Gå til innhold
Hundesonen.no

Destruktiv hund


Litz

Recommended Posts

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Hvis jeg ikke har gått glipp av noe, har ingen i tråden stusset over at konklusjonene i en tre dagers gammel forumtråd er tilstrekkelige til å bytte ut en fantastisk hund med litt peace of mind. Jeg kjente meg sykt ofte igjen i trådstarters ord i begynnelsen, så gikk det over til "du prøver å rettferdiggjøre en unnskyldning" til "du burde gitt det mer tid".

Jeg har masse sympati, samtidig har jeg ingen sympati.

Jeg henger ikke med i hva du mener? :)

Da jeg startet tråden var jeg fortvilet... jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg aner fremdeles ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er lei meg for at vi ikke finner noen annen løsning enn omplassering, jeg er lei meg fordi det viser seg at vi ikke har mulighet til å gi hunden det den fortjener.

Skulle gjerne beholdt han, men jeg syns det vil være feil når jeg vet at jeg aldri kan gi han mulighet til å løpe i 1-2 timer hver dag. Jeg kan ikke sykle over lengre distanser, og jogging er utelukket. Datteren min er skeptisk til hunden siden han er såpass voldsom under lek.

Jeg er ikke ute etter sympati, jeg er ute etter at hunden skal få det best mulig.

Det har tatt mange dager før jeg har villet innrømme overfor meg selv at dette ikke er riktig hund for min familie.

Så jeg er usikker på hva du vil fram til. :)

Hvis det var ett stikk og ett hint om at jeg burde tenkt på dette før, så er jeg fullstendig klar over det.

Jeg trenger ingen andre til å gi meg dårlig samvittighet for akkurat det...det klarer jeg fint på egen hånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok over gjennomsnittet treg, men jeg skjønner ikke hva du mener. :) Kan du omformulere?

Samtidig så stusser jeg veldig over hvaslags hund trådstarter skal finne som ikke er retriver, ikke er langhåret, ikke bjeffer, ikke har vakt i seg, ikke er reservert og ikke er for krevende fysisk og samtidig stor. Støtter å ta det rolig med jakten på neste hund, og hvertfall vente til gubben er 100% med på det og innser at destruksjon kan være en del av det å ha valp/unghund.

Valp er utelukket uansett. Jeg vil ikke ha valp, aldri villet ha det, kommer aldri til å ville ha det.

Tja, neste rase... den perfekte hunden finnes ikke tror jeg. Men det betyr ikke at man ikke kan finne en hund som passer.

AH er utelukket pga det ekstremt store aktivitetsnivået de har. Jeg fikk fortalt at det ikke var noe problem så lenge han fikk ett par gode og lange turer hver dag... det har han fått hele tiden mens han har vært her. Men det har jeg jo fått erfare at ikke er nok.

Men når jeg har kriterier til raser så er dette ett ønske og ikke noe som er bombastisk. (med unntak av at jeg ikke vil ha liten hund, og ikke langhåret) Så alle raser over en viss størrelse og som er korthåret er i grunnen aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan hadde du tenkt at dette skulle løses da?..

At forrige eier jobbet med dette :lol:

Ehm, ja - men for å jobbe med slikt bør man ha dem fra de er valp...

Og joda, jeg har også en riesen som ikke er særlig til vakthund, en basenji som elsker mennesker og en saluki som ikke spiser høns og ikke finnes reservert ovenfor mennesker, men jeg hadde ikke turt å skaffe meg en halvvoksen/voksen av noen av dem og satset på at det skulle gå bra om det var kravene mine.

Som skrevet over, du overtar jo ikke da en bjeffete hund. Faktisk er det mye lettere å sikre seg en hund man vet hva slags egenskaper og kvaliteter innehar.

Nå mener ikke jeg at man bør skaffe seg en typisk vakthund, eksempelet med GD var fordi jeg aldri har møtt en bjeffete sådan, ei en med lang pels, som krever ekstremt mye trim, reservert for fremmede.. og liten :ahappy: Meeeen nå anbefaler ikke jeg rasen på noen måte det var bare for å vise at det går an å finne en rase som passer for seg og sine, men av og til må man nok velge bort noen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leking med ball til bikkja ikke orker å løpe etter ballen mer, det høres for meg ut som bikkja har blitt veldig stressa... Å løpe etter ball og ball og ball og løpe mer etter ball, for så å komme hjem og ikke ha noe stimuli... Stresset sitter i allikevel, det er jo ikke noe man kan "skru av". Tenk for en husky å ha så mye jakt, å ruse seg så høyt opp i stress, og så pang, uten noe "nedjogg" eller "nedstress" så er det hjem og ikke gjøre noe. Da vil hunden leke - den er overstadig, den mister hemninger og blir voldsom.

For meg virker det som den mest logiske forklaringen på den atferden - bare for å ha den forklart fra mitt synspunkt. Kan hende det finnes andre meninger, hadde vært interessant å høre andres atferdsanalyse.

Jeg reagerte også på dette. Ved å kaste ball så trigger du hundens jakt - drepe innstinkt. De får bare den mest stressende delen av jakten, og kan gire opp en hund voldsomt om man holder lenge på med det. Jeg tror at det nok har stresset han veldig, og det kan være årsaken til at han hadde det utfallet mot datteren din.

Jeg må bare si at jeg vil støtte deg på den avgjørelsen dere har tatt om å omplassere han. Det er ikke et nederlag, det er å ta ansvar for at hunden skal få et hjem som kan gi han mer enn dere kan. Det betyr ikke at dere ikke kan ha hund, dere kan bare ikke ha en såpass krevende hund som en husky faktisk er. Det er mye bedre å omplassere han enn å klamre seg til stoltheten, og beholde han, når han tydelig viser at han ikke har det optimalt. Det er altfor mange som absolutt skal klare det selv, og tilslutt så ender det tragisk med at hunden gjør noe dumt pga understimulering eller stress. Prøv å tenk positivt, dere har gått på en smell med dette nå, men hvis dere er helt ærlige med dere selv og hverandre når det gjelder hva dere kan tilby en hund, så vil dere finne en rase som fungerer godt sammen med dere :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vel det jeg prøver å tenke... men det svir i stoltheten uansett.

Jeg vet at det ikke er ett nederlag å ta avgjørelsen, men like fullt føles det som ett nederlag å ikke kunne gi hunden det den fortjener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg skulle oppdatere litt med hva som skjer.

Har vært i kontakt med flere hundekjørere og fikk tips om et par som var på utkikk etter en husky til. Skal prate med dem i kveld.

Flere hundekjørere som sprer ordet videre til sine bekjente og fora... annonse ligger ute på blandt annet hundekjørerpostlista på Yahoo (som har over 1000 brukere) og ordet er spredd til medlemmer av Oslomarka Trekkhundklubb.

Fikk også tips av ei i familien som er aktiv i Norske Redningshunder... hun visste om ett par hundekjørere som kunne være interessert.

Så da er det bare å krysse fingrene for at han kommer til noen som vil bruke han til det han er avlet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo supert ;)

I mellomtiden kan du jo f eks prøve å trene mer hodetrim, og se om det gjør hunden roligere?

Det kan jo hende du blir boende med bikkja en stund til. :P En hund har begrenset hjernekapasitet, så må de bruke den, konker de fortere ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har Shadow fått et nytt hjem i Numedalen.

www.sledehunder.no

Blandede følelser her nå. Jeg er veldig lei meg fordi det ikke funket her hos oss... samtidig er jeg både glad og lettet over at han nå får komme til noen som kan bruke han og gi han det livet han fortjener. :heart::lol::getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...