Gå til innhold
Hundesonen.no

Tornjak


Hampus

Recommended Posts

Skrevet

Innimellom, når vi reiser på utstilling dukker det opp raser jeg ikke har sett i levende livet før, men har lest en del om.

I dag dukket det opp en rase jeg aldri har hørt om, en Tornjak.

http://no.cokl.cz/tornjak-3382.htm

En stor bamse av en hund.

Så jeg måtte hem og google denne bamsen.

Det er en gammel gjeterhundrase fra Bosnia.

Utrolig spennende å oppdage nye raser.

Hunden i dag var finsk, men finnes det noen av disse i Norge?

Skrevet

Så tidi, han minnet meg litt om Fredrik. Har fått inntrykk av at det finnes mange slike gjeter/vakthunder fra land rundt om kring i verden som er sjeldent å se i andre land enn hvor de opprinnlige er fra. Synes rasen hadde et litt sånn ovacharka preg over seg. Pen i hvertfall.

Skrevet

Vi var mange som lurte på hva slags hund dette var etter å ha lest katalogen.

Vi ble enige om at det måtte være en finsk rase...hehe... for navnet hørtes finsk ut.

Samt at det måtte være en spisshund med masse pels.

Masse pels ja, men ingen finsk spisshund. :ahappy:

Jeg gikk rett forbi denne hunden på tur inn, og la merke til den pga at den gikk med munnkurv.

Men jeg reflekterte ikke over at dette var en ukjent rase egentlig.

Skrevet

Kan si så mye som at Tornjak er nr. 12 på forbudt listen i DK ihvertfall...

Og av hva jeg har fått å vite så har ikke møter med den rasen vært særlig populære..sikkert derfor den gikk med munnkurv også?

Skrevet

Det er en dansk berneroppdretter som har begynt med rasen, mener hun var den første som bragte tornjak til Danmark. Hun er selvfølgelig någet frustrert over de nye lovene, og har skrevet mye om rasen og rasens historie på sin hjemmeside. Jeg aner ikke hva hun tenker framover i forhold til oppdrett av rasen, men hun er engasjert og svarer sikkert på spørsmål om noen vil vite mer.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hei Hampus, Lompelus, Bambi og Emma - ser at dere har drøftet Tornjak 17. og 18. oktober i år. Jeg er helt ny på Hundesonen, så tilgi meg hvis jeg ikke følger "standard procedure", men fikk lyst til å komme med et par linjer om Tornjak.

Ja, det finnes Tornjak'er i Norge. Det er såvidt jeg kjenner til i allefall 2 her på Sunnmøre. Vi (familie med 2 små barn) er den heldige eier av den ene, en 8 mnd. gammel tispe ved navn Solo (Tertzo's Sunny Heart). Den andre som jeg kjenner til hører hjemme hos en 4-barns familie ikke langt herfra. Hann-hunden deres var i grunnen starten på vår lange ferd mot henting av valp i Danmark hos Berner Sennen og Tornjak-oppdretter Ina Olsen v/ kennel Tertzo. Vi var på det tidspunkt hundeløse og på jakt etter en passende rase, og snublet over Tornjak'en med familie på utstilling i Sunnmørshallen for 2 år siden.

Vi ble litt nysgjerrige og begynte å undersøke mer om rasen. Jeg har hatt Old English Sheepdog, en blandingshund (Schæfer og noe annet vi ikke klarte å definere), Berner Sennen og en langhåret Schæfer. De to sistnevnte hadde min mann og jeg samtidig (Berner'n var min, og Schæfer'n hans - så slo vi oss sammen!) Etter 11 år med Berner var sorgen stor da han måtte avlives, og jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle ha hund igjen, så vondt som det er å miste ens beste venn. Men etter en passelig sørgeperiode på 4 år, begynte savnet etter en stor bamse-hund å bli for stort, og diskusjonen hjemme tok til for valg av ny hund. Berner var på min første plass, men selv om han levde i 11 år, som er veldig bra for Berner'n, så var det en del sjukdom opp igjennom årene, og kreften tok ham til slutt. 42 % kreft hos Berner var ikke akkurat oppløftende tall, og min bedre halvdel sa vi skulle gjøre grundig research etter en sunn rase. Det skar meg selvfølgelig i hjertet, og jeg gikk motvillig med på å vurdere andre raser. Og snublet som sagt over Tornjak'en som angivelig skal være en sunn rase med lang levetid, 12-15 år.

Noen få måneder etter vårt første møte med Tornjak'en på utstilling, satt vi på flyet ned til Danmark for å hilse på Ina Olsen og oppleve Tornjak'en og samtidig sammenligne den med Berner Sennen - før vi tok et valg. Hos kennel Tertzo fikk vi gleden av å hilse på 6-7 voksne Tornjak'er, 7 valper - samt 11-12 bernere! Det var litt av en opplevelse, og ganske artig å se de to rasene opp mot hverandre. Siden vi har to små barn, var det første prioritet at den hunderasen vi skulle velge er en god familiehund. Og vi fikk absolutt et positivt inntrykk av Tornjak'en, og reiste derfra med en følelse av å ha landet på rett rase. Ina's hunder var tillitsfulle og kjærlige, selv mot fremmede. Andre gang vi var på besøk var over en periode på 3 dager, da vi skulle hente valpen vår i mai i år. Hver gang vi kom inn porten ble vi hilst med den samme begeistring og tillit av Tornjak'ene, og vi var aldri skeptiske til å la barna våre leke med dem og kose med dem.

Erfaringene med vår egen Solo er hittil veldig gode. Hun er en kjærlig og snill hund, lett å gå tur med og hun kommer godt overens med alle hunder vi treffer på turene våre. Jeg har enda ikke opplevet henne som skeptisk eller aggressiv mot andre hunder, eller mennesker for den slags skyld. Med unntak av at hun knurret på dyrlegen en gang hun hadde forferdelig vondt og var på undersøkelse på dyreklinikken - ikke annet å vente sa dyrlegen når hunden har det så vondt.

I motsetning til mine erfaringer med en usedvanlig glad Berner-gutt, er Solo hittil gjerne litt mindre ellevill av begeistring over å treffe nye mennesker. Men bare hun får summet seg litt et minutt eller to, så er hun klar for å hilse og kose, og nærmer seg "Berner-tilstanden" hun også og halen går i hundre. Og det mangler ikke på interesse fra folk vi treffer på tur - alle spør om rasen og vi får mange positive tilbakemeldinger. Det er i tillegg flere bekjente av oss som etter å ha møtt Solo sier de kunne ha tenkt seg en Tornjak.

Vi kjøpte altså Tornjak av Ina Olsen i Danmark, selv om vi visste at den var i ferd med å bli forbudt i Danmark. Selv om vi har to små barn. Vi var ikke i tvil om det. Og vi er den typen som liker store kose-bamser til hund, ikke aggressive hunder. Når det er sagt, kan selvfølgelig en hvilken som helst hund være aggressiv - det handler i de aller aller fleste tilfeller av hvordan vi som eiere er mot den og oppdrar den. Det kan godt hende det forekommer hundekamper i Bosnia eller Kroatia med Tornjak'er iscenesatt av uvettige mennesker, men det er neppe den rasen som er kjent for hundekamper. Og jeg må si at - om vi skulle finne på å dra ned til Danmark med vår Solo - så frister det ikke å måtte sette munnkurv på henne. Kall meg gjerne naiv, men i min verden er det slike restriksjoner som kan være med på å gjøre hunder aggressive.

Ja, dette ble et langt innlegg - uten at jeg hadde planlagt det slik. :) Ser at det nesten ser ut som en forsvarstale for at vi har valgt en hund på forbudslisten - he-he, det var nå ikke meningen det. Tenkte bare å dele noen linjer med dere om den rasen dere lurte litt på i oktober!

Vet ikke hva Ina Olsen har tenkt å gjøre nå som Tornjak'en er forbudt i Danmark,. Men hun kommer i allefall til Lillestrøm i slutten av november i år på utstilling med bl.a. moren og kullbroren til vår Solo. Så om dere er der, og lurer på noe mer, vil hun sikkert gjerne fortelle om Tornjak!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...