Gå til innhold
Hundesonen.no

Husregler.. Stilletider i helgene


Blondiemamma

Recommended Posts

Skrevet

Fra hvilket tidspunkt er det ok å bråke å lage støy når man deler bolig med andre, i helgene? Er det ok å bli vekket kl 05.30 av barnehyling, skriking og gråt? Når soverommene ligger rett over hverandre, bør man ikke ta hensyn til den andre naboen å prøve å dempe barna/gå ut av soverommet og på et annet rom når det er helg og klokken er 06.00??

Er det at man har barn en grei grunn til å holde naboer våkne såpass tidlig?? Lurer bare hva hva sonen folket mener...

Skrevet

Det kommer jo helt på hva du definerer som støy det. Unger som løper frem og tilbake og setter på tv'n, kanskje gråter litt og/eller ler litt høyt. Er ikke støy i mine ører. Hyling og skriking er støy, men slik støy som gjør at foreldrene fortviler noe veldig og ikke helt vet hvordan de skal få stoppet. De står ikke på soverommet og lar ungen skrike bare for å plage deg. Når man bor så tett oppi andre så må man faktisk innfinne seg med slikt. Småtroll våkner så tidlig. Sånn er det bare.

Kanskje du kan banke på og høflig spørre om de kan roe ned ungene litt i helgene eller finne en løsning. Jeg er nokså sikker på at de ikke engang vet at de vekker deg. Min beste anbefaling er å gå på apoteket å kjøpe soviro, og fylle ørene fulle av de. Eventuelt finne en annen vegg å ha sengen inntil.

(ot:Jeg har lest ett sted om en som leide seg hybel under en barnefamilie og var eitranes forbanna for at ungene bråka på dagtid etter en senvakt hvor personen trengte å hvile. Nå vet jo ikke jeg om det er hybel du har, men når man leier hos barnefamilier, så må en påregne støy også!)

Skrevet

Jeg hadde ikke syntes det var greit, stilletid er vel mellom 23.00-07.00.

Hvis jeg hadde hatt et barn som hylgrein kl 5 om morran så hadde jeg tatt ungen til et annet sted hvor naboene ikke hadde hørt den så godt.

Skrevet

I sameiet jeg bor i er stilletiden fra 06.00-23.00, men i dette tilfellet tror jeg rett og slett de var mer bekymret for det gråtende barnet enn naboene sine.. men nå vet jeg ikke hvor lenge ungen gråt, og hvor lenge den ble holdt inne på rommet ovenfor deg.

Hvis Tinka plutselig hadde begynt å ule på den tiden her, så hadde det jo tatt litt tid før jeg selv våknet og fikk fått henne stille. Men det er jo ikke akkurat gjort med vilje.

Men som Margrete sier, bank på og snakk med dem. Det verste som finnes er naboer som irriterer seg over andre naboer og ikke sier noe, men nesten forventer at ting skal bedre seg.

Av erfaring føler jeg at folk ofte glemmer å tenke så langt, og at det gjør at de glemmer seg.

Skrevet

hm.. Det er jammen meg ikke bare,bare og få disse små menneskene med garantert egene meninger og bare ti stille sånn på kommando altså!

Jeg ble altid veldig stresset når mine våkner om natten og gråt, vi leide da og hadde naboer over oss. Men når dette gjentar seg natt etter i måndevis,og dem våkner da ofte 4-5 ganger i løpet av natten som små( begge mine var slik i starten iallefall) , er det begrenset selv hvor mye krefter man har igjen og ta ungen ut av rommet og sette seg i den delen av huset evt naboer ikke plages av gråten! og så er det ikke bra for lille og for og få gode søvnvaner og driver og bære dem rundt i hele huset hver gang dem gråter, ødelegger søvnen og søvnmønstret deres også. Nå vet jeg ikke hva slags naboer du har, eller hvor store barna som gråter er.. men barn følger ikke regelen om stillhet mellom 23-07 , det hadde jo vært drømmebarnet om man faktisk kunne forvente seg og sove en hel natt gjennom :) nå er minstejenta mi 2 1/2 år og har endelig begynnt og sove natten gjennom! men hun kan faktisk som i morges i 4 tiden våkne og gråte i søvne.. da må jeg roe henne ned i sengen sin som tar noen minutter.. tar jeg henne opp da, må jeg belage meg kasnje på og starte dagen kl 4 og det har ingen av oss godt av! Små barn kan finne på og gråte, så sånn er det bare! Men om barnet gråter i timesvis i strekk hver morgen, kan man jo lure på om foreldrene sover med høresvern eller ørepropper?? :) det er jo en annen sak...

Skrevet

Skal man da altså belage seg på å ha samme søvntrytme som en mor da? Den syntes jeg blir for drøy, da får man virkelig snakke sammen som naboer og komme frem til en løsning som passer begge godt :)

Jeg har personlig full forståelse for at et lite barn ikke bestemmer helt når det velger å bråke, og det er greit. Men det finnes måter å gjøre rom mer lydtett, flytte soverom (f.eks. om man har to soverom) eller andre ting.

Skrevet

Som med det meste annet handler dette om å ta hensyn, noe jeg innbiller meg majoriteten av befolkningen i dag ikke helt vet betydningen av.

Da jeg var barn lærte jeg at man ikke støyet eller ringte til noen før kl 8 om morgenen, søndag kl 9, og etter kl 22 om kvelden med mindre annet var avtalt, mulig grensene er litt drøyere nå.

Grensen for hva som er støy er veldig forskjellig fra menneske til menneske, det som for noen er vanlig barnelek kan i andres ører høres ut som bråk.

Jeg har valgt å bo i byen i blokk og må derfor regne med at ulike former for støy forekommer, ikke alle har samme oppfatning som meg om hvor grensen for støy går.

Når det gjelder barn mener jeg at foreldre bør lære barna sine at man tar hensyn tidlig morgen og sen kveld, man kan godt legge listen litt lavere enn egen. Man må ikke frese rundt kl 6 liksom. Men et gråtende barn er jammen ikke lett å stagge. Min niese gråt fra hun ble født til hun var iaf over året, og hun var ikke veldig lydløs altså, og søster jobbet hardt for å forsøke få til rutiner som var levelige også for naboene. Men lett var det ikke. En nabo her hadde også et "gråte"barn og klart det var irriterende med barnegråt (hyling faktisk) mesteparten av døgnet, særlig også fordi det var så varmt at alle dører og vinduer måtte stå åpne. Men helt ærlig, jeg syntes jammen mer synd på foreldrene som ikke kunne gå fra, enn på meg som kunne stappe noe i ørene, dra dynen over hodet og lukke det ute.

Har man et barn som gråter/”støyer” mye, det kan være reelle grunner til dette, ikke at man ikke gidder oppdra barna sine, kan man fx snakke med de naboene som er berørt og forklare situasjonen. Og forstår ikke naboen det får de flytte til et lydløst sted.

Samme hvis man er en nabo som blir berørt, man kan på en hyggelig måte spørre/forklare at man blir berørt og om evt foreslå måter man kan løse dette på.

Worst case er jo hvis foreldrene driter i å oppdra barna sine og mener de må få støye når de vil og hvor høyt de vil, ja de finnes, men også naboer som har null forståelse for at barn har lyd og tror man bare kan skru dem av.

Mine stikkord er kommunikasjon og hensyn.

Skrevet

Jeg har selv to barn og jobber i barnehage, så støy er jeg vant med.. Men poenget er at mor ikke gidder å stå opp selv, fordi hun synes det er for tidlig og ikke orker.. Så derfor lar hun heller ungene leke, herje, hoppe og til slutt griner for at mor ikke står opp med de.. Jeg har sagt at hun kanskje heller burde stå opp med barna sine og aktivisere de, eller gi de litt frokost etc, og ta de med ut i stua. .men det synes hun altså er for tidlig, og jeg fikk bare vite at "Du visste at jeg hadde barn" da jeg tok det opp med henne..

Barna er forresten 2 og 3 år gamle

Skrevet

Jeg har selv to barn og jobber i barnehage, så støy er jeg vant med.. Men poenget er at mor ikke gidder å stå opp selv, fordi hun synes det er for tidlig og ikke orker.. Så derfor lar hun heller ungene leke, herje, hoppe og til slutt griner for at mor ikke står opp med de.. Jeg har sagt at hun kanskje heller burde stå opp med barna sine og aktivisere de, eller gi de litt frokost etc, og ta de med ut i stua. .men det synes hun altså er for tidlig, og jeg fikk bare vite at "Du visste at jeg hadde barn" da jeg tok det opp med henne..

Barna er forresten 2 og 3 år gamle

Ok da stiller situasjonen seg veldig annerledes. Du har jo faktisk allerede snakket med henne og prøvd å komme til enighet.

Personlig ville jeg nok gitt en advarsel, og om ikke det hjalp sendt inn skriftlig klage til styret (med kopi til henne selvsagt).

Skrevet

jeg måtte ty til ørepropper da nabotomta aboslutt skulle bygges hus på. Graving og styring fra kl 07-16 hver dag, og for ikke å snakke om SPRENGING, vi måtte evakuere (gå utenfor huset) hver gang de sprengte, og det var opp til 4-5 ganger om dagen i 3 uker.... DET var kjekt for et B-menneske det...

mitt eneste råd for støy er rett og slett ørepropper, det funker! :)

Skrevet

Jeg bruker ørepropper her om det blir for ille. Men det er overhode ingen optimal løsning siden jeg selv har to barn, og gjerne vil høre barna mine om noe skjer. Desutten er jeg livredd for brann og at jeg ikke skal høre brannalarmen. I tilegg har jeg en hund med epilepsi, og jeg synes det er ekkelt å legge seg med ørepropper i tilfelle hun skulle få et anfall :)

Skrevet

Såvidt jeg har forstått så leier du av denne personen? Da har du vel faktisk ikke så mye annet valg enn å flytte om du synes det er for ille. Om dere begge leier av en annen så ta det opp med huseier. Du har prøvd å snakke med henne, og ikke kommet noen vei.

Skrevet

Nei det er ikke huseier som jeg bor i samme hus med... Jeg har prøvd å ta det opp med huseieren, men hun virker litt som om at hun mener at slike ting må vi "ordne opp i selv" :)

Skrevet

Stakkars deg.... Selvsagt er det ikke greit at naboens barn holder deg våken fra tidlig morgen, men hva skal du gjøre liksom? Moren har jo tydeligvis ingen forståelse for situasjonen.

Jeg har selv tre små barn og bor i vertikaldelt enebolig. Og nei, barna er ikke stille bestandig. Tidvis er det høyt lydnivå, men spør jo jevnlig naboen om de plages da. Foreløpig sier de "neida" og smiler :lol: Kanskje det ikke er så lytt? Mellom kl. 21 og 07 er det alltid stille hos oss da :ahappy:

Var jeg deg ville jeg vurdert flytting, iallefall om du er på leiemarkedet ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...