katalogen.

Vi ble enige om at det måtte være en finsk rase...hehe... for navnet hørtes finsk ut.

Samt at det måtte være en spisshund med masse pels.

Masse pels ja, men ingen finsk spisshund. :ahappy:

Jeg gikk rett forbi denne hunden på tur inn, og la merke til den pga at den gikk med munnkurv.

Men jeg reflekterte ikke over at dette var en ukjent rase egentlig.

Skrevet

Kan si så mye som at Tornjak er nr. 12 på forbudt listen i DK ihvertfall...

Og av hva jeg har fått å vite så har ikke møter med den rasen vært særlig populære..sikkert derfor den gikk med munnkurv også?

Skrevet

Det er en dansk berneroppdretter som har begynt med rasen, mener hun var den første som bragte tornjak til Danmark. Hun er selvfølgelig någet frustrert over de nye lovene, og har skrevet mye om rasen og rasens historie på sin hjemmeside. Jeg aner ikke hva hun tenker framover i forhold til oppdrett av rasen, men hun er engasjert og svarer sikkert på spørsmål om noen vil vite mer.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hei Hampus, Lompelus, Bambi og Emma - ser at dere har drøftet Tornjak 17. og 18. oktober i år. Jeg er helt ny på Hundesonen, så tilgi meg hvis jeg ikke følger "standard procedure", men fikk lyst til å komme med et par linjer om Tornjak.

Ja, det finnes Tornjak'er i Norge. Det er såvidt jeg kjenner til i allefall 2 her på Sunnmøre. Vi (familie med 2 små barn) er den heldige eier av den ene, en 8 mnd. gammel tispe ved navn Solo (Tertzo's Sunny Heart). Den andre som jeg kjenner til hører hjemme hos en 4-barns familie ikke langt herfra. Hann-hunden deres var i grunnen starten på vår lange ferd mot henting av valp i Danmark hos Berner Sennen og Tornjak-oppdretter Ina Olsen v/ kennel Tertzo. Vi var på det tidspunkt hundeløse og på jakt etter en passende rase, og snublet over Tornjak'en med familie på utstilling i Sunnmørshallen for 2 år siden.

Vi ble litt nysgjerrige og begynte å undersøke mer om rasen. Jeg har hatt Old English Sheepdog, en blandingshund (Schæfer og noe annet vi ikke klarte å definere), Berner Sennen og en langhåret Schæfer. De to sistnevnte hadde min mann og jeg samtidig (Berner'n var min, og Schæfer'n hans - så slo vi oss sammen!) Etter 11 år med Berner var sorgen stor da han måtte avlives, og jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle ha hund igjen, så vondt som det er å miste ens beste venn. Men etter en passelig sørgeperiode på 4 år, begynte savnet etter en stor bamse-hund å bli for stort, og diskusjonen hjemme tok til for valg av ny hund. Berner var på min første plass, men selv om han levde i 11 år, som er veldig bra for Berner'n, så var det en del sjukdom opp igjennom årene, og kreften tok ham til slutt. 42 % kreft hos Berner var ikke akkurat oppløftende tall, og min bedre halvdel sa vi skulle gjøre grundig research etter en sunn rase. Det skar meg selvfølgelig i hjertet, og jeg gikk motvillig med på å vurdere andre raser. Og snublet som sagt over Tornjak'en som angivelig skal være en sunn rase med lang levetid, 12-15 år.

Noen få måneder etter vårt første møte med Tornjak'en på utstilling, satt vi på flyet ned til Danmark for å hilse på Ina Olsen og oppleve Tornjak'en og samtidig sammenligne den med Berner Sennen - før vi tok et valg. Hos kennel Tertzo fikk vi gleden av å hilse på 6-7 voksne Tornjak'er, 7 valper - samt 11-12 bernere! Det var litt av en opplevelse, og ganske artig å se de to rasene opp mot hverandre. Siden vi har to små barn, var det første prioritet at den hunderasen vi skulle velge er en god familiehund. Og vi fikk absolutt et positivt inntrykk av Tornjak'en, og reiste derfra med en følelse av å ha landet på rett rase. Ina's hunder var tillitsfulle og kjærlige, selv mot fremmede. Andre gang vi var på besøk var over en periode på 3 dager, da vi skulle hente valpen vår i mai i år. Hver gang vi kom inn porten ble vi hilst med den samme begeistring og tillit av Tornjak'ene, og vi var aldri skeptiske til å la barna våre leke med dem og kose med dem.

Erfaringene med vår egen Solo er hittil veldig gode. Hun er en kjærlig og snill hund, lett å gå tur med og hun kommer godt overens med alle hunder vi treffer på turene våre. Jeg har enda ikke opplevet henne som skeptisk eller aggressiv mot andre hunder, eller mennesker for den slags skyld. Med unntak av at hun knurret på dyrlegen en gang hun hadde forferdelig vondt og var på undersøkelse på dyreklinikken - ikke annet å vente sa dyrlegen når hunden har det så vondt.

I motsetning til mine erfaringer med en usedvanlig glad Berner-gutt, er Solo hittil gjerne litt mindre ellevill av begeistring over å treffe nye mennesker. Men bare hun får summet seg litt et minutt eller to, så er hun klar for å hilse og kose, og nærmer seg "Berner-tilstanden" hun også og halen går i hundre. Og det mangler ikke på interesse fra folk vi treffer på tur - alle spør om rasen og vi får mange positive tilbakemeldinger. Det er i tillegg flere bekjente av oss som etter å ha møtt Solo sier de kunne ha tenkt seg en Tornjak.

Vi kjøpte altså Tornjak av Ina Olsen i Danmark, selv om vi visste at den var i ferd med å bli forbudt i Danmark. Selv om vi har to små barn. Vi var ikke i tvil om det. Og vi er den typen som liker store kose-bamser til hund, ikke aggressive hunder. Når det er sagt, kan selvfølgelig en hvilken som helst hund være aggressiv - det handler i de aller aller fleste tilfeller av hvordan vi som eiere er mot den og oppdrar den. Det kan godt hende det forekommer hundekamper i Bosnia eller Kroatia med Tornjak'er iscenesatt av uvettige mennesker, men det er neppe den rasen som er kjent for hundekamper. Og jeg må si at - om vi skulle finne på å dra ned til Danmark med vår Solo - så frister det ikke å måtte sette munnkurv på henne. Kall meg gjerne naiv, men i min verden er det slike restriksjoner som kan være med på å gjøre hunder aggressive.

Ja, dette ble et langt innlegg - uten at jeg hadde planlagt det slik. :) Ser at det nesten ser ut som en forsvarstale for at vi har valgt en hund på forbudslisten - he-he, det var nå ikke meningen det. Tenkte bare å dele noen linjer med dere om den rasen dere lurte litt på i oktober!

Vet ikke hva Ina Olsen har tenkt å gjøre nå som Tornjak'en er forbudt i Danmark,. Men hun kommer i allefall til Lillestrøm i slutten av november i år på utstilling med bl.a. moren og kullbroren til vår Solo. Så om dere er der, og lurer på noe mer, vil hun sikkert gjerne fortelle om Tornjak!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...