Gå til innhold
Hundesonen.no

Tornjak


Hampus

Recommended Posts

Skrevet

Innimellom, når vi reiser på utstilling dukker det opp raser jeg ikke har sett i levende livet før, men har lest en del om.

I dag dukket det opp en rase jeg aldri har hørt om, en Tornjak.

http://no.cokl.cz/tornjak-3382.htm

En stor bamse av en hund.

Så jeg måtte hem og google denne bamsen.

Det er en gammel gjeterhundrase fra Bosnia.

Utrolig spennende å oppdage nye raser.

Hunden i dag var finsk, men finnes det noen av disse i Norge?

Skrevet

Så tidi, han minnet meg litt om Fredrik. Har fått inntrykk av at det finnes mange slike gjeter/vakthunder fra land rundt om kring i verden som er sjeldent å se i andre land enn hvor de opprinnlige er fra. Synes rasen hadde et litt sånn ovacharka preg over seg. Pen i hvertfall.

Skrevet

Vi var mange som lurte på hva slags hund dette var etter å ha lest katalogen.

Vi ble enige om at det måtte være en finsk rase...hehe... for navnet hørtes finsk ut.

Samt at det måtte være en spisshund med masse pels.

Masse pels ja, men ingen finsk spisshund. :ahappy:

Jeg gikk rett forbi denne hunden på tur inn, og la merke til den pga at den gikk med munnkurv.

Men jeg reflekterte ikke over at dette var en ukjent rase egentlig.

Skrevet

Kan si så mye som at Tornjak er nr. 12 på forbudt listen i DK ihvertfall...

Og av hva jeg har fått å vite så har ikke møter med den rasen vært særlig populære..sikkert derfor den gikk med munnkurv også?

Skrevet

Det er en dansk berneroppdretter som har begynt med rasen, mener hun var den første som bragte tornjak til Danmark. Hun er selvfølgelig någet frustrert over de nye lovene, og har skrevet mye om rasen og rasens historie på sin hjemmeside. Jeg aner ikke hva hun tenker framover i forhold til oppdrett av rasen, men hun er engasjert og svarer sikkert på spørsmål om noen vil vite mer.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hei Hampus, Lompelus, Bambi og Emma - ser at dere har drøftet Tornjak 17. og 18. oktober i år. Jeg er helt ny på Hundesonen, så tilgi meg hvis jeg ikke følger "standard procedure", men fikk lyst til å komme med et par linjer om Tornjak.

Ja, det finnes Tornjak'er i Norge. Det er såvidt jeg kjenner til i allefall 2 her på Sunnmøre. Vi (familie med 2 små barn) er den heldige eier av den ene, en 8 mnd. gammel tispe ved navn Solo (Tertzo's Sunny Heart). Den andre som jeg kjenner til hører hjemme hos en 4-barns familie ikke langt herfra. Hann-hunden deres var i grunnen starten på vår lange ferd mot henting av valp i Danmark hos Berner Sennen og Tornjak-oppdretter Ina Olsen v/ kennel Tertzo. Vi var på det tidspunkt hundeløse og på jakt etter en passende rase, og snublet over Tornjak'en med familie på utstilling i Sunnmørshallen for 2 år siden.

Vi ble litt nysgjerrige og begynte å undersøke mer om rasen. Jeg har hatt Old English Sheepdog, en blandingshund (Schæfer og noe annet vi ikke klarte å definere), Berner Sennen og en langhåret Schæfer. De to sistnevnte hadde min mann og jeg samtidig (Berner'n var min, og Schæfer'n hans - så slo vi oss sammen!) Etter 11 år med Berner var sorgen stor da han måtte avlives, og jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle ha hund igjen, så vondt som det er å miste ens beste venn. Men etter en passelig sørgeperiode på 4 år, begynte savnet etter en stor bamse-hund å bli for stort, og diskusjonen hjemme tok til for valg av ny hund. Berner var på min første plass, men selv om han levde i 11 år, som er veldig bra for Berner'n, så var det en del sjukdom opp igjennom årene, og kreften tok ham til slutt. 42 % kreft hos Berner var ikke akkurat oppløftende tall, og min bedre halvdel sa vi skulle gjøre grundig research etter en sunn rase. Det skar meg selvfølgelig i hjertet, og jeg gikk motvillig med på å vurdere andre raser. Og snublet som sagt over Tornjak'en som angivelig skal være en sunn rase med lang levetid, 12-15 år.

Noen få måneder etter vårt første møte med Tornjak'en på utstilling, satt vi på flyet ned til Danmark for å hilse på Ina Olsen og oppleve Tornjak'en og samtidig sammenligne den med Berner Sennen - før vi tok et valg. Hos kennel Tertzo fikk vi gleden av å hilse på 6-7 voksne Tornjak'er, 7 valper - samt 11-12 bernere! Det var litt av en opplevelse, og ganske artig å se de to rasene opp mot hverandre. Siden vi har to små barn, var det første prioritet at den hunderasen vi skulle velge er en god familiehund. Og vi fikk absolutt et positivt inntrykk av Tornjak'en, og reiste derfra med en følelse av å ha landet på rett rase. Ina's hunder var tillitsfulle og kjærlige, selv mot fremmede. Andre gang vi var på besøk var over en periode på 3 dager, da vi skulle hente valpen vår i mai i år. Hver gang vi kom inn porten ble vi hilst med den samme begeistring og tillit av Tornjak'ene, og vi var aldri skeptiske til å la barna våre leke med dem og kose med dem.

Erfaringene med vår egen Solo er hittil veldig gode. Hun er en kjærlig og snill hund, lett å gå tur med og hun kommer godt overens med alle hunder vi treffer på turene våre. Jeg har enda ikke opplevet henne som skeptisk eller aggressiv mot andre hunder, eller mennesker for den slags skyld. Med unntak av at hun knurret på dyrlegen en gang hun hadde forferdelig vondt og var på undersøkelse på dyreklinikken - ikke annet å vente sa dyrlegen når hunden har det så vondt.

I motsetning til mine erfaringer med en usedvanlig glad Berner-gutt, er Solo hittil gjerne litt mindre ellevill av begeistring over å treffe nye mennesker. Men bare hun får summet seg litt et minutt eller to, så er hun klar for å hilse og kose, og nærmer seg "Berner-tilstanden" hun også og halen går i hundre. Og det mangler ikke på interesse fra folk vi treffer på tur - alle spør om rasen og vi får mange positive tilbakemeldinger. Det er i tillegg flere bekjente av oss som etter å ha møtt Solo sier de kunne ha tenkt seg en Tornjak.

Vi kjøpte altså Tornjak av Ina Olsen i Danmark, selv om vi visste at den var i ferd med å bli forbudt i Danmark. Selv om vi har to små barn. Vi var ikke i tvil om det. Og vi er den typen som liker store kose-bamser til hund, ikke aggressive hunder. Når det er sagt, kan selvfølgelig en hvilken som helst hund være aggressiv - det handler i de aller aller fleste tilfeller av hvordan vi som eiere er mot den og oppdrar den. Det kan godt hende det forekommer hundekamper i Bosnia eller Kroatia med Tornjak'er iscenesatt av uvettige mennesker, men det er neppe den rasen som er kjent for hundekamper. Og jeg må si at - om vi skulle finne på å dra ned til Danmark med vår Solo - så frister det ikke å måtte sette munnkurv på henne. Kall meg gjerne naiv, men i min verden er det slike restriksjoner som kan være med på å gjøre hunder aggressive.

Ja, dette ble et langt innlegg - uten at jeg hadde planlagt det slik. :) Ser at det nesten ser ut som en forsvarstale for at vi har valgt en hund på forbudslisten - he-he, det var nå ikke meningen det. Tenkte bare å dele noen linjer med dere om den rasen dere lurte litt på i oktober!

Vet ikke hva Ina Olsen har tenkt å gjøre nå som Tornjak'en er forbudt i Danmark,. Men hun kommer i allefall til Lillestrøm i slutten av november i år på utstilling med bl.a. moren og kullbroren til vår Solo. Så om dere er der, og lurer på noe mer, vil hun sikkert gjerne fortelle om Tornjak!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...