Gå til innhold
Hundesonen.no

Husregler.. Stilletider i helgene


Blondiemamma

Recommended Posts

Skrevet

Fra hvilket tidspunkt er det ok å bråke å lage støy når man deler bolig med andre, i helgene? Er det ok å bli vekket kl 05.30 av barnehyling, skriking og gråt? Når soverommene ligger rett over hverandre, bør man ikke ta hensyn til den andre naboen å prøve å dempe barna/gå ut av soverommet og på et annet rom når det er helg og klokken er 06.00??

Er det at man har barn en grei grunn til å holde naboer våkne såpass tidlig?? Lurer bare hva hva sonen folket mener...

Skrevet

Det kommer jo helt på hva du definerer som støy det. Unger som løper frem og tilbake og setter på tv'n, kanskje gråter litt og/eller ler litt høyt. Er ikke støy i mine ører. Hyling og skriking er støy, men slik støy som gjør at foreldrene fortviler noe veldig og ikke helt vet hvordan de skal få stoppet. De står ikke på soverommet og lar ungen skrike bare for å plage deg. Når man bor så tett oppi andre så må man faktisk innfinne seg med slikt. Småtroll våkner så tidlig. Sånn er det bare.

Kanskje du kan banke på og høflig spørre om de kan roe ned ungene litt i helgene eller finne en løsning. Jeg er nokså sikker på at de ikke engang vet at de vekker deg. Min beste anbefaling er å gå på apoteket å kjøpe soviro, og fylle ørene fulle av de. Eventuelt finne en annen vegg å ha sengen inntil.

(ot:Jeg har lest ett sted om en som leide seg hybel under en barnefamilie og var eitranes forbanna for at ungene bråka på dagtid etter en senvakt hvor personen trengte å hvile. Nå vet jo ikke jeg om det er hybel du har, men når man leier hos barnefamilier, så må en påregne støy også!)

Skrevet

Jeg hadde ikke syntes det var greit, stilletid er vel mellom 23.00-07.00.

Hvis jeg hadde hatt et barn som hylgrein kl 5 om morran så hadde jeg tatt ungen til et annet sted hvor naboene ikke hadde hørt den så godt.

Skrevet

I sameiet jeg bor i er stilletiden fra 06.00-23.00, men i dette tilfellet tror jeg rett og slett de var mer bekymret for det gråtende barnet enn naboene sine.. men nå vet jeg ikke hvor lenge ungen gråt, og hvor lenge den ble holdt inne på rommet ovenfor deg.

Hvis Tinka plutselig hadde begynt å ule på den tiden her, så hadde det jo tatt litt tid før jeg selv våknet og fikk fått henne stille. Men det er jo ikke akkurat gjort med vilje.

Men som Margrete sier, bank på og snakk med dem. Det verste som finnes er naboer som irriterer seg over andre naboer og ikke sier noe, men nesten forventer at ting skal bedre seg.

Av erfaring føler jeg at folk ofte glemmer å tenke så langt, og at det gjør at de glemmer seg.

Skrevet

hm.. Det er jammen meg ikke bare,bare og få disse små menneskene med garantert egene meninger og bare ti stille sånn på kommando altså!

Jeg ble altid veldig stresset når mine våkner om natten og gråt, vi leide da og hadde naboer over oss. Men når dette gjentar seg natt etter i måndevis,og dem våkner da ofte 4-5 ganger i løpet av natten som små( begge mine var slik i starten iallefall) , er det begrenset selv hvor mye krefter man har igjen og ta ungen ut av rommet og sette seg i den delen av huset evt naboer ikke plages av gråten! og så er det ikke bra for lille og for og få gode søvnvaner og driver og bære dem rundt i hele huset hver gang dem gråter, ødelegger søvnen og søvnmønstret deres også. Nå vet jeg ikke hva slags naboer du har, eller hvor store barna som gråter er.. men barn følger ikke regelen om stillhet mellom 23-07 , det hadde jo vært drømmebarnet om man faktisk kunne forvente seg og sove en hel natt gjennom :) nå er minstejenta mi 2 1/2 år og har endelig begynnt og sove natten gjennom! men hun kan faktisk som i morges i 4 tiden våkne og gråte i søvne.. da må jeg roe henne ned i sengen sin som tar noen minutter.. tar jeg henne opp da, må jeg belage meg kasnje på og starte dagen kl 4 og det har ingen av oss godt av! Små barn kan finne på og gråte, så sånn er det bare! Men om barnet gråter i timesvis i strekk hver morgen, kan man jo lure på om foreldrene sover med høresvern eller ørepropper?? :) det er jo en annen sak...

Skrevet

Skal man da altså belage seg på å ha samme søvntrytme som en mor da? Den syntes jeg blir for drøy, da får man virkelig snakke sammen som naboer og komme frem til en løsning som passer begge godt :)

Jeg har personlig full forståelse for at et lite barn ikke bestemmer helt når det velger å bråke, og det er greit. Men det finnes måter å gjøre rom mer lydtett, flytte soverom (f.eks. om man har to soverom) eller andre ting.

Skrevet

Som med det meste annet handler dette om å ta hensyn, noe jeg innbiller meg majoriteten av befolkningen i dag ikke helt vet betydningen av.

Da jeg var barn lærte jeg at man ikke støyet eller ringte til noen før kl 8 om morgenen, søndag kl 9, og etter kl 22 om kvelden med mindre annet var avtalt, mulig grensene er litt drøyere nå.

Grensen for hva som er støy er veldig forskjellig fra menneske til menneske, det som for noen er vanlig barnelek kan i andres ører høres ut som bråk.

Jeg har valgt å bo i byen i blokk og må derfor regne med at ulike former for støy forekommer, ikke alle har samme oppfatning som meg om hvor grensen for støy går.

Når det gjelder barn mener jeg at foreldre bør lære barna sine at man tar hensyn tidlig morgen og sen kveld, man kan godt legge listen litt lavere enn egen. Man må ikke frese rundt kl 6 liksom. Men et gråtende barn er jammen ikke lett å stagge. Min niese gråt fra hun ble født til hun var iaf over året, og hun var ikke veldig lydløs altså, og søster jobbet hardt for å forsøke få til rutiner som var levelige også for naboene. Men lett var det ikke. En nabo her hadde også et "gråte"barn og klart det var irriterende med barnegråt (hyling faktisk) mesteparten av døgnet, særlig også fordi det var så varmt at alle dører og vinduer måtte stå åpne. Men helt ærlig, jeg syntes jammen mer synd på foreldrene som ikke kunne gå fra, enn på meg som kunne stappe noe i ørene, dra dynen over hodet og lukke det ute.

Har man et barn som gråter/”støyer” mye, det kan være reelle grunner til dette, ikke at man ikke gidder oppdra barna sine, kan man fx snakke med de naboene som er berørt og forklare situasjonen. Og forstår ikke naboen det får de flytte til et lydløst sted.

Samme hvis man er en nabo som blir berørt, man kan på en hyggelig måte spørre/forklare at man blir berørt og om evt foreslå måter man kan løse dette på.

Worst case er jo hvis foreldrene driter i å oppdra barna sine og mener de må få støye når de vil og hvor høyt de vil, ja de finnes, men også naboer som har null forståelse for at barn har lyd og tror man bare kan skru dem av.

Mine stikkord er kommunikasjon og hensyn.

Skrevet

Jeg har selv to barn og jobber i barnehage, så støy er jeg vant med.. Men poenget er at mor ikke gidder å stå opp selv, fordi hun synes det er for tidlig og ikke orker.. Så derfor lar hun heller ungene leke, herje, hoppe og til slutt griner for at mor ikke står opp med de.. Jeg har sagt at hun kanskje heller burde stå opp med barna sine og aktivisere de, eller gi de litt frokost etc, og ta de med ut i stua. .men det synes hun altså er for tidlig, og jeg fikk bare vite at "Du visste at jeg hadde barn" da jeg tok det opp med henne..

Barna er forresten 2 og 3 år gamle

Skrevet

Jeg har selv to barn og jobber i barnehage, så støy er jeg vant med.. Men poenget er at mor ikke gidder å stå opp selv, fordi hun synes det er for tidlig og ikke orker.. Så derfor lar hun heller ungene leke, herje, hoppe og til slutt griner for at mor ikke står opp med de.. Jeg har sagt at hun kanskje heller burde stå opp med barna sine og aktivisere de, eller gi de litt frokost etc, og ta de med ut i stua. .men det synes hun altså er for tidlig, og jeg fikk bare vite at "Du visste at jeg hadde barn" da jeg tok det opp med henne..

Barna er forresten 2 og 3 år gamle

Ok da stiller situasjonen seg veldig annerledes. Du har jo faktisk allerede snakket med henne og prøvd å komme til enighet.

Personlig ville jeg nok gitt en advarsel, og om ikke det hjalp sendt inn skriftlig klage til styret (med kopi til henne selvsagt).

Skrevet

jeg måtte ty til ørepropper da nabotomta aboslutt skulle bygges hus på. Graving og styring fra kl 07-16 hver dag, og for ikke å snakke om SPRENGING, vi måtte evakuere (gå utenfor huset) hver gang de sprengte, og det var opp til 4-5 ganger om dagen i 3 uker.... DET var kjekt for et B-menneske det...

mitt eneste råd for støy er rett og slett ørepropper, det funker! :)

Skrevet

Jeg bruker ørepropper her om det blir for ille. Men det er overhode ingen optimal løsning siden jeg selv har to barn, og gjerne vil høre barna mine om noe skjer. Desutten er jeg livredd for brann og at jeg ikke skal høre brannalarmen. I tilegg har jeg en hund med epilepsi, og jeg synes det er ekkelt å legge seg med ørepropper i tilfelle hun skulle få et anfall :)

Skrevet

Såvidt jeg har forstått så leier du av denne personen? Da har du vel faktisk ikke så mye annet valg enn å flytte om du synes det er for ille. Om dere begge leier av en annen så ta det opp med huseier. Du har prøvd å snakke med henne, og ikke kommet noen vei.

Skrevet

Nei det er ikke huseier som jeg bor i samme hus med... Jeg har prøvd å ta det opp med huseieren, men hun virker litt som om at hun mener at slike ting må vi "ordne opp i selv" :)

Skrevet

Stakkars deg.... Selvsagt er det ikke greit at naboens barn holder deg våken fra tidlig morgen, men hva skal du gjøre liksom? Moren har jo tydeligvis ingen forståelse for situasjonen.

Jeg har selv tre små barn og bor i vertikaldelt enebolig. Og nei, barna er ikke stille bestandig. Tidvis er det høyt lydnivå, men spør jo jevnlig naboen om de plages da. Foreløpig sier de "neida" og smiler :lol: Kanskje det ikke er så lytt? Mellom kl. 21 og 07 er det alltid stille hos oss da :ahappy:

Var jeg deg ville jeg vurdert flytting, iallefall om du er på leiemarkedet ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...