Gå til innhold
Hundesonen.no

Destruktiv hund


Litz

Recommended Posts

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Hvis jeg ikke har gått glipp av noe, har ingen i tråden stusset over at konklusjonene i en tre dagers gammel forumtråd er tilstrekkelige til å bytte ut en fantastisk hund med litt peace of mind. Jeg kjente meg sykt ofte igjen i trådstarters ord i begynnelsen, så gikk det over til "du prøver å rettferdiggjøre en unnskyldning" til "du burde gitt det mer tid".

Jeg har masse sympati, samtidig har jeg ingen sympati.

Jeg henger ikke med i hva du mener? :)

Da jeg startet tråden var jeg fortvilet... jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg aner fremdeles ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er lei meg for at vi ikke finner noen annen løsning enn omplassering, jeg er lei meg fordi det viser seg at vi ikke har mulighet til å gi hunden det den fortjener.

Skulle gjerne beholdt han, men jeg syns det vil være feil når jeg vet at jeg aldri kan gi han mulighet til å løpe i 1-2 timer hver dag. Jeg kan ikke sykle over lengre distanser, og jogging er utelukket. Datteren min er skeptisk til hunden siden han er såpass voldsom under lek.

Jeg er ikke ute etter sympati, jeg er ute etter at hunden skal få det best mulig.

Det har tatt mange dager før jeg har villet innrømme overfor meg selv at dette ikke er riktig hund for min familie.

Så jeg er usikker på hva du vil fram til. :)

Hvis det var ett stikk og ett hint om at jeg burde tenkt på dette før, så er jeg fullstendig klar over det.

Jeg trenger ingen andre til å gi meg dårlig samvittighet for akkurat det...det klarer jeg fint på egen hånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok over gjennomsnittet treg, men jeg skjønner ikke hva du mener. :) Kan du omformulere?

Samtidig så stusser jeg veldig over hvaslags hund trådstarter skal finne som ikke er retriver, ikke er langhåret, ikke bjeffer, ikke har vakt i seg, ikke er reservert og ikke er for krevende fysisk og samtidig stor. Støtter å ta det rolig med jakten på neste hund, og hvertfall vente til gubben er 100% med på det og innser at destruksjon kan være en del av det å ha valp/unghund.

Valp er utelukket uansett. Jeg vil ikke ha valp, aldri villet ha det, kommer aldri til å ville ha det.

Tja, neste rase... den perfekte hunden finnes ikke tror jeg. Men det betyr ikke at man ikke kan finne en hund som passer.

AH er utelukket pga det ekstremt store aktivitetsnivået de har. Jeg fikk fortalt at det ikke var noe problem så lenge han fikk ett par gode og lange turer hver dag... det har han fått hele tiden mens han har vært her. Men det har jeg jo fått erfare at ikke er nok.

Men når jeg har kriterier til raser så er dette ett ønske og ikke noe som er bombastisk. (med unntak av at jeg ikke vil ha liten hund, og ikke langhåret) Så alle raser over en viss størrelse og som er korthåret er i grunnen aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan hadde du tenkt at dette skulle løses da?..

At forrige eier jobbet med dette :lol:

Ehm, ja - men for å jobbe med slikt bør man ha dem fra de er valp...

Og joda, jeg har også en riesen som ikke er særlig til vakthund, en basenji som elsker mennesker og en saluki som ikke spiser høns og ikke finnes reservert ovenfor mennesker, men jeg hadde ikke turt å skaffe meg en halvvoksen/voksen av noen av dem og satset på at det skulle gå bra om det var kravene mine.

Som skrevet over, du overtar jo ikke da en bjeffete hund. Faktisk er det mye lettere å sikre seg en hund man vet hva slags egenskaper og kvaliteter innehar.

Nå mener ikke jeg at man bør skaffe seg en typisk vakthund, eksempelet med GD var fordi jeg aldri har møtt en bjeffete sådan, ei en med lang pels, som krever ekstremt mye trim, reservert for fremmede.. og liten :ahappy: Meeeen nå anbefaler ikke jeg rasen på noen måte det var bare for å vise at det går an å finne en rase som passer for seg og sine, men av og til må man nok velge bort noen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leking med ball til bikkja ikke orker å løpe etter ballen mer, det høres for meg ut som bikkja har blitt veldig stressa... Å løpe etter ball og ball og ball og løpe mer etter ball, for så å komme hjem og ikke ha noe stimuli... Stresset sitter i allikevel, det er jo ikke noe man kan "skru av". Tenk for en husky å ha så mye jakt, å ruse seg så høyt opp i stress, og så pang, uten noe "nedjogg" eller "nedstress" så er det hjem og ikke gjøre noe. Da vil hunden leke - den er overstadig, den mister hemninger og blir voldsom.

For meg virker det som den mest logiske forklaringen på den atferden - bare for å ha den forklart fra mitt synspunkt. Kan hende det finnes andre meninger, hadde vært interessant å høre andres atferdsanalyse.

Jeg reagerte også på dette. Ved å kaste ball så trigger du hundens jakt - drepe innstinkt. De får bare den mest stressende delen av jakten, og kan gire opp en hund voldsomt om man holder lenge på med det. Jeg tror at det nok har stresset han veldig, og det kan være årsaken til at han hadde det utfallet mot datteren din.

Jeg må bare si at jeg vil støtte deg på den avgjørelsen dere har tatt om å omplassere han. Det er ikke et nederlag, det er å ta ansvar for at hunden skal få et hjem som kan gi han mer enn dere kan. Det betyr ikke at dere ikke kan ha hund, dere kan bare ikke ha en såpass krevende hund som en husky faktisk er. Det er mye bedre å omplassere han enn å klamre seg til stoltheten, og beholde han, når han tydelig viser at han ikke har det optimalt. Det er altfor mange som absolutt skal klare det selv, og tilslutt så ender det tragisk med at hunden gjør noe dumt pga understimulering eller stress. Prøv å tenk positivt, dere har gått på en smell med dette nå, men hvis dere er helt ærlige med dere selv og hverandre når det gjelder hva dere kan tilby en hund, så vil dere finne en rase som fungerer godt sammen med dere :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vel det jeg prøver å tenke... men det svir i stoltheten uansett.

Jeg vet at det ikke er ett nederlag å ta avgjørelsen, men like fullt føles det som ett nederlag å ikke kunne gi hunden det den fortjener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg skulle oppdatere litt med hva som skjer.

Har vært i kontakt med flere hundekjørere og fikk tips om et par som var på utkikk etter en husky til. Skal prate med dem i kveld.

Flere hundekjørere som sprer ordet videre til sine bekjente og fora... annonse ligger ute på blandt annet hundekjørerpostlista på Yahoo (som har over 1000 brukere) og ordet er spredd til medlemmer av Oslomarka Trekkhundklubb.

Fikk også tips av ei i familien som er aktiv i Norske Redningshunder... hun visste om ett par hundekjørere som kunne være interessert.

Så da er det bare å krysse fingrene for at han kommer til noen som vil bruke han til det han er avlet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo supert ;)

I mellomtiden kan du jo f eks prøve å trene mer hodetrim, og se om det gjør hunden roligere?

Det kan jo hende du blir boende med bikkja en stund til. :P En hund har begrenset hjernekapasitet, så må de bruke den, konker de fortere ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har Shadow fått et nytt hjem i Numedalen.

www.sledehunder.no

Blandede følelser her nå. Jeg er veldig lei meg fordi det ikke funket her hos oss... samtidig er jeg både glad og lettet over at han nå får komme til noen som kan bruke han og gi han det livet han fortjener. :heart::lol::getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...