Gå til innhold
Hundesonen.no

Husregler.. Stilletider i helgene


Blondiemamma

Recommended Posts

Skrevet

Fra hvilket tidspunkt er det ok å bråke å lage støy når man deler bolig med andre, i helgene? Er det ok å bli vekket kl 05.30 av barnehyling, skriking og gråt? Når soverommene ligger rett over hverandre, bør man ikke ta hensyn til den andre naboen å prøve å dempe barna/gå ut av soverommet og på et annet rom når det er helg og klokken er 06.00??

Er det at man har barn en grei grunn til å holde naboer våkne såpass tidlig?? Lurer bare hva hva sonen folket mener...

Skrevet

Det kommer jo helt på hva du definerer som støy det. Unger som løper frem og tilbake og setter på tv'n, kanskje gråter litt og/eller ler litt høyt. Er ikke støy i mine ører. Hyling og skriking er støy, men slik støy som gjør at foreldrene fortviler noe veldig og ikke helt vet hvordan de skal få stoppet. De står ikke på soverommet og lar ungen skrike bare for å plage deg. Når man bor så tett oppi andre så må man faktisk innfinne seg med slikt. Småtroll våkner så tidlig. Sånn er det bare.

Kanskje du kan banke på og høflig spørre om de kan roe ned ungene litt i helgene eller finne en løsning. Jeg er nokså sikker på at de ikke engang vet at de vekker deg. Min beste anbefaling er å gå på apoteket å kjøpe soviro, og fylle ørene fulle av de. Eventuelt finne en annen vegg å ha sengen inntil.

(ot:Jeg har lest ett sted om en som leide seg hybel under en barnefamilie og var eitranes forbanna for at ungene bråka på dagtid etter en senvakt hvor personen trengte å hvile. Nå vet jo ikke jeg om det er hybel du har, men når man leier hos barnefamilier, så må en påregne støy også!)

Skrevet

Jeg hadde ikke syntes det var greit, stilletid er vel mellom 23.00-07.00.

Hvis jeg hadde hatt et barn som hylgrein kl 5 om morran så hadde jeg tatt ungen til et annet sted hvor naboene ikke hadde hørt den så godt.

Skrevet

I sameiet jeg bor i er stilletiden fra 06.00-23.00, men i dette tilfellet tror jeg rett og slett de var mer bekymret for det gråtende barnet enn naboene sine.. men nå vet jeg ikke hvor lenge ungen gråt, og hvor lenge den ble holdt inne på rommet ovenfor deg.

Hvis Tinka plutselig hadde begynt å ule på den tiden her, så hadde det jo tatt litt tid før jeg selv våknet og fikk fått henne stille. Men det er jo ikke akkurat gjort med vilje.

Men som Margrete sier, bank på og snakk med dem. Det verste som finnes er naboer som irriterer seg over andre naboer og ikke sier noe, men nesten forventer at ting skal bedre seg.

Av erfaring føler jeg at folk ofte glemmer å tenke så langt, og at det gjør at de glemmer seg.

Skrevet

hm.. Det er jammen meg ikke bare,bare og få disse små menneskene med garantert egene meninger og bare ti stille sånn på kommando altså!

Jeg ble altid veldig stresset når mine våkner om natten og gråt, vi leide da og hadde naboer over oss. Men når dette gjentar seg natt etter i måndevis,og dem våkner da ofte 4-5 ganger i løpet av natten som små( begge mine var slik i starten iallefall) , er det begrenset selv hvor mye krefter man har igjen og ta ungen ut av rommet og sette seg i den delen av huset evt naboer ikke plages av gråten! og så er det ikke bra for lille og for og få gode søvnvaner og driver og bære dem rundt i hele huset hver gang dem gråter, ødelegger søvnen og søvnmønstret deres også. Nå vet jeg ikke hva slags naboer du har, eller hvor store barna som gråter er.. men barn følger ikke regelen om stillhet mellom 23-07 , det hadde jo vært drømmebarnet om man faktisk kunne forvente seg og sove en hel natt gjennom :) nå er minstejenta mi 2 1/2 år og har endelig begynnt og sove natten gjennom! men hun kan faktisk som i morges i 4 tiden våkne og gråte i søvne.. da må jeg roe henne ned i sengen sin som tar noen minutter.. tar jeg henne opp da, må jeg belage meg kasnje på og starte dagen kl 4 og det har ingen av oss godt av! Små barn kan finne på og gråte, så sånn er det bare! Men om barnet gråter i timesvis i strekk hver morgen, kan man jo lure på om foreldrene sover med høresvern eller ørepropper?? :) det er jo en annen sak...

Skrevet

Skal man da altså belage seg på å ha samme søvntrytme som en mor da? Den syntes jeg blir for drøy, da får man virkelig snakke sammen som naboer og komme frem til en løsning som passer begge godt :)

Jeg har personlig full forståelse for at et lite barn ikke bestemmer helt når det velger å bråke, og det er greit. Men det finnes måter å gjøre rom mer lydtett, flytte soverom (f.eks. om man har to soverom) eller andre ting.

Skrevet

Som med det meste annet handler dette om å ta hensyn, noe jeg innbiller meg majoriteten av befolkningen i dag ikke helt vet betydningen av.

Da jeg var barn lærte jeg at man ikke støyet eller ringte til noen før kl 8 om morgenen, søndag kl 9, og etter kl 22 om kvelden med mindre annet var avtalt, mulig grensene er litt drøyere nå.

Grensen for hva som er støy er veldig forskjellig fra menneske til menneske, det som for noen er vanlig barnelek kan i andres ører høres ut som bråk.

Jeg har valgt å bo i byen i blokk og må derfor regne med at ulike former for støy forekommer, ikke alle har samme oppfatning som meg om hvor grensen for støy går.

Når det gjelder barn mener jeg at foreldre bør lære barna sine at man tar hensyn tidlig morgen og sen kveld, man kan godt legge listen litt lavere enn egen. Man må ikke frese rundt kl 6 liksom. Men et gråtende barn er jammen ikke lett å stagge. Min niese gråt fra hun ble født til hun var iaf over året, og hun var ikke veldig lydløs altså, og søster jobbet hardt for å forsøke få til rutiner som var levelige også for naboene. Men lett var det ikke. En nabo her hadde også et "gråte"barn og klart det var irriterende med barnegråt (hyling faktisk) mesteparten av døgnet, særlig også fordi det var så varmt at alle dører og vinduer måtte stå åpne. Men helt ærlig, jeg syntes jammen mer synd på foreldrene som ikke kunne gå fra, enn på meg som kunne stappe noe i ørene, dra dynen over hodet og lukke det ute.

Har man et barn som gråter/”støyer” mye, det kan være reelle grunner til dette, ikke at man ikke gidder oppdra barna sine, kan man fx snakke med de naboene som er berørt og forklare situasjonen. Og forstår ikke naboen det får de flytte til et lydløst sted.

Samme hvis man er en nabo som blir berørt, man kan på en hyggelig måte spørre/forklare at man blir berørt og om evt foreslå måter man kan løse dette på.

Worst case er jo hvis foreldrene driter i å oppdra barna sine og mener de må få støye når de vil og hvor høyt de vil, ja de finnes, men også naboer som har null forståelse for at barn har lyd og tror man bare kan skru dem av.

Mine stikkord er kommunikasjon og hensyn.

Skrevet

Jeg har selv to barn og jobber i barnehage, så støy er jeg vant med.. Men poenget er at mor ikke gidder å stå opp selv, fordi hun synes det er for tidlig og ikke orker.. Så derfor lar hun heller ungene leke, herje, hoppe og til slutt griner for at mor ikke står opp med de.. Jeg har sagt at hun kanskje heller burde stå opp med barna sine og aktivisere de, eller gi de litt frokost etc, og ta de med ut i stua. .men det synes hun altså er for tidlig, og jeg fikk bare vite at "Du visste at jeg hadde barn" da jeg tok det opp med henne..

Barna er forresten 2 og 3 år gamle

Skrevet

Jeg har selv to barn og jobber i barnehage, så støy er jeg vant med.. Men poenget er at mor ikke gidder å stå opp selv, fordi hun synes det er for tidlig og ikke orker.. Så derfor lar hun heller ungene leke, herje, hoppe og til slutt griner for at mor ikke står opp med de.. Jeg har sagt at hun kanskje heller burde stå opp med barna sine og aktivisere de, eller gi de litt frokost etc, og ta de med ut i stua. .men det synes hun altså er for tidlig, og jeg fikk bare vite at "Du visste at jeg hadde barn" da jeg tok det opp med henne..

Barna er forresten 2 og 3 år gamle

Ok da stiller situasjonen seg veldig annerledes. Du har jo faktisk allerede snakket med henne og prøvd å komme til enighet.

Personlig ville jeg nok gitt en advarsel, og om ikke det hjalp sendt inn skriftlig klage til styret (med kopi til henne selvsagt).

Skrevet

jeg måtte ty til ørepropper da nabotomta aboslutt skulle bygges hus på. Graving og styring fra kl 07-16 hver dag, og for ikke å snakke om SPRENGING, vi måtte evakuere (gå utenfor huset) hver gang de sprengte, og det var opp til 4-5 ganger om dagen i 3 uker.... DET var kjekt for et B-menneske det...

mitt eneste råd for støy er rett og slett ørepropper, det funker! :)

Skrevet

Jeg bruker ørepropper her om det blir for ille. Men det er overhode ingen optimal løsning siden jeg selv har to barn, og gjerne vil høre barna mine om noe skjer. Desutten er jeg livredd for brann og at jeg ikke skal høre brannalarmen. I tilegg har jeg en hund med epilepsi, og jeg synes det er ekkelt å legge seg med ørepropper i tilfelle hun skulle få et anfall :)

Skrevet

Såvidt jeg har forstått så leier du av denne personen? Da har du vel faktisk ikke så mye annet valg enn å flytte om du synes det er for ille. Om dere begge leier av en annen så ta det opp med huseier. Du har prøvd å snakke med henne, og ikke kommet noen vei.

Skrevet

Nei det er ikke huseier som jeg bor i samme hus med... Jeg har prøvd å ta det opp med huseieren, men hun virker litt som om at hun mener at slike ting må vi "ordne opp i selv" :)

Skrevet

Stakkars deg.... Selvsagt er det ikke greit at naboens barn holder deg våken fra tidlig morgen, men hva skal du gjøre liksom? Moren har jo tydeligvis ingen forståelse for situasjonen.

Jeg har selv tre små barn og bor i vertikaldelt enebolig. Og nei, barna er ikke stille bestandig. Tidvis er det høyt lydnivå, men spør jo jevnlig naboen om de plages da. Foreløpig sier de "neida" og smiler :lol: Kanskje det ikke er så lytt? Mellom kl. 21 og 07 er det alltid stille hos oss da :ahappy:

Var jeg deg ville jeg vurdert flytting, iallefall om du er på leiemarkedet ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...