Gå til innhold
Hundesonen.no

Tornjak


Hampus

Recommended Posts

Skrevet

Innimellom, når vi reiser på utstilling dukker det opp raser jeg ikke har sett i levende livet før, men har lest en del om.

I dag dukket det opp en rase jeg aldri har hørt om, en Tornjak.

http://no.cokl.cz/tornjak-3382.htm

En stor bamse av en hund.

Så jeg måtte hem og google denne bamsen.

Det er en gammel gjeterhundrase fra Bosnia.

Utrolig spennende å oppdage nye raser.

Hunden i dag var finsk, men finnes det noen av disse i Norge?

Skrevet

Så tidi, han minnet meg litt om Fredrik. Har fått inntrykk av at det finnes mange slike gjeter/vakthunder fra land rundt om kring i verden som er sjeldent å se i andre land enn hvor de opprinnlige er fra. Synes rasen hadde et litt sånn ovacharka preg over seg. Pen i hvertfall.

Skrevet

Vi var mange som lurte på hva slags hund dette var etter å ha lest katalogen.

Vi ble enige om at det måtte være en finsk rase...hehe... for navnet hørtes finsk ut.

Samt at det måtte være en spisshund med masse pels.

Masse pels ja, men ingen finsk spisshund. :ahappy:

Jeg gikk rett forbi denne hunden på tur inn, og la merke til den pga at den gikk med munnkurv.

Men jeg reflekterte ikke over at dette var en ukjent rase egentlig.

Skrevet

Kan si så mye som at Tornjak er nr. 12 på forbudt listen i DK ihvertfall...

Og av hva jeg har fått å vite så har ikke møter med den rasen vært særlig populære..sikkert derfor den gikk med munnkurv også?

Skrevet

Det er en dansk berneroppdretter som har begynt med rasen, mener hun var den første som bragte tornjak til Danmark. Hun er selvfølgelig någet frustrert over de nye lovene, og har skrevet mye om rasen og rasens historie på sin hjemmeside. Jeg aner ikke hva hun tenker framover i forhold til oppdrett av rasen, men hun er engasjert og svarer sikkert på spørsmål om noen vil vite mer.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hei Hampus, Lompelus, Bambi og Emma - ser at dere har drøftet Tornjak 17. og 18. oktober i år. Jeg er helt ny på Hundesonen, så tilgi meg hvis jeg ikke følger "standard procedure", men fikk lyst til å komme med et par linjer om Tornjak.

Ja, det finnes Tornjak'er i Norge. Det er såvidt jeg kjenner til i allefall 2 her på Sunnmøre. Vi (familie med 2 små barn) er den heldige eier av den ene, en 8 mnd. gammel tispe ved navn Solo (Tertzo's Sunny Heart). Den andre som jeg kjenner til hører hjemme hos en 4-barns familie ikke langt herfra. Hann-hunden deres var i grunnen starten på vår lange ferd mot henting av valp i Danmark hos Berner Sennen og Tornjak-oppdretter Ina Olsen v/ kennel Tertzo. Vi var på det tidspunkt hundeløse og på jakt etter en passende rase, og snublet over Tornjak'en med familie på utstilling i Sunnmørshallen for 2 år siden.

Vi ble litt nysgjerrige og begynte å undersøke mer om rasen. Jeg har hatt Old English Sheepdog, en blandingshund (Schæfer og noe annet vi ikke klarte å definere), Berner Sennen og en langhåret Schæfer. De to sistnevnte hadde min mann og jeg samtidig (Berner'n var min, og Schæfer'n hans - så slo vi oss sammen!) Etter 11 år med Berner var sorgen stor da han måtte avlives, og jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle ha hund igjen, så vondt som det er å miste ens beste venn. Men etter en passelig sørgeperiode på 4 år, begynte savnet etter en stor bamse-hund å bli for stort, og diskusjonen hjemme tok til for valg av ny hund. Berner var på min første plass, men selv om han levde i 11 år, som er veldig bra for Berner'n, så var det en del sjukdom opp igjennom årene, og kreften tok ham til slutt. 42 % kreft hos Berner var ikke akkurat oppløftende tall, og min bedre halvdel sa vi skulle gjøre grundig research etter en sunn rase. Det skar meg selvfølgelig i hjertet, og jeg gikk motvillig med på å vurdere andre raser. Og snublet som sagt over Tornjak'en som angivelig skal være en sunn rase med lang levetid, 12-15 år.

Noen få måneder etter vårt første møte med Tornjak'en på utstilling, satt vi på flyet ned til Danmark for å hilse på Ina Olsen og oppleve Tornjak'en og samtidig sammenligne den med Berner Sennen - før vi tok et valg. Hos kennel Tertzo fikk vi gleden av å hilse på 6-7 voksne Tornjak'er, 7 valper - samt 11-12 bernere! Det var litt av en opplevelse, og ganske artig å se de to rasene opp mot hverandre. Siden vi har to små barn, var det første prioritet at den hunderasen vi skulle velge er en god familiehund. Og vi fikk absolutt et positivt inntrykk av Tornjak'en, og reiste derfra med en følelse av å ha landet på rett rase. Ina's hunder var tillitsfulle og kjærlige, selv mot fremmede. Andre gang vi var på besøk var over en periode på 3 dager, da vi skulle hente valpen vår i mai i år. Hver gang vi kom inn porten ble vi hilst med den samme begeistring og tillit av Tornjak'ene, og vi var aldri skeptiske til å la barna våre leke med dem og kose med dem.

Erfaringene med vår egen Solo er hittil veldig gode. Hun er en kjærlig og snill hund, lett å gå tur med og hun kommer godt overens med alle hunder vi treffer på turene våre. Jeg har enda ikke opplevet henne som skeptisk eller aggressiv mot andre hunder, eller mennesker for den slags skyld. Med unntak av at hun knurret på dyrlegen en gang hun hadde forferdelig vondt og var på undersøkelse på dyreklinikken - ikke annet å vente sa dyrlegen når hunden har det så vondt.

I motsetning til mine erfaringer med en usedvanlig glad Berner-gutt, er Solo hittil gjerne litt mindre ellevill av begeistring over å treffe nye mennesker. Men bare hun får summet seg litt et minutt eller to, så er hun klar for å hilse og kose, og nærmer seg "Berner-tilstanden" hun også og halen går i hundre. Og det mangler ikke på interesse fra folk vi treffer på tur - alle spør om rasen og vi får mange positive tilbakemeldinger. Det er i tillegg flere bekjente av oss som etter å ha møtt Solo sier de kunne ha tenkt seg en Tornjak.

Vi kjøpte altså Tornjak av Ina Olsen i Danmark, selv om vi visste at den var i ferd med å bli forbudt i Danmark. Selv om vi har to små barn. Vi var ikke i tvil om det. Og vi er den typen som liker store kose-bamser til hund, ikke aggressive hunder. Når det er sagt, kan selvfølgelig en hvilken som helst hund være aggressiv - det handler i de aller aller fleste tilfeller av hvordan vi som eiere er mot den og oppdrar den. Det kan godt hende det forekommer hundekamper i Bosnia eller Kroatia med Tornjak'er iscenesatt av uvettige mennesker, men det er neppe den rasen som er kjent for hundekamper. Og jeg må si at - om vi skulle finne på å dra ned til Danmark med vår Solo - så frister det ikke å måtte sette munnkurv på henne. Kall meg gjerne naiv, men i min verden er det slike restriksjoner som kan være med på å gjøre hunder aggressive.

Ja, dette ble et langt innlegg - uten at jeg hadde planlagt det slik. :) Ser at det nesten ser ut som en forsvarstale for at vi har valgt en hund på forbudslisten - he-he, det var nå ikke meningen det. Tenkte bare å dele noen linjer med dere om den rasen dere lurte litt på i oktober!

Vet ikke hva Ina Olsen har tenkt å gjøre nå som Tornjak'en er forbudt i Danmark,. Men hun kommer i allefall til Lillestrøm i slutten av november i år på utstilling med bl.a. moren og kullbroren til vår Solo. Så om dere er der, og lurer på noe mer, vil hun sikkert gjerne fortelle om Tornjak!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...