Gå til innhold
Hundesonen.no

Husregler.. Stilletider i helgene


Blondiemamma

Recommended Posts

Skrevet

Fra hvilket tidspunkt er det ok å bråke å lage støy når man deler bolig med andre, i helgene? Er det ok å bli vekket kl 05.30 av barnehyling, skriking og gråt? Når soverommene ligger rett over hverandre, bør man ikke ta hensyn til den andre naboen å prøve å dempe barna/gå ut av soverommet og på et annet rom når det er helg og klokken er 06.00??

Er det at man har barn en grei grunn til å holde naboer våkne såpass tidlig?? Lurer bare hva hva sonen folket mener...

Skrevet

Det kommer jo helt på hva du definerer som støy det. Unger som løper frem og tilbake og setter på tv'n, kanskje gråter litt og/eller ler litt høyt. Er ikke støy i mine ører. Hyling og skriking er støy, men slik støy som gjør at foreldrene fortviler noe veldig og ikke helt vet hvordan de skal få stoppet. De står ikke på soverommet og lar ungen skrike bare for å plage deg. Når man bor så tett oppi andre så må man faktisk innfinne seg med slikt. Småtroll våkner så tidlig. Sånn er det bare.

Kanskje du kan banke på og høflig spørre om de kan roe ned ungene litt i helgene eller finne en løsning. Jeg er nokså sikker på at de ikke engang vet at de vekker deg. Min beste anbefaling er å gå på apoteket å kjøpe soviro, og fylle ørene fulle av de. Eventuelt finne en annen vegg å ha sengen inntil.

(ot:Jeg har lest ett sted om en som leide seg hybel under en barnefamilie og var eitranes forbanna for at ungene bråka på dagtid etter en senvakt hvor personen trengte å hvile. Nå vet jo ikke jeg om det er hybel du har, men når man leier hos barnefamilier, så må en påregne støy også!)

Skrevet

Jeg hadde ikke syntes det var greit, stilletid er vel mellom 23.00-07.00.

Hvis jeg hadde hatt et barn som hylgrein kl 5 om morran så hadde jeg tatt ungen til et annet sted hvor naboene ikke hadde hørt den så godt.

Skrevet

I sameiet jeg bor i er stilletiden fra 06.00-23.00, men i dette tilfellet tror jeg rett og slett de var mer bekymret for det gråtende barnet enn naboene sine.. men nå vet jeg ikke hvor lenge ungen gråt, og hvor lenge den ble holdt inne på rommet ovenfor deg.

Hvis Tinka plutselig hadde begynt å ule på den tiden her, så hadde det jo tatt litt tid før jeg selv våknet og fikk fått henne stille. Men det er jo ikke akkurat gjort med vilje.

Men som Margrete sier, bank på og snakk med dem. Det verste som finnes er naboer som irriterer seg over andre naboer og ikke sier noe, men nesten forventer at ting skal bedre seg.

Av erfaring føler jeg at folk ofte glemmer å tenke så langt, og at det gjør at de glemmer seg.

Skrevet

hm.. Det er jammen meg ikke bare,bare og få disse små menneskene med garantert egene meninger og bare ti stille sånn på kommando altså!

Jeg ble altid veldig stresset når mine våkner om natten og gråt, vi leide da og hadde naboer over oss. Men når dette gjentar seg natt etter i måndevis,og dem våkner da ofte 4-5 ganger i løpet av natten som små( begge mine var slik i starten iallefall) , er det begrenset selv hvor mye krefter man har igjen og ta ungen ut av rommet og sette seg i den delen av huset evt naboer ikke plages av gråten! og så er det ikke bra for lille og for og få gode søvnvaner og driver og bære dem rundt i hele huset hver gang dem gråter, ødelegger søvnen og søvnmønstret deres også. Nå vet jeg ikke hva slags naboer du har, eller hvor store barna som gråter er.. men barn følger ikke regelen om stillhet mellom 23-07 , det hadde jo vært drømmebarnet om man faktisk kunne forvente seg og sove en hel natt gjennom :) nå er minstejenta mi 2 1/2 år og har endelig begynnt og sove natten gjennom! men hun kan faktisk som i morges i 4 tiden våkne og gråte i søvne.. da må jeg roe henne ned i sengen sin som tar noen minutter.. tar jeg henne opp da, må jeg belage meg kasnje på og starte dagen kl 4 og det har ingen av oss godt av! Små barn kan finne på og gråte, så sånn er det bare! Men om barnet gråter i timesvis i strekk hver morgen, kan man jo lure på om foreldrene sover med høresvern eller ørepropper?? :) det er jo en annen sak...

Skrevet

Skal man da altså belage seg på å ha samme søvntrytme som en mor da? Den syntes jeg blir for drøy, da får man virkelig snakke sammen som naboer og komme frem til en løsning som passer begge godt :)

Jeg har personlig full forståelse for at et lite barn ikke bestemmer helt når det velger å bråke, og det er greit. Men det finnes måter å gjøre rom mer lydtett, flytte soverom (f.eks. om man har to soverom) eller andre ting.

Skrevet

Som med det meste annet handler dette om å ta hensyn, noe jeg innbiller meg majoriteten av befolkningen i dag ikke helt vet betydningen av.

Da jeg var barn lærte jeg at man ikke støyet eller ringte til noen før kl 8 om morgenen, søndag kl 9, og etter kl 22 om kvelden med mindre annet var avtalt, mulig grensene er litt drøyere nå.

Grensen for hva som er støy er veldig forskjellig fra menneske til menneske, det som for noen er vanlig barnelek kan i andres ører høres ut som bråk.

Jeg har valgt å bo i byen i blokk og må derfor regne med at ulike former for støy forekommer, ikke alle har samme oppfatning som meg om hvor grensen for støy går.

Når det gjelder barn mener jeg at foreldre bør lære barna sine at man tar hensyn tidlig morgen og sen kveld, man kan godt legge listen litt lavere enn egen. Man må ikke frese rundt kl 6 liksom. Men et gråtende barn er jammen ikke lett å stagge. Min niese gråt fra hun ble født til hun var iaf over året, og hun var ikke veldig lydløs altså, og søster jobbet hardt for å forsøke få til rutiner som var levelige også for naboene. Men lett var det ikke. En nabo her hadde også et "gråte"barn og klart det var irriterende med barnegråt (hyling faktisk) mesteparten av døgnet, særlig også fordi det var så varmt at alle dører og vinduer måtte stå åpne. Men helt ærlig, jeg syntes jammen mer synd på foreldrene som ikke kunne gå fra, enn på meg som kunne stappe noe i ørene, dra dynen over hodet og lukke det ute.

Har man et barn som gråter/”støyer” mye, det kan være reelle grunner til dette, ikke at man ikke gidder oppdra barna sine, kan man fx snakke med de naboene som er berørt og forklare situasjonen. Og forstår ikke naboen det får de flytte til et lydløst sted.

Samme hvis man er en nabo som blir berørt, man kan på en hyggelig måte spørre/forklare at man blir berørt og om evt foreslå måter man kan løse dette på.

Worst case er jo hvis foreldrene driter i å oppdra barna sine og mener de må få støye når de vil og hvor høyt de vil, ja de finnes, men også naboer som har null forståelse for at barn har lyd og tror man bare kan skru dem av.

Mine stikkord er kommunikasjon og hensyn.

Skrevet

Jeg har selv to barn og jobber i barnehage, så støy er jeg vant med.. Men poenget er at mor ikke gidder å stå opp selv, fordi hun synes det er for tidlig og ikke orker.. Så derfor lar hun heller ungene leke, herje, hoppe og til slutt griner for at mor ikke står opp med de.. Jeg har sagt at hun kanskje heller burde stå opp med barna sine og aktivisere de, eller gi de litt frokost etc, og ta de med ut i stua. .men det synes hun altså er for tidlig, og jeg fikk bare vite at "Du visste at jeg hadde barn" da jeg tok det opp med henne..

Barna er forresten 2 og 3 år gamle

Skrevet

Jeg har selv to barn og jobber i barnehage, så støy er jeg vant med.. Men poenget er at mor ikke gidder å stå opp selv, fordi hun synes det er for tidlig og ikke orker.. Så derfor lar hun heller ungene leke, herje, hoppe og til slutt griner for at mor ikke står opp med de.. Jeg har sagt at hun kanskje heller burde stå opp med barna sine og aktivisere de, eller gi de litt frokost etc, og ta de med ut i stua. .men det synes hun altså er for tidlig, og jeg fikk bare vite at "Du visste at jeg hadde barn" da jeg tok det opp med henne..

Barna er forresten 2 og 3 år gamle

Ok da stiller situasjonen seg veldig annerledes. Du har jo faktisk allerede snakket med henne og prøvd å komme til enighet.

Personlig ville jeg nok gitt en advarsel, og om ikke det hjalp sendt inn skriftlig klage til styret (med kopi til henne selvsagt).

Skrevet

jeg måtte ty til ørepropper da nabotomta aboslutt skulle bygges hus på. Graving og styring fra kl 07-16 hver dag, og for ikke å snakke om SPRENGING, vi måtte evakuere (gå utenfor huset) hver gang de sprengte, og det var opp til 4-5 ganger om dagen i 3 uker.... DET var kjekt for et B-menneske det...

mitt eneste råd for støy er rett og slett ørepropper, det funker! :)

Skrevet

Jeg bruker ørepropper her om det blir for ille. Men det er overhode ingen optimal løsning siden jeg selv har to barn, og gjerne vil høre barna mine om noe skjer. Desutten er jeg livredd for brann og at jeg ikke skal høre brannalarmen. I tilegg har jeg en hund med epilepsi, og jeg synes det er ekkelt å legge seg med ørepropper i tilfelle hun skulle få et anfall :)

Skrevet

Såvidt jeg har forstått så leier du av denne personen? Da har du vel faktisk ikke så mye annet valg enn å flytte om du synes det er for ille. Om dere begge leier av en annen så ta det opp med huseier. Du har prøvd å snakke med henne, og ikke kommet noen vei.

Skrevet

Nei det er ikke huseier som jeg bor i samme hus med... Jeg har prøvd å ta det opp med huseieren, men hun virker litt som om at hun mener at slike ting må vi "ordne opp i selv" :)

Skrevet

Stakkars deg.... Selvsagt er det ikke greit at naboens barn holder deg våken fra tidlig morgen, men hva skal du gjøre liksom? Moren har jo tydeligvis ingen forståelse for situasjonen.

Jeg har selv tre små barn og bor i vertikaldelt enebolig. Og nei, barna er ikke stille bestandig. Tidvis er det høyt lydnivå, men spør jo jevnlig naboen om de plages da. Foreløpig sier de "neida" og smiler :lol: Kanskje det ikke er så lytt? Mellom kl. 21 og 07 er det alltid stille hos oss da :ahappy:

Var jeg deg ville jeg vurdert flytting, iallefall om du er på leiemarkedet ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...